Gründerkvinnene episode 1 er ute - Dette skjedde bak kulissene...

Hjertelig velkommen til «Businessdrømmen»-podcasten for deg som har kjent på at du vil noe mer. Du har kanskje startet, du har prøvd, feilet litt, men du gir deg ikke. For du vet at du er ment for mer enn bare prøve. Du er ment for å få det til. Mitt navn er Guri Fyve, og her deler jeg ekte historier, konkrete strategier og erfaringer rett fra businesslivet mitt som online-gründer. Du får innblikk inn i det som faktisk funker, og en god dose mot, klarhet og energi til å bygge din egen online-business Din måte. Du kommer også til å høre meg snakke om mine egne kurser og programmer underveis. Så du vet hva som finnes hvis du vil jobbe med meg. Businesstrømmen er for deg som er ferdig med å vente. Som er klar for å ta plass. Du vet det bor mer i deg. La oss få det ut og bygge en business som faktisk fungerer. La oss hoppe inn i dagens episode. Hallo og hjertelig velkommen til denne episoden. Når jeg spiller i denne, så sitter jeg på kontoret mitt. Jeg har akkurat gått en deilig tur med hunden min Kiara. Jeg startet faktisk dagen med meditasjon i dag. Jeg ble så inspirert av en kunde av meg som sendte meg en video hvor hun hadde meditert. om morgenen, og så hadde hun etter en samtale jeg og hun hadde hatt om spoonbending, hvor hun var litt sammen med hvordan i hulste klarte hun det, og så delte jeg hvordan jeg klarte det, og så i den meditasjonen så tenkte vi, nei nå prøver jeg, jeg føler liksom at det skjer noe, og så bare bøyde hunden skjedd tid herfra til, ja. Jeg sendte meg en video av det, så da ble jeg inspirert. Så jeg mediterte, og nå sitter jeg på kontoret og skal dele med deg bak scenen på TV-serien min og Maikas navn. Det er jo Maika og mitt sitt prosjekt. Men det er jo litt sånn at jeg har en TV-serie, og den er ute, halleluja! Fordi jeg har jo sett På mandag fikk jeg se gjennom første episode og ga tilbakemeldinger om hva som trengte å fikses. Nå prepper jeg til premierefest. Det kommer 70 stykker på fredag, hvor vi skal feire. Så har episoden blitt sluppet, når du nå hører denne episoden. Så det er egentlig helt vilt, fordi jeg har ikke kommet hit. Jeg aner ingenting om tilbakemeldingene. Folk liker det. Nada niks. Men jeg hadde lyst til å spille inn denne episoden og bare dele litt, og så skal jeg få Jeg og Marika snakket om at vi må ta en episode hvor vi snakker sammen, og vi hadde egentlig tenkt å gjøre det i dag, men så ble hun sykt stakkars. Så vi tar det litt senere, hvor hun og jeg kan dele med deg vår prosess i det her. Men jeg hadde lyst til uansett av å ta med deg bak kulissene. Så jeg skal ikke bare sitte her og promotere serien. Jeg håper selvfølgelig at du går og ser den. Du vil finne LinkedIn everywhere. Den er ute på YouTube. Vi valgte YouTube som kanal helt bevisst. Veldig kult. Det er bare å glede seg det firma vi har brukt. Det er bare helt vilt bra. Jeg skal ta dem med bak kulissene, deler ting som overrasket meg, hva jeg har lært, hva som gikk galt, mindset-skift som jeg måtte jobbe med, som kanskje kan være nyttig for deg og som du kan bruke i din business. For akkurat dette prosjektet her har lært meg enormt mye om planlegging, prosjektstyring, storytelling, synlighet og det å bare våge noe helt annerledes. Så jeg håper det vil være nyttig for deg å høre om det her. Vi bare tar det som jeg pleier å gjøre i disse episodene. Jeg bare prater. Du og jeg har en koselig stund. Jeg drikker litt kaffe. med alt jeg fant med mullekoppen fra Marit Sol Space. Kanskje du går tur? Det er så koselig å se så mange av dere som går tur, og jeg er