Guri Five talks with mental trainer Annikken Bins about setting and reaching goals. They cover her journey building a mental training business, how mindset shapes productivity, and why balancing work with rest actually matters for getting things done.
Velkommen til enda en ny episode av Businessdrammen. I denne episoden har jeg med meg mentaltrenner Annikken Bins. Jeg er så glad for at Annikken sa ja til å være med på denne podcasten her, fordi det er en som ikke bare er helt råd når det kommer til mentale. Hun er mentaltrenner og har skrevet boken, og hun finner din superkraft, som nå har kommet ut og som har selvfølgelig kommet på bestelig liste. Den er så bra, så det var bare helt klart at dette skulle suse opp der. Men hun er jo også en veldig dyktig og inspirerende omlandgrinder, for hun har jo kurs, skjønner medlemskap, og i denne episoden så deler hun veldig åpent om sin bedrift, hvordan hun har gjort det, hva som har fungert, hva som ikke har fungert. Vi får liksom være med litt bak scenen og titte inn i bedriften til Annikken, og lære litt mer om hva som kan være nyttig å tenke når det kommer til dette med mentaltrenning for oss. Grynder oss også. Det er veldig, veldig mange gode tips og råd her inne, så jeg håper du vil like denne episoden her og vite at om du sitter med en drøm inn i deg om å starte din egen bisnis, så er du hjertelig, hjertelig velkommen inn i programmet fra drøm til bisnis. Der jobber vi med å få på plass din bisnis. Jeg lærer deg hvordan du kan komme i gang med kurs, komme i gang med medlemsportalen, lage ditt første digital produkt. Kanskje du har lyst til å lage en e -bok også, eller hva vet jeg? Kanskje du bare kjenner at du har lyst til å gjøre noe annet, noe mer, og at det å starte en bisnis på nett hvor du kan jobbe med det du har lyst til, det hadde vært midt i blikken for deg. Da anbefaler jeg det virkelig å sjekke ut fra drøm til bisnis. Det er bare å gå til kommunicerede .no -fdtb. Du kan melde deg inn allerede i dag og byne. Bare tenk hvor du kan være om du begynner i dag. Tiden går uansett. Hvis du bestemmer deg i dag for å gjøre det du har lyst til, så bare tenk hvor du kan være om seks måneder. Et år, to år, tre år, fem år. Altså, mitt liv så helt andet. Det ser ut bare hvis bolig er seks år tilbake i tid. Det var en faststilling som kommunikasjonsjef i staten. I dag så får jeg lov til å sitte her og podcaste, og lage innhold og interview selv ved Annikken Bins. Det er jo helt fantastisk, og dette er jo fordi jeg har skapt dette liv selv. Det er at jeg har startet min egen åre med bisnis. Så nå la oss hoppe inn i denne fine episoden med Annikken. Jeg håper du vil få masse utbyte av det. Jeg har med meg i dag Annikken Bins. Jeg er så glad for at du sa ja til å være med på podcasten.
Ja, det er tusen takk. Det er så hyggelig å bli imitert. Jeg elsker å spille en podcast, og så vet jeg at vi har Annikken tid til å sette oss ned, og bli onkelstjent, så jeg var så glad at jeg gleder meg til.
Så bra. Det er jo et perfekt tidspunkt å snakke sammen, for du har jo akkurat kommet ut med bok som jeg har her ved sine maj. Du har jo gjort det så bra med den. Den er jo... Er det femte uka på bestsellerlista? Stemmer den?
Ja. Den kom for tre uker siden.
Tre uker siden var det, ja.
Ja, så den har ligget der i tre uker, og så sjekte jeg... Jeg er litt ruke på dette med publisering. Den er selvpubliseret. Vi kan gå inn på forlagcentralen og sjekke tallene, og så gjorde jeg det i dag, og var sånn annet hvor mye... Jeg visste hvor mye jeg hadde på forholdsdagen, men så annet ikke hva som har blitt sålt dette på. Og så gikk jeg annet sjekte i dag, og det var sålt 4 .044 bøkker.
Oi, oi, wow. Gratulerer. Det er fantastisk.
Takk. Så det er en stor dag å feire.
Ja, og det er jo bare starten. Den er jo faktisk i tre uker.
Ja.
Ja, den er helt fantastisk. Jeg har jo akkurat begynt å lese den, så jeg koser meg veldig med den.
Så anbefaler jeg å sjekke ut boken.
Men boken handler jo om at den heter å finne din superkraft, nøkkelen til varimotivasjon og livsklede. Dette er jo koblet til det du gjør å jobbe din som mentaltrener. Så kanskje, Barsan, fordi de som lytter så mykje kjenner deg, hva er det du gjør? Hva er det du har bygget en bisnis rundt? Vi begynner der.
Ja, så jeg jobber som mentaltrener, og jeg gjør en del en til en. Også er hovedvekten av bisnesen basert på online -kurs og online -medlemskap. Så der hovedvektene kommer fra kurs og medlemskapet, og så jobber jeg litt en til en ved siden, og som er mest fokus på kurset.
Ja. Hvor lenge siden er du starta?
Nå snakker du med en som ikke er veldig detaljfrik. Jeg blir ikke ganske god på at jeg følger meg på tallene mine, de som er viktige, men akkurat noe som hvilket år jeg har startet. Jeg mener husker at det første kurs har kommet i 2021, og nå er det 2021, så det har vært noen år.
Du har jo en kurs og medlemsportal, og jeg skjønner at kurs og medlemsportal henger de litt sammen.
Ja, det gjør det. Da jeg startet medlemskapet, hadde jeg aldri redd i kurset, og da valgte jeg å lage et medlemskap som var åpent for alle, eller bare var det for de som er i kurset, og der fordeler du ulempe ved å gå begge veier. Og der var jeg sånn, ok, jeg opplevde at de som hadde gått kurset hadde lyst til å fortsette utviklingen, og være i et helleskap, hvor det er de samme menneskerne som har det samme grunnlaget. Og så var jeg også på et sted i livet, hvor det var mye som skjedde. Jeg hadde ikke så mye kapasitet, så skulle jeg bygget opp noe som skulle gått ut til hele verden, men det ville jeg kreve mye. Så første gang jeg lanserte medlemskapet var bare et par e -poster til de som var på kurset, så veldig lavtarsken. Så har jeg bygget opp etter hvert.
Ja, fordi du har delt i boka, du gjør jo noe før. Altså, du har jo vært gründer før, men dette var jo med yoga. Kanskje ikke yogastudio? Ja, kan du fortelle litt om det?
