Slik gikk hun fra 1:1 til skalerbar online business 🚀

I dag har jeg med meg en dame. Jeg har blitt kjent gjennom programmet mitt fra drøm til business. Hun har jobbet over 24 år i Statoil og møtt veggen to ganger. Det ble starten på noe nytt, noe helt annet som vi skal snakke om i dag, for siden 2015. Så har hun jobbet med meditasjon, energiarbeid og personlig utvikling, og bygget opp podcasten Meditasjonsguiden med over én million avspillinger og en portal med hundrevis av meditasjoner. Hun stod også på scenen på Business Rommel Live i fjor og hadde en fantastisk trommereise. Og spoiler alert, hun kommer nå tilbake etter high demand og ønske fra de som var med i fjor, tilbake da på scenen nå i oktober 2026 og skal kjøre en lenger trommereise for oss. Så, la oss si hei til deg, Toril! Velkommen!

Hei hei, tusen takk!

Fantastisk å ha med deg!

Ja, gleder å være her også, virkelig!

For de som er nye til deg, hvem er du og hva er det du gjør?

Hvem er jeg? Jeg heter Torella. Jeg har jobbet i flere år. 11 år har jeg jobbet med det å hjelpe andre. Å finne innre ro, sin kreft og styrke. Jeg bor utenfor Trondheim. Jeg har to voksne barn. Jeg har flyttet ut av arenet, så nå bor jeg her med min katt. Jeg lever i dagene mine selv. Jeg har kurser både fysiske og overnatt. Jeg jobber med meditasjon og livskraft, urkraft.

Hvem er din typiske målgruppekunde? Hvem er det som kommer til deg?

Det er nok kvinner fra 30 år og oppover. Min eldste kunde har vært 90 år. Det er nok dem som føler at livet har stoppet opp litt, som trenger litt push til å komme et steg videre. Jeg kjenner på Uro, som er på en måte... Kjenne at det ligger noe mer i hjertet som ikke klarer å finne det neste steget. Kanskje ikke tør å ta det neste steget. Som kan ha litt frykt for det også.

Er det en erfaring du har kjent på?

Ja, det er det. Det er der businessen min startet, utenfor min egen erfaring.

Kan du fortelle litt om det?

Ja, jeg var jo en person som var full av energi. Likte å være aktiv. Jordmosting. Litt sånn guttejente. Jeg hadde det veldig fint. Også husker jeg at jeg satt og så på TV-en, og da gikk jeg vel på ungdomsskolen. Åttende, kanskje, klasse. Og så så jeg et program fra Norsjøn, og så bare husket jeg og sa at jeg skal jobbe i Norsjøn. Og da bare det festet seg helt. Jeg hadde bare bestemt meg at det skulle jeg gjøre. Så når jeg var 18-19 år, så fikk jeg jobb i Norsjøn som lærling. Jeg tror jeg var en av de første lærlingene jeg får satt for feltet, så jeg ikke husker feil. Og startet der som lærling industrimekaniker, tok fagbrev der. Jobbet der i flere år og kjørte lastebil og vogntog på fritiden min. Ja, hadde det veldig fint. Og så søkte jeg meg på landet etter hvert, for det var stater eller noe ekvi nord. Bygde et anlegg der jeg vokste opp. Så jeg søkte meg over dit. Fikk jobb der. Og var inne om forskjellige ting opp gjennom årene jeg gjorde der. Fikk etter hvert litt mer ansvarsfulle bestillinger. Som gjorde at jeg måtte ta meg ut av komfortzonen. Og kanskje være klar for. Da var jeg flink-pike. Jeg ville gjøre det plinsa eller perfektionist. Både på jobb og privat. Det var ganske mye på jobb. Det var også en del tøffe ting på privaten i forhold til familierelasjoner. Det ga meg mye uro og frykt. Jeg enda ikke lyttet til kroppen min. Jeg fikk noen heftige signaler. Jeg møtte i veggen en myller for vegg. Jeg nekte å lytte til kroppen. Følelsene hadde jeg ikke lyst til å kjenne på, for det var ubehagelig. Da tok jeg litt ekstra skift eller jobbet litt ekstra- for å unngå å kjenne på følelsene. Så jeg klarte å karme meg tilbake på jobb. Jeg holdt full ut i fire år til. I 2008 smalte det skikkelig.

