Slik blir drømmer virkelige

Hjertelig velkommen til «Businessdrømmen»-podcasten for deg som har kjent på at du vil noe mer. Du har kanskje startet, du har prøvd, feilet litt, men du gir deg ikke. For du vet at du er ment for mer enn bare prøve. Du er ment for å få det til. Mitt navn er Guri Fyve, og her deler jeg ekte historier, konkrete strategier og erfaringer rett fra businesslivet mitt som online-gründer. Du får innblikk inn i det som faktisk funker, og en god dose mot, klarhet og energi til å bygge din egen online-business Din måte. Du kommer også til å høre meg snakke om mine egne kurser og programmer underveis. Så du vet hva som finnes hvis du vil jobbe med meg. Businesstrømmen er for deg som er ferdig med å vente. Som er klar for å ta plass. Du vet det bor mer i deg. La oss få det ut og bygge en business som faktisk fungerer. La oss hoppe inn i dagens episode. Vet du hva jeg drømte om da jeg tenkte på å starte min egen business? Eller faktisk lenge før det, for det handlet egentlig aldri for meg om å starte min egen bedrift. Det var ikke det jeg drømte om da jeg aldri drømte om. Det jeg drømte om, helt i starten, da jeg pendlet en og en halv time en vei til jobb, Hastet hjem en og en halv time igjen med toget for å kunne rekke barnehagen før den stengte. Det jeg drømte om var bare ro og frihet og å kunne jobbe med noe som ga meg mening. Noe mer. Jeg drømte om noe mer enn bare å jobbe hver eneste dag for å glede meg til fredag. For å glede meg til ferier. Jeg tenkte at det må jo være noe mer til livet enn det her. Så det var den drømmen det begynte med, og så har den selvfølgelig utviklet seg videre. Og en av de tingene det utviklet seg til etter hvert som jeg fant online-bransjen, Ja, dette går an å leve av. Så var det en drøm som kom, og det var at jeg ønsket jeg kunne dra til USA. Lære av de som er her borte, de som har gjort dette lenge, som jeg sitter nå og lærer av, som jeg hører på podcasten til hele tiden. Være i samme rommet de og faktisk få lov til å lære direkte fra de. Jeg så med store øyne og bundring på de som hadde mulighet til å gjøre det, som hadde råd til å gjøre det. Og jeg bare, jeg håper det blir meg en dag. Og nå, nå sitter jeg jo her, i USA, og har vært på event nå, siden mandag, det er fredag når jeg spiller inn dette, jeg har vært på event her da, siden mandag, med en av de største i USA. Lært av han. Sittet i samme rom som han. Kunne ha mulighet til å stille hans spørsmål, time hans. Møtt andre som også har drømt akkurat det samme. Så sitter vi der i det rommet. Det som jeg synes er så fint med drømmer, Det er at de hele tiden vokser. For plutselig er jo dette virkeligheten min noe som bare var en sånn drøm. Når jeg bare tenkte sånn, wow, så heldig hunden er som får gjøre det. Og så er det så gøy det ser ut som de har det. Og så kjente jeg på et stikk av mishunnels også. Jeg var sånn, ah, jeg vil. Hvorfor får de det? Det var sånn, hvorfor får de det? Jeg håper ikke jeg er den eneste som har tenkt seg inn i mellom. Hvorfor for hun det? Den her bitterheten. Hvorfor får ikke jeg dette? Det der vil jeg. Helt ærlig, jeg ante jo ikke hvordan jeg skulle få det her. Hvordan i hvert fall skulle jeg få til det her? Det virket så fjernt, så langt unna når jeg satt og ikke engang ante hvordan businessen min skulle se ut, eller ante om jeg kunne tjene penger eller få inntekt. Selv når jeg tjente mine første hundre lapper, var jeg så langt unna at dette ikke var mulig. Det jeg har innsett, er jo at det var mulig allerede da. Det var jo mulig allerede den gang da å gjøre det. Men jeg følte ikke at jeg kunne, fordi jeg måtte ha oppnådd noe, fått inn noe, forsvare det etter anna. Men det jeg sitter og tenker