Ja, og så har jeg egentlig alltid jobbet for meg selv. Det har hatt en fast stilling i et halvt år for flykninghjelpene i Parkstad. Nå deler jeg å håpe på på meg selv, og det har vært litt ulike ting jeg hadde drevet med. Men det jeg gjorde før jeg ble mentaltrend på fulltid var å drive et yogastudio. Og da hadde vi, det var med en veninne, så drev vi det var. Det var ikke et vanlig yogastudio. Vi hadde gravidioga og basiloga. Vi hadde fettselsforberedende kurs. Vi hadde babymassage og gravidmassage, opptreninget til fettsel, og vi satt opp en egen utdanning for gravidioga og basiloga -lærare. Som var ganske omfattende gjennom et sertviseringssystem i USA. Og det var ekstremt mye arbeid. Vi hadde 14 instruktører. De som hører på som har sitt eget sted, kan jo forbinde å kjenne seg igjen i at du skal vite at det er soppe på toalette, og at det er do -papir, og at det vasker da man kommer og vasker. Hva skjer når en instruktører er syk? Vi hadde ikke all innen på å sørge for at det faglig var på det beste. Vi hadde program for alle kursene som var nøye utarbeidet. Vi hadde fordypt oss i forskning. Vi hadde trenget å forberede til fettsel. Det var skempebra og veldig gøy å bygge opp. Og så var det ekstremt arbeidskrevene. Og så er det sånn, okay, det er å takke på hvor mange du kan putte inn en yoga -sal. Så det er jo ikke skallerbart. Og da var det sånn, okay, dette er så bra, og vi putter inn så mye energi i dette. Jeg hadde lyst til at jeg skulle nå til flere, og da begynte jeg å sette meg inn. Okay, hvordan lager jeg online kurs, hvordan jobber jeg med online markedsføring. Og samtidig jobbet jeg også mer og mer, og tok flere og flere sertviseringer i mentalt trening. Og jeg så, jeg jobbet en del en til en med de nybakte mammerne, og jeg så at, okay, de trenger å trene av kjernobiskleturen. Og så trenger de å jobbe alltid mentale. Og så på et eller annen tidspunkt, så hadde jeg den der, det bare gikk opp for meg, og det var okay. Ja, jeg skulle lage planen, var å lage online kurs i yoga for å støtte den bedriften. Og så skjønte jeg også at jeg var kommet til en sted i den bedriften, hvor den ikke ga meg det jeg trengte lenge. Og det var mentalt trening som bare tok mer og mer plass. Jeg skjønte at dette er det vi drømmer, så da solgte vi den bedriften, og så startet jeg 100 % for meg selv.
Da begynte du rett med kurs da, eller?
Nei, da hadde jeg faktisk, og det er jo sånn, alt er tidkrevne. Og jeg hadde jo to små barn som ble født ganske tettetett, og en mann som også er grønne til å jobbe en veldig masse sene kveld. Jeg var den som satte meg hjemme, og skulle ta meg av barna, og husholdningen og alt, i tillegg til å bygge bedrift. Og ting tar tid, og jeg var sånn, okay, før jeg går ut, så skal jeg ha et visst nivåkvalitet, både på markedsføringen på kurset. Det tar tid til å bygge på et kurs. Så jeg hadde vel, fra jeg sålt i yogastudiet til jeg gikk ut med, jeg lagde det først et kurs, og så et på det kurset jeg har nå. Jeg tror det var et år da hvor jeg bare jobbet på for å få ting klart, egentlig. Sånn, med liten inntekt, veldig liten inntekt. Jeg bare reduserte utgiftene til minimum, og så oplevde jeg på det jeg hadde.
Så smart.
Ja, det gav meg tid og ro og overskudd til å begynne å ta det i riktig tempo. Det er klart at mye var et nytt fagområde. Nå har jeg otte sertviseringer inn i mentale feltet, og var gang jeg tok én sertvisering, så jeg sånn, dette er bra, men jeg skjønner ikke, jeg skjønner at jeg ikke ser hele bildet. Det må være noe mer, jeg må lære noe mer og kunde noe mer. Det er klart at det første kurs jeg putte som jeg la ut, det ser jeg ikke lenge, men det var sånn, okay, der var det jo... Det er et resultat av det å kunne der og da. Det var et bra kurs, men nå kan den hundre ganger ned under her. Og jeg er veldig for at vi trenger ikke å være perfekte for å komme i gang. Jeg liker veldig særlig greit å kunne nok om markedsføring til faktisk få en kunder, og vite hvordan faktisk bygge opp et åndelig kurs, og vite at du har nok erfaring til å putte ut. Så det er en fin balansegang. Når erfaringen får du også ved å jobbe med det, så er jeg veldig sånn... Jeg starter før ting er perfekt. Jeg la ut min egen podkast, hadde jeg ikke noe å vignette eller ikke noe å komme på bildet. Det var man sånn den må ut. Det er ikke at du må være perfekt. Likkevel trenger man et viskundskapsnivå for at man skal få det til å funke.
Ja, det er sant. Det er mye å sette seg inn i. Jeg tror vi alle har vært der og vært veldig overvelde av alt som skal på plass i starten. Det er alle disse delene. Du skal kunne skrive gode tekster, og du skal ha markedsfører, og du skal.
Lage et bra kurs.
Og så skal alt syg sammen. Det er jo mange deler som skal snakke sammen. Så det tar tid. Men du har valgt... Du har ett kurs nå. Er det sånn som er åpen til tiden, eller er det at du har lanseringer på deg?
Det åpner fremtid nå. Jeg har kjørt det to ganger i året med en lanseringsperiode. Det er mange grunner til det. Den viktigste grunnen er at hvis folk ikke har en deadline, så får de ikke ut fingeren å kjøpe inn. Så er det også at vi skal jobbe sammen i en gruppe gjennom kurset. At man får den kontinuiteten. Det skjer en utvikling i den prosessen, og kurset går over 16 uker. Så det er klart det er en prosess. Så det blir utfordrende hvis folk skal bare hoppe inn og ut i det, når vi legger det i grunnlaget. Men også med mellemskapet åpner og dørene til to ganger i året. Og hvis det alltid er tilgang, så gidder det ikke folk. Det er sånn, at jeg kan vente til neste måned, og så skjer det ikke noe. Det er jo til allers beste at de faktisk får gått gjennom den utviklingen som er i kurs og mellemskapet. Det ender i livet, så det trenger vi. Og så går det til alle som lytter nå og driver inn for det samme. Vi trenger å hjelpe folk litt på vei sånn at vi kan virkelig få hjulpet det.
Men åpner du mellemsportalen rett etter at du lukker kurset, er det det som det henger sammen? Så bra. Hva gjør du når du ikke er i lansering? Følger du opp de? Har du masse fri jobb hos deg, eller er det masse behind - og synsjobbing, eller hvordan ser dagene dine ut?
Det er veldig veldig variert. Så det siste året har jeg fokusert på å skrive i boken. Og så er jeg stadig ute på læring. Så jeg går på MassMind, er på samlinger og forutvikler meg der. Og jeg fortsetter å utvikle meg inde mentale feltet. Så før så hadde jeg to uker intensivt sertviseringskurs. Og i år skulle jeg egentlig ta det nye sertvisering. Men det blir utsatt, fordi jeg bare skjønner at nå er det alt for mye på en gang. Så jeg deler dagene veldig mye mellom at jeg jobber litt en til en. Og da har jeg kanskje en kund om dagene de dagene jeg jobber med noen. Fordi en sånn proses tar to timer og ganske sånn intensiv. Så jeg jobber litt med det, og så lagde jeg innhalt til podcast og YouTube. Og så er det min egen utvikling rett og slett. Jeg er på agendene der eneste dag. At noe selvutvikling putter jeg inn i hodet om det er bare en podcast. Kanskje mens jeg trener eller lager middag, men det er alltid satte og tid til det. Ja, det er vel de største ting jeg elsker å lage inn. Så det er det jeg bruker mye tid på å utvikle meg selv. Og så er det å... Nå står det på planen å lage flere spennende ting. Lage et minnekur som jeg skal legge ut som Evergreen Dessert på agendene. Og forberede litt fordrag og workshops og sånne ting. Men det siste har vært veldig fokusert på å gjøre for det boken. Men jeg jobber ikke hele tiden. Jeg er veldig god på å ta kveldene fri. Jeg jobber ikke kvelder. Jeg jobber ikke helger. Og så har jeg hvertfall en hel måned å hvert år. Vi kobler helt av og logger alt av. Alt av jobb, det er det. Ikke noen nedsprøv, ikke noen podcast. Ikke noe sosiale medier og bare logger av. Så mye rumfor lekom og fritid. Så bra.
Har du alltid vært så god på å skylle det?