med på trening. Jeg er en del av livet ditt når du lytter til deg, og det synes jeg er så hyggelig. Del gjerne hvor enn du er. Når du lytter til dette, så tagg meg på Insta på guri-5. Det er så koselig å se. Og hvis du har tid og mulighet, så gå gjerne inn og gi podcasten min. Fem stjerner, enten på Apple Podcast eller Spotify, eller hvor enn du hører det. Og legg igjen en sånn, hva synes du om podcasten? Fordi det hjelper jo at den når flere mennesker. Og det er jo alltid gøy å få litt sånn feedback på det jeg gjør. Og det håper jeg også du gjør med denne serien da. som jeg og Maika nå har skapt. Så la oss bare hoppe i det. Hvordan oppstod denne ideen? Og jeg vil ta deg med tilbake. Sommeren, eller våren 2025. For da er jeg ute hos Maika på hytta hennes. Vi har jo en mastermind som er flere enn meg og Maika. Men de hadde ikke mulighet til å komme på denne samlingen vi hadde. Det var bare jeg som hadde mulighet til å komme. Så jeg kjørte ut til hytta til Maika og hadde en dag der. Da sitter vi og sparrer og drodler, som vi gjør. Det som er interessant med Maika, er at vi gjør akkurat det samme. Vi hjelper folk å starte en bedrift. Maika har en mye mer spirituelt preg på sine kurs og hvordan hun jobber. Hun er helt i råd på Human Design og Gene Keys. Så vi er veldig like og veldig ulike. Jeg er nok mye mer sånn systemer og struktur og litt sånn planer, men hun er kjempestrukturert hun også. Men selvfølgelig, vi er forskjellige, men vi utfyller hverandre veldig godt og vi kan snakke om alt. Det er så deilig å ha noen som man er kollega med på den måten, selv om man da jobber med de samme tingene, for det er jo så fort gjort at det skal Blir sånn pekefinger. Hun gjør det sånn, og hun oppfører seg sånn. Og det hater jeg. Jeg tåler ikke sånne ting. Jeg tenker kollegaer, vi skal ta vare på hverandre. Vi skal kunne snakke sammen, utfordre hverandre, gi hverandre kritikk, men gjøre det litt sånn som gode kollegaer ville gjort da. Og det gjør jeg og Maika. Det synes jeg er veldig fint. Uansett. Vi var der ute, og det var et nydelig vær. Det var sommer. Se for deg meg i en fin sommerkjole som sitter ute og nyter solen. Solbrillene på, solbrillene av, frem og tilbake. Det var kakao. Nei, det var ikke kakao. Det må ha vært noe kaffe. Så skal vi inn i lunsj, og så kommer Elias, som er sønnen til Maika. Jeg har aldri møtt Elias før. Så hyggelig fyr. Han er en voksen mann som driver et videoproduksjonsselskap og er kjempediktig. Han lager fantastiske videoer og jobber med svære bedrifter og organisasjoner. Så vi begynner å prate, så sier jeg bare til han «Vet du hva jeg alltid har tenkt på?» Tilbake til fra jeg startet min online bedrift, så tenkte jeg Det burde egentlig lages en film om det jeg gjør. Selvfølgelig var det det. Eller en tv-serie hvor man følger det å bygge en bedrift, og det å følge en kvinne som bygger en bedrift, fordi det er jo ingen. Serier her i Norge som følger gründerkvinner, som bygger bedrift på en helt annen måte, som ikke skal gjøre det på mannemåten og ta på seg mannedrakta, men som gjør det på en sånn feminine måte. måte, men som også har selvfølgelig det maskuline preget, men som gjør det på en helt annen måte. Bare tenk så gøy å følge personen, og tenk litt sånn bloggeraktig, bare kvinner som skaper noe større, som hjelper andre kvinner å bygge business. Så ble vi bare sittende og prate om det, og så sier han bare, vet du hva, det er en helt sinnssykt god idé. Dette er jo sånn vi kan pitche inn, og så bare begynte praten, og så var det ikke noe sånn, Liksom håndfast der og da, men jeg var sånn her, herregud