Hvordan håndtere familie når du starter business

Hjertelig velkommen til «Businessdrømmen»-podcasten for deg som har kjent på at du vil noe mer. Du har kanskje startet, du har prøvd, feilet litt, men du gir deg ikke. For du vet at du er ment for mer enn bare prøve. Du er ment for å få det til. Mitt navn er Guri Fyve, og her deler jeg ekte historier, konkrete strategier og erfaringer rett fra businesslivet mitt som online-gründer. Du får innblikk inn i det som faktisk funker, og en god dose mot, klarhet og energi til å bygge din egen online-business Din måte. Du kommer også til å høre meg snakke om mine egne kurser og programmer underveis. Så du vet hva som finnes hvis du vil jobbe med meg. Businesstrømmen er for deg som er ferdig med å vente. Som er klar for å ta plass. Du vet det bor mer i deg. La oss få det ut og bygge en business som faktisk fungerer. La oss hoppe inn i dagens episode. Hjertelig velkommen til denne episoden som handler om hvordan håndterer familie når du starter din business. Vi skal inn i det fordi kommentarer, småstikk, tvil, bekymringer som er forkledd som omsorg. Blikk, alt det der som kan komme fra familien når vi starter business. Det skjer, og det kan være litt sånn ... Hva skjer nå? Hvordan skal jeg håndtere dette? Det kan skje i starten av bedriften din, eller det kan skje litt utover. Hele veien, kanskje. Who knows? Familien kan være det mest støttende du har, uten tvil. Men det kan også være det mest krevende. Jeg tenkte vi skulle ha en ærlig samtale om dette. Jeg vil også dele litt hvordan jeg har opplevd det. For bare å spole tilbake mange, mange år når jeg startet min business, så skjønte jo ikke noen, ikke jeg engang, hva det var jeg holdt på med. Det var veldig nytt det å drive under en business, og det er fremdeles veldig nytt for veldig, veldig mange. Heldigvis er det jo Mange begynner å forstå det litt mer. Jeg var ute med linnengjengen min før jul, og hun begynte å snakke om et kurs hun tok online. Da tenkte jeg, nå begynner de endelig å skjønne hva det er jeg driver med. Jeg tror ikke de har skjønt helt hva dette online-business er. Da kunne jeg si at jeg synes det er gøy å ta kurs med henne. Hun kjenner jeg, og hun er kjempeflink. Følg opplegget om dette kommer til å funke. Var veldig støttende for det. Men sånn var det ikke når jeg begynte min business. Det var meg alene med en drøm og en tanke. Dette har jeg lyst til å gjøre. Hva gjør du da? Eller hva holder du på med? Og så begynte jeg å forklare det som blanke styr, jeitestyr. I do not compute what you are saying. Og så bare skiftet tema glatt over til noe enklere, interiør eller whatever, nyhetsbilde eller at mannen min er lege. Det er noe alle kan forstå. Alle har en legeepisode de gjerne vil dele. Sånn var det litt i starten. Det var også litt sånn småstikk, som nok ikke var ment som småstikk, men som man prøvde å være interessert. Men jeg fikk jo ofte sånn, hvordan går det med bloggen? Det er ikke en blogg, men jeg visste heller ikke hvordan jeg skulle forklare det. Hvordan jeg skulle si det. Så det endte jo til slutt med at jeg ikke snakket så mye om det til familie og venner. At jeg bare holdt på med mitt. Jeg har lyst til å dra gjennom det, for det er kanskje ett av de tipsene jeg har. Hvis du står i det samme som jeg stod i, så bare slutt å prøve å forklare det. Slutt å snakke så mye om det du bygger, forklarer, forsvar og så videre. La resultatene snakke for deg, og at du bare kan jobbe litt i ro. Det var kanskje den veien jeg valgte, og som jeg er veldig glad for at jeg valgte, at jeg bare sluttet å forklare meg, og jeg bare bytta samtaleemnet selv når det kom opp, så det går bra. Etter hvert begynte jeg å dele litt mer, og da tenkte jeg veldig ofte ut hva jeg kan dele som vil få et litt innblikk inn i hva jeg holdt på med. Min erfaring er at det de aller fleste skjønner er penger. Jeg husker jeg var på en julemiddag med min venninngjeng, og det var det ene av typene mennene der som spurte meg