Nei, den er absolutt ikke. Jeg har lert deg minne smel. Da jeg drev i yogastiden var det noen stoppjobbing hele tiden. Jeg husker jeg sto i dag, så jeg kommer på et minne. Nå bruker jeg morgen på å træne og meditere og gjøre litt ting. De tingene jeg har lyst til å gjøre. Og så går jeg kanskje ganger med jobb som 11 -12. Sånn er hver eneste dag. Jeg er superfokusert når jeg jobber. Jeg er superproduktiv. Jeg er veldig god på koblet. Men så sto jeg i dag, og så kommer jeg på hvordan det var da jeg drev i yogastiden. Jeg husker jeg har sånn bild i hovedet, for hun drev det samme. Vi var på et kurs for å lære mer teknikker for brelst til fætsel og sånt. Jeg husker at vi satte meg i møkken og svarte på e -poster. Vi kan ikke slappe. Vi kan ikke ta fri hele tiden. Følelsen er at jeg må jobbe. Det var noen stopp på. Og det gikk jo ikke lenge. Jeg gikk jo på en skikkelig smel. Og så har jeg bare lært deg at det funker ikke. Selv om det kan være frisene på kvelden, og jeg skal bare svare på e -posten, eller sånn, det skal bare sjekke sosial nede, så er det sånn, vet du hva? Det kan vente til dem åren. Jeg merker det. Jeg merker du, og så har jeg erfaring med at det funker ikke. Og så har jeg også erfaring med at det er jo mer pause jeg tar, jo mer jeg kobler av, jo mer jeg får jeg faktisk gjort når jeg loger meg på å jobbe. Og så kjenner også de dagene hvor jeg kanskje ikke har tatt nok pause, så kjenner jeg at fode blir fullt. Produktiviteten går ned, energien går ned, og det er bare sånn... Jeg merker dem en gang, og det er sånn umiddelbar feedback på at, Øy, det her er ikke den veien jeg vil være på. Jeg vil ha energi. Jeg har så mye for å få til businessen så mange mål. Og det funker ikke hvis jeg jobber på hele tiden en nødt eller tafri.
Hva er de signalene for deg?
Det merker du veldig fort på energien og motivasjonen. Lange før jeg kan, når jeg har sett meg ned for å jobbe seg, så banger på, jeg vet hva jeg skal gjøre supermotivert og gyrre. Og hvis jeg sitter og jobber og er sånn, og dette er ikke enkel å ikke gjøre, det er sånn, okei. Det er et helt tydelig tegn.
Kan du da gå og gjøre noe annet, eller bli...
Jeg gjør det, og jeg har blitt helt råk og det. Og det som var et sånn stort vennerpunkt for meg, jeg var på sånn yoga for stress, eller mot stress, eller hva det var. Og mange, mange år senere, sikkert 12 år siden nå, hos en som heter Anne Lim, gjør en nydelig dame. Så... Og David var en helg, og hun, vi kom innen der, hun bare, ja, du kan bare legge deg ned, og så kan du ligge gjennom hele helgen, hvis du vil. Jeg bare, hva? Kan jeg få lov å ligge? Og da vet du, sånn, der er en taiputer for noen trea, eller så tar jeg meg det, sånn. Så jeg lå på en sånn, gjennom hele helgen, og hørte bare alt og gjorde avspennning, og sånn, og jeg bare, wow, dette var jo helt usamsyrende bra. Og er det lov å bare koble av sånn, så ble jeg veldig nysgjerrig på dette avspennning, og så kom jeg over en annen yoga -teknik, som heter Yoga Nydra. Og det er bare en ren avspennning, jeg bare, og det her, helt fantastisk bra. Dette trenger å lære, og det var i den fasen vi hadde jobbet med i gjerne, og hadde to små barn, og bare, jeg hadde ikke den energien og helsen som vi hadde hatt før, så jeg bare, ikke, dette må jeg lære, og tok instruktørutdanning i Yoga Nydra. Så, jeg har blitt kjempegod, og jeg var sånn som ikke likte å vile før, det var sånn, åh, dette, åh, jeg kan ikke vile, og sånn, så skikkelig. Hva har gikk det da?
Hør deg, si det, synes jeg, for det. Jeg vet, du skrev i boket, at jeg yoga nydra næsten hver dag, og jeg tror, det er så mange gründere som ikke klarer det å vile, og som bare kjenner på sånn, det klipper uro, åh, åh, åh, åh, åh, åh.
Og vi gründertyper er jo skridt sammen på en vis måte, og det er jo stor grad genetisk, ikke sant? Og da er det i vårt denne å være aktive og være i bevegelse. Og jeg opplever det nå jeg jobber med veldig mange, og selv de som ikke er gründertyper og er veldig drøvende, sliter man slappe av mange grunner til det. Vi er kanskje avhengig av dopamin. Vi tenker liksom helt enn vi må gjøre med for å få dette dopaminekikke. Vi har kanskje lave selvfølse som driver oss til å produsere mer, og tror at vi må produsere mer, og være mer perfekte for å bli godtatt. Så det er mange ulike drivkræfter som driver oss, og jeg ser at det er utrolig mange sliter med dette. Men det som er trikstet til alle som hører på, det er å bruke både fornuft og følelser for å få det til. Så jeg opplevde at når jeg kommer i gang med å gjøre en sånn avspending, det kan være 10 minutter, det kan være 20 minutter kvartegg, sånn at det er ulike lenge på disse lydfilene. På YouTube ligger det masse. Jeg har en app på telefon, jeg deler også et lydspor i organidera som jeg spiller inn. Så du kan velge lenge på det selv, og for en som er typisk gründertyper, som føler at du kanskje må være produktiv og må gjøre noe heltidens, så er det sånn, okay, men du legger deg ikke bare ned på sofaen og tar en høneblønn. Du er en aktiv funksforvile, for det er en begrenset tid. Og du, okay, nå skal vi le, og så er det kanskje 20 minutter, og så hører du på en lydspor, og så er det ferdig, og da er det ferdig. Så du på en måte gjør vi le.
Jo, men det er veldig vurt faktisk akkurat det du syr der. Jeg merker det veldig at jeg gikk på en smelifjord, og da skulle jeg vile, og når du ikke er vant til å vile. Jeg husker jeg måtte øve meg på å like yoga, for det synes jeg ikke var noe gøy, jeg synes ikke for sakte. Jeg og Danidre var veldig fint, for da gjorde jeg nå samtidig, mens jeg lå og viltes. Det fungerte veldig mye bedre enn, for eksempel meditasjon. For det er bare å være helt stille i hodet, som er det aldri stille i hodet. Det er bare å kjøre på.
Og.
Så går det selvfølgelig av å trenne opp. Men det er noe med å i starten velge de øvelserne som gjør at du kjenner på litt mestre. Hvordan at du ikke bare er helt...
