Supervaner for gründere - vaner som skaper suksess
Anniken Bins shares habits that help entrepreneurs avoid jumping between projects and stay focused on what actually drives growth. She uses the Pareto principle (5% of effort gives 80% of results), timer methods, and identity work to reprogram how founders work. Start with your end goal, focus on high-impact tasks, and delegate everything outside your core strength.
Chapters
Hjertelig velkommen til Businessdrømmen. I dag har jeg med meg Anniken Bins. Hjertelig velkommen hit.
Tusen takk, Jury. Så hyggelig å være tilbake, og så må jeg ha sett at jeg har invitert meg selv.
Jeg elsker når folk inviterer seg selv. Det skal sies at pitchen må være god. Det må være noe som er interessant. Du har jo nå en bok som handler om supervaner, og vi begynte å snakke om supervaner for gründere. Vi skal snakke masse om det og gå i dybden, men er det noe jeg i hvert fall er veldig opptatt av? Det er jo å skape suksess, få mer tid i businessen min og at ting skal rulle og gå. Så har jeg merket at det er ting som bremser meg, og det er sjelden disiplin å gjøre ting. Men det er en snyke til andre ting. Så det passer helt perfekt å snakke med deg som har skrevet boken om supermanner.
Jeg er så takknemlig for at du
er her og kan dele dette med oss i dag. Kjempefint.
Så bra at du likte Pitch and Guru. Grunnen til at jeg tok kontakt, var at i desember var vi på BBD Live med James Wedmore i Phoenix. Da satt jeg på et av panelene på dette tredagesjeventet, som var The Seven Figure Panel, hvor mange av de andre som er i min mastermind satt. Jeg tror vi i utgangspunktet skulle ha 45 minutter, og så ble hele panelet kortet ned til en halvtime. Vi var fem stykker som satt der og skulle snakke om Hva som ligger bak vårt suksess med business, og hvordan vi klarer å omsette for så mye. Jeg føler at jeg hadde så mye på hjertet som jeg hadde lyst til å dele. Jeg har ingen andre arenaer å snakke business. Guri, kan jeg komme?
La oss ta det. Hva er det du kjente at du hadde så lyst til å dele om, når vi var der, som du ikke fikk sagt? Er det noe du skulle gjerne toucha inn på?
Det er mange ting. Det som har kommet opp i det siste, og jeg snakker mye med andre som driver business, er at jeg er helt rå på å ikke ha shiny new object syndrome. Jeg er ekstremt fokusert. Jeg snakket med en mann min her i går. For 15 år siden, gav han meg en bok som heter Essentialism. Du har sikkert lest den.
Jeg har lest den.
Det er 15 år siden jeg fikk denne boken. Jeg fikk den da jeg drev yogastudio, tror jeg. Det er kanskje mer enn 15 år siden. Uansett, det er ganske lenge siden jeg fikk den. Jeg snakket med en mann min i går. Han bare, jeg bare sånn, men husker du ikke at det var faktisk du som ga meg denne boken for 15 år siden eller noe sånt nå? Han bare, ja, forskjellen på oss to er at begge to leste boken og du gjorde noe med det. Det er en bok som jeg anbefaler alle som driver business å lese. Det handler kort og greit om at vi er nødt til å vite hvor vi vil. Vi er nødt til å ha et klart og tydelig mål. Vi kan gjerne ha en langtidsvisjon. Det er helt essensielt for motivasjonen å vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Og så sette oss klare og tydelige mål. Noen av dem kan være lenger i fremtiden, noen nærmere. Hensikten med målet er å bevege oss mot målet. Og da kun gjøre de tingene som beveger oss mot dette målet. Og si nei til alt annet. Og det er jeg veldig god på. Fordi da jeg fikk den boken, så var jeg all over the place. Jeg hadde så masse prosjekter, og alt var spennende. Og jeg sa ja til dette, og jeg skulle gå på det kurset og lære meg det. Det var alt for mange ting. Vi har jo en begrenset kapasitet. Vi har disse 24 timene i døgnene. Vi skal sove åtte av dem, og vi skal ha tid til å henge ut med familie og gjøre morsomme ting. Så de timene og døgnene hvor vi jobber, hva er det vi faktisk bruker tiden vår på? Da er vi nødt til å være veldig, veldig bevisste, fordi det er mange ting som kan virke som gode ideer. Og så handler det om å analysere hvordan det påvirker oss å åpne opp for denne muligheten, eller gå inn i dette prosjektet, og hvordan det henger sammen med totalt regnestykke. Og igjen og igjen så møter andre som driver business, som holder på med alt for mange ulike ting. Min styrke har vært at det er målet, og jeg gjør kun det, og sier nei til alt annet. Du vet hvordan det er når vi drar over til USA. Alle er bare… «Denne strategien og den…» Det er masse greier, og du kommer til å føle at det er mer av alt. Men du må ikke gjøre noen av de tingene. Kun de få tingene du har bestemt deg for, er det som fører deg mot målet ditt.
Fantastisk, og jeg sa jo det før vi gikk på at jeg tror du er den jeg har blitt kjent med i grunn til verden som gjør akkurat det her du sier. Du får gjort så mye. Så mye. Denne boka skrev du jo bare på noen måneder. Du reiser masse og surfer, og du har en suksessfull business. Du lever det livet jeg tror veldig mange grunner vil ha. Men så skjer det her, akkurat som du nevner. Hopp og spritte, hopp og spritte. Jeg kjenner meg så igjen. Jeg har vært veldig hopp og spritte. Kan du bare forklare meg, den som lytter? Hva er det som skjer her? Jeg har et mål, jeg skriver den igjen, og så begynner jeg å jobbe mot det, og så går det kanskje greit et par dager, en uke, kanskje til og med en måned, kanskje to, og så sklir jeg helt ut, og så begynner jeg med nye prosjekter, og så er det bare kaos og starter nye ting hele tiden. Hva er det som egentlig skjer her?