Hva skjedde da?

Da våkna jeg på morgenen, der kroppen var helt tom. Da hadde jeg en lengre periode. Jeg våkna med annestandfall. Jeg ikke klarte å puste. Jeg fikk det på jobb. Det var veldig mye uro og frykt. i kroppen, vondt. Den dagen jeg våkna, var det rett og slett bare tomt. Jeg klarte ikke å løfte hendene. Det var bare helt skikkelig blekket. Det skremte meg skikkelig, fra å gå fra 150 til null. Det var veldig tøft. Jeg fikk beskjed om at det var ordentlig utbringt. Jeg gikk med staver. Jeg klarte ikke å kjøre bil. Jeg klarte ikke å handle. Det var en periode som skjedde veldig mye. Det var nedverdigende. På en måte var jeg plutselig ikke klar i jobben min. Jeg satt på i mars med klær. Det gjorde at jeg lå resten av dagen. Så det var egentlig livet har blitt oppnådd.

Hvor gammel var du da?

Nei, da var jeg vel i 30-årene. Starten av 30-årene.

Begynnelsen der.

Ja, veldig ganske ganske ganske ganske ganske

ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske ganske

ganske ganske ganske ganske ganske Nei, jeg var jo syk med helt i lang ganske g tid. Jeg prøvde å komme meg tilbake på full stilling, men det gikk jo ikke. Jeg gikk jo ned i stilling. Så jeg fikk jo... Jeg hadde en sånn... En spirituell opplevelse som gjorde at jeg på en måte bare bestemte meg for at jeg skulle ta tilbake livet mitt. Og... Da begynte det å skje ting. Jeg fikk litt mer energi etter hvert. Jeg begynte å jobbe med tankene i min mindset. Jeg hadde veldig mye negative tanker om meg selv. Og om andre. Jeg var groven meg ned i grumpen. Jeg hadde ikke lyst til å være her lenger. Jeg begynte å endre på tankene mine. Jeg begynte å få mer energi. Jeg begynte å gå små ture uten staver. Jeg begynte å jobbe med... Eller jeg fikk healing. Jeg vokste etter healing, for jeg var desperat etter hjelp. Jeg hadde alltid vært interessert i det mellom himmel og jord. Jeg var liten. Jeg fikk hjelp med healing til å bygge opp energien min. Jeg begynte å melde meg på selvutviklingskurs,- meditasjonskurs, healingkurs. Mange ting som jeg ble sterkere og sterkere til. Og så så jeg plutselig... Jeg tror det var på nettet. Det var en utdanning her i Trondheim. På det å lære seg forskjellige teknikker. Hypnose, EFT, healing, rekreasjon. Mange ting som du kunne lært å bruke her selv. Intensjonen var vel at du kunne jobbe med kunder eller klienter etterpå. Men det hadde jeg ikke planer om. Det slo meg plutselig i hjertet mitt at jeg skulle gjøre dette for meg selv. For jeg skulle bli frisk. Så jeg startet der og var der i to år. Jeg lærte å lære teknikken og bygde meg opp. Jeg brukte tid på hva jeg skulle gjøre med livet mitt nå. Jeg slutte i starten, for jeg kjente at dette var bortifra. Jeg fikk ingen energi. Enkelte sa jo at jeg var gal, som slutta i start. Jeg hadde en sikker inntekt, men jeg kjente at det var i hjertet mitt, så det gav meg ingenting. Så det var egentlig starten på, når jeg var ferdig med den utdanningen som hjelpsteropæter. Startet jeg plutselig opp for meg selv, hadde jeg plutselig startet mitt eget firma. Det gikk uten at jeg hadde tenkt. Det var en naturlig grad at dette var min erfaring.

Hvordan fikk du din første kunde, husker du det?

Jeg tror faktisk jeg startet med en møntasjonssirkel hjemme i stua mi. Det var første offentlige hand, tror jeg. Jeg husker at det var litt flaut å si- hva jeg plutselig har gått fra stater til meditasjon. Jeg husker at det var litt flaut å gå ut- og enkeltegna å ikke spørre hva jeg gjør.

Hvor gikk du ut og sa at du skulle ha meditasjonssirkel?

Jeg hengte opp plakker fra butikken.

Du gjorde det?

Ja.

Hvor mange heldte du deg på?