Det er ikke sant, og det er akkurat det er. Det er veldig lavt her. For å få til yoga nede, det er ikke noe du skal gjøre, du trenger ikke å fokusere. Tanken skal egentlig bare ligge og lytte, og så blir det gajdet gjennom avspending. Det fungerer kjempebra. For min del, det første er at jeg kjenner effekten. Enten er jeg produktiv, glå, er ræv, har masse kjærlighet, tenker konstruktivt. Eller så går jeg inn i masse stress og har ikke noe overskødd. Det er veldig lett å velge hvilken vei jeg vil være på. Og så er det masse forskning knyttet til det. Vi trenger ikke å gå dybbende på det. Som jeg også har vært så logisk og jeg liker forskningene. Jeg vet at det og det og det jeg gir meg dette og dette, jeg må da gjøre det. I tillegg da, det som er godt tips til alle som lytter, det er å kjenne det. For de er følelsene våre som styrer oss i alle handlingene. Vi tror vi er veldig logiske rasjonelle, men det er følelsene som styrer oss. Og når du har knyttet ubehag til det å vile, så må du kjempe mot dine egne indre mønster. Du må kjempe mot underbevidstetten. Du må bruke billigstyrket. Og det blir veldig sånn tankshandling, og det blir jo ikke noe godt. Så du kan endre på hva du føler for deg å vile. Du kan knytte deg mot målene dine. Du kan knytte til den fantastiske følelsen du får rett på. Leste på forskningen hva de gjør. Når du tar en avspennning, kjente på den gode følelsen de gir. Dette er så bra. Jeg føler meg som et nytt menneske. Jeg er så glad mot alle rundt meg og produktivne jobber. Og jo mer du knytter gode følelser til deg, jo mer har du kommet automatisk til å lyste å gjøre det. Og jeg var sånn, først var jeg sånn, og det er sånn nedtur å sove på dagen og slappe av på dagene. Det ville jeg ikke snakke til ned om det. For meg var det sånn, det er helt feil å gjøre. Og det kan alle endre på. Du kan godt, du som lytter fortsatt å tenke at det er skikkelig nedtur og bare for å vile på dagen. Men du kommer ikke til å nå målene dine, hvis du bare skjører på å ikke reste der.
Hvorfor ikke det?
Nærfor det å du ølger produktiviteten din, du ølger helsen din, du ølger motivasjonen din og driv kraften din. Og det er ingen som kan jobbe fokusert over så langt periode. Så jeg skiller på arbeidsdagen min mellom det som er lavfokusarbeid, og det som er dypfokusarbeid. Ikke sånn så er poster og telefoner og sånt ting, det er typisk lavfokusarbeid. Det har satt av visse tider på døgnet til å gjøre. Det som er høyfokusarbeid, det er kanskje å skrive bok eller utvikle kurs. Ja, kanskje å skrive nye spreder, for eksempel et eller annet sånt nå. Det krever at du er fokusert, og hvis du har en kropp i balanse, hvis det er sønne friske å ha overskutt, så kanskje du har mentalkapacitet til 2 til maks 3 høyfokus eller dypfokus øktre løpt av dagen, og de er på maks 90 minutter.
Ja.
Når mer enn det har du ikke kapacitet til, og la oss si at du bare... Jeg mener, det driter, jeg bare jobber på, da klarer du kanskje én av de øktene, og den er kanskje med lavkvalitet av fokus. Og da er du ikke veldig produktiv, så ender opp meg med å jobbe lenger et timer utover kvelden, går du utover søven, du blir stresset, du blir bekymret, du tenker at du har så liten tid, du får ikke gjøre. Og så er du... Ja, det går utover produktiviteten.
Jeg nevnte i dag, jeg har et program fra drøm til business, og da snakte jeg om en dame som du nevnte inn i boken din. Jeg tror hun heter... Skal jeg se meg finne tilbake til din? Det er noe typisk det her burde jeg jo hatt oppe, men... Det var hun som skulle ta mastern sin. Hviske var det det. Og da tenkte jeg dette var tips som... Jo, her var det. Det var jule. Og... At hun fikk oppgaven, men jeg tenkte bare... Dette er bare gultips til grønne, for det var at hun skulle visualisere hvordan det var, eller ville føles når hun fikk leverert oppgaven. Og skulle sette kun tre timer de dagen hun skulle jobbe med oppgaven, med kort pause til 45 minutter. Prioritere hadde mer gøy vilmere å være fysisk aktiv. Og så tenkte jeg gjennom hvordan han snakker rundt om oppgaven. Ikke hversam, nå hadde de til å klare aldri. Og så lage en ukeplan og månedplan frem til levering. Med delmål og mål som inkluderte tid til pause og hadde gøy. Og jeg vet at de fleste grøyder er skikkelig god på sånne sette mål og delmål. Men jeg vet ikke om noe nødvendig som putter inn pause og hadde gøy, eller de putter inn, og så gjør de det ikke. Det er litt sånn.
Ja. Jeg har opplagt å tro at det er ikke produktivt. Vi må kransje på hele tiden, men det funker ikke. Altså, jeg har... Jeg får gjort så mye. Og jeg jobber kanskje fra tog til fyre, eller for elvet til fem, eller rundt i det tidsrummet, men det er sett. Når det er middag, så har jeg marken lukket. Jeg er ikke inne på marken i det hele tatt. Og morgen bruker jeg til rening og sånt.
Ja, for det er noe med... Altså, de fleste jeg liksom har snakket med, når de hadde en sånn skikkelig god arbeidsdag, så hadde det vært tre timer effektivt å arbeide og så hadde de gjort noe annet. Så det er jo etter annet i det her som... Ja, det du snakker om, det er med å være så fokusert. Men jeg ser jo det at vi putter seg og inkluderer meg selv. Jeg hadde sånn tendens til å putte så mye i kalenneren. Og det hadde jeg tatt med meg litt fra en gammelt arbeidsliv, hvor vi bare gikk fra møte til møte til møte til møte. Altså, det var hårdkjør for jeg kom på jobb tid. Jeg gikk, jeg bare løp jo gjennom alt, og så gjorde jeg på oss på kvelling. Altså, det var aldri... Nå vi gikk der. Det bare tok jeg med inn i min egen bedrift, så det hadde jeg må begynne å tenke på en litt annen måte.
Det er jo et helt... Det er jo et veldig stort skifte. Og jeg så at i Sverige så har de nå en lov som sier at bedriften med mer enn femte ansatte må ha et vilerom, og det er veldig gøy. Men vi er jo... Vi er opplært til å tenke at vi må være produktive, og det eneste som er produktive, det er jo å gjøre noe. Men så kan jo alle som lytter være sånn, og det som jeg liker å gjøre er å begynne å setse ned og begynne å skrive hva det egentlig bruker tid på gjennom dagen. Fordi det mest av det vi gjør er det jeg kaller busywork, som ikke fører noe stedet som helst med. Så jeg har på meldinger e -poster flikke med sånn små greier som egentlig ikke er produktivt, som egentlig ikke beveger deg eller bedriften din noe sted, men som tømmer deg for mental kapasitet. Så for meg er det sånn, jeg kan godt gå et par dager uten å sjekke e -posten, fordi at det er bare busywork for min del. Nå har jeg hjelp til å svare på e -postenet mine. Men sånn jeg ser det, er det ingen mennesker at du svager på en e -post på dagen. Den kan godt ligge, så har du et autosvar som sier at jeg svager på det inn og så så lang tid, og bestem deg for når du skal gjøre det som er bare sånn småpluk, altså busywork, og når du faktisk gjør det som betyr noe som driver bedriften din framover. Og det er det siste lente som er viktig å ha fokus på.
Har du det du ser bevege din bedrift fremover, hva er det du prioriterer å bruke tida på?
Markedsføring, rett og slett. Og der er det også, for hvis du ikke når til folk, så får du ikke noe kunder heller. Og det er klart, ja, jeg bruker masse tid på egend måtenssett arbeid. Vi blir aldri ferde med å utvikle oss selv. Vi soliserer ingen meditasjoner jeg gjør næsten og daglig, og jeg kan jo si i dag gjør det at jeg også er en person som har bare å joga kjærelig meditasjoner kjærelig og aldri grevner. Og så har jeg sett at, oi, men det gir resultater, de er helt sinnsige resultater, og da blir det gøy å gjøre det, for jeg elsker resultater, og det gjør sikkert alle andre som lykker der også. Så det som beveger businessen fremover er mindsetwork, og så det jeg jobber med seg selv. Succeden din er kanskje 80 -90 prosent mindset, og resten er de rutiner du har. Så jobber du med mindset, og så er du å jobbe med markedsføring. Også nå og ut i folk. Også er det selvfølgelig søg for at du har kvalitet på det du leverer i. Altså, du skal bygge kurser, du skal følge opp kunden din og alle dine. Men det er en min vinter del enn markedsføringsspiten, og hva er det, liksom, hva av markedsføring er det som beveger deg fremover da? Det er også viktig å tenke til. Og vi kan bruke 100 % arbeidsdagen vår på å lage Fina Reels på Instagram, ikke sant?