kanskje, jeg vet ikke hvem som sa det, om det var jeg som sa det eller Marika som sa det, kanskje dette er et prosjekt vi skal gjøre sammen. Så det var virkelig sånn, meningen føler jeg at jeg og Marika skulle da sitte der, bare møte opp vi to og legge planene for dette prosjektet. Vi bestemte oss tidlig for at dette skulle være et hemmelig prosjekt. Vi skulle ikke nevne noe rundt dette, men vi skjønte også at vi skulle måtte involvere noen. For vi begynte da, etter det møtet, så dro vi hvert i vårt, og så var det sånn, la det lande litt. Og så gikk jeg et tur med Kiara en dag senere, og så bare snakket med Chet. Og så var det sånn, dette har jeg skikkelig lyst til å gjøre, liksom. Og å bare prate inn. Sånn her ser jeg for meg lag opplegget. Du har sikkert vært der du går og prater, og så bare få opplegget. Og den ble opplegget, og så bare sendte jeg det til Elias og Maika. Hva om vi gjør det sånn her? Elias bare, jeg er på det, jeg lager et forslag til RIGG, hvordan vi skal gjøre det. Da tok han eierskap til prosjektet, for det er jo hans mediehus som gjør dette prosjektet, og holder i alle tøyler og tråder og holder i meg og Marka. Han vet jo hva som fungerer. Vi var sånn, vi kan gjøre det og det. Han sa, nei, dette er oppbyggingen vi må tenke på. Det må enten være at vi følger én kunde av dere, eller at vi følger dere to. Da trenger vi også kunder inn. Da måtte vi begynne å tenke, hvem skal vi invitere inn i dette? Hvem skal få vite om dette? Hvem skal få være med på det? Når skal de få være med på det? Hvor skal vi filme? Vi måtte begynne å sette scene for filming. For det er jo ikke sånn at han bare går rundt meg døgnet rundt. Det hadde blitt en ekstremt dyr produksjon. Men vi satte ulike scener som skal inn i filmen. For eksempel er jo eventet mitt en scene som du så i første episode. Hvor du får være med inn, og også at han er hjemme hos meg og filmer, og følger meg en dag med barna mine, og det livet jeg har, og at jeg også får besøk av Karoline. som jobber med meg, med mine blokkeringer. Dette var jo ting vi måtte få satt. Og så fikk vi også at dette er det det kommer til å koste fra han, hvis vi skal gjøre det. Da hadde vi en avtal om at han filmer, han klipper, han velger ut, han holder oss i øra. Elias har gjort så mye for oss. Det er bare helt vilt. Han har også tatt bildene som er det cover-bilde. Vi hadde en kjempemorsom dag. Det har vært et så fint prosjekt fordi vi har hatt en fin fyr som har virkelig hjulpet oss. Og hans team, for det har vært mange andre involvert her også, som har vært og filmet de dagene som har vært Så han har hatt hjelper også, og det har bare vært fantastiske, fine hjelper også, det må jeg bare si. Så jeg føler jo litt sånn at det ofte er litt sånn i mitt liv, jeg vet ikke om det er med deg, men jeg får en idé, og så er det ikke alltid jeg vet hvordan denne ideen skal realiseres. Men så nevner jeg det bare høyt, og så plutselig så bare faller brikkene litt på plass. Og det var litt det som skjedde her, brikkene bare falt på plass. Plutselig var kameramannen der, og han var hyggelig, og han hadde tro på ideen, og han begynte å se det for seg, og bare, herregud, dette kan bli kjempestort, la oss gjøre det. Bare fordi jeg nevnte den ideen jeg hadde, men jeg hadde jo gått og båret på den ideen i mange år, uten å si den høyt til noen. Fordi jeg har bare ikke følt at det var riktig å si det til noen, hvis du skjønner. Og det samme var det også når jeg skrev bok. Jeg gikk og prosesserte det veldig for meg selv en del år. Og så sa jeg det høyt, og plutselig så kom Nord Forlag inn og ville ha