på nå, for det er jo en del her som jeg har møtt, som er helt i startkroppa. som bare har kastet seg litt uti det. Jeg tenkte, fy faen, vi hadde turt og gjort det. Hvor langt hadde jeg ikke vært nå? Men jeg satt hjemme og bygde det steg for steg. Det har gått kjempebra, for all del. Men det var bare en tanke som slo meg. Hvor mye lenger hadde jeg kommet hvis jeg gjorde det de nå gjør? De er livredde! De snakker om hvordan de skal gjøre det med penger, hvordan de skal få det til. Jeg har prøvd litt. Det går ikke. Alt det jeg også møter i mine kunder, har jeg møtt her. I tillegg til at jeg har møtt folk som bare knuser det. Du har liksom alt her. Du har folk som har omsettet for så uhorlig mye penger, og alle er i samme rom. Alle kan vel lære noe av hverandre. Det er det som er så utrolig fint. Jeg møtte en som er helt ny. Hun prøver å finne ut hva hun skal si, hvordan hun skal olegge seg. Hun er så nærme med å få til å forklare folk hva dette er. Hun er litt forvirret selv. Det er veldig vanskelig å forklare noen hva det er du driver med. Men jeg ser at hun har enorm kunnskap. Hun har 20 år kunnskap med det hun holder på med. Og nå handler det egentlig om å bare si det mest mulig til flest mulig mennesker. Så vi utfordrer henne bare. Du må bare gå og si det til alle. Og så skal du prøve å skaffe tre beta-kunder som du kan teste programmet ditt ut på. Men du må gjennom det her. Og hun bare, ok. Det er det som er veldig gøy med sånne ting som dette. Det er at du blir omgitt av mennesker som vil noe mer. Som får til veldig mye og som tjener godt med penger. Og noen som ikke gjør det også. Det er en god mix av alt. Men det som jeg sitter og tenker igjennom, er dette med drømmer. For hvis jeg ser tilbake, så har jo alt jeg har drømt om, eller som jeg satt og drømte om da, blitt virkelig. Og hvorfor har det blitt det? Hva er grunnen til det? Og grunnen til det er jo rett og slett fordi at jeg har Sett hva som er mulig. Noen andre har vist meg hva som er mulig der ute. Jeg har sett det, og så har jeg et ville ta det. Og så har det plantet et frø i meg. Det samme gjelder for oss alle. For meg da, for nesten ti år siden, jeg gikk og hørte på podcaster, jeg leste bøker, så var det noen som plantet et frø i meg, hva de hadde fått til. At de var på eventer her i USA, at de tjente millioner på sin egen business, at de gjorde det på en god måte, de trengte ikke å høstle, de hadde fri, de kunne gjøre hva de ville. Det ble plantet i meg. For hvis noen andre gjør det, så må det jo være mulig å få det til. Og ved at det ble plantet det frøet i meg, i hodet mitt, i kroppen min, i hjertet mitt, så kunne jeg også begynne å se det for meg. Jeg er aldri en sånn som visualiserer i form av nøyaktig ting jeg vil ha, fordi jeg er veldig sterk på følelser. For meg å manifestere og visualisere som om jeg er inne i følelsene av det, Så det må være litt mer abstrakt ofte. Samtidig har jeg laget vision boards hele veien. Jeg har det på telefonen min, og det var veldig gøy. Jeg hadde telefonen min oppe. Så sitter jeg med en fantastisk nydelig dame som jeg har blitt godt kjent med. Når du møter noen, føler du at du og jeg er venner. Sånn følelse var det. Det var veldig gøy. Så sier hun at det var så morsomt. Så viste hun meg sin mobil. Vi hadde nesten identisk visjonbord. Veldig festlig. Det har jeg jo. Jeg skriver det i mål. Jeg gjør alle de tingene der. For det er viktig, men jeg går også inn i hvordan det ville føles ut. Hvordan ville jeg kjenne meg? Så jeg kombinerer hele den delen der. I boken min «Descend i drømmelsen» snakker jeg om praktisk manifestering. Det er jeg veldig opptatt av, å gjøre det litt mer praktisk. For når jeg begynte, de som snakket manifestering, det var bare flyte, flyte, sveve, sveve. Det er ikke meg. Jeg kan flyte og sveve litt, men jeg har bena godt planta. Det begynte jo med at noen viste meg at det der er mulig. Selvfølgelig har det vært opp- og nedturer hele veien, men jeg har alltid holdt det fremme. Det har jeg lyst til å gjøre. Når du har lyst til noe, så får du det til. Hvis du virkelig har lyst til å dra til USA, da gjør jeg det på et eller annet tidspunkt. Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en bok. Det har vært en sånn drøm i meg om å skrive en bok. Jeg var egentlig aldri i tvil om at jeg ikke skulle skrive en bok. Det var veldig sånn at jeg ville skrive en bok. Jeg har så lyst. Men jeg satt ikke rundt og ventet på at noen skulle gi meg sjansen til. Liksom, her, vær så god guri, skriv boka. Vi har sittet og ventet på deg. For det har jeg jo innsett på veien. For at mine drømmer skal bli virkelige, så må jeg kjenne at jeg vil det, først og fremst. Dette vil jeg, jeg har lyst til det her. Og så, når det dukker opp, tegn. Når noe popper opp. Når det plutselig kommer noe inn fra sidelinja som er sånn, her er det en mulighet, og så ser den kanskje ikke helt sånn ut som du vil, så er det bare å ta tak i den. For eksempel, når jeg drømte om å skrive bok, jeg hadde tenkt på det så lenge, det hadde vært en drøm siden jeg var liten, jeg hadde lyst til å skrive bok. Det første jeg gjorde var at jeg kjøpte meg en bok om å skrive bok. Greit nok. Det er litt morsomt. Vi har hørt et quote fra en dame flere ganger denne uken. «You cannot learn to swim by reading a book.» Det er litt det samme. Du kan faktisk ikke skrive en bok ved å lese en bok. Morsomt nok. Fordi du må gjøre. Så jeg ble litt sånn at jeg trenger noen som hjelper meg med dette. Jeg prøvde litt med å lese boka, men klarte det ikke. Så rett før sommeren, da, herregud, når må det ha vært? Jeg husker ikke. Et år. 2021 tror jeg det var. Jo, det var 2021. Så, hater du ikke det når folk prøver å finne ut når det var? Who cares? Nobody cares! Jeg tror det var 14. april. Nei vent, det må ha vært 15. Det var 13. april, for det var da Gunnar dro med oss ut på den fisketuren. Husker du det? Nobody cares. Dato har ingenting å si. Uansett. Rett før sommerferien så skrullet jeg. Så poppet det opp en fyr som sa at han kunne hjelpe meg å skrive boka på 30 dager. Hjertet mitt dunket bare. Nei, Gud, det hørte stress ut. Vanskelig. Uff, slitsomt. Alt som kom. Men det var jo et litt sånn, hallo, nå kommer det her. Nå er øyeblikket ja eller nei. Vil du skrive den boka eller ikke? Da var det bare å si ja. Jeg tenkte at jeg var på vei inn i sommerferie. Jeg hadde planer om å slappe av og nyte livet. Men dette er viktig. Jeg vil dette. Jeg har lyst til dette. Jeg har alltid drømt om å skrive bok. Jeg gjør det. Så det var sånn det begynte. Så satt jeg hele sommeren og skrev. 25 minutter hver dag skrev jeg i boka. Jeg puttet på Gladiator, det er et soundtrack, for det anbefalte han. Det var et fantastisk bra eposkurs. Så var det å gjøre. Hver dag skrev jeg på Gladiator, og så skrev jeg. Det som er veldig fint med akkurat det soundtracket, og musikk generelt, det er jo at det vekker følelser. Så for meg er jo musikk veldig sånn at jeg kan øke energien, jeg kan ta den ned, jeg kan ta den til siden, jeg kan ta den hvorenn jeg vil med musikk. It's an amplifier. Yes, it is. så du bare øker det du vil. Glediet er veldig stor og dramatisk. Det ble veldig følelsesmessig når jeg skrev. Jeg skrev fra et veldig godt sted, selv om jeg skrev i bilen på vei ned til Setesdal med tre unger i baksetet. Jeg sa til Christian at jeg skrev bok på mobilen. Jeg har mine 25 minutter nå med gladiator. Du tar ungene