Å ja, det kan.
Jeg tror ikke det er det som beveger deg fremover i det hele tatt. Så hvis du støter på min Instagramkonto, så er det ingen sånne Fina Reels hvor jeg viser at livet er fint. Det er kun klipp fra det jeg allerede spiller inn når jeg har en workshop -lagsendning -podcast eller et eller annet sånt. Det er det som legger seg ut. Og så er det typen quotes og sånne ting som jeg har laget en gang. Og så et par ganger året, så lager jeg en ny liste. Jeg skriver alltid en ene å komme på en idé, så er det sånn notatark. Det er sånn, å ha denne på meg fin å bruke. Og så er det kanskje en til to ganger året hvor det blir da satt inn i ferdig lagde maler. Og så blir det postet på Instagram. Så det er litt strukturskost. Minimalt med arbeid.
Ja.
Fantastisk.
Carl, er det du... OK, jeg må bare... Dette må jeg bryte ned. Så når du... Jeg skriver disse postene når du er i flyt og er inspirert, er det i et Google Docs eller notatet på mobilen? Er det der du bare skriver det ned?
Jeg har notatet på mobilen. Og der er det... Å, dette er en fin quote. Eller dette er en idé til kanskje en post på Instagram, så skriver jeg den ned. Før så gjør jeg absolutt alt selv. Og nå har jeg en som hjelper meg med å legge det inn i maler og lage postene for meg. Men det jeg gjorde da var at det... For det som før alt før, alle disse smarte strategiene som var sånn... Og nå er jeg inspirert, så nå lager jeg noe innhold. Og så brykter jeg kanskje... Og så får jeg en sminke på som lager innhold til sosiale meder. Og så tar det masse tid og energi. Hver slags nå er det sånn... Jeg er inspirert. OK, whatever. Det står ikke på planen, så skal jeg ikke gjøre det. Men jeg kan skrive ned den ideen. Og så har jeg satt av tider hvor jeg tar ideen og renskriver det. For det er bare en notatet, renskriver det, og så sender jeg det til hun som legger det inn i maler. Og det blir også gjort en gang inn i mellom. Så jeg anbefaler. Uansett hva er det du skal gjøre? Så er det batching som er det mest hittseffektive set av en tid. Og da produceres alle disse sånn postene. I stedet for at jeg er litt her og litt her og litt her og litt her slags... Åh, hva skal jeg poste i dag? Det funker ikke. Må være en klar på. Også, hva er det? Ja, sosiale meder er viktig. Og når jeg snakker om markedsføyning, så er det hele biten. Det kan være å spille en YouTube -video. Det kan være på podcast. Det kan være å skrive en artikel for et magasin. Det kan være veldig mange ting. Og Instagram kan være 100 % jobb. Og det betaler jeg ikke i det hele tatt. Så jeg er sånn, OK, der er så mange ting vi skal gjøre som grunn av deg. Vi må gjøre det så enkelt som mulig. Så hva er det jeg er veldig for minimum viable product? Hva er det minste innsatsen du trenger å gjøre for å få et produkt som har den kvaliteten? Som skal være din standar. Og ikke noe mer enn det, for da brenner du lyser begge igjen.
Når du nå skal lage det evergreen -kurset ditt, har du med den tanken gangen inn?
Yes, absolutt. Og det blir veldig spennende å lage det kurset. Nå har jeg bare sånn kjempe stort. Jeg er litt sånn, å nå jeg skal levere noe fra meg, så er det sånn. Å, men du må jo lære alt. Du har kanskje blad i boken, men det er jo 300 sider med kundekunnska.
Det følger jeg som en bibel, slukkende.
Det er et leksekon i metalltrenning. Hvis du lærer hvordan det er et leksekon, så er det et leksekon. Og da jeg skulle lage det kurset jeg har gående nå, det er veldig stort og omfattende kurs. Når jeg skal lage det, så kommer jeg til å forenkle det gjerlig kortere. Fordi jeg vet at det er kren for folk å gå inn og så mye. Så det er min akelje til å si at jeg synes det er utfordrende å gi fram meg. Bare litt, fordi jeg er sånn om du må kunne alt.
Ja, jeg tror at alle kjenner seg litt i det, men det er mye man vil dele.
Ja, så det blir spennende å lage. Jeg utfordrer meg selv til å lage et kurs som er veldig kort og konsist. Det var det som en sånn low ticket.
Ja, veldig. Men kan jeg tilbake til sosiale medier? Du er ikke så mye å henge og skrollere der. Du bruker lite tid der, eller?
Jeg bruker lite tid der. Og så er det noe med at jeg har et stort nettverk der, som du også og alle andre, og det er noe med å følge meg på det andre gjør, heie på andre av de som er venne din og er nettverket ditt. Og da er jobben vår stort grad å være på sosiale medier, så vi kan ikke loge helt av deg. Men da har jeg viste tider, så når jeg sitter og jobber, så er telefonen min skrudda og har lagt i et annet rum. Og etter middag er telefonen veldig ofte skrudda og lagt i en skuff. Så lenge barna er hjemme og ikke trenger å få tak i meg, så er det ikke noe annet som brenner. Da kan jeg legge den bort. Så heller ha faste tider vi går inn og skroller, og bare si noe er det skrolletid, for vi trenger å følge meg på. Hva er det som trender på sosiale medier? Du kan ikke være helt vant. Man føler litt med ha kontakt med folk. Det hyggelig reposter andre, andre har noe bra, og kommenterer hos andre. Og så er det en grens på hvor mye tid jeg bruker på det. Men det skjer i arbeidstiden.
Ja, det er ikke sånn at du gjør det på kveld på sofa.
Nei, ikke det helt. Da skal hovedet få ro og vile, og det skal være til stedet med familien. Ja.
Hvordan er du sånn som legger deg tidlig? Jeg vet at du skriver om søfen din her også. Er det noe du prioriterer?
Ja, absolutt. Jeg elsker å legge meg tidlig. Nå er du og har en mann som er BMS -ke, og barnen begynner å... De legger seg senere og senere, det er 12 .00 og 14. Så jeg legger meg samtidig med de i ofte. Men jeg liker å legge meg tid, men noen ganger så blir det da 11 .00. Da kan jeg ha litt tid med mannen. Vi kan sove 11 .00 til 7 .00, det funker. Men ideelt sett hadde bare vært meg. Jeg sa at jeg kanskje har lagt meg 9 .00 og stått opp 5 .00, da er jeg på mitt beste. Men det er veldig husosialt.
Ja, ja, vi hadde kjermfri månedet i januar, så hadde vi det i juni i fjor. Det som var interessant med det var at Arlai faktisk merket at jeg var trøtt kolkani. For det var ikke TV, vi hadde TV og mobil, det var litt til lydbok eller lese bok. Og da var det alltid sånn, kroppen var veldig klar for å legge seg. Det sier litt hvor det mye stimulerer at det holder en våken, det vi driver med.
Det er ikke sant, og bare inn lyset også. Nå på sommeren er det å lys til hele tiden, men på vinteren er det å skru opp og blæsre opp alt det inne lyset, og det gjør oss jo mer vaknet.