boka. Timing. Plutselig dukker det opp. Bare ha med deg det hvis du har en idé. Plutselig vil du kjenne at der er det. Man trenger riktige folk til et prosjekt for å få det til å funke. Man skal ikke bare hoppe på hva som helst og hvem som helst. For min del var det også det å Vi traff så veldig på alt. Vi traff på menneskene, at jeg hadde et event, reiser vi var på, vi drar opp til Skrova, du får være med opp dit, det kommer litt senere. Vi hadde en veldig kul høst, så det passet veldig fint. Det som er gøy med Gründer Kvinne, som vi også har gitt det navnet, det brukte vi altså kjempelang tid. Vi hadde ikke noen navn før helt mot slutten. Det var sånn at vi prøvde, og jeg kom opp med noen navn, og vi hadde en greie oppe i skrova hvor jeg sa et navn, og så var Maika ikke enig, og så ble jeg sur. Det hadde vi dessverre ikke på film, men jeg klarte å uttrykke at dette er et bra navn, og Maika var nei, det er ikke det, og hun hadde helt rett. Og så fikk hun støtte fra en annen kollega som var der og sa at det ikke var bra. Og så var det mange forslag. Ja, dere kan droddele, skrive og opp. Men så var vi sånn, nei, vi skal ikke gjøre det. Navnet kommer til å komme. Og en dag så kom det til meg, og så sendte jeg det til Maika. Bare, hva med dette? Og det var etter en samtale med mannen min. Mannen min er veldig god på sånne korte ord og navn. Han er faktisk en jeg spør ofte om titler, for han er bedre på det enn meg. Han burde egentlig vært reklamemann. Ja, ja. Verden har det nok bedre med at han ble lege. Han var den jeg satt og sparret med om det. Bare veldig kort, og så bare det var det. Så sendte jeg det, og så ble det det. Det var også litt sånn med navnet da. Det som var litt hyggelig denne uken, var at jeg hadde lunsj med gjengen jeg jobbet med i fjor. Siste Momentum-gjengen. Vi rakk ikke å ha en avsluttende lunsj, for det var så mye sykdom i desember. Jeg var syk hele desember. Jeg vet at det er mye sykdom nå i januar. I feel you, everyone. Hun sa at dette er så kult fordi det er så få kvinnelige serier. Det er så få serier med kvinner og gründere. Hun bare heier at dette må vi få ut. Det er helt enig. Hvis du har sett den og sitter og kjenner på det samme, så del masse om den. Få folk til å gå inn og se det. Dette er litt unikt. Hvis du har noen venner i media eller journalistvenner, så bare send det til dem. Hvorfor gjør dere ikke noe på dette? Kom igjen! Det er en oppfordring til deg. Men vi må gjøre denne serien skikkelig populær, slik at vi kvinner får tatt enda mer plass. For dette handler om å våge noe som veldig få våger. Det er ikke så mange av oss som starter vår egen business og som får det til å funke, men vi blir flere og flere og flere. Og vi begynner å bli et stort community, og vi må heie på hverandre og snakke hverandre opp, ikke ned. De er så opptatt av det. Slutt å slenge dritt om andre kvinner. La oss snakke hverandre opp. Å heie på hverandre og dytte hverandre. Når en kvinne gjør det bra, gavner det alle andre også. Så kom igjen. Dette er en sak jeg brenner for. Jeg merker det bobler i meg når jeg snakker om det. Bare for å ta en recap hvis du ikke har sett episode 1. Da blir du kjent med meg og Maika. Og ser hvor forskjellige vi er. Hvor ulike hverdag vi har. Hvordan vi jobber. Det er et veldig sårbart øyeblikk som jeg deler. Det blir litt grining. Ja, jeg griner litt. Men overgangen er kul. Jeg catchet ikke det øyeblikket som skjedde hjemme hos meg, hvor stor effekt det hadde på noe som skjedde senere i mitt liv. Det klarte Elias, fordi han er en filmskaper. Han klarte å se det øyeblikket. Den sammenhengen. Det