Da hadde jeg fem stykker i stuen min.

Som du ikke kjente?

Ja, de kjente jeg ikke. Jeg visste hvem noen var, men jeg kjente dem ikke.

Husker du hva du tok betalt for en sånn sirkel?

Jeg tror jeg tok ... Kanskje 50 eller 100 kroner, eller noe sånt.

Det er ikke sant. Man må begynne etterpå.

Ja. Og så har jeg leidt et kontor i Trondheim, der jeg har vunnet å ta imot kventer til hjem til hjem.

Etter hvert har det gått online for deg. Sånn du og jeg møttes, var det fra drøm til business at du ville gjøre en ganske stor endring. Kan du fortelle litt om det?

Ja, jeg jobbet med en til en god stund på det kontoret. Jeg hadde litt cirklet og sånn. Plutselig fikk jeg formen til å lage et online-kurs om intusjon. Jeg har veldig sterk intusjon selv. Jeg husker jeg satt meg en kveld og hadde alt klart. Så fikk jeg en stemme på øra om at det ikke var intusjon jeg skulle lage. Det var meditasjon. Det var på en måte det som startet meditasjonsreisen. Da lagde jeg et online-kurs. Det var første produktet jeg hadde. Etter det begynte jeg å kanalisere egne meditasjoner- som jeg la inn i en portal og åpnet meditasjonsportal. Jeg har hatt det i mange år. Som har vært en fast inntekt. Jeg har nå gått over til mer online. Kurs og grupper. Urkraftsskole og litt sånt. Det har blitt mer online etter hvert. Jeg har meldt meg på til deg og en der som skal styrke reisen min.

Hvilke produkter er du nå her?

Nå har jeg kvinnsirkler, fysiske, i naturen. Og så har jeg kurs. Jeg har gruppa over tid. Det kan være alt fra fire uker til urkraftsskole. Det er et program som går over fem måneder. Der vi jobber ukentlig over natt og har to fysiske helgesamlinger i tillegg.

Og så den portalen du har. I tillegg?

Denne mentorsjonsportalen lukket jeg døra til i slutten av 2025. Det var litt som jeg snakket om i sted. Det fungerte veldig bra. Men det tok et stort seg når jeg startet det. Jeg valgte å flytte fra en plattform til en ny plattform. Det er en av grunnene til at jeg lukka inn portalen nå, og fordi at energien i meg selv var klar for en forandring i den portalen nå, og startet nye ting. Vi får se hva som skjer med denne portalen nå etterhvert.

Ja, ja, ja. Trommereiser, hvor kommer det inn? Jeg må bare dele det, for når du var med på Businessroom Live, I fjor holdte du trommereise for oss. Du fikk ikke lang tid av meg. Du får 20 minutter, og de 20 minuttene eksploderte alt. Jeg har en veldig god kollega som ikke er så spirituell. Hun var veldig skeptisk, men hun kom bort og bare, hva var det med den tromma, Guri? Jeg skjønner ingenting! Den virkelig satt i gang noe hos henne, og du sa jo akkurat hva vi gikk på, at du fremdeles får tilbakemelding fra folk som var der om hvor kraftfullt det var. Så når dukket dette opp?

Ja, trommen har jo på en måte Jeg har dukket opp de to-tre siste årene. Jeg har blitt sterkere og sterkere. Vi har utviklet oss sammen. Vi er et godt team, er min drømme. Vi har gjort mye sammen. Vi er på kurs og cirkler og eventer. Med transformasjoner, åpning av portaler, det skjer veldig mye heftige ting. Trommen har nok blitt et viktig verktøy- etter hvert som jeg selv har utviklet meg- og begynt å stå i min kraft. Når jeg jobber med deg, så står jeg trygt og stødig i min kraft og i det jeg gjør. Det har jeg full tillit til. Jeg har en veldig sterk intusjon, og jeg er rå på å følge intusjonen min. Utgangspunktet er at jeg ikke skulle ha med noe tromme til deg.

Nei.

Jeg skulle jo ha en meditasjon, ikke sant? Men jeg fikk faktisk beskjed om at trommen skulle være med. Og jeg spurte jo ikke om å få ha med trommen heller. Jeg tror jeg skrev til at jeg tar med trommen.

Og jeg bare, ja, ja!