hvis de vil noe. Hvis noen prøver seg, så er det sånn at jeg skriver bok. Mor skriver bok. Alle var godt informert om hva jeg holdt på med. Dette er litt for å fortelle deg at du ikke trenger å ha ting så immerig fancy. Boka min blir skrevet på mobilen. Det er en veldig bra bok. Den ser fantastisk fin ut. Med første utkastet ble jeg skrevet på mobilen. Etter hvert skjønte jeg at jeg kunne lese inn på mobilen. Når jeg kom hjem fra Setesdal, gikk jeg rundt og bablet. til Google Docs, og så bare skrev den det. Og i dag med AI, altså enda flere muligheter. Bare prat ut boka di, for helsike. Hvis du har en bok i deg, og du synes skriving og tasting er vanskelig. Det finnes så mange muligheter. Men du må ta de. Og så var det jo litt sånn at jeg bare nevnte, så hadde jeg jo sagt til folk at jeg skrev bok, ikke sant, til Christian og til ungene mine og venner som så meg drive på det og tenkte ja, ja, himmel og lytte med øynene og sånn. Skrev bok jeg. Og så sa jeg det også etterhvert, så ble jeg litt sånn, jeg skriver bok, så da nevnte jeg det i sosiale medier. Og det ble fanget opp av Tina Holt. Og hennes nyoppstartede Nord-forlag. Så hun spurte, kan vi ta en prat? Og så plutselig hadde jeg en bok utgitt på et forlag. Men alt begynte jo med drømmen. Og så begynne å se etter ting som dukket opp. Her er det. Vil du ha det? Her er det. Og holde fokus på at jeg vil skrive boken en dag. Og så plukke opp når det skjer. Plukke opp mulighetene. Det samme er med disse eventene jeg har vært på, siden jeg har holdt litt igjen. Jeg har tenkt at jeg må ha kommet lengre. Jeg må være på en viss måte. Jeg vet ikke egentlig hva jeg har tenkt, men det er sikkert noe rundt det. Mest sannsynlig. Så har jeg også da, vet du hva? Helt ærlig. Vet du hva det er? Nå skal jeg være helt ærlig. Jeg har ikke hatt lyst til å dra alene. Det tror jeg kanskje mange kan kjenne seg igjen i, at jeg er redd for å dra langt alene. Men jeg har alltid elsket å reise før. Jeg reiste masse, men aldri alene. Jeg reiste med Christian, og så har jeg studert i utlandet også. Men det var liksom i Europa. Det er ikke så langt unna. Hvis noe skulle skje, vet jeg ikke hva jeg hadde vært redd for. Men jeg hadde en venninne en gang, hun dro alene på backpackings i Argentina, og jeg bare, herregud hadde jeg aldri turt. Det var det eneste jeg tenkte, jeg hadde aldri turt. Jeg liker å ha egen tid, men jeg er ikke så glad i å være alene. Hvis du skjønner hva jeg mener. Alene på tur. Jeg vil jo dele opplevelsen av å ha noen å prate med. Å, se ut vinduet. Der er noe sånt. Der er en palme. Det har vært grunnen. Når jeg endelig fikk litt venner i den online-bransjen, og ble kjent med folk, Jeg så tilfeldigvis at Kajabi skulle ha et event. Dette er en del år siden også. Nå er det to-tre år. Så delte Roger og Halvar i den Kajabi-gruppa at de skulle dra. Så sa jeg at jeg drar også. Da visste jeg jo at jeg hadde noen nordmenn der. Jeg kjente de ikke i det hele tatt. Så skrev jeg drar, og så inviterte de meg til å bli med og leie en leilighet. Jeg var litt sånn, åh, blir jeg kanskje sove alene? I like my space, vil være litt alene og ha egen tid. Men så bare, nei, dette er en så fin mulighet. Så da var det meg, Roger, Halvar og Monika. Da ble jeg på Kajabi Event. Der møtte jeg også Annekin, og utvidet nettverket mitt litt, og utvidet det å reise. Jeg reiste ikke helt alene, for jeg hadde de, selv om jeg ikke kjente de. I fjor dro jeg sammen med Halvar, Marit og Monika igjen, og så hadde vi med en Vettle som var ny inn. Det som var så fint, husker jeg, var den opplevelsen av å være på event, og bare kjenne på den gleden av å være i et rom med folk som bare «hup, hup, vi bygger business, og vi vil