er så kult at han så det og catcha det. Jeg fikk gåse ut når jeg så det. Fy faen, Elias. Hva er det her? Dette er helt vilt. Så bra jobba. Han har fått mye skryt. Pass på at du også skryter litt til ham hvis du kjenner han. Eller til firma hans. Jeg håper jeg sier det riktig. Jeg mener Aura Media. Jeg kjenner han jo bare som Elias, så jeg har ikke lyst til å få det riktig. Jeg må gå og sjekke hva jeg har betalt for, holdt jeg på å si, men jeg tror det er det. Men uansett, Elias. Men, men, men. Jeg vil også være enda mer erlig. La oss gå dypere. Prosessen her var mye mer utfordrende, kanskje, enn hva jeg hadde forestilt meg. Jeg merket, helt ærlig, at jeg ble veldig selvbevist. Nå ville jeg si satt karsjes, men veldig selvbevist. Det ser jeg også nå, når jeg ser opptakene, at jeg ikke synes at jeg ser bra nok ut. Det er noe jeg og Maike har spart masse om, så det er veldig fint å gjøre dette med en annen som man kan snakke om det. Men man har lyst til å se ut på en viss måte. Jeg blir så veldig opphengt i det, og jeg merket også at jeg ble opphengt i det under Innspillingen også, at jeg ikke følte meg på mitt beste. Jeg følte at jeg hadde litt for mange kilo. Jeg følte at jeg har slitt veldig mye i hele 2025 med den kroniske biobetennelsen min. Jeg føler meg mye dårlig. Veldig av og på, og veldig puffy i trynet, og helt tydelig mye inflammasjon i kroppen. Det har jeg ikke delt, men jeg har fått påvisst rosacea i ansiktet. Det fikk jeg bekreftet i slutten av november. Da hadde vi spilt inn veldig mye, og jeg føler at jeg ser på bildene av meg selv ofte. Jeg hadde også en veldig uheldig hårfarge. Jeg gikk jo til frisøren fordi jeg hadde lyst til å bli litt lysere, og så ble det bare veldig trashy. Jeg fikk noen highlights som bare så helt grusomt ut. Så prøvde jeg å være positiv rundt det, men jeg ser jo bare veldig gode måler. Teldigvis nå har jeg gått til en bedre frisør, her nede i Drammen, som har blitt min store favoritt, som virkelig fikk tilbake fargen min. Så det er alt det ser jeg. Og alt det kjente jeg også på, fordi det er jo ikke sånn at du kan velge innspillingsdagene. De skjer når det skjer. Jeg kan ikke ringe og si, du er litt hoven i ansiktet i dag. Gidder du å bare ta hele timen ditt, og så venter vi til jeg er klar. Og så ringer jeg deg fem minutter før, så kommer dere. Nei, det funker ikke sånn. Du må være oppe og nikke når det skjer. Og det var vanskelig for meg. Det var vanskelig for meg å ikke føle meg på mitt beste. Og ikke føle at jeg så så bra ut som jeg ville. Det har vært en mental utfordring for meg å jobbe med. Jeg nevner dette fordi jeg tror det er mange som kjenner på det samme. Jeg tror det er veldig mange som stopper oss fordi vi ser dumme ut på video, håret ser ikke bra nok ut, vi har en kvise, vi har et herpeshår, kanskje vi har stil på øyet, eller vi har sovet dårlig, og vi har blå ringer under øynene vi ikke klarer å sminke bort. Og det skjer da, og det er så synd. Så jeg har valgt å stå i det, og jeg har valgt å jobbe med følelsen rundt det. Og bare tenke, vet du hva? Det er som det er, Guri. For jeg er ikke villig til å vente til jeg en dag ser bra ut. Og det er kanskje litt av den lærdommen som jeg har litt lyst til å dele med deg. At veldig mange av oss venter på at noe skal bli bedre før vi gjør noe. Mange sitter med en drøm om å skrive en bok, men siden ingen har sagt eller bedt oss om å gjøre det, så gjør vi det ikke. Eller siden vi ikke føler oss klare nok, flinke nok, gode nok til å skrive, så gjør vi det ikke. Eller vi har lyst til å starte den online-businessen, men vi føler