Og det en gang. Så det var jo fantastisk. Og det er jo på en måte sånn jeg jobber, og jeg vet at Når jeg får den beskjeden, så er det veldig viktig. Trommet er veldig kraftfullt. Det setter i gang ting. Det vibrerer. Det er frekvenser og vibrasjoner som går helt ned i cellenivå. Det er en gjennomkjennelse fra tidligere. Noen blir veldig trigget av trommelyd, mens noen bare omfanner og synes det er fantastisk. Jeg har hatt mange trommereiser der folk også har blitt veldig trygge, men jeg tenker at det er jo supert, for det er med å få løse noen ting.

Hva er det de blir trygge av?

Det kan være lyden. De kan kanskje kjenne en følelse som de slett ikke har lyst til å kjenne på, kanskje som de har kjent over år, som plutselig kommer frem under trommingen. Alt dette er jo for løsning. Det setter seg i gang masse ting. Jeg har jo en intensjon når jeg setter i gang med dette. Tromming er veldig kraftfullt. For meg er det veldig viktig. Trommet min er som et barn. Kjører jeg langt med bilen, har jeg alltid trommet i baksettet. Jeg kan stå på fjellet og tromme. Jeg trommer for meg selv, jeg trommer for andre, jeg trommer for verden. Det er fantastisk.

Jeg gleder meg veldig. Du skal få litt lengre tid denne gangen med tromma, har vi avtalt. Jeg vet at kollegaen min har veldig lyst til det, og andre selvfølgelig. Det kan bli superbra. Men kan jeg spørre? Du har jo også denne podcasten som har ufattelig mange avspillninger.

Ja, den har kommet langt over en million anlytninger. Hvordan gjorde du det? Hvordan gjorde jeg det? Der bestemte jeg meg bare for at jeg skulle lage en podcast. Så startet vi med å legge ut noen invitasjoner. Og så hadde jeg et episode der jeg snakket om forskjellige temaer. Jeg gjorde det veldig enkelt. Jeg hadde ikke noe fancy utstyr eller erfaring fra det før. Jeg hadde læst meg til ting. Det ble veldig godt mottatt. Jeg begynte å få masse e-poster og meldinger om at det var fantastisk. Kan de gjøre mer meditasjoner? Det gjør jeg i dag også. Enda popper det inn med meldinger om at mentasjoner som har gjort masse for folk. Det er veldig fint. Det er utrolig takknemlig for tilbakemeldingene som jeg har fått. Det har gitt meg mange nye klienter, for eksempel. Nå har jeg en ny podcast- snart skal lanseres. Det er veldig artig med podcast.

Hvordan har rytmen din vært der? Er det lagt ut hver uke?

Det har startet veldig bra, og så skreier det ut.

Ja, det er rart med det.

Ja, det har vært veldig av og på det siste, men den lever sitt liv. I dag får jeg tilbakemeldinger på mentasjonene og det som ligger der. Den lever sitt liv, og den har ondvit i mine lytter. Det er et viktig tema. Det er noe som alle trenger. Det sier at vi trenger å koble ut det med å ta seg tid til å puste og være til stede.

Jeg er så heldig å jobbe med mange som driver med enten meditasjon eller healing-energiarbeid. Nå i dag har mellomsønnen min hjemme syk, og så sa jeg at jeg skulle møte en kunde. Så spurte han om jeg gjør det samme som ham. Han er ni år, så jeg sa nei, ikke helt. Begge de to jeg skulle møte i dag hjelper folk med å meditere. Og han bare, hæ? Får de betalt for å få folk til å stille og puste? Det er verdens beste jobb, sa han.

Det er morsomt å leve, faktisk. Det er jo blitt sånn at du må legge inn tid i kalenderen for å ta deg tid. Det er jo på en måte helt... Ja, det er jo virkelig ikke bra den verden vi lever i nå, på en måte. Det er stress og kav og masker som man putter på seg. I den ene settingen har du den maska. I den andre settingen har du den maska. Mentasjon handler ikke om å sitte med beina i kors på halvtid med sys og tenge røkelser. Du kan gjøre det. Det er fint. Det gjør alle sammen selv. Det handler om å stoppe opp, legge vekk det som er på utsiden. Vær mer tilstede, hvis det kan være. 4-5 mikropauser i løpet av hverdagen er litt oppdaget. Det skal være enkelt, sånn at det blir gjennomførbart. At det ikke blir sånn at du må sitte sånn og sånn. Enkelt og gjennomførbart. Det kan være en måte å stoppe opp og trekke pusten. Eller bare nyte kaffekoppen din. Eller se på en fugl som sitter ute i treet. Små steg til å begynne med, sånn at du faktisk får kroppen din til å få det integrert i systemet ditt.