mer», og den energien. Det var jo det jeg også hadde lyst til å bringe hjem til Norge, da jeg skapte «Businessdrømmen», event som jeg hadde i fjor. Det var litt det samme som «Vi får til dette, kom igjen gjengen!» «We can do this!» Den amerikanske driven. Blandet med det norske selvfølgelig, vi er da norrmenn. Nå har jeg reist alene. Det har gått veldig fint. Jeg har kjent på masse følelser. Det gjorde jeg første gang jeg dro og gikk på vacation med halva Monika og Roger. Vi dro på vacation til Spania. Det var første gang jeg skulle være borte en hel uke med disse. Da leide vi et hus. De er fantastiske. Men da, når halva kommer inn på flyplassen, så satt jo jeg og grein. Fordi det var mye følelse rundt det. Fordi at jeg hadde blitt veldig komfortabel med å være hjemme, med å være med barna mine, se de hver dag, alle de følelsene rundt dette, og så plutselig skal jeg bryte ut av det, og gjøre noe jeg ville. Hvor universet sender her. Her er det et event. Her er det noen som inviterer deg. Her får du det du har drømt om, det du vil. Er du klar? Jeg var ikke helt klar, men hoppet i det og grinnet litt gjennom det. Så blir det den nye normalen, og så blir det virkeligheten. Nå er det nye drømmer. Nye store ting jeg har lyst til å gjøre. Nye ting jeg vil utfordre meg på. Det er det som er så fint med drømmer, at de aldri stopper. Det er ikke alltid at det handler om at jeg vil tjene mer, eller at jeg vil være sånn. Min erfaring, jo mer jeg jobber inn i dette å skape min business, er at suksess utvider seg. til å bli noe helt annet. Det jeg går inn i nå, for vi har jo jobbet mye her med breathwork har vi vært igjennom, vi har meditert selvfølgelig, masse hardcore strategier. Vi har også hatt noen på send som har snakket om stemmen, og hvordan stemmen påvirker salg. Så vi har nørdet ned i sånne ting, og også mastermindet med nye mennesker. Og det er jo bare helt fantastisk når vi gjør disse tingene. Men da dukker det jo opp det du hadde tenkt å sette for deg. Det er det her jeg vil. Så kanskje det kommer noe inn fra sidelinja. Og jeg har store hårete mål for hva jeg vil oppnå i år. Men det som kommer mer og mer inn, som er min drøm og som jeg alltid har drømt veldig om, det er mye mer ro. Mye mer letthet og ro. For jeg har høstlet veldig, veldig, veldig mye i livet mitt. Jeg har jobbet mye. Jeg har en default. I det jeg våkner, jobber jeg. Skal jeg svare på noe? Er det noe jeg kan gjøre når jeg er hjemme? Det kan være rydding. Jeg er på veldig. Og jeg har lyst til å være litt mer og bare være. Jeg har lyst til å bare være mer. Det er den nye drømmen, å få inn mer væren. Den drømmen har vært det ganske lenge, men jeg har nå enda mer begynt å se at jeg har noen mønstre som går fort i overarbeid. Det snakket han faktisk mye om, hvordan vi alle har noe sånn default i oss. Som vi bare trenger å catche. Det er en frekvens som er i oss, som vi trenger å catche når det skjer. Og så tilbake, tilbake, tilbake. Hele tiden trekke det tilbake. Etter hvert vil du bli trent i det. Du må begynne å øve. et godt suksesskriterie for meg, som jeg skrev opp. Åh, nei, nå har jeg ikke notatene mine. Men der hvor alle var liksom sånn, åh, jeg skal få på plass funnel, så jeg skal holde webinarer, og jeg skal begynne å tracke. Jeg gjør alt det der. Så for meg, det neste nivået, min neste drøm, det er å rett og slett faktisk trene de tre gangene i uka som jeg vil. Jeg vil trene. Det gjør meg godt. Jeg kjenner det i hele kroppen. Jeg blir glad. Når jeg har vært her nå, så har jeg trent tre ganger. Stått opp tidlig, gått ned, trent styrke. Hvis jeg bare får til ti minutter, det er bedre enn ikke noe. Jeg må bare begynne. Jeg har også brukt mye tid på å meditere