Det er mange ting som skjer. Vi alle mennesker har gjerne vært programmert til å tenke at vi ikke har nok der vi er nå. Gresset er grønnere på den andre siden. Jeg må til et annet sted for å få mer. Det er helt naturlig. Våre forfedre levde i en verden med lite ressurser. Vi har gjerne vært programmert til å tenke at det ikke er nok der vi er. Det jeg har, er ikke bra nok. Et annet sted må få tak i noe annet, og det alle andre har, er mye mer verdifullt. Sånn kan vi veldig fort, hvis vi lar programmeringen styre oss, bli blendet av gullet. Dopaminet som snakker til oss. Er det noe som glittrer der borte? Dette nye, dette spennende? Det er en av de hoveddrivkreftene som får oss til å tro at gresset er grønnere på den andre siden, og hoppe på de nye prosjektene. Det er også mange underliggende drivkrefter som ligger der, som kan handle om gammel, emosjonell bagasj vi har. Jeg ser at mange som driver business og driver for seg selv, kommer fra en kaotisk barndom. Det å ha vokst opp i en utrygg, kaotisk barndom, har for mange gitt en drivkraft til å få det bedre. Komme seg opp og frem i livet, bevise at jeg er noe, få råd til å betale egne regninger og frigjøre meg fra familien. Det kan være mange ting. Hvis et barn vokser opp i kaos, utrygg barndom, lærer hjernen at verden er kaotisk. Og det er det som er det trygge for hjernen. Og dette er altså grunnlaget for alt det jeg skriver om inni Supervanne-boken Gura. Dette kan vi ha snakket om mye. Hjernen vår skal jo bare holde oss trygg. Det gjør den ved å få oss bort fra det som er farlig og mot det som er trygt. For hjernen vet ikke alltid hva som er farlig og trygt i denne store vi-verdenen. Den må bare kategorisere. Hjernen vet at alt som er våre gamle vaner, de gamle mønstrene, de tankene vi alltid har, de følelsene vi alltid har, den adfeilen vi alltid har, Selv om du ikke blir så veldig glad av å miste fokuset ditt og hoppe over på neste prosjekt og neste prosjekt, så kan det være en trygg vane, fordi det er sånn det alltid har vært. Hvis livet ditt alltid har vært kaotisk, hvis det har gått fra det ene til det andre. Hvis for eksempel da du var liten så ble du lovet ting, men løftene ble aldri holdt, ting gikk aldri i oppfyllelse, prosjekter ble aldri fullført. så har hjernen lagret det som det er sånn verden er, og selv om det kanskje ikke er optimalt eller ideelt, så er det trygt fordi hjernen vet hva som kommer. Og da vil det være veldig utrygt å være i en verden som er rolig og oversiktlig, hvor vi har fokus, hvor vi faktisk gjennomfører. I går gjorde jeg en sånn omprogrammering med en klient. Det har kommet opp veldig ofte hos folk som lever i konstant uro og konstant stress og kaos. Det er noe som hjernen lærte da de var små. Rett og slett en feil læring, er det begrepet jeg bruker. Det kan vi enkelt fjerne. Det kan ligge mye spennende bak det. Alt dette er snadder som vi kan rydde opp. Det handler rett og slett bare om hjernen. Ja, den gamle programmeringen. Hjernen tror gresset er grønnere på den andre siden. Eller det kan rett og slett være ting som har skjedd tidligere i livet vårt- som har gjort at vi synes det er utfordrende å ha fokus. Vi vet også at mange grunder har en ADHD-diagnose. Og det finnes mange årsaker til det. Det finnes mange grunner til det, og mange ulike varianter av det. Det som jeg også ser hos noen av de jeg jobber med, er at hvis oppveksten har vært for kjip, Jeg har lært at dette er så ubehagelig, så jeg må flytte fokus et annet sted. Jeg må bort fra den hyggeligheten jeg har. Det kan også være et mønster som ligger bak rassløsheten. At det var for utrygt å være her, så jeg måtte switche over til noe annet.
Når de holder på med noe som kanskje blir ubehagelig etter hvert, for det er ubehagelig å ofte stå i noe over tid, så switcher man heller.
Ja, og det er helt spot on, Guri. Senest i går snakket jeg med min sønn om dette. Han er 15 og skulle sitte og lese etter en tysk prøve. Han bare, mamma, jeg klarer ikke å fokusere. Jeg ender bare opp med å scrolle. Jeg bare, ok. Hør nå, gutten min. Det er så fint hver gang han spør om råd. Det er ikke alltid disse barna vil ha råd fra oss. Da forklarte jeg dette. Til alle som utsetter. Det er helt normalt at vi utsetter, prokrastinerer. Det du sier, er at hjernen skal ha seg bort fra det som er ubehagelig. Og mot det som er behagelig. Fordi ubehag setter i gang stressresponsen, så hjernen tolker det som en fare. Det som er behag, derfor det er gode følelser, tolker hjernen som trygt. Når vi skal sette oss ned og gjøre et stykke arbeid, så har du satt et mål som er langt fremme tid. Det er masse du skal gjøre på vei inn til det målet du skal bygge opp. bygge opp hele det nye kurset ditt eller sette opp landingssider. Det er masse ting du skal gjøre. Eller skrive en hel bok. Og så er det sånn, det er så mye, det kommer til å ta så lang tid. Og så begynner vi kanskje å tenke på tanker som at det har kommet så kort, alle andre har kommet så mye lengre. Og inni hodet vårt forestiller vi oss alt det vi skal gjøre som et stort fjell, et stort mørkt fjell av mengden arbeid, og det ligger så langt frem i tid. Og det virker så uoverkommelig, ikke sant? Og dette er tankene våre som går dit. Åh, det er mye å gjøre. Det er slitsomt. Det er kjedelig. Det kommer til å bare bli så tungt. Gjernevård går dit fordi gjernevård skal legge merke til det som er farlig. Gjernevård er ikke interessert i å legge merke til det som er fint for vår overlevelse. Den er interessert i å legge merke til det som er farlig. Hvis vi igjen trekker det tilbake til hvordan det var for forfødrene våre som levde på savannen, det var knapphet av ressurser. Tid og energi er noe som gjerne bare skal vi spare på. Hvis du inni ditt hod er sånn at det kommer til å ta så lang tid og at det blir så slitsomt, så er det sånn at vi må spare tid og energi. Her er det mye ubehag. Du skal slippe å gjøre dette, og så går vi der hvor det er trygt. Trygghet er der hvor hjernen får raskest tilgang på gode følelser. Hvor er det nå om dagen, guri?
Telefonen er veldig fin, da.
Den er kjempefin, og så kan vi kanskje supplere det med gott og skål. Da blir det fest. Masse dokument. Det er hele prinsippet for den metoden jeg har utviklet for vanendring, som jeg beskriver i boken. Vi må forstå at hjernen hvert sekund hele livet beveger oss bort fra fare og mot trygghet. Det er bort fra ubehagelige følelser mot behagelige følelser. Det er der hjernen har lært at den raskest av tilgang. Det er telefoner, godterudskuffene, shopping, Netflix eller gaming. Og det er dit hjernen går. Så jeg hadde den samtalen med sønnen min i går, og lærte han å si, ok, du trenger ikke si til hjernen din at du elsker tysk at det er dødskul, for det er litt sånn langt fra sannheten. Men si i hvert fall at, ok, jeg elsker å være fokusert, for da blir jeg fort ferdig. Og det er så deilig, den følelsen når jeg har kommet i mål. Og han bare, åh, ja. Og så anbefaler han oss å skru av telefonen og legge den bort.