Ja, og søven tenker jeg har veldig mye å si for oss. Når vi er vår regn, får vi driv vår business. Kanskje det har skjønt mer og mer. De siste årene er litt edusier med at det er 80 prosentmentalt. I den mentalbitens handler det også veldig mye om å ta vare på seg selv. Litt som en idrettsutøver, at du skal bevege deg, du skal spise godt, du skal sove. Fordi at det er ekstremt mye krevene vi står i. Når du er der for kundene, man gi å kjere seg. Og så skal man lage inn om det er mange elementer. Det er ikke å være oppe til kl. 2, 7, 8, og så sove to timer.
Det hadde kanskje funket, da jeg var 20, men de funker ikke noe. Det er det som du sier. Vi er møttelig å tenke som en idrettsutøver. Når du er sju, kan du kanskje klar og sjonglere en liten parode. Men du kan ikke velge både å være helt på natten og dagen. For meg er jeg veldig interessert i helse, for jeg synes det er spennende. Vi kan få resultat ved å gjøre endringer av både mentalt og fysisk. Så synes jeg det er veldig spennende. Men jeg har så mange fætumål og så mye jeg lyst til å få til. Jeg vet at jeg ikke ytter mitt beste hvis jeg er trett. I går var det mandag, og da startet jeg dagen med å være litt trett. Og vannet hvis jeg er på morgen, så er jeg på, og overskud og klar for dagen. Men det hadde en helg, hvor jeg hadde lett med litt sent. Da sier jeg klokken halvett, det var litt sent. Og så sover jeg litt lengre og sov til å si, vi var på hyttetur med noen veniner. Og da er det sånn ok, og det er ikke det at livet skal være 100 % strikt hele tiden. Jeg går veldig at det er hva jeg føler er best for meg der og da. Men da fikk jeg det, at det innsjekker meg selv på mandagmorgen. Da er jeg bare sånn, jeg er trett og ho, det funker ikke, for kroppen har venset inn andre innrytter. Og det er sånn, det er ikke noe kriser, det er ikke noe noen tebor, og nei, dette var dumt og sånn. Og det var sånn, jeg registreret at ok, dette er ikke sånn jeg vil at livet skal være. Det er helt greit en gang ibland, men hadde dette vært hver eneste morgen, så hadde det ikke vært bærekraftig. Da du må kjempe deg i gang og ta den kaffekoppen for å komme i gang, da er det ikke det du skal være.
Jeg hadde en sånn opplevelse selv, jeg var på jentetum, men da var jeg på sånn afturski. Og da drikker du, og så legger du det selv. Og jeg brukte nesten en halv uke på å komme meg, og da satte jeg faktisk og tenkte på det. Vet du hva? Det var det faktisk ikke vært. Altså, jeg ville være med veninne, men det var mer den alkoholen. Så det ble et litt vennepunkt, at bare sånn, ja, det funket med 20 -40, nå er det liksom, nå er det en litt annen ballgame. Nå begynner vi tilpasses det, og jeg har faktisk råd. Altså, for min drøm og min vision til at det går tre dager bort på å være så langt på energi. Dette er når man begynner å revolvere litt hva er... Ja, hva er viktig, hvilke prioritering har man alle disse delene? Sånn at man tar gode valg, da tenker jeg.
Helt dømende, da, altså. Ja, altså, jeg drikker jo... Altså, i helgen tok jeg to halv glas med vin. Jeg er ikke noe sånn, det skal ikke være enten, eller? Men jeg føler bare lysten minne, altså, jeg føler hva jeg har lyst til å løre. Og lysten min er jo å vakne opp og krasje dagen. Det er ikke sånn et veiergod form, der jeg har lyst til å nå måle med mine. Det er så kjempeggelig heng med veninne. Vi var på et sommerhus, og vi hadde med alle barna, og vi er det som fire mammer med en heimebarn. Og de tar den første erlen klokken 1, og jeg tok et halv glas vin på kvelden. Og jeg koser meg med de, selv om de sitter og drikker en øl. Det var ikke noe sånn fylde greier, da, men de tok en øl og sånn. Og det er ikke noe sånn at jeg har lyst på deg, eller jeg føler ikke, jeg føler meg ikke utenfor, sånn. Det er bare, vi har det superkos, og jeg har det så bra inne meg, at jeg trenger ikke det ekstra for å ha det bedre, fordi det er bare så bra. Også er jeg god form neste dag, og vet at jeg kan jobbe mot målen mitt, og det er sånn jeg føler at jeg får i pos og sek. Og jeg får en masse energi og overskudd, og når jeg har det som sosiale samlinger, og jeg er på fest, så kan jeg kanskje ta et glas vin for å ikke være kjært enn å drikke, ikke? Ja. Det er bare, da, kommer det så mye rare spørsmål. Okay, men tar det glaset, så nytter jeg litt i det. Ja. Men jeg har lyst til å vakne neste morgen og sprette ut av sengen og fjerne greier, da. Ikke sant.
Du snakker om store mål. Hva er målet ditt derfremme?
Reddeverden.
Ja, ja. Nå skal jeg ha store mål, ja. Ja, ja.
Så store visjoner er det reddeverden, men jeg sørger for at alle har det gått på innsiden, og da får vi slutt på krig og alle sånt ting. Men jeg får ta det litt mer ned, da. Sånn, for eksempel, for i år, så satte jeg med et mål om å endre livet til 7 000 mennesker. Og jeg ser at det måten jeg gjør det på er gjennom andre. Jeg har mange andre grunner jeg netteverker med, og når de kommer til meg, både du og Annikken, hva er dine tips for å gjøre sånn og sånn? Så hjelper jeg dem, for da vet jeg at da når de også er ute i enda flere, kanskje de gjør det med kost og et eller annet helserelatert, så er mange måter å gjøre det på. Det er ikke bare antall mennesker på kurskjell, antall litter på podcasten, det er totalen av alt jeg gjør. Det motiverer meg også til å legge meg til og legge bort den alkoholen, for jeg skal jo endre livet til 20 000 mennesker i år.
Ja, men har du funnet hvordan du skal måle det?
Nei, jeg har ikke det, og det er litt sånn, vi liker å sette oss målbare mål når vi er gründere. Og jeg satte ned en sånn okspekt på hva jeg gjør. Det betyr så mange litter på podcast og kurs, så jeg satte ned et mål, og så har jeg bare sånn, vet du hva, jeg er veldig dedikert til målene mine, så jeg vet at jeg kommer til å hjelpe mye flere enn 20 000 mennesker. Allerede sålt 4 000 bøker på tre veker. De blir litt videre til folk, og så låner folk tilborte det, allerede at det er beste mødre å lese boken, og bare, herregud, dette er spennende å partner og grabbe boken til samdannelsen. Når jeg kommer til å lese, så er det bare sånn, ok, dette her, jeg kommer til å hjelpe mange flere enn de som jeg hadde faktisk sett for meg, så jeg slapper helt av i forhold til det. Og så har jeg satt meg et mål om å fylle Oslo -spektrum inn i løpet av to år, og gjøre endringen til meg der. Så det er litt sånn håret til aspekt.
Det går også høyd, så gøy.
Og om fyra år så må jeg fylle Tele Nord Arena, for det hadde vært så mange mennesker.
Så gøy, og det er inspirerende. Jeg håper på du som litt sutsider det, for det er noe man setter de store malene. Og jobben mot det. Jeg tror ofte du klinger så smatt.