Merker du en overgang, eller en økning, at folk har blitt mer opptatt av meditasjon enn når du startet? Eller hvordan er utviklingen?

Veldig. Det var jo litt sånn som jeg sa her, at ikke se hva jeg gjør. Jeg er ute og sier det, men personligvis. Jeg merker at folk lukka mer i døra når jeg sa det, da enn nå. Nå er det litt overalt, og det er jo kjempefint. Jeg husker for noen år siden var jeg invitert inn på... Det var i koronatiden. Jeg ble invitert inn til en ungdomsskole. Det skulle være hele uka. Det syntes jeg var fantastisk bra. NRK, TV og radio var der vi hamna på nytt på nytt. Det skjer veldig at det har åpnet seg. Firma og organisasjoner begynner å ville ha det. Det er helt greit å snakke om meditasjon i dag. Jeg har valgt å kalle for meditasjon. Jeg pakker det i øynene, for jeg vil ufarlig gjøre det. Vi nordene henger nok litt etter. Spesielt her, kanskje. I andre veien rundt om i veien,- -"har de det her i skolen, når de begynner." Det er viktig at vi begynner å gå mer på innsiden av oss selv. Ikke være så styrt av det ytre. Vi må ta tilbake det vi har på innsida. Tenk

så fantastisk hvis alle som gikk på skole hadde begynt dagen med 20 minutter meditasjon. Ja, tenk

det. Jeg husker hvis det var 11 av oss som kom til meg og sa at de hadde fått en bedre start på dagen. De hadde følt seg mer rolige utover dagen. De lyttet til at jeg hadde laget spesiallag og lydfile til dem. De lyttet til lydfile når de la seg om kvelden, og de fikk så mye bedre. Lærere sa at de opplevde klasserommet annerledes. Det er jo gull. Vi har jo ikke mer

av det. Fantastisk. Hvis det er noen lærere som lytter, ta kontakt med Toril, og så kan hun lage et opplegg for dere. Eller hun har et opplegg klart. Så er det en plug and play. Se endringen. Jeg tror veldig på det. De gjorde det også i barnehagen til mine sønner. De begynte med dem og sønnene mine. Alle tre har gått til samme. Hun eldste er 12, derfor gjorde de det ikke. Men med de to minste var det en gang i uka hvor de mediterte litt. Det var veldig fint. De kom hjem og bare, «Jeg har meditert i dag!»

Det er fantastisk. Jeg gleder hjertet mitt når jeg hører det. Ja, vi trenger det i den verden vi lever i nå. Det er litt det spørsmålet du hadde. Det er en større åpenhet for det. Sentusjon og det å jobbe

med det indre. Nå har du holdt på en god stund med din egen bedrift. Hva er det du liker med å drive for deg

selv? Friheten. Det er nok det aller beste. At jeg kan styre dagen min selv. Og så er det det jeg har lært vanvittig mye om meg selv. Veldig. Og det er jo utfordrende å jobbe for seg selv. Og den største utfordringen har kanskje vært meg selv. Til tider. Jeg vet jo nå jeg får den jeg stiger på ryggen, ikke sant? Og jeg er sin egen største kritiker, så... Ja. Det med frihet og det å kunne skape. Når du får ideer, så trenger jeg ikke å presentere dem til noen. Så jeg kan bestemme meg selv om jeg vil gjøre det eller ikke. Du trenger ikke å

vente i et år for at det skal bli realisert. Det kan bli realisert til nå.