Det er noen praktiske greper vi må ta.
Gjerne sette en timer. Si til hjernen din at det kun er 45 minutter nå hvor du skal jobbe. Så tar du frihet på at det har funket. Det er det samme for oss voksne. Hvis vi skal sette oss ned, er det mye og det er slitsomt. Hjernen bare skal ikke gjøre dette. Du skal komme deg i trygghet.
Hva bør man gjøre når man har dette målet? Man kanskje vil bygge en business, eller man har bygd en business, men så driver man og bare hopper rundt fordi det føles tryggere og deiligere ut. Hva er løsningen for å komme tilbake til mål og fokus og det du egentlig vil?
Så jeg er veldig fan av å ha det sånn top of mind. Midt på pannen her, vite hva det egentlig jobber mot. Hva er visjonen min, den store visjonen? Og målet å minne oss selv på det. Hvis vi ikke putter det inn i hodet vårt hver eneste dag, er det lett at det bare blir spist opp av alt annet. Så det handler mye om bevissthet, og det handler mye om å programmere oss til suksess. Jeg pleier å undervise at underbevisstheten vår vil automatisk styre fokuset dit den tror er viktigst for oss. Fokuset vårt går da to steder. Det ene stedet er hva som er farlig, og hvordan man skal komme seg bort fra det som er farlig. Det andre stedet er drivkreftene våre. Det er visjoner, målene våre, verdiene våre. Det er de positive drivkreftene som bygger motivasjon og øker konsentrasjonen vår. Hvis vi ikke har gjort noe, og dette har du sikkert enig som har snakket med en i går om, at vår business utvikler seg i takt med at vi utvikler oss selv. Vi som driver egen business er helt avhengig av å jobbe med oss selv, det vi har på innsiden. Vi kan ikke vokse businessen mer enn det vi faktisk investerer i vår egen utvikling. Og for veldig mange, og her er jeg også helt rå på fokus, fordi hos meg er det ikke noe overtenking, det er ikke noe bekymring, det er ikke noe kverning, det er ikke noe hva hvis, det er ikke noe irritation eller frustrasjon, det er ingenting av det som gjør det ukonstruktive fokuset. Ja, jeg var der for mange år siden. Det var mye tankekjør. Det var mye hva hvis. Det var mye greier. Gjennom de årene jeg har jobbet med meg selv, er det ikke eksisterende. Det er ingen grunn for at hjernen min skal overtenke. Det er ingen grunn til at den skal bekymre seg. Det er klart at tvilstanker kan dukke opp. Hver gang det dukker opp, er det helt irrelevant. Det gidder jeg ikke å bruke tid på. Så de tankene sender jeg bare og går. Takk jeg gjerne med den. Tusen takk for at du vil bekymre meg. Skriv i boken for eksempel. Tenk om noe av forskningen jeg gjengir er feil. Tenk om noen ikke liker den. Ok, greit. Gjerne med den. Tusen takk. Jeg vet at du vil beskytte meg. Vi skal redde verden. De tankene har vi ikke tid til. På veldig mange går mye tid med til et ukonstruktivt fokus. Vårt fokus skaper resultatet vårt. Vårt fokus skaper livet vårt. Når fokuset går med til det som er farlig eller strategi for å komme seg bort fra det farlige, Da er det ikke noe igjen til det som er de positive drivkreftene. Til alle de som lytter nå, dette pleier jeg veldig ofte å gjøre med de som er i mine programmer. Hvor jeg sier ok, lukk gjerne øynene hvis du ikke kjører bil eller en sånn på nå. Lukk øynene dine, legg hånden på hjertet og kjenn inn i deg selv. Trekk gjerne pusten godt inn. Og bare land i deg selv. Og vær helt ærlig med deg selv nå. Hvis du tenker at du har 100% fokus tilgjengelig gjennom dagen. Hvor stor prosentandel av dette fokuset går med til det som er irriterende? Det som er frustrerende, det som er dumt til overtenking, bekymring, vavis og kverning. Og bare sånn det første tallet som kommer til hodet med egenskjærlighet. Bare registrer hva den prosentandelen er. Veldig ofte ligger det på 80, 70, 60. Det kommer helt an på hvor vi er og hvor mye vi har jobbet med oss selv. Bare registrer det som kommer opp. Det er med all kjærlighet og reiset vite at hjernen din gjør akkurat det hjernen din skal gjøre. Den skal holde deg trygg. Det er en grunn til at den fokuserer på de tingene. Man bare kommer ut av det, kommer tilbake, åpner opp øynene. Det er tallet som kommer opp, og det er der vi har et forbedringspotensial. Det gir også en god bevissthet. Hva er 70 prosent av tiden som går med til kverning, overtenking og hva hvis? Det er mye av alle disse greiene. Da sitter du igjen med 30 prosent. som kan gå til det konstruktive fokuset. Det er det prosentandelen som faktisk er den produktive tiden og energien. Det gir en veldig god pekepynt på at jeg tror kanskje jeg er busy. Mange setter seg opp på morgenen og bare svarer på meldinger, og så får vi dopaminkick for å få en av de oppgavene. Men det er ingen av de oppgavene som beveger oss fremover. I byggebusiness er det viktig at vi vet hva som får businessen fremover. Det er ikke busy work. Det er det som er ditt geni, det du er god på. Du vet bare hva det er. Det som faktisk gjør at bedriften din vokser. Og ut fra den øvelsen vi akkurat gjorde, vet du at den resterende prosentandelen er det du har av tid, energi og fokus til å faktisk få businessen til å blomstre.
Fantastisk. Men jeg bare tenkte på at de fleste som begynner i business, det husker jeg at det var veldig stort, det var 70-80% bekymring. Men etter hvert er det litt som du sier, at vi utvikler oss og jobber med oss selv. Det er ekstremt viktig. Nå merket jeg at jeg var på 20 år. Da tenkte jeg at jeg hadde forbedringspotensiale å jobbe med. Men jeg er veldig en sånn... Det som jeg tenkte på, er at du sa at du må vite hva som beveger bedriften. Hva er det som beveger? Hvordan finner du ut av det? Det er sikkert mange som tenker at de må poste mer, selge mer og følge opp kunder. Alt føles som det haster like mye og er like viktig. Hvordan klarer du? Bruk dine teknikker med kunder til å finne ut hva det faktisk er. Dette kan du bare begynne å gjøre. Ikke tenk så mye på det.