ikke at det er tiden. Det er så mange unnskyldninger hele tiden, er det jeg prøver å si. Det vil alltid være noe. Jeg kunne ha dratt ut pluggen på dette fordi jeg var ikke helt i god form, men jeg ville gjøre dette fordi vinduet var der. Elias er en veldig opptatt mann. Han har mange prosjekter. Han hadde tid. Han vet jeg, instinktivt, at han ikke kommer til å ha så veldig mye tid fremover, for han blir fort fullboka. Så det var et vindu. Jeg er ikke villig til å miste det vinduet som en ambisjøs kvinne som bygger en bedrift. Da må jeg heller jobbe med meg selv og min usikkerhet. Det er det jeg må jobbe med, og det samme må du. Så det er det ene. Det andre er at jeg kunne også satt meg med den ideen og tenkt at jeg ikke kan gjøre denne ideen fordi TV 2 ikke har kommet og spurt meg om det. Jeg kan ikke lage en TV-serie fordi det er det bare proffes som gjør. Og det er også noe som holder alle igjen. Jeg vil være idéskaperne til en serie som potensielt noen har lyst til å bygge større med meg. Jeg kan ikke sitte og vente på at noen kommer til å Ta ideen min, og kanskje muligens jeg får lov til å være med i den. Jeg vil eie min egen idé. Akkurat som jeg eier denne podcasten her. Akkurat som jeg eier boka mi. Jeg eier det. Fordi jeg har valgt å gjøre det selv. Jeg sitter ikke og venter på at noen der ute, en mann, skal tillate meg å gjøre det jeg vil. Ofte er det en mann. Det er bare derfor jeg sier det, ikke sant? Jeg går og gjør det. Ja, det er masse negative ting med det. Ja, men det er større sjanse for at det blir stort hvis du har et godt team i ryggen og mange andre unnskyldninger. Ja, men det er ikke noe bra hvis det ikke er noen andre, hvis det ikke er noe stort bak. Det er bullshit. Alt bra som har blitt lagd har jo begynt med at noen har turt. Det var jo ikke sånn at Apple ... Det var en veldig gøy samling med Apple. Det var det eneste jeg kom på. Det var jo ikke sånn at de satt og ba om tilatelse fra noen. Er det greit at vi begynner å bygge en datamaskin? Nei, de bare gjorde det fordi de hadde lyst. Og de hadde en idé, og så gjorde de det. Og du kan bare velge hva enn annet som resonerer med deg. Men alle gode idéer og store ting har begynt med at noen bare turte å ta den plassen og si, jeg tar den. Ingen andre gjør det, så da gjør jeg det. Det er ingen som sa til meg, har du lyst til å starte en podcastguri? Jeg bare begynte jeg. Og denne podcasten her, den inspirerer tusenvis hver uke. Den har gjort sånn at jeg får flere kunder. Den har resultert i et event, hvor 130 mennesker dukket opp, som vi bare skal bygge større nå i 2026, og bare kommer til å fortsette å bygge større. Hvis jeg hadde sittet og ventet på tilatelse fra noen. For hvem er det du egentlig venter på tilatelse fra for å gjøre det du vil? Det er mitt spørsmål til deg. For det er ingen der ute annet enn deg som kan gi deg selv tilatelse. til å bli det du vil. Jeg har en venninne som er en fantastisk designer. Hun satt jo ikke og ventet på å få lov til å bli det. Hun gikk ut og så tok hun, for det første så fant hun kunnskap om hvordan jeg kan bli en designer. Så lærte hun seg, så begynte hun å produsere ting. Og så fant hun noen som var villige til å produsere det hun skapte. Hun satt jo ikke og ventet på, og kanskje noen en dag spør meg om jeg kan være så snill og lage den vasen? Nei. Nei! Du må begynne å gå, du må begynne å lage ting, du må begynne å skape det. Jeg sitter og ser på hennes fantastiske vase her akkurat nå. Det er ikke en vase, men hun kan bruke som en vase. Men det er noen lysholder. Jeg husker bare ikke ordet, men den er fantastisk fin. Og