og journale ting som roer ned, enn å hoppe rett inn i gjøret. Og det er også en annen ting å holde de, det skrev jeg, fredag, lørdag og søndag skal ikke være jobb. For noen ganger blir det litt jobb. Jeg får en idé, og så bare svarer jeg litt på det. Og akkurat der og da så er det helt greit. Det er helt fint. Men det er summen av det over lang tid som ikke er greit. Når hver lørdag blir det litt sånn at jeg står opp, og så bare sjekker jeg litt, jeg poster. Eller bare svarer ut noe greier. Det er ikke greit. Jeg har lyst til å komme dit, men det gjør jeg ikke. Samtidig er det en motstand i meg. Vi liker det. Jeg vet hvorfor den er der. Dette har jeg jobbet med. Det er barndom, og det er hun og jeg som har blitt sett ved å gjøre alt det der. Fikk masse ros når jeg gjorde ting. Jeg var flink. Altså, where's my 80's kids at? Det var det vi fikk skryt for. Er det ikke rart at vi alle er sånne høsler? Det var sånn det var. Det er en annen ting som er veldig fasinerende med henne jeg nevnte i sted som er helt ny. Kunnskapen hun satte om penger og hvordan generasjonen, du har vokst opp i tidsalderen hvor du var ung, har veldig mye å si for hvordan du håndterer penger i dag. Fasinerende. Hun var helt ny til business, men det lærte jeg henne. Jeg fikk en ny innsikt inn i det, og at man kan se det. De som har vokst opp på 60-tallet vil ta sånne økonomiske avgjørelser. De vil kjøpe de og de aksjene, de og de fondene, kontra de som har vokst opp på 80- og 90-tallet. Fasinerende. Selvfølgelig vil det prege oss på andre måter, som jeg har nevnt. Høsle, høsle, høsle. Jeg har skrevet noen notater. Det som også kommer opp, som jeg synes har vært veldig fint her borte, er at vi ofte har et bilde av USA som bare høsler og høsler og jobber mer. Men hver gang jeg gikk inn for å snakke med noen, han har alle coachene sine her, så du kan gå og prate med dem, så det er kjempefint. Så gikk jeg til en, og alle sa, hvis du vil ha brutale svar, så går du til henne. Jeg bare, ja ja, jeg er her for brutale svar, så jeg gikk rett til hun. Do not sugarcoat. Hun var ærlig. Da satt vi og snakket, og hun sa at hun hadde noen pengemål hun ville nå. Og at hun hadde gjort dette og dette, og hvordan hun kunne komme seg dit. Hun sa at hvis hun ville så gjerne ha penger, så skaffte hun en jobb. Du må måle andre ting også. Det var liksom sånn at hun hadde helt rett. Hun hadde blitt så fokusert på tallene. Hun må måle andre ting også. Og finne ut hva andre ting er det du kan måle i bedriften din. Og ikke bare om det er ro og alt det der, men kundenes tilfredsstille. Åh, Gud, det var helt feil. Tilfredshet. Det er fokus på hva du fikk penger ut av. For eksempel et webinar. Hvor mye cash fikk du ut? Det er ofte det vi ser på. Hvor mange folk ble med. Møtte opp. Hva var konverteringsraten? Hvor mye brukte du? Hvor mye sitter du hjemme? Det er de kalle tallene. Det var de jeg presenterte for henne. Her ser du det. Hun var sånn. Hvor er alt det andre du måler? Hva tenker du på da? Hun bare. Nei, læringen din. Hvordan hadde du det? Hvordan var nervesystemet ditt før og etter? Hvordan føltes du til kroppen? Hadde du det gøy? Alle de andre parametrene som kanskje ikke kan tallfestes, men som er like viktige å se på. Og det synes jeg er så fint, for å gå inn i det, da blir det mye dypere. Da blir det ikke hver lansering du går inn i, bare sånn «Jeg er desperat, jeg må ha penger!» Som veldig mange av oss går inn i med. Jeg vet ikke om en som ikke har hatt det på et eller annet tidspunkt, bare sånn «Jeg må, jeg må ha de pengene!» Og så lider jo selvfølgelig lanseringen av det, 100%. Det er forskjell på det å gå inn med at man skal være til hjelp. Det var de veldig opptatt