hvordan det går med businessen. Hvis det var at det går så bra i dag, omsatte jeg faktisk for 50.000 kr. Han bare, wow, så kult, high five. Det var noe vi kunne feire. Da trengte jeg ikke gå inn på hva dette er, hvordan jeg gjør dette og alt det der. Da kunne jeg på en måte bare la det ligge litt i det at det går. Det ruller. It's going good. Være litt i den viben. Så det er jo også noe jeg tenker er litt vår jobb å dele det som funker. Og en av de tingene som også faktisk har hjulpet meg, og her er det litt sånn tveget, sverre det er det man sier. Jeg er så dårlig på sånne ordtaker, jeg får ikke lov av mannen min å si det. Men det er jo dette med å la folk følge deg i sosiale medier og se det du holder på med. Det kan i starten være veldig ekkelt å ha venner, familie som følger og ser. Og jeg tenker Hvis du har noen familiemedlemmer, bekjente, naboer, som du kjenner holder deg tilbake fra å være synlig, så blokker skjul eller fjern dem. No shame! Hvis du sensurerer deg fordi du er redd for hva de tenker, så koster dette deg veldig mye. Det koster deg tid og penger. Du vil bruke lengre tid. For eksempel jeg. Jeg blokkerte naboene mine. Jeg flyttet tid til drammen. Ikke fra drammen. Jeg flyttet tid fordi mannen min fikk jobb her. Jeg begynte min online business mens vi flyttet inn her. Det er nå ni år siden. Jeg kjente ikke de naboene. Det eneste jeg tenkte var at jeg ikke ville at dette skulle bli et samtale-tema. Jeg merket at skal jeg gå ut av døra og forklare hva jeg hadde holdt med, så orket jeg ikke. Det kjente jeg. Dette kjenner jeg ikke engang. Dette kan jeg bestemme selv. Jeg tar det valget. Det var et veldig «det gjør jeg». Veldig glad for det. Jeg har også kollegaer som har blokkeret sviggemor, kanskje fetter og kusiner, som tror at de er positiv heia-gjeng, men som kommer med stikk hele tiden. Hvorfor gjør du det sånn? Du har en skrivefeil her. Sånne typer ting er ikke greit, folkens. Når noen prøver å bygge seg opp, er det ikke grei oppførsel. Hvis du har noen sånne i livet, så blokkerer jeg. Jeg har en venninne som sender meg meldinger med skrivefeil. Hvorfor samarbeider du med denne personen? Hun oppfører seg sånn og sånn. Jeg har bare måttet si stopp. No more. Dette er ikke greit. Det er helt lov og helt fint, og du skal beskytte deg selv digitalt. Men jeg vil også slå et slag for å ikke blokkere alle. Ikke skjule eller fjerne absolutt alle. Min mamma og pappa har blitt min største heia-gjeng. Fra å ikke skjønne hva jeg holdt på med, til pappa tok meg til siden og ba «Svindler du folk? Jeg skjønner ikke hva dette er». Hvordan kan du være hjemme og tjene penger og ikke gjøre noe? Du sitter og drikker kaffe og viser at du går på tur. Dette er en mann som hadde tre jobber for å få vår families økonomi til å gå rundt. Han skjønner ikke at dette er forståelig, så han ble veldig redd. Men ved at han har kunne følge meg gjennom sosiale medier og har delt i story, så har det faktisk gjort at vi har fått et litt tettere bånd. Han har begynt å forstå. Han har begynt å skjønne hva det er jeg holder på med, og det synes jeg er så hyggelig. Det er mange av dere som ikke vet det, men jeg har døde foreldre, så denne podcasten kan du ikke lytte til. Men de kan i hvert fall få med seg de ulike snuttene, og det synes jeg er veldig fint. Det har også gjort at de har vært involvert. Jeg delte til gjengene fra Drømme til Business mens jeg var I USA drev mamma og pappa og satt sammen hele kontoret mitt her, sånn at det skulle se fint ut når jeg kom hjem. Sånne type ting er veldig hyggelige. De bidrar alltid. Jeg tenker også at absolutt, blokker, skjul, de som trekker deg ned. Men tenk også at dette kan være veldig fin lærdom både for deg, og stå støtt og støde i at folk du kjenner ser deg. For det er de vi er mest redde for, det er de vi kjenner mest. Rundt, uansett hvilken vei du er. Det kan hende at du har holdt på en stund, og nå skal du velge en ny vei. Kanskje du skal vise at du er mer spirituell, som