Så gjør jeg det. Og så er det på en måte... Jeg pusher meg selv utenfor komfortzonen. Det er lett å bli innenfor komfortzonen når man jobber alene og for seg selv. Det er kanskje det jeg er kjent på, spesielt i 2025. Det har vært det tøffeste året mitt, for jeg gjennomgikk en skikkelig prosess selv. Det har også vært det beste året mitt. Jeg oppdaget at det var... Jeg begynte å bli veldig komfortabel i det jeg gjorde. Det er ikke alltid bra, det heller. Når du blir så komfortabel at du... Hvis du har sagt til meg at du kan ta en meditasjon og gjøre det nå. Så ja, selvfølgelig. Jeg gjør det. Jeg trenger ikke noe mer enn det. Da blir det så komfortabelt at jeg tenker at jeg må faktisk. Jeg gjør noe annet. Jeg tar meg ut av komfortsonen. Det gjør at jeg tar steget videre. Jeg kan ekspandere og ta det jeg gjør i større

omfang. Hva var det for deg? Hva var det du innså da? Da kom

jeg faktisk litt tilbake til det fantastiske eventet ditt. Det var litt prikken over inn. For når jeg gikk ut av det eventet- med de tilbakemeldingene jeg fikk- før jeg forlot plassen, så trillet tårene faktisk- når jeg gikk ut av hotellet. Da begynte jeg faktisk å innsjå min egen verdi. Jeg ble nesten rørt når jeg snakket om det. Det var egentlig noe som snudd der og da. Jeg har ikke vært så flink til å se min egen verdi. Nå kan jeg med stolthet se det. Jeg tenkte at her må jeg gå ut av det komfortable. Og vise verden at jeg faktisk kan gjøre mer. Jeg vil nå flere, og jeg vil hjelpe flere. Jeg har jo hundrevis av tilbakemeldinger fra hele verden. Det er egentlig bare å gjøre det. Gå bort inn i døra som fungert, for å gi plass til noe nye.

Jeg ble litt rørt selv igjen når du delte det. Jeg ser hvor fantastisk du er, og hva du har fått til, men man må innse det selv. Det kan være litt vanskelig når vi driver for oss selv. Jeg er i hvert fall med om en opplevelse av det. De aller fleste jeg møter på, og sikkert du også, er så ambisjøse. De bare kjører på og kjører på, og så er de så strenge med seg selv hele tiden. Så får de til ti tusen ganger mer enn alle andre rundt seg, men de ser det ikke engang. De klarer ikke å ta det til seg. Også den endringen man gjør. Det er fantastisk at du fikk den opplevelsen. Det var kanskje det siste som skulle på plass. Ja,

det var nok sitt havn som skulle... 2025 var et år der det var en heftig prosess rett og slett. Det var veldig mange. Ja, så tida var klar. Fantastisk.

Snakker vi at du skal gå litt mer internasjonale veier? Ja, det har jeg. Hvis du har fått så mange fine tilbakemeldinger fra utlandet- eller fra over hele verden, er det noe med å omfavne det enda

mer? Absolutt. Det har vært litt overveldende, på en måte. Det er litt sånn som jeg gikk ut fra det jeg ventet på. Det ble så overveldende at jeg ikke helt klarte å prosesse min tage. Det har vært mange av tilbakemeldingene fra hele verden. Jeg blir utrolig takknemlig og ydmykt for at jeg kan gjøre det jeg gjør. At det er greit å ta det innover seg også. Det er jo en jobb som en gjør, som en lever og som en ønsker. Jeg er veldig opptatt av å jobbe fra hjertet. Når jeg jobber fra hjertet, omfamner det ditt hjerte og andres hjerte. Jeg vil være ekte. Jeg vil være den jeg er når jeg jobber. Ellers er jeg opptatt av at det skal være en hjerte-til-hjerte-connection. Det tror jeg har gjort at jeg kanskje har treffet veldig mange nå. Jeg leser aldri inn i lydfil når jeg har en dag med lav energi, for eksempel. Der er jeg veldig opptatt av det. Ja, internasjonalt kan det komme etter hvert.

Jeg har tenkt mye på det i det siste, fordi jeg tror at akkurat det vi i Norge sitter på, den urkraften vi har og det at vi er fra Norge som er veldig eksotisk, er ekstremt spennende internasjonalt, men det er så få nordmenn som tør å gå den veien. Og virkelig bruke det norske for alt det har vært der ute. Jeg tror det er så spennende. Og et så større marked enn bare disse fem millionene vi er her. Så åpner det seg jo noe helt annet. Så dette blir spennende! Men det er jo gøy å tørre å pushe seg litt utenfor den komfortzonen. For det er jo litt sånn som du sier at Man blir plutselig komfortabel med ting man før var livredd for. Jeg husker poste i sosiale medier. Jeg var livredd for å poste og gå live. Jeg var livredd for å holde webinar. Nå er det helt greit. Det er ikke noe stress rundt det. Det er hele tiden det å utvide det. Ha med hele nervesystemet, men fortsette å utvide det. Jeg synes det kan bli litt kjedelig. Vi trenger utfordringer å pushe oss. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sa. Plutselig var alt komfortabelt. Men vi liker jo ytterpunktene. Ja, absolutt.