av. Du må vite hvorfor du gjør dette. De aller fleste startet sin bedrift kanskje litt sånn som meg. Fordi du vil noe mer for deg selv. Du er grunnen. Det var det flere som også sa. Jeg vil ha frihet. Det får deg bare så så langt. På et eller annet tidspunkt må visjonen begynne å snu. til noe annet. Noe du virkelig kjenner i sjela. Noe som er sånn, jeg gjør dette på grunn av dette. Det handler ikke om penger, det handler ikke om alt jeg får, det handler om dette. Og det var de veldig opptatt av, at det er der det switcher. Det er akkurat der hvor det skjer noe i bedriften din, som gjør at den bare eksploderer når det skifter skjer. Når du holder den visjonen veldig tydelig. Da møter du det på en mer ekte og autentisk måte. De snakket masse om autentisitet og hvordan AI nå er inne i mixen. Men det både jeg og de jeg ble kjent med har sittet igjennom, og som jeg har snakket om under middagene her, er bare den utrolig viktigheten av å lytte innover og være veldig koblet på hvorfor jeg gjør dette. Å gjøre det du liker å gjøre. Prøve så godt du kan, og slippe litt. Og jeg må få til det. Jeg må tjene en million. Hvis jeg ikke tjener den millionen, så sier det noe om meg. Da er jeg ikke god nok, ikke flink nok. Det er ofte alt det vi legger på det. Du har med alt det andre rundt. Sitt og tenk på alle de menneskene du hjelper, alle de som får den hjelpen de trenger. Og når du går inn med det som en sånn inngang, så holder du deg selv ikke tilbake heller. Du begynner å jobbe fra et helt annet sted. For hvis du vet at du har fokus på noen andre enn deg selv, så er du ikke så redd for å gå live. Du er ikke så redd for å poste. Med veldig ofte grunn til at vi er redde for å være synlig og redde for å selge, fordi vi har fokus på hva vi skal få ut av det. Det er veldig egoistisk. Det er å skifte fokuset fra oss til de vi skal hjelpe. Jeg merker i hvert fall at når jeg snakker om dette nå, når jeg deler dette med deg, så blir jeg mykere. Når jeg snakker om å hjelpe andre, blir jeg mykere. Men når vi går inn i den tekniske strategibiten, så blir jeg hardere. Naturlig nok. Så er det å finne den balansen. For det var også noen som sa at jeg har gått helt soft. Jeg er bare så myk. Jeg gikk all the way over på den feminine biten. Nå lider bedriften min og inntekten min totalt. Fordi at jeg heller ikke har tur til å selge. Jeg har bare gått så langt over i hvilen. Men også kanskje at det har vært mer ego. Jeg må vile å ta så godt vare på meg selv, i stedet for å ha fokus på hva som vil hjelpe de der ute. De jeg er mente til å hjelpe. Hva er det viktig at jeg gjør nå? Ja, jeg skal ta vare på meg selv og alt det der. Men hva er viktig for meg å gjøre om for dem? Det er å møte opp. Det er å snakke om det. Det er å være synlig. Men være det på min måte. Så viktig det er å komme seg på visjonen. Det har vært veldig øyeåpne for meg med visjonen, hva jeg nå drømmer om, og hva jeg skal jobbe mot. Et ordtak de har her er at bedriften er en refleksjon av deg. Bedriften er en refleksjon av deg. Det betyr hvordan du er villig til å gjøre det. Hvor ukomfortabel kan du bli? Holder du deg igjen i mørket, i dette utfordrende, den begrensningen, så vil det synes i bedriften din. Hvis du jobber med å åpne mer opp, se mer muligheter, tenke at vi kan få til det. Dette er mulig. Drømmene mine kan bli virkelig. Hun har fått det til. Dette er mulig. Jeg skal jobbe mot det. Jeg skal ta steg hver eneste dag for å få dette til. Jeg begynner med å koble meg på visjonen mot de menneskene jeg har lyst til å jobbe med. Jeg begynner å ta aksjon for å nå de målene jeg drømmer om. Pass på at jeg måler alle de viktige parametrene. Det er noen som bare gjør business med