jeg skulle begynne å dele. Det synes jeg var skummelt å dele i sosiale medier. Jeg visste ikke hvordan folk ville håndtere det. Hvilke kommentarer ville jeg få? Hva ville mamma og pappa tenke? Alle disse type tingene. Men jeg sto i retselen og ubehaget i det, og det gikk helt fint. Det gikk fint, fordi jeg kunne endelig være 100 prosent meg selv. Og selv om det var skummelt, så er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Og det samme vil du. Uansett hvor du er, så tenker jeg bare, ta det til deg. Og anta egentlig at familien din vil deg vel. At de ønsker at du skal ha det bra. At de ønsker at du skal være trygg i det du gjør, og at du skal få til det du drømmer om. Det er jo det alle familier bør ønske for sine barn, søster, bror, hva enn det er. De kan da fort bli redde, for dette du holder på med er veldig nytt og uvanlig. Det er ikke så mange som holder på med det. Det som er viktig er at deres frykt ikke ender opp med å bli noe du tar til deg. at det blir din sannhet at du begynner å begrense deg. Det er så fort gjort å lytte til de stemmene som sier, hvordan går det med lille bloggen din? Erte deg litt. Eller de som kommer med de små stikkene, eller hvem tror du er? Det var en som for eksempel sa til meg, jeg hater at du driver og legger ut, at du er på spa hele tiden, jeg viser deg en finger hver dag. Spøket det, men dog et stikk. Dette er en nær familie som er misunnelig. Hadde jeg hørt det i starten, hadde jeg vært helt knust. Jeg hadde ikke dørt å legge ut noe om det. Nå bare lo jeg det. Det er ikke mitt problem at du har så lyst på min livsstil. Kanskje du skal gjøre noe med din egen livsstil. Jeg har kommet dit da. Det er fordi jeg har jobbet med mitt mindset. Jeg har jobbet med mindsetet mitt om at det er mulig å få til så mye mer. At det livet du lever, det livet jeg lever, det er valget vi har tatt. Det mener jeg hundre prosent. Livet vi har, er basert på valg. Nå snakker jeg ikke om hvis du har helseutfordringer eller du har fått en sykdom. Nei, det er ikke noe valg, men noen mener det, jeg mener ikke det. Så det er ikke det jeg snakker om. Men hvis du er frisk, oppegående, du går hver dag til en jobb som du hater, så er det et valg du tar. Det er et valg du velger. For jeg har vært der. Jeg har stått i og hatet jobben min og syntes at livet mitt er helt miserabel. Jeg har vært der. Men jeg bestemte meg for å velge noe annet. Og med det så kom det utfordringer. Det kom kommentarer. Det kom små stikk. Det kom bekymringer og frykt fra andre. Jeg hadde masse frykt, så det var ikke det jeg trengte i det hele tatt. Men det de egentlig gjorde, var å speile hvordan jeg hadde det inni meg. At jeg var redd. Folk rundt er jo våre beste læremestre. Vi lærer så mye av det. For det vi ser i dem, det er ofte ting som er i oss. Nå står jeg så stødig i min bedrift og de valgene jeg har tatt. Dette er det jeg er ment til å gjøre. Jeg kommer aldri til å gå tilbake til en 8-4-jobb. Jeg har ikke skapt for det. Jeg er broken etter å ha startet for meg selv. Det tror jeg veldig mange kjenner på. Den stødigheten- Tror jeg, med tid, at jeg har turt å dele og være synlig, har gjort at nå speiles det noe annet i de menneskene jeg møter. Det er mye mer trygghet, lederskap og stødighet. Mamma og pappa er ikke bekymret. De ser at det går så bra. Folk begynner heller å spørre om de kan låne penger av meg, fordi de gjør at det går bra. Så det har blitt noe helt annet. Det er takket være den jobben jeg har gjort med meg selv, og den jeg kommer til å fortsette å gjøre med meg selv. Når vi tror på oss selv, vil andres tvil begynne å miste grepe på oss. Så vil det endre seg, og så vil de si at her var det noe annet. Jeg tenker det er veldig viktig at du setter tydelige grenser tidlig. Hvis du har noen i familien som konsekvent driver deg ned, så er ikke det kjærlighet, det er mye støy. Og det kan hende at du må kutte bort noen. Jeg har heldigvis ikke måttet kutte bort så mange, men jeg har tatt avstand fra