Det er der vi vokser og utvikler oss enda mer. Jeg har jo lyst til å utvikle meg. Jeg syns det er artig å utvikle meg og lære nye ting. Og så er jeg opptatt av at... Særlig kanskje for kvinner. Jeg bruker å sammenligne med trær. Jeg jobber jo veldig mye med ellevengter og naturen. For det er det jeg er opptatt av. Vi må integrere og se at det naturen har å fortelle oss. Det er veldig mye symbolikk i naturen som vi kan lese i oss selv. Røtteren på trea vokser nedover og utover, og de fletter seg inn i hverandre. Det er på en måte sånn jeg ønsker at det skal bli mer av. Vi mennesker nå er avhengig av hverandre, akkurat som trea er avhengig av hverandre. Det er vi mennesker nå, og at vi kan knytte fellesskap og nettverk, i stedet for å sitte på hverårtur og skole og være misunnelige. Nå er det på en måte tid for det. At vi kan være med og støtte, inspirere og motivere hverandre- til å tørre å gå ut av komfortzonen. Til å pushe hverandre. Når du jobber for deg selv, har du ikke hatt noen businessnettverk. Du har gjort alt alene. Da er det det å... Når du kommer inn i den komfortable zonen,- Så kan du være der litt for lenge. Hvis du ikke har egnen til å pushe deg selv- eller ikke har noen å som pusher deg.

Det synes jeg har vært veldig fint. Du er jo veldig aktiv inni Drømme til business og er med på de tirsdagsmøtene. Det er jo litt det å få det grunde fellesskapet. Jeg oppfordrer jo alle til det, uansett hva de blir med i. Men viktigheten av det, for jeg har også som deg sittet mye alene. Det var veldig greit i starten når man skulle bygge og holde på. Men jeg tror helt ærlig at hvis jeg hadde turt å hoppet inn i nettverk, hadde jeg kanskje kommet litt fortere frem. Da hadde jeg kunne spurt noen om hvordan de gjorde det, hva de ikke gjorde. Jeg måtte finne ut av alle disse feilene. Jeg gikk på så mange feil. Det er så nyttig med disse fellesskapene. Det er en businessinvestering, tenker jeg nå. Ja. Det er det faktisk,

og jeg er helt enig med deg. Jeg tror det er om Hadde jeg hatt et sånt nettverk for noen år siden,- -"er jeg helt sikker på at jeg kom mye lengre enn jeg gjør nå i dag." Jeg har brukt tusenvis av timer å sitte alene og klødde meg i havet- og kikke på YouTube-videoer og leste og bladde- og rivet meg i håret og grått og feiret. Det å ha et sånt fellesskap er kjempeviktig. Selv om jeg har holdt på i mange år, har jeg lært vanvittig mye- om det å ha business. Har du et vanvittig mye innhold i den portalen din,- -"blir det der en stund."

Du går inn og kommer aldri ut. Du suger deg inn. Det er fantastisk.

Det er fine folk. Du kan kanskje finne noen du kan samarbeide med. Eller hjelpe hverandre og lære av hverandre. Vi lærer alltid noe av hverandre. Når jeg har kurs og sirkler, pleier jeg alltid å si at jeg lærer like mye som dere. Jeg lærer alle som kjenner til meg, heldigvis. Det er så viktig at vi gir og

vi får. Veldig. Jeg har lyst til å spørre om et godt tips, en erfaring. Noe du kan bringe videre til dine medgründere. gjerne skulle ha visst selv, som du er veldig glad for at du vet