Her er det masse fint vi kan dykke inn i. Det som dykker opp hos meg, er at det er mange ting. Jeg snakket med noen om dette i går. Når vi starter en business, og dette er du også veldig god på, Guri, så er jeg tilhenger av at det er en mer intens fase. Det er viktig at vi lærer oss alle verktøyene, at vi kan alt. Og så fort som mulig, så fort vi har mulighet, begynne å reinvestere. Når jeg har bygget mine bedrifter har jeg alltid vært sånn at jeg ikke bruker mer penger enn jeg har. Jeg har sett folk gå inn i denne online-bransjen som vi jobber i, og har ansatt så store team at de nesten har gått kunk hver eneste lansering. Sånn kan vi ikke holde på. Vi bruker ikke mer penger enn vi har. Men det er veldig mange som sier til meg at de er så heldige som har et team. Når jeg også tjener så mye, kan jeg også ha et team. Det er helt motsatt. Du snurler deg andre veien og sier at for å kunne tjene pengene, trenger du et team. Så setter du i gang om det er én eller to timer i uken. så raskt du kan begynne å sette bort arbeidsoppgaver, fordi vi har begrenset med mental kapasitet, tid og energi. Det er et veldig stort skifte, og vi nordmenn tenker at vi skal klare alt selv. Ja, veldig. Jeg kan ikke ha noen andre som kan gjøre det for meg. For veldig mange gurer, og dette har du sikkert opplevd, handler det om et kontrollbehov. Vi er redde for å gi fra oss kontroll. Har vi behov for å ha kontroll, trenger vi å gjøre mer indre jobb. Det kommer kun fra en følelse av at verden er utrygg. Jeg må ha kontroll på den. Jeg er ikke trygg på meg selv. Jeg har ikke trygghet på innsiden. Jeg må kontrollere utsiden. Jeg har null kontrollbehov. Det er lett for meg å gi ting videre. Jeg tenker også i forhold til det å sitte og overtenke og være bekymret eller ha kontroll over alle de greiene. Jeg vet hvor du kommer fra. Jeg møter deg med all kjærlighet og respekt. Det håper jeg du også gjør. Jeg vet at det handler om å gjøre jobben med å utvikle deg på innsiden. Og så handler det også om å ta et ærlig oppgjev med deg selv. Hvis det du jobber mot er viktig for deg å få budskapet ditt ut i verden, så kan du ikke sitte og holde fast i at du vil redde verden, og så skal du samtidig holde fast i hva hvis tanker om deg selv og tvil og bekymring og overtenking. Du er nødt til å velge en av de. Så vil du sitte og holde fast i alle de begrensningene? Be my guest, men da kan du heller ikke forvente å få til det du vil få til. Det er bare å være veldig direkte på, og at vi coacher oss selv på det. Hva er viktigst? At jeg skal sitte og være redd for å gå live på sosiale medier, eller at jeg faktisk hjelper noen med budskapet mitt. Hva er viktigst? Da kan vi legge våre egne personlige greier bak oss, og tenke at min mission er mye viktigere. Ha dette i bakhodet og begynne å tenke på dette. Har du lest boken «10x is easier than 2x»?
Jeg tror ikke jeg har lest den.
Vi alle kjenner Pareto-prinsippet. Det er 20 av våre handlinger som gir 80 av resultatet. Vi får 20 %, og jeg pleier å si det er egentlig 5 %. 5 av det du gjør, er det som driver alt resultatet i bedriften. Så hvordan identifisere det? Da tenker jeg at det er viktig å se på. Rett og slett se på tallene. Hva er det som gjør at bedriften min tjener penger? For min del er det online-kurs. Det er min online-kurs, hvor jeg omsetter for mest. Så har jeg coaching-programmer. Det er litt mindre, for det er ikke skalerbart. Da har jeg tak på hvem jeg har inn. Boken er heller ikke... Jeg har gitt den ut på eget forlag, så jeg sitter faktisk igjen med noe. Men det er heller ikke den som ligger øverst på listen. Det er disse online-programmene som gjør at jeg... Som fordeles å gå rundt. Da må jeg se på hva som får folk inn på de. Det kan være podcast, annonser, sosiale medier, etc. Alle har litt ulike styrker og måter de har bygd opp bedriftene. Men hva er det som faktisk får kundene inn? Det er der du tjener penger. Innenfor det området,- Hva er det som hviler på dine skuldre? Du som ansiktet utad, eller fagperson, eller hva det er. Hva av dette er det du faktisk trenger å gjøre? Spille inn en podcast og snakke om mitt fagfelt. Det er kun jeg som kan gjøre det. Sitte og undervise, kjøre programmeringer inni minnekortprogram, for eksempel. Så kjøre live-programmeringer av undervistheten. Men det er bare jeg som kan gjøre det. Det er mitt fagfelt. Det er det jeg er god på, det er det jeg brenner for, og det er her styrken ligger. Og så er det mange andre ting som jeg kan gjøre helt greit, men det er ikke der mitt gull ligger. Og det er oppgaver som kan settes bort til andre. Det er jo alt av det. Nr. 1, der du skjønner at energien suges ut av deg. Det kan du sette bort så fort som du har mulighet. Det er det som krever mye tid, og der hvor ikke styrken innligger. Dette snakket vi også om sist, men jeg husker ikke det. Jeg har i mange år redigert videoer. Jeg drevet som bassopper før, og var vant til at jeg filmet meg selv og redigerte videoer. Det er mange ting jeg kan gjøre, men hvis jeg skulle forsøkt å gjøre alt, så hadde jeg ikke fått tid til å gjøre det jeg er virkelig god på. Da hadde jeg brennet meg ut ganske fort. Jeg skal skrive bøker. Det er ingen andre som skriver mine bøker for meg. Jeg bruker ikke AI til å skrive bøkene mine. Jeg bruker ikke AI til å nyutbreve mine også. Det er det jeg selv som skriver. Jeg gjør ikke bøker. Det er ingen andre på teamet mitt som kan mitt tankegods. Jeg kan bruke AI for å gå gjennom teksten og se om det er noen repetisjoner her. Er det noen steder jeg kan stramme opp? Men det er mitt tankegods, og det gir jeg ikke fra meg. Hver uke bruker jeg kanskje to timer på å skrive mitt ukentlige nyhetsbrev. Det er vel investert tid. Jeg underviser og spiller inn alt av innhold, eller så gjør jeg ting med alt annet.