ganske mange. I form av at jeg har vært mindre sammen med de i perioder. Fordi jeg la merke til at deres energi ikke var noe som boostet min energi. Da kjente jeg at jeg måtte sette en grense, for jeg måtte beskytte meg selv. Det er kanskje du også, Magne. Noen vennefamilier var enn det er. Noen medlemmer du kanskje snakker litt mindre med. Noen du sier at du må ha en pause. Jeg har også sagt ettertatt at jeg må ha en pause fra deg. Det har vært vondt. Det har vært skikkelig ubehagelig. Noen av mine aller nærmeste, som jeg er superglade i, har jeg måttet si Jeg trenger en pause fordi jeg ikke føler at dette er et forhold som jeg får som juta, faktisk. At det er mest på dine premisser. At energien er litt off. Det kan være ulike ting. Det ene er å rive deg ned i form av å erte deg, og små stikk hele tiden. Hvis du har veldig mange sånne, så tror jeg du må skjerme deg og gå litt unna. Hvis det er at de trekker ned energien din, for det er også noe. Hvis noen trekker ned energien din, Etter hver gang du møter dem, så føler du deg kjip, dum og tung. De booster deg ikke. Da tenker jeg også at det er viktig å sette grenser og ta litt avstand. Jeg er ikke så fan av å kutte folk helt. Jeg tror veldig ofte at det bare handler om at man trenger litt avstand. Kanskje den personen må få tid og mulighet til å jobbe litt med seg selv. Så kan man kanskje bli nær igjen eller samarbeide igjen. Hva enn det er. Jeg tenker at det er viktig at du setter de tydelige grensene. Unnskyld, jeg er fremdeles tett i nesa. Jeg hjelper ikke med kronisk biobetennelse. Du snufser her. Sett tydelige grenser for deg. Hva er det du trenger? Kanskje det er noen du må minimere kontakt med. Kanskje du heller trenger å begynne å lene deg på folk som faktisk støtter deg. Hvis du har familie som heier og tror på deg, og som rommer alle de store ambisjonene, så bare takk dem og vær superglad for dem. For det er ikke en selvfølge for mange. Det er en stor, stor gave. Så vær så takknemlig for det. Bruk dem masse. Lene masse på dem. Også hvis du har venner. Og hvis du ikke har det. For jeg hadde jo ingen, følte jeg. Det var kanskje også fordi jeg ikke ga dem helt sjansen. Da er det superviktig at du går og finner deg noen. At du finner noen rom hvor dine drømmer, dine ambisjoner er helt normale og ikke blir gjort mindre. For det er så fort gjort. For folk skal vel trygge deg, så jeg tror ikke det er lurt. Kanskje du behøver veldig dumt å sikte så høyt. De er redde for dine drømmer, og så dytter de din ned. Og da trenger du å være rundt mennesker. Nå kjører vi, nå går vi. Jeg satt i møte i går med mine VIP-kunder, som jeg jobber tett sammen med. De er ikke mange, men vi møtes en gang i måneden. Det er en veldig intim, fin gruppe. Og bare hva er målet? Hva er omsetningsmålet? Og bare pushe hverandre. Liksom, kom igjen. You can do it. Det vil du ikke møte med venner som har 8-4 jobber. Eller familiemedlemmer som har 8-4 jobber hvor de er vant til å tjene det de tjener. Det er ikke noe sånn, hva skal du få ut av jobben i år? Hva skal du pushe på? Hvordan skal du gjøre det? Hva skal være målet? Hva er ambisjonene dine? Hva er omsetningsmålet? Det er ikke samtaler de har, og det er samtaler du må ha. Du må ha de samtalene med noen. Da må du komme deg inn i rom hvor dette skjer. Og hva mener du med rom, Guri? Jeg skjønner ikke det. Jo, jeg mener kjøp deg tilgang til rom. Meld deg inn i kurs, programmer, medlemsportaler, mentorer, etc. Jeg venter hva enn det kan være for å komme inn blant mennesker som tenker som deg og som pusher deg videre. Og hvor du kan være med en gjeng som er mye, mye mer levende. På ditt nivå eller høyere. Det er jo det jeg jobber med. Jeg jobber med å bygge dette fellesskapet fra drøm til business. Der lærer du ting, men det er like viktig det fellesskapet. Det å være sammen med andre ukentlig, som sikter høyt, hvor vi møtes, pusher, heier, dytter og viser hva som er mulig. Det er super, super viktig. Så jeg håper du synes dette