nå? Ja, det er nok det. Når vi først er inne på nettverk nå, så er det jo det å ha gode folk rundt seg. Rett og slett som støtter deg og motiverer deg, og som kan pushe deg, og som kan være ærlig. Det er jo viktig. Jeg har ikke hatt det med hele tiden, men har gitt ærlige tilbakemeldinger. Det synes jeg er viktig å ha, og som jeg gjerne skulle ha hatt på et tidligere tidspunkt. Det er det å være seg selv og skape fra hjertet. Ikke fra det som utsida sier eller forventer, men skape fra innsida og tro på seg selv. Ikke gi opp når du butter imot, for det vil du gjøre. 100 prosent. Ja, det gjør du. Det har jeg mange ganger vært selv. Nei, nå orker jeg ikke mer. Nå gir

jeg dem. Hva gjør du da for å komme deg ut av det? Det

har vært sånn rart for meg. Når jeg har hatt sånne... Tanker, følelser, perioder. Nå er alt bare låst. Nå gir jeg faktisk opp. Nå orker jeg ikke mer. Så har det plutselig kunnet dukke opp en melding. En e-post. Tusen takk for at du ryddet livet mitt. Tusen takk for at du fikk meg på fjellet i dag. Det er et fantastisk bilde av utsikt. Du har ikke vært på fjellet i mange år. Eller det kunne ha kommet en blomst på døra som takk for et eller annet. Det har bare gitt meg en vanvittig motivasjon igjen. Det er bare Kalle som ligger inne her og driver kraften til at det er dette jeg skal gjøre. Og så bruker jeg energiarbeid og switcher om energiene

mine. Hvordan gjør du det? Hva er neste arbeid for

deg? Alt er jo energi, men det kan være at jeg gir meg selv healing. Meditasjon. Det kan være at jeg tar en trogreise for meg selv. For da hever frekvensen min. Dans. Jeg hever frekvensen min. Det er ting som svitser om energi. Og energi kan jo svitse om på... Det er så fantastisk at alt, hvis vi bare... Energi er så utrolig viktig. Vi er businessfolk. Vi skaper ikke ut fra dårlig eller lav energi. Før jeg skal ha kurs, bygger jeg alltid opp energien i rommet og i meg selv. Frekvensene. Da er jeg påkopplet. Jeg har gode rutiner om morgenen. Morgenen er viktig for meg. Jeg tar fem-ti minutter meditasjon. Jeg skriver og bruker stillhet. Rett og slett gode stunder for meg selv i stillhet. Det er det som hjelper meg i den hverdagen jeg har på jobben.

Kjempefint. Takk for veldig gode tips. Det er alltid så fint å bare høre hvordan andre gjør det, så man kan få noen ideer eller tanker, eller bare få snudd noe. For det er jo akkurat det du sier, at alle opplever at det går opp, og det går ned. Og jeg tror vi glemmer det litt, for vi tror alltid at det skal gå opp. Men alle har tøffe dager. Når du driver business, du kommer til å ha tøffe dager. Så enkelt er det. Du kommer til å ha gode dager, som livet er generelt. Det er ikke noe annerledes som å drive business. Og egentlig så bare forsterkes alt. Det er min opplevelse. Jeg vet ikke om det er det for deg, men det er nesten som at de dårlige dagene kan bli enda dårligere når du driver business, og de gode kan bli enda bedre. Fordi det blir så veldig lupet på det. Ja, også

er det å ha evne til å... I hvert fall har jeg erfart at hvis det er veldig tungt, og jeg jobber hardt med noen ting, og føler at det får ikke til, det går litt i skampe, og det er litt tungt, så har jeg lært meg å ha evne til å slippe det. La det ligge, og så kan jeg gå med en tur ut i skogen i stedet for eksempel, Da popper det opp en ny innsikt eller løsning eller noe sånt. Så kan jeg gå tilbake med en ny energi og lettere måte å gjøre det på. Det er viktig å ha evne til å slippe ting, tror jeg. Det har hjulpet meg litt mer. Veldig bra.

Supert. Vi får la det være siste ord. Nå kommer du på Business Strømmen live, så alle må bare melde seg på for å kunne oppleve Trommereisen med deg, som er helt magisk. Men hvis folk har lyst til å følge deg, lære mer, kanskje ta noen kurs,

hvor skal de gå? Film meg på Instagram under meditasjonsguiden. Jeg har også en nettside, toriltafto.com. Den er under oppbygging, eller litt endringer. Men du finner en del på der. Kjempefint. Tusen

takk for at du var med. Tusen takk for at jeg var med. Takk til deg som har lyttet. Vi sees i neste episode. Ha det.