Du bruker virkelig tiden på det som bare du kan gjøre, er det jeg hører. Og at du er god på å følge med på tall, for det er jo det jeg kanskje snakker Mest om med minnekunder, etterhvert som blir forbygd litt. Så er det jo det å se på tallene og se hva er det som faktisk fungerer. Og det er overraskende mange gründere som gjør ting veldig blinde fordi de er rett og slett litt redd for å se på tallene. En vane de ikke har. Å se på tall. Mange har det med å gå inn i banken og betale regninger. At man bare skyver litt. Til siden at det er litt skummelt. Men du kjenner kanskje igjen det?
Ja, jeg kjenner det fra mange. Det dykte opp noe morsomt i hodet mitt da du snakket med meg der. Da jeg som 18-åring begynte å hoppe falskheim, så husker jeg at jeg var litt sånn... Vi driller jo veldig på hva vi skal gjøre hvis fallskjermen åpner med en feil funksjon. Hvis fallskjermen åpner med en feil funksjon, må du deale med den, eventuelt frigjøre deg fra den og utløse en reserve. Jeg husker at da jeg begynte å hoppe i fallskjerm, så var jeg sånn «Åh, det der greiene med å deale med en feil funksjon, det er så kjipt, så jeg ser ikke opp». Så jeg kjenner den strategien veldig godt. Det kan være deilig å skjule meg litt under bakken og kjøre strutseteknikk. Men ikke veldig bærekraftig.
Ikke veldig bærekraftig. Men hva slags vaner bør man ha som gründer? Kan du si noe sånt? Dette bør du bare gjøre og prioritere.
Jeg jobber hele tiden med hvordan jeg kan optimalisere, hvordan jeg kan bli bedre og rett og slett få gjort mer. Det handler mye om det vi har snakket om nå. Det er bevissthet på hvor gullet ditt ligger, og så bli helt rå på å prioritere. Gi fra deg ting. Få et team som kan begynne å gjøre de tingene for deg. Bygge gode strukturer i businessen. Hele den businessstruktur-greia er viktig, og dette er rett og slett vanlig. Og så jobber jeg med meg selv hver eneste dag. Og jeg vet at det er veldig lett å gå inn i at det er så mye å gjøre. Alt for mye overveldes, og så begynner nervosystemet vårt å kick in og bli dysregulert fordi vi går i stress hele tiden. Så jeg jobber mye med meg selv for å holde nervosystemet balansert. For å være helt ærlig, så synes jeg at de tingene er dritkjedelige. Jeg har bare lyst til å gi gass. Det er så deilig å høre! Det er jo så mye morsommere å gjigge, men det jeg har sett er at de siste årene har jeg gradvis bare satt målene mine høyere og høyere. Nå har jeg boken, vi er midt i lansering i Norge. Og så skal den ut i USA nå. Jeg har fortsatt hele businessen min i Norge, og jeg begynner å bygge business i USA. På sommerhalvåret surfer vi nesten hver morgen. Vinteren fra 1. desember til 1. mai er vi på fjellet hver eneste helg å kjøre snowboard. Jeg har alle kveldene fri med familien, med mindre jeg underviser enn etter programmene mine. Så det er mye som skjer. Jeg tror også at når vi setter oss i situasjoner og setter håret om oss, så blir vi også tvunget litt til å gjøre det ordentlig. Hvis noen trener styrke, for eksempel, så vet de det her. Hvis du tar markløft med litt lette vekter, så kan du gjøre det med dårlig form og en dårlig posisjon. Du kommer unna med det. Men en gang du begynner å legge på ekstra vekter, så vises det med en gang hvis du ikke gjør det ordentlig. Sånn er det med business building. Det er så stor verdi for alle å tenke på nettopp dette. Jo mer klare og tydelige mål vi har, jo mer hårdhøyttemål, jo mer vi vil nå et sted, jo viktigere blir tiden vår og hva vi gjør med oss selv. Hvis vi ikke har et veldig stort hårdt mål, så kan vi bare sitte og se på Netflix noen timer, så gjør det kanskje ikke noe. Men hvis du virkelig vil få til denne businessen din, hvis du bare har dette målet, dette vilja, er klar og tydelig, På hvor du vil, har jeg kanskje satt deg et håretomol, fordi et håretomol frigjør mye mer dopamin enn et bare sånn safe. Dette klarer jeg sikkert. De målene er kjedelige, og hjernene gir deg ikke mye dopamin, som er alt det som gir deg drivkraft. Så sett et mål som egentlig er ganske uoppnåelig, fordi det gir deg mye mer power bak det. Og så handler det om det, ikke sant? Når du har satt det målet, så er det sånn, Men for å få det til, så kan jeg ikke bare se på Netflix. Jeg kan ikke sitte på morgenen og bare svare på masse e-poster og drive med busywork. Eller sitte og scrolle på sosiale medier. Det er ikke rom for det. Så hvordan trenger jeg å tenke for å få til de tingene jeg vil? Jo, det handler jo om å regulere nervesystemet. Starte dagen med ro i stedet for stress. Tenk på hvor mye du gir både den mentale, den emosjonelle og den fysiske kroppen mulighet til å restituere. Jeg elsker å høre på lydbøker og podcaster. Jeg elsker bare å lære å gjøre ting. Men jeg har flere timer hver dag hvor det er helt stillhet i hodet mitt. Veldig ofte er det på tur med hunden. Og det kan hende at jeg riktig hører på en podcast. Jeg gjør også det. Jeg kjenner veldig på den balansen hvis det er mye påtid. Holde foredrag, undervise, podcaster hvor hjernen bare må være påskrudd. Deluxe. Men da trenger jeg mentale pause mellom fordi vi kan ikke være påskrudd hele tiden. Til og med når jeg drar og trener så er det en klokketime hvor PTN henger over meg. Jeg kan ikke slekke den. Da gir jeg alt. Og jeg vil gi alt, for jeg vil ha de resultatene. Når jeg sitter og jobber, så vil jeg gi alt. Men vi kan ikke gi alt 24-7. Da er det å gi oss selv pauser. Det betyr bort med mobilen, Netflix og all stimulus. Rett og slett bare ta vare på den fysiske og den mentale og emosjonelle kroppen. Du har også livesendinger foran andre. Du er i møte med andre mennesker. Det er mye energi ut. Vi hadde jo boklanseringen av Superbandet forrige uke. Da var det 200 stykker i konserthuset. 750 som så det digitalt. Det er energien til nesten 1000 mennesker. Så den dagen gjorde jeg ikke noe jobb på formiddagen. Bare gikk tur med hunden. Jeg satt i stillhet. Hadde god tid til å gjøre meg klar og dro inn til litteraturhuset lang tid i forveien. Det var det jeg gjorde, for det var ingen belastning på den mentale, fysiske eller emosjonelle kroppen. Det samme dagen etterpå trevde jeg og var sammen med mannen min og hadde en massasje. That's it. Den gamle versjonen av meg var at jeg ikke hadde tid.