letthet. Det er så lett for dem. Grunnen til at det er lett for dem, er at de har koblet på visjonen sin. Når du har koblet på visjonen din, så blir alt annet som ikke får deg i mål, det dytter du bort. Veldig ofte er det grunnen til at vi blir slitne. og ikke når de målene vi ønsker, det er fordi vi lytter til hva alle andre vil at vi skal gjøre. Vi får mange ideer, vi hopper på, og så tenker vi ikke, ok, hvis jeg nå gjør dette, er det dette som vil ta meg nærmere visjonen min? Er det dette som vil hjelpe de menneskene jeg vil? Eller er det bare støy? Jeg har så mye mer jeg vil dele med deg om. Jeg har en lang liste. Jeg skal ha et event inni fra Drøm til business i slutten av april, hvor jeg skal sette av litt tid til masse å gå igjennom. Dette har jeg lært. Dette må du vite om. Bare gå ordentlig gjennom det. Der skal jeg gå litt dypere. For det er så mye å dele. Så mange gode strategier. Så mye å ta med meg herfra. Men det jeg i hvert fall vil at du skal vite, er at drømmer kan bli virkelige. De som sier noe annet, ikke hør på dem. De har ikke funnet ut av hva det egentlig er de vil. For når du vet hva du vil. Når du kjenner at dette drømmer jeg om å gjøre. Dette vil jeg virkelig. Dette har jeg lyst til. Så begynner vi å ta nye valg. Vi begynner å gjøre nye ting. Vi begynner å se til muligheten for å kunne reise dit vi vil og titte på biletter. Vi begynner å legge merketid rundt oss. Så bare begynn å legge merketid nå. Kanskje det i dag eller i morgen eller et par dager begynner å poppe frem noe. Som er et svar på at du ønsket deg dette, her er det. Og så er det du som må ta valget om å respondere på det. Du som må ta valget om å ta det nå. Her er det. Jeg er klar. Just do it. Just do it. Du blir aldri hundre prosent klar uansett. Når det kommer invitasjoner seilende din vei eller dukker opp ting, Hopp i det. Selv om timingen ikke er riktig, det var feil skuddår, du skulle ikke kommet av en forrige. Det blir ikke alltid sånn som vi har tenkt, men det blir bra for det. Som regel blir det mye bedre. Herregud, jeg sitter her nå i California. Skal jeg gå og sjekke ut? Ta en Uber og bare nyte utsikten mens jeg skal kjøpe en matcha på vei hjem. Kanskje en iskaffe. De har veldig god iskaffe. Og bare kjenne på så takknemlig for at jeg for ti år siden begynte å tenke hva om. Hva om det er noe mer for meg der ute. Hva om det jeg drømmer om kan bli virkelig. Og det har blitt virkelig. Masse av det jeg drømte om har blitt virkelig, og jeg har masse mer jeg drømmer om. Jeg gleder meg til det blir virkelig. Skriv gjerne ned hva det er du tar igjen. Del det gjerne med meg. Send meg en melding eller del podcast-episoden i sosiale medier. Si hva det er du sitter igjen med, så alle kan se det. Hva er det du vil jobbe mot nå? Hva er det du drømmer om? For når vi sier det høyt, når vi deler det høyt, når du deler det i sosiale medier, da skjer det noe. Herregud, bare tenk, jeg delte. Jeg skriver bok, jeg er i gang, jeg drømmer om å gi et bok, og så ble det til. It can happen. Men du må gjøre noe. Ok. Yes, nå må jeg rekke uberen min. Så tusen takk for at du lyttet, og så snakkes vi i neste episode. Takk for at du lyttet til businessdreven. Hvis du fikk noe ut av denne episoden, så ta det med deg videre og gjør noe med det. For ingenting endres av å bare høre på. Og du, hvis du vil ha mer støtte, hvis du vil ha konkrete steg, så sjekk ut alt det gratis jeg deler i episoden under her. Bare gå inn i beskrivelsen. Sjekk også ut måter du kan jobbe med meg på. Du finner også informkursprogrammene mine. Alt du trenger for å ta din bedrift til neste nivå. Jeg gleder meg til å kunne hjelpe deg med å vokse din bedrift. Inntil da snakkes vi i neste episode.