Vi gjør det, og det er jo den frykten som holder oss igjen. Hva hvis det ikke går, ja, men hva hvis det ikke går da? Hva så bra jeg har fått til mye på veien. Vi holder igjen av veldig, veldig mye frykt, men det som jeg også skriver om i boken er at det som gir deg motivasjon, energi, bedre fokus i gjennomføringskraft er dopamin. Dopamin er noe som friøres når du er det friøres for å gi deg energi og lyst til å nå et mål. Og hvis målet er veldig, altså sånn glitterende, hvis det henger høyt og gi deg gåsehød, så vil kroppen din producere mer dopamin, hvis det er krevende, det er litt utfordrende å komme dit. Men da vet du gjerne at de trenger du ekstra med gøts, så da får du ekstra dopamin. Men hvis det er veldig safe og egentlig ikke så spennende, det er lett å få tak i det målet, men da trenger du ikke så mye dopamin, og da uteblir også den motivasjonen, så jo mer å høre til mål, jo mer gratis motivasjon får du.
Det er gøy å lytte hver gul kroppen.
Genialt.
Ja, men kan jeg spørre deg? Jeg tror veldig meg oppløyder å nå et mål, og så mistet jeg litt sånn piffen. Jeg nådde jo det.
Hva nå?
Har du noe gode tips?
Jeg har veldig mye gode tips der, og igjen så beskriver jeg dette ganske nede i boken om det handler om dopaminsystemet. Vi har vantlig tenkt at ok, det er dopamin, det får jeg når jeg får en belønning. Og det gjør vi. Men mengden dopamin som vi får når vi kommer mål, all er ikke nærheten av å være det som vi får på vei til mål. Fordi dopamin er rett og slett fra naturen siden det som skal sikre at du går i flere dager før du får felt en jobb. Nå får mat, hvis du ikke hadde hatt dopamin, så hadde du ikke hatt lyst eller energi til å bevege deg for å få tak i maten. Så dopamin fryrer seg at du skal komme i mål, og så kommer du i mål, og da får du et lite busst av dopamin, men naturen skal alltid spare energi, fordi ressurser var knappe for et par millioner av år siden. Og du skal jo motiveres og gå til å felle ny jord om et par dagere igjen. Så du får, ok, la å si da, hvis du har jobbet av motmålet, du har masse dopamin på vei av motmålet, du kommer i mål, får et lite busst av dopamin, og så er det bort. Og så er det den følelsen av tomhet. Naturen skal alltid spare energi, fordi ressurser var knappe for et par millioner av år siden. Og du skal jo motiveres og gå til å felle ny jord om et par dagere igjen. Så du får det ærlig som en livemanglig mening, du kan synke ned det veldig dybt hul. Og det er for at dopamina er borte, fordi hvis du hadde fortsatt å flyte videre på de gode dopaminfølelsene, etter at du kom til målen, hadde du ikke vært motivert for å dra ut og sikre ressurser for videre og overlevelser. Så dopamina varer deg på vei motmålet, og det må vi vite. Så veldig mange har skrevet en bok eller vært en masarpgave eller en mål, så går det inn en sånn, hva meningen med lyve noe å miste og halve. Så vi trenger å helst til å ha et mål og jobbe mot for å ha den samme gode følelsen. Og så er det sånn lite aver her, vi kan ikke helt inn, vi kan ikke løpe, løpe, løpe mot målet, fordi da vil vi aldri være lykkelig. Så dopamin, og det setter seg et mål, det er ikke det som gjør oss lykkelig, men det er det som gir oss gnist, som gir oss energi og motivasjon. Og det trenger vi å balansere med og kose oss med i stedværelse og ta knemlet for det vi har her og nå. Og det vil frigere andre typer av det vi kaller lykkehormoner, som serotonin, oxytosin og de tingene. Og vi trenger, jeg skriver mer om det i boken, om det du kaller lykkehormoner, som gir masse gode følelser. Så den perfekte oppskriften på å ha et lykkelig liv, og på noen målene dine som grønner, det er helt enn ha mål du jobber deg fremåt, og samtidig balansere det med å sette pris på prosessen, der du er nå og kose deg med taknemmelighet. Og for meg så er det sånn, ok, ja, boken, den var målet å bli ferdig med den, men da boken. Altså, det store målet er jo, redde verden, å ha en sånn vision av jordkloden, som er, hvor alle dyrne er sånn sunn og frisk og muskuløs, og du ser at det bare, alt helsen kjinner, og følene er fargrik, og alle, det er masse grønne, jeg ser på en sånn grønne nyungelig hele jordkloden, jeg dekker til den, sunn og frisk jordkloden, det er mitt endelig måle, min vision. Og så er det klart, du har alltid det å se fremåt, ok, jeg har gjort ferdig boken, men der og dit jeg er på vei, så hvilke flere steg er det på den veien, så når boken er ferdig, som i redaktøren min, og nå så bare, men Ann -Ecken, opplever du også noen sånn nedturen nå, når du er liksom ferdig med boken, jeg bare, du har skrevet om dette i boken, sånn, sånn, nei, det gjør jeg ikke, altså, andre måter, men den boken, den er, det er prosessen, og det prosessen er kose meg med. Jeg får mindel om jeg kommer måle noen sinne, og jeg er on care, eller jeg gjør det, for jeg vil i reddeverden, men det er ikke det jeg består på, det er hvert eneste steg på veien, der det er til bakmelding, der det er seger på veien, der det er kose meg med, og så er det sånn, jeg boken er ferdig, jeg mån, hva er det neste da, jeg mån, den skal faktisk sølles, du søller ikke søg, jeg skal promotere den, og så er det et kurs som venter derfremme, og så skal vi flytte til kaliforniet for en parode, men det er mange ting fremover som jeg har å se fremover, uten at det er sånn at jeg løper i blindene, og tror at jeg liker nær, når jeg kommer i mål med det neste, og det neste, og det neste, sånn som du var før, og sånn som jeg er for oss, nå er jeg lykkelig akkurat der, jeg trenger ikke noe mer for å ha det bra, jeg har alt jeg trenger, det er likevel så vet jeg, det er en sandet med modifikasjoner, for jeg vet at vi trenger å være i bevegelseutvikling for å være lykkelig, men jeg er i den bevegelsen å sette meg mål, fordi jeg vet at det er det som opprør å holde drivkraft, ikke fordi jeg tror at lykken venter ved neste mål, hvis det i meningen.
Ja, det i meningen. Jeg tror også det er noe med, det du sier er at du har klart å sette et sånt, et veldig hårde mål, ikke sant, det er ganske mye, altså det skjer ikke på et år, mens det jeg ser på veldig mange, er jo at man setter bare sånn, når jeg får ferdig det kurset da, her nå er det målet. Ikke sant, og det er liksom...
Det er den retningen, og det er langtidsmålet da, ikke sant? Og så, ok, ja, og en visjon er der riktig nødvendig, den kan være ganske sånn konkrete, noe vi faktisk kan nå, men det må ikke være der, men det er det som skal gi den grøntel å stå på morgen og gi der drivkraft. Og så er det ok, for min del, men det er den jordkloden jeg ser for meg, det er min visjon. Ok, hvis jeg skal få til det, men hvor må jeg starte da? Jeg må nå til fleren de som lytter til podcastene allerede, jeg må nå til de som egentlig ikke kan mentalt renning, og det er selvutvikling å få de klodene kjære. Det er første stege, ikke sant? Og da er det sånn, ta det helt ned her, ok, da er det å skrive en bok, ikke sant? Så veien fra bok til en sunn og friske jordklod. Denne er veldig lang, det er veldig mange stege på veien. Så har du enne målet der som er visjonen, så kan du begynne å legge de små målene som skal føre deg mot det, og da har du alt i retning.
Ja, ja, det var jo det. Og da vil du også kunne vite, hvis du får noe tilbud da, det får man jo hele tiden, eller muligheter som åpner seg. Nei, men dette tar meg bort fra det som jeg jobber mot. Da blir det også veldig lett å si nei til ting, og ja.