Jeg kan ikke ta pause.
Skal jeg bruke tid på å meditere? Ikke noe annet. Det føles så uproduktivt. Men jeg kjenner også at det er helt nødvendig. Vi sitter foran skjermer. Det er en belastning for oss. Vi behandler så mye materiale. Det er så mye kunnskap. Det er kreativitet. Det er mennesker. Det er veldig mye for en hjerne. Vi må tenke på hvordan hjernen vår ble utviklet. Hvor mye informasjon var det som gikk inn i hjernen vår for bare et par hundre år siden? Versus nå. Versus det vi forventer at hjernen skal klare. kan klare mye hvis vi legger til rette for det. Jeg tenker at jo mer seriøse vi er på å nå frem med businessene våre, jo mer handler det om å virkelig gi den mentale, den fysiske og emosjonelle kroppen tid til å hente seg inn.
Kjempefint. Kan jeg spørre for å få litt kontekst. Den boken du nå har skrevet, Den har du bare brukt noen få måneder på. Hvordan har prosessen vært hvis vi ser det i en supervanlig perspektiv? Hvordan har du behandlet dette for å gi de som liter litt forståelse av hva som er mulig?
Denne boken skrev jeg på rekordtid, mye raskere enn forrige boken. Det handler også om at det er bok nr. 2. Da har jeg allerede mye inne. Hele prinsippet for vannendring handler om at vi trenger å repetere det for å bli god på det. Det vi gjør mye av går lettere og lettere. Det var færre nye ting jeg måtte forholde meg til. Jeg visste hvordan prosessen er, og det rydder en del belastning allerede. Og så har jeg, og jeg var ikke god på det før, og nå har jeg blitt veldig god på det, å være fokusert. Så når jeg setter meg ned for å skrive, så bruker jeg alle verktøyene i boksen jeg snakker med hjernen min. Jeg lager gode følelser rundt det å skrive og være fokusert. Alt dette er verktøy som jeg går gjennom. i boken sånn at hjernen får lyst til å gjøre det. Villestyrke og hele prinsippet for metoden min handler om at vi kan legge bort villestyrke når vi jobber med hjernen i stedet for. Det er greit å ha en dose av disiplin og villestyrke. Vi må på en måte ville gjøre noe hvis det ikke er viktig for deg. Hvis det er sånn at du bare skal skrive en bok, men det er ikke så viktig, eller at du skal få et etterkurs, men det er ikke så viktig, da har du ikke den drivkraften bak. Så det er noe med å ville det, og bestemme seg for det, og bare si at nå vil jeg gjøre det. Og så handler det om å bygge opp gode følelser rundt det. Uansett hvilken vane vi skal ha. Om vi skal ha en vane av å skrive bok, eller om vi skal ha en vane av å lage et nytt kurs, eller om det er å komme på trening, eller om det er vanen å hvile, som mange med fordelen kan bygge. Så handler det om å lage gode følelser rundt deg, fordi da har hjernen lyst til å gjøre det automatisk. Hele metoden min bygger på nettopp dette med at villestyrke og disiplin er en begrenset ressurs. Det krever enormt mer energi. Vi har ikke ubegrenset med den energien. Når vi bruker villestyrke eller disiplin, går vi på tvers av det hjernen vil at vi skal gjøre. Hjernen vil egentlig bare at vi skal være trygge. Som vi snakket om tidligere i dag, så er alt det gamle trygt, og det nye det er utrygt, for hjernen vet ikke hva det innebærer. Det kan være noe farlig der, så putter vi alt nytt i kategorien utrygt. Alt det gamle, gamle vaner, det er trygt. Gjøre det som krever mye energi og tid. Det er også utrykt. Det er farlig å bruke mye energi. Det er ubehagelig. Gjerne ha deg bort fra det. Tenk på alt det du skal gjøre i businessen. Det handler om å bygge vaner. Lære deg å gjøre det, og gjøre det trygt og kjent for hjernen. Det bruker jeg verktøy til, uansett om det er businessvane, treningsvane eller hvilevane. Så hele prinsippet for å få til en vannendring er å gjøre det trygt for hjernen og knytte gode følelser til det. Når vi bruker villestyrke, så kan vi få til mye ved å bruke villestyrke, men det skaper ikke endring i dybden. For alle vaner våre sitter lagret i underbevisstheten, og når vi bruker disiplin, så har vi på den bevisste delen av hjernen, prefrontal og korteks, som er sånn «nå skal jeg bare gjøre dette». Og det endrer ikke på mønstrene. Vi kan pushe gjennom en adferd, men det gjør ikke noe med de mønstrene som er der. De mønstrene som ligger lagret i undervistheten, som er alle vanene våre, som er de tingene vi har lært og adoptert gjennom livet, det er det som er trygt for hjernen. Det er det hjernen vil at du skal gjøre. Identitet er også en vane. Vi kan snakke mer om det også. Men hjernen din bruker alle kreftene den kan på at du skal gjøre det du har gjort før. Når du forsøker å gjøre noe som er nytt, så er hjernen ikke sørn. Her er det livsfarlig. Du skal gjøre det gamle. Da bruker du masse energi på å styre deg tilbake til det gamle, fordi det er det trygge. Så sier du at du har satt deg et mål om at du skal gjøre dette, så da får du bare bruke villestyrke. Føle deg som om du svømmer mot en veldig stri strøm. Den stri strømmen er hjernen som skal bringe deg trygghet. Og du bare, nei, jeg skal bare svømme mot den, jeg skal gjøre det absolutte motsatt av det hjernen vil. Og hjernen tror du kommer til å dø, og du bare, nei, nei, nå skal jeg gjøre det nye målet mitt. Gjerne bare «Nei, du kommer til å dø, kjære deg», og gjerne vinner alltid. Gjerne setter til alle energien for å styre deg tilbake, og det er derfor vi ofte havner tilbake i gamle mønstre. For mange kan det være en periode når de begynner med noe, så er det nytt og spennende. Det frigjøres mye dopamin, og det kan holde oss flytende i den nye greia en stund. Så går den nyhetens verdi over, og så er vi tilbake i gamle mønstre. Vi bruker villestyrke til å pushe oss. Jeg kunne pushet meg selv hver eneste dag til å skrive den boken, og allerede da hadde jeg brukt opp mye energi på villestyrke. I stedet for brukte jeg verktøyene mine, som handler om å lage gode følelser rundt skriveprosessen. Lage gode følelser rundt det å være fokusert. Lage gode følelser rundt det å sitte stille og faktisk skrive. Alle de verktøyene er beskrevet i boken, og det handler om å jobbe med den indre delen av logen vår, det er visualisering. Og så er det rett og slett å bare skru opp følelsene, legge merke til når du har gjort det, når du har hatt en fokusert arbeidsøkt. Kjenne på hvor godt det kjennes ut. Skru opp den følelsen, makse den, for hjernen din er en sucker for gode følelser. Når du har laget masse gode følelser rundt det du vil gjøre, så er hjernen sånn at det bare er så deilig der. Vi vil tilbake dit. Da styrer du automatisk mot disse tingene, i stedet for at du må bruke villestyrke.