den har jo endt opp på hoteller i Norge. For den er så vakkert, hun er så flink. Men hun satt ikke og ventet på tilatelse for å få lov til å være god nok til å lage det. Hun bare begynte å lage det, for hun hadde ideen. Det er sikkert mye annet som skjedde rundt dette. Jeg tror det er så fort gjort at man kjenner på en sånn skam rundt det. Jeg kan ikke gjøre det jeg vil før noen sier at det er greit, før noen som har tyngde sier at det er greit. Jeg kan ikke begynne å lære folk om ernæring før noen sier at jeg får lov til å gjøre det. Selv om jeg har masse eksempler, jeg har hjulpet mange mennesker, og vi har fått så gode resultater. Nei, jeg må vente, fordi noen må gi meg det stempelet. Vi er veldig opptatt av det i Norge, at noen skal godkjenne oss før vi skal gå ut og gjøre det. For eksempel, jeg er utdannet journalist, og jeg var så opptatt av å bli utdannet journalist. Ha det papiret, og jeg har det. Fra den gang da som jeg het journalist i høyskolen, eller høyskolen i Oslo, Og jeg var så glad for at jeg kom inn på hva som var arrangert som den beste skolen i Norge innenfor journalistikk, og jeg har papiret på at jeg har en bachelorgrad derfra. Men det er jo ikke det som gjør meg til en journalist. En journalist er ikke en beskyttet titel. Det finnes mange mennesker der ute som ikke er utdannet journalist, men som er journalister, og er mye, mye bedre enn journalisten jeg noen gang var. De bare satt og ventet på det papiret og brukte tre år. Sånn som jeg gjorde. Det er en forskjell. Jeg burde bli oppdaget og sitte og vente på at noen skal oppdage deg. For det er tull. Det er bare tull. Så det er mitt spørsmål. Sitter du og venter på at noen skal oppdage deg eller gi deg det godkjent stempelet for noe du har lyst til å gjøre? At du skal egentlig være kjent før du allerede hadde startet, eller noen må invitere meg for å snakke på en scene for at jeg skal bli foredragsholder, eller kurset mitt må være helt perfekt og spilt inn før jeg har lansert det, det må være en hit før jeg har lansert det og fått tilbakemelding på det. At noen rett og slett skal si at dere er gode nok. Men det er ikke de som vinner. De som vinner er de som ikke sitter og venter på at det skal være helt perfekt timing. De som skaper momentum. Det er en grunn til at jeg har valgt å kalle det ene programmet «Momentum». De investerer i seg selv og sin visjon, fordi den er viktig nok. Det var det jeg gjorde. Jeg har brukt så mye penger i 2025. Mye mer enn jeg burde. På eventet. På denne serien. Men jeg gjør det fordi visjonen min er større. Jeg vil ut. Jeg vil inspirere mer. Jeg vil nå flere mennesker. Det er å gå fra «jeg burde fått dette uten å måtte betale for det, jeg gjør det selv», og heller «jeg investerer i meg selv og i min visjon, fordi den er viktig». Jeg bygger det fordi jeg tror på det. Jeg bygger det fordi jeg tror på meg selv, og jeg ikke er villig til å sitte og vente på at noen andre skal tro på meg. For det trenger jeg ikke. Jeg trenger å tro på meg, og du trenger å tro på deg selv. Og det var sånn denne serien ble til. Og hvem vet hvordan dette kommer til å gå? Jeg vet ikke. Jeg sitter her uken før lansering og har null klu. Men jeg er villig til å gjøre det. Jeg er villig til å betale penger for å få dette ut til deg. Til å løfte dette frem. Fordi ingen andre gjør det. Jeg gjør det, og Maika gjør det. Vi gjør det sammen. Som et prosjekt for å vise at vi kvinner kan samarbeide. Vi kan løfte ting sammen. Vi kan være heia gjeng. Selv når vi jobber med det samme. Vi kan få til å bygge business på en annen måte enn hvordan man har gjort til