Absolutt. Ja, si nei til busywork, og si ja til det som faktisk beveger framover. Ikke sant?
Men du delurte jeg på, jeg hadde lyst til å spørre dem, fordi du nevnte at du får litt hjelp. Hva synes du har vært fint å sette ut av oppgaver?
Busywork, rett og slett. Og det er sånn, som jeg har med Nina, som driver podcast. Jeg ser bare sånn, hun bare, det er så mye jobb, det er ikke det. Nå skal vi satt hos meg her. Så, jeg er god på å redigere videoer. Jeg hadde vært mye med film, jeg var profesjonell basopp i mange år, og da filmet redigerte og la ut. Så det kan jeg. Det betyr at jeg er som skal gjøre det. Nei, ikke sant? Selv om jeg er god på det. Jeg er ganske god på å skrive... Jeg kan skrive gode tekster til Instagram. Jeg er god på å svare på e -poster. De fleste er god på å svare på e -poster. Det er veldig mange ting jeg egentlig er god på, og som jeg kanskje liker å gjøre. Men jeg ser at jeg er hvor er det jeg virkelig har forbrukt min kunnskap, det som jeg er best, best, best på. Og det er det fargelige, ikke sant? Det er å jobbe med kunder eller å formidle faget. Så alt som ikke handler om formidling av fag, det setter jeg bort. Last opp en video, for eksempel, etter at jeg har holdt en live -sending i kurs, og det er ikke jeg som laster opp den videoen.
Jeg har gjort det.
Jeg har gjort alt, alt, alt selv. Og det eneste, og det jeg har gjort av det jeg har kunnet vokse så mye på så kort tid, er at jeg har satt bort i oppgavene. Ja. Så det er å finne ut, ok, hva er... For da mangler som sånn, jeg gjør det som du som gjør deg glad og som du trives med å gjøre. Og det er fint, og så trenger du også å ta med regnskapet, det at, ok, du har sju fire timer i denne. 8 av de, bør du sove. 8 av de, bør du finne på noe gøy, lade batteri og være med familien, og så har du de resterende 8 som du kan jobbe. De 8 timene der, hva skal du fylle de med? Skal du gjøre alt det jeg liker å gjøre, eller skal du gjøre det som du har alle bæst på, som er der hvor du er uerstattelig? Da velger jeg å gjøre de oppgavene hvor jeg er uerstattelig, og alt annet sett der bort. Og det innebærer jo at du må være ok med at det ikke alt blir sånn som du vil at det skal være. Gifret er litt... Gifret er litt kontrollbehovet, ikke sant? Fordi alle er forskjellige, og de som da hjelper deg må ikke nå løse ting på sin måte. Men vi får ikke reddet veien med å gjøre alt selv. Det går ikke. Du nåer ikke målet dit hvis du prøver å gjøre alt selv. Det å få hjelp så fort som mulig, det er en av de viktigste tingene vi gjør.
Ja, det er så bra. Har du en, eller har du flere på de olika oppgavene?
Jeg har tre stykker på timet.
Ja, så bra. Ok, jeg tenker alltid når jeg runder av, så jeg vil skulle høre litt sånn refleksjoner rundt hva som nå, når du er her hvor du er nå, er hva som har vært gøy, og det å drive med som grinder, og hva som har vært litt utfordrende.
Ja, da, jeg synes det er som er gøy, og da dyker du med én gang opp. Det har vært på så mye spennende mastet med en treff de siste årene. Og det er jo, det er en skikkelig dopaminbund, da for det er masse selvutvikling og læring, og du bygger så mye trygghet og selvtillit, det å putte deg selv i litt utfordrende situasjoner. Og for et par måneder senere var jeg i USA, og så hållte jeg et fordrag på engelsk for en gruppe i denne ene mastet med en gruppe, med et par ekstremiterte folk, og det var ikke perfekt. På noen som helst måte, men var det å gjøre de tingene det gir så mye vekst. Så det jeg synes er kanskje noe av det morsomste er det å kunne utfordre meg selv ved å ommise andre mennesker som er superdyktige, lære de i nettverket med de, snakke med de som grunder målører, det er det morsomste av alt. Og hva som har vært mest utfordrende. Det har jeg jobbet med ganske lenge og blitt veldig, veldig god på. Det er å vile godt i alt det uperfekte og alt det ygjortet. Og totalt ender på min gamle programmering som var, jeg har så liten tid, jeg har ikke makt tid, jeg har så mye å gjøre til, jeg har all verdens tid, og jeg har fyrt akkurat det jeg skal gjøre. Og det er, så det er ikke en utfordrende lenge, det har vært en utfordring, og det skifte har gjørt så mye. For når du helt enn går ut og tenker at du har så liten tid, du har så mye å gjøre, så går du kontinuerlig med indre stress. Det er ikke bærekraftig lenge, det gjør det mer utkoncentrert. Og du får ikke lovete, du skal når du setter deg ned for å jobbe. Og tid er bare inn i hovedet ditt. Så det har fått godt forhold med tiden. Og selvfølgelig smarte strategi, som gjør at du ikke overleser sudurlisten din, ikke sant. Det er faktisk et realistisk bilder i forhold til hva du kan komme gjennom, så du går ut av dagen med mestingsfølelse i stedet for å ha det her. Jeg har ikke mye å gjøre, at jeg ikke har kommet til mål, og jeg må jobbe på kvelden, og må tydelopp neste morgen, og sånn, jeg har vært alle de stedene her, absolutt. Men det tror jeg, det var en stor utfordring, og nå er det som virkelig har gjort at det har vært noe som virkelig har beveget bisnesen min fremover, da jeg fikk til å skifte. Så bra.
Det var bare du snakket om når du skifte på energinen i bare ordene. Det er noe helt annet.
Hvordan har du den, når du kontinuerlig går med den der ubeviste følelsen av at jeg ikke har nok tid til å ha skjøn med å gjøre? Det er... Ja, det er ikke bra.
Tusen takk, Annika, for at du var med. Jeg var så mye nittig i denne episoden her. Hvis folk har lyst til å konekte med deg, hvor skal de gå hen, er det på Instagram, men det er nettside. Hvor skal vi sende det?
Ja, det letteste er Instagram. Der er jeg som Annikken Bins i et. Nettside også, der er jeg ikke inn og svar på personer meldinger, så vil du ha kontaktpersoner, så er det Instagram. Det har også nettside med informasjonen om alt jeg driver med, som annikkenbins .com. Og så har jeg podcasten Level Up, så er det bare å google Level Up, så finner du den.
Så bra. Og så er det jo boka som vi har nevnet et par ganger, som er ute nå, å finne din superkraft. Den er i alle bokhandlere, vil jeg tro. Den kan også bestilles på nett, så han befalles virkelig fantastisk, fint og viktig og nittig bok for oss gründere. Jeg hanger meg veldig opp i det du sa, sånn at det er 80 prosentmentalt, og så er det 20 å gjøre, så det er... Vi har mye. Vi kan jobbe videre med der, enn å bare gjøre det.
Så ta med det det.
Tusen takk, Annikken, for at du var med.
Det var så hengelig å snakke i business.
Ja, for litt annen vinkling på det, men det er veldig, veldig gøy. Og veldig nittig. Altså, mentalt rening er jo en så.
Stor del av det vi gjør. Det er kjempegøy at du kunne være med. Ja. Det er det viktigste som gründere er å jobbe med mentalt rening. Hvis ikke så står du og stanger og saboterer for deg selv. Rydda på insiden. Ja, det er ikke så det er noe med det.
Tusen takk. Vi snakker.