var nyttig. Jeg kan summere litt, bare kort. Det er jo først og fremst å beskytte din energi. Forklare deg mindre. Tenk at de fleste vil deg vel. Men sett grenser, blokker, si fra, ta avstand og len deg på de som faktisk støtter deg. Og hvis du ikke har noen som støtter deg, så gå og finn de. Finn de, finn de, finn de, for de er der ute. Jeg trodde ikke at det var noen der ute, men de er der ute. Og det finnes mange av oss som hjelper og støtter hverandre og heier på hverandre. Og du trenger å finne dine folk. Fordi dette business-livet kan fort bli veldig ensomt. Du er vant fra å være ansatt, gå på jobb og møte kollegaer som du snakker med hver dag, til plutselig å sitte hjemme alene på kontoret og lage innhold. Noe som er sykt deilig kanskje de første årene. Etter hvert vil du trenge noe og noen rundt deg, som du kan møte både fysisk og online, som pusher deg, som heier på deg. Pass på at du velger de månedene, for det er så mange som også er litt for sant. Jeg får det ikke til. Det går ikke. Algoritmen er imot meg. Det er nedgangstider. Nei, det er ikke det. Gå mot de som drømmer større, som pusher for alt det er mulig. Det er alltid noen som får suksess, uansett hvilke tider vi er i. Og det er de drømmerne, det er de som har store ambisjoner, de som finner muligheter og finner løsninger uansett hva, og som søren meg ikke gir seg, som jobber videre på for å få det til, og jeg vil at du skal være en av dem. Så pass på at du gjør det. Så håper jeg at dette var til hjelp, til inspirasjon. Del gjerne denne episoden i sosiale medier hvis du følte at det hjalp på en eller annen måte, eller du sitter redd med noe gullkorn. Hvis du bare tar med deg én ting herfra, så blir jeg sjeleglad. Jeg blir veldig glad hvis du bare tar med deg én ting videre fra dette her. Sett deg gjerne ned og reflekter også på hvordan Hvordan er det jeg har det med min familie? Er det noe jeg kjenner tunghet rundt? Er det noe som holder meg litt igjen? Noe eller noen? Bare vær litt nysgjerrig på det, for det er sånn du kommer til å vokse. Og kanskje du kjenner sånn umiddelbart når jeg har snakket om det at det er noen du trenger å ta litt avstand fra, ha litt fri fra, en periode for å kunne gjøre det. Og kanskje det til og med er noen du trenger å blokkere, fjerne. fra sosiale medier, sånn at du får gjort jobben. For dette er en jobb, husk på det. Du skaper en jobb. Du har ikke tid til å la familie og venner komme inn på jobben din og si hva de mener om deg. Tenk hvis de skulle kommet inn på jobben din, når du sitter på jobb, den ansatte jobben, 8-4 jobben, og kommentert over ryggen din alt du har holdt på med. Jeg synes ikke du skal gjøre det sånn. Jeg synes du sa det litt rart i den møte med den personen. Åh, valgte du det? Fordi det er litt det samme som skjer her hvis du lar dem fortsette. Jeg håper du ser det bildet. Eneste grunn til at de kan holde på med det er fordi at du er synlig med jobben din. Du har synlig med jobben din, og derfor føler de seg berettige til det. De må forstå at dette er jobb. Dette er ikke du som deler i sosiale medier fordi du har behov for å vise hva du har spist i middag. Dette er jobb. Du skaper noe større enn deg selv. Det er også noe med at de må få tid til å forstå det selvfølgelig, men du må også ta de ut av kontoret ditt hvis det trengs. Ok, jeg håper som sagt dette var nyttig. Jeg ønsker deg en nydelig dag, og så snakkes vi i neste episode. Ha det! Takk for at du lytte til business-dreven. Hvis du fikk noe ut av denne episoden, så ta det med deg videre og gjør noe med det. For ingenting endres av å bare høre på. Og du, hvis du vil ha mer støtte, hvis du vil ha konkrete steg, så sjekk ut alt det gratis jeg deler i episoden under her. Bare gå inn i beskrivelsen. Sjekk også ut måter du kan jobbe med meg på. Du finner også informkursprogrammene mine. Alt du trenger. for å ta din bedrift til neste nivå. Jeg gleder meg til å kunne hjelpe deg med å vokse din bedrift. Inntil da snakkes vi i neste.