nå. Vi vil vise en annen livsstil, en annen måte å gjøre ting på, enn hva som er konsensus der ute. Og da må vi gå foran og gjøre det først. Og det gjelder både i vår egen business, og det gjelder også med det vi skaper. Så jeg håper dette er til inspirasjon for deg. Jeg håper du går og ser episoden. Det kommer til å komme så mange spennende episoder. Det blir jo tre totalt. I episode to har jeg skjønt at det blir litt sånn Så vi får se. Nei, det blir ikke det. Jeg bare kødder. Fordi vi ikke kragler. Men vi er jo ulike, jeg og Maika. Du vil se forskjellene i hvordan vi tenker og hva vi gjør. Hvordan vi ser på verden, rett og slett. Og bare vise forskjellene. Og at vi er forskjellige. Og det er også veldig bra. Det er viktig at vi gjør ting på vår egen måte. Det er alt jeg vil si om denne saken. Jeg har ikke sett episode 2 enda, så jeg snakker litt ut fra hva Elias har fortalt meg. Han har tatt min idé og Maika sin idé, som vi sammen har lagd, og så har han fått vår visjon. Det er han som gjør den til live. Han skaper disse bildene og har fått det helt ekselent til å realisere vår visjon. Det er kult. Jeg vil bare avslutte med å si til deg at først og fremst, Det prosjektet, eller produktet, eller hva enn du sitter og tenker på, eller har tenkt på i mange år, vinduet vil komme, og du vil kjenne når tiden er inne til du skal dele det med de riktige personene, fordi samarbeidet er utrolig viktig. Den du får ombord har alt å si. Majka, jeg og Elias har vært et fantastisk treklubber, hvor det bare har funket. Ikke la deg stoppe av at du må vente på at du skal se ut på en viss måte, eller at din usikkerhet stopper deg i form av hvordan du ser ut. Heller ikke la deg stoppe av at noen må gi deg det godkjent stempelet. og tenk hva det er jeg vil bygge, og hvordan vil jeg gjøre det, og bare ta den plassen. Bare ta den, for det er ingen som kommer til å gi deg den, og plassen er ledig. Den er rett foran deg, det er bare å gripe tak i den og gjøre det. Og ja, det vil kanskje kreve investering, kanskje i form av penger, men sannsynlig tid. Tid og det å ikke gi seg. Ikke gi deg, bare fortsett å gjøre det. Fortsett å gå, og hele tiden beveg deg mot det. Det er der de fleste bare slutter. De fleste slutter å gjøre, og det er da ting ikke fungerer lenger. Hvis de bare fortsetter å raffinere, justere og bevege seg fremover, så vil de få det til. Jeg er overbevist om det. Ok. Jeg håper dette var nyttig. Gå og se første episode. Du finner den på YouTube. Jeg legger også link everywhere under denne episoden. Innpå Instaen min. Jeg har sendt ut på e-post. It's out there. Så vil jeg utfordre deg i denne episoden. Hva er det du har gått og tenkt på å gjøre? Du har ventet på riktig tidspunkt, tilatelse, perfeksjon, alt. Kom igjen. Du er klar. Bare gjør det. Ikke overtenk. Del gjerne refleksjonene dine, både etter å ha sett episoden, men også etter å ha lyttet til denne episoden med meg på Insta. Det har vært veldig hyggelig å høre fra deg. Tusen takk for at du lyttet. Så høres vi igjen i neste episode. Ha det! Takk for at du lyttet til businessdreven. Hvis du fikk noe ut av denne episoden, så ta det med deg videre og gjør noe med det. For ingenting endres av å bare høre på. Og du, hvis du vil ha mer støtte, hvis du vil ha konkrete steg, så sjekk ut alt det gratis jeg deler i episoden under her. Bare gå inn i beskrivelsen. Sjekk også ut måter du kan jobbe med meg på. Du finner også informkursprogrammene mine. Alt du trenger for å ta din bedrift til neste nivå. Jeg gleder meg til å kunne hjelpe deg med å vokse din bedrift. Inntil da snakkes vi i neste.