Fantastisk. Det blir helt sånn inspirert til å tenke litt annerledes rundt en del prosjekter. For det er jo det det handler om at noen prosjekter er kanskje litt ... Man har lyst til det. Man ser nytten av at det vil gi kanskje en del av det målet man jobber mot. Men så er energien rundt det litt tung, og så bare utsetter man det litt. Men det er jo noe med akkurat det du snakker om her. Heller liksom bake litt sånne gode følelser rundt det. Den kombinasjonen der. Ikke hver gang bare «må jeg gjøre det da?» Men «åh, hvordan kan jeg kose meg litt med det?» Det er en helt annen inngang på det.
Jeg synes at utfordrende selger også noen ganger noe. «Dette er dritkjedelig!» Vi kan godt holde fast at det er dritkjedelig og det er mye jobb. Det er helt greit. Men hvis vi er seriøse på at vi vil komme i mål, så handler det om å bare innse at alle de tankene og alle de ordene skaper følelser som styrer oss. Vi er styrt av følelser. Alt vi gjør styres av følelser. Hvis vi bare endrer på hva vi sier og tenker om tingene, så endrer følelsene seg. Da forsvinner den tungheten. Det er helt normalt at det er motstand og tung energi rundt noe, men det er ikke veien til målene dine. Det er så enkelt å begynne å endre på det. Det krever litt innsats. Begynn å tenke konstruktivt. Vi skal ikke male alt ros og si at det er så fint og flott, og jeg er verdensmester i dette. Men det er fokus på at det er deilig når jeg jobber fokusert. Da blir jeg fort ferdig. Det er deilig å kunne komme i mål med dette, og det blir så fint når jeg kan få dette ut til folk og få se endringene. Bare ha fokus på at du er i en prosess, at dette er konstruktivt, og at dette vil gi deg noe bra. Vi må huske at vi ikke har ubegrenset med mentalkapasitet. Vi trenger pauser. Hvis vi bare pusher på, og det overveldes og stresser, vil hjernen gå til svartere og svartere tanker. Da blir det mer og mer utfordrende å endre på de tankene. Alt det henger sammen. Ta vare på den fysiske kroppen
også. Du har jo nevnt at du også kjører noen programmeringer på folk. Er det viktig også, tenker du? Det ene er jo hva du gjør. Skape gode følelser rundt det du har lyst til. Men så er det også noe som ligger
litt dypere ned. Vi nordmenn skal klare alt selv og fikse alt selv. Men de dype mønstrene som ligger og styrer oss, jeg kaller det feil læringer. Det er ting som Gjernborg bare har feiltolket verden med når vi var små. Uansett hvor mye drivkraft vi har, og uansett hvor mye lyst vi har,- vi har alle våre blindsone, alle våre steder hvor vi kommer i veien for oss selv. Det er fordi gamle mønstre kikker inn. Vi snakket om at hvis hjernen hadde lært at verden er kaotisk da det var liten,- så ville hjernen gjenskape det i voksenalder. Vi trenger ikke å fikse alt, vi skal ikke endre, vi skal ikke bli noen perfekte utgavere av oss selv. Men hva er det du ønsker å skape? Hva er det livet du vil skape? Hva er den businessen du vil skape? Hva trenger du å gjøre for å komme dit? Når du allerede har det klart for deg, vil du begynne å gi seg et par steder. Her trykker skoene kanskje. Kanskje det kan være rundt forholdet ditt til penger. Jeg jobbet med en grunder som hadde lært mønstret fra han var liten om at når pengene kommer inn, så forsvinner de alltid med en gang de skal bruke dem. Han hadde til og med knyttet følelsen av kjærlighet til det å bruke penger, fordi det var de eneste gangene han egentlig hadde kontakt med moren, var når hun fikk tak i penger og de gikk ut og shoppet og spiste mat. Jæren trenger kjærlighet, for det er trygghet. Han hadde ikke opplevd den kjærligheten, bortsett fra når moren hadde penger. Det er klart at jæren har lært dette mønstret. Mønstret er at penger betyr kjærlighet. Du får tilgang til følelsen av kjærlighet. Det trigger den følelsen, eller frigjør den følelsen, når du bruker pengene. Pengene tar alltid slutt. Det er noe som veldig lett fjerner dypemønstre, som vi kan fjerne veldig lett med en 1-1 session. Du driver en bedrift og tjener mye penger, men de går alltid ut fordi du har noen sånne mønstre liggende. Det er det å begynne å gjøre om programmeringen på. Det er helt essensielt for å komme i mål. Der er vi alle ulike. Alle har et sted
hvor skoen trykker. Så det er litt forskjell på vaner og de mønstrene. Noen ting trenger man kanskje litt mer hjelp med, som du sier. Det løses ikke bare med å knytte gode følelser rundt det, eller? Jo, det er
kjempefint at du tar opp det. Det er også noe jeg skriver om i boken, at vi må se på det. Jeg liker å se på de vaner og skille dem, akkurat som du gjør her, Yuri. Alt er vaner, og veldig mye kan vi endre på egenhånd gjennom å endre på følelser som er knyttet til dem. Når vanene våre er knyttet til de dype, dype emosjonelle behovene, vi begynner å snakke om taumer med liten T eller stor T. så trenger vi å jobbe for å skape den indre tryggheten først, og det fikser vi ikke selv. Men vi bruker også de samme verktøyene i tillegg for å skape trygghet rundt de nye vanene for hjernen. I boken sier jeg også at det er veldig annerledes å bare legge til en ny vane og si at jeg skal bare innføre en ny vane. Det er ikke noe annet gammelt jeg skal fikse, men jeg skal innføre en ny vane. Det er en enklere jobb enn å ta fatt i en dyp, dyp gammel vane og endre den. Vi må huske at hjernen vår gjør bare det som fungerer. Alle vane vi har, har vi fordi de fungerer og tilfredsstiller et behov som hjernen har. Hva er behovet? Hvis jeg har spist veldig kjedelig mat gjennom dagen, hvis det bare har vært egg og avokado med ikke noe særlig smak, og en fiskekake til middag, så kan det hende at jeg ikke tar meg tid til å lage mat. Veldig kjedelig. Det er lite smak. Det er ikke noe glede. Jeg liker spice i hverdagen. Jeg liker mat med smak. Da har jeg mye mer lyst på den mørke sjokoladen på slutten av dagen. Jeg har bare noe mer. Litt mer fett. Litt mer fett og litt mer futt. Har jeg spist en deilig thai-curry, er jeg veldig tilfreds. Det er masse smaker. Det er et behov. Det er ikke et behov som stikker dypt. Det handler ikke om at jeg mangler kjærlighet i barndommen. Men det er et behov vi gjerne har. Veldig mange er sånn at de skal komme i seng tidlig- og ender opp med å scrolle eller gjøre noe annet på kvelden. For mange er det et behov for egen tid. Eller det kan være et behov for å gjøre litt opprør. Gjøre noe som er litt gærent. De har vært så flinke hele dagen. Jeg hadde en venn. Han møtte du i USA da vi var der for et par år siden. Grant, som holdt foredrag på kvaliteten. Jeg snakket med Grant. Han er sånn. Optimalisere hver sekund hele dagen. Man står på morgenen i morgenrutinen og optimiserer veldig amerikansk. Jeg forsøker å få en vane med å tøye og foamrolle før jeg legger meg på kvelden. Men jeg klarer det ikke. Sære deg, hvordan er resten av dagen din? Det handler om at han er så på hele dagen, han er så flink hele dagen. Det er en grense på hvor mye du kan produsere og optimalisere å være flink. Du trenger å slakke inn, du trenger å ha det gøy, du trenger å dra på litt, du trenger å være litt rebell. Så var bare det behovet, det var en ubalanse. Hjernen var lei av å være flink. Det kan bare være det. For noen er det lakenskrekk å ikke komme seg i seng. For noen kan det henge sammen med at en eller annen gang tidligere i livet har hjernen feillært at det er farlig å sove eller gå og legge seg. Kanskje det var et innbrudd som skjedde da du var liten på natten mens du lå og sov. Så har hjernen hektet det å sove til fare. Da begynner vi å snakke om de dypere vannene. Her trenger du hjelp for å endre. Hvordan vet du om det ligger noe emosjonellt stress bak, eller om det bare er de mer grunnere behovene? Noen ganger vet vi det bare, for vi vet at ting har skjedd. Andre ganger handler det om at man har brukt alle verktøyene,- -"jeg har omprogrammert hva jeg føler for å legge meg tidligere"- -"og gjort alle triksene tilfredsstilt i behovet." Og fortsatt går man tilbake til gamle mønstre. Det er en god pekepinn på at her ligger det sikkert noe mer under. Da er det fint å jobbe med noen som kan gå inn og fjerne det. Kjempefint.
Det var veldig nyttig å se det litt opp mot hverandre, faktisk. Tusen takk for det. Hvis vi skulle runde her, så har jeg lyst til å avslutte med et litt sånn ... Om du har noen gode råd til en som har både ny erfaring, som har skikkelig lyst på suksess. Drømmen er bare at man har lyst til å bli suksessfull. Man har lyst til å få til denne businessen. Men det virker som om det er så langt unna. Har du noen gode råd?
Ja, absolutt. Dette handler mye om å jobbe med identiteten vår. Jeg liker å tenke at vi har alle ulike mål. Hva er suksess for deg? Hvordan ser denne suksessbedriften ut? Er det en bedrift med sju ansatte, eller har du et team med to stykker? Hvordan ser det ut? Det jeg gjør personlig, og det jeg underviser, er å begynne å sette inn... Slutt med enden. Start with the end in mind. Det er det du sier. Det var Stephen Cubby som sier det. Så hva er sluttproduktet? Hva er den suksessbusinessen din? Og hvordan ser den ut? Og hvilken rolle har du i den? Jobber du i bedriften? Eller er du bare en leder? Er du en visionær? Hvor involvert er du i den bedriften? Hvordan ser det ut? Så virkelig gå inn og visualisere, kjenne hvordan det er å være der. Hvem er jeg når jeg er der? Hva gjør jeg? Så være helt klar og tydelig på hvordan det ser ut. Dette er kanskje et far-fetched-eksempel. CEO'en til Coca-Cola sitter ikke å svare på det mer på Instagram. Gjør han ikke det? Han sitter ikke å laste opp fakturer. Kanskje ikke det er målet, men det er et fint eksempel på hva som er ditt mål, og hva som tilsvarer den rollen og identiteten. Hva trenger du å tenke om deg selv? Hva trenger du å føle om deg selv for å være og vokse inn i den rollen? Hvordan er adferden din? Du er ikke der den dag i dag, men i hvilken grad kan du begynne å leve som den personen? Vi sier ofte at vi skal kle oss for den jobben vi vil ha, ikke den jobben vi har, og begynne å leve oss inn i den versjonen. Det gjør noe med oss, for da får vi større tro på at det er mulig, og vi begynner å adoptere det tankesettet. Vi begynner å sortere. Kanskje min suksessbusiness er at jeg bare er visionær i den businessen, og det er noen andre som leder det, noen andre som gjør alt det som skal gjøres. Greit, jeg er ikke der i dag hvor jeg kan sette bort alt. Vi har ikke den firmastrukturen enda. Vi omsetter ikke det enda. Men kanskje om fem eller ti år. Det skal jeg bevege meg mot, og begynne å være bevisst. Dette går tilbake til det vi snakket om i sted. Hva er de tingene som du er god på, og hva kan du begynne å sette bort? Det er noen ting i businessen som jeg gjør selv, men som virkelig er mine 80 prosent, som jeg vet at jeg veldig snart får satt bort. Sånn at jeg gjør de 20 prosentene, eller 5 prosentene. Som jeg vet fører meg mot det målet som jeg vil nå. Dette med å oppgradere identiteten er et evig prosjekt, også helt nødvendig. Jeg var den generte jenta. Jeg turte ikke rekke opp hånden på skolen. Jeg rødmet bare at jeg skulle si navnet mitt. Da bok nummer én kom ut, var jeg sånn at nå skal jeg stå på scenen og ha boklansering i salen. Dette er veldig trygt og godt når vi sitter i suene. I et rom med levende mennesker. Det er familie og venner som har kjent meg siden jeg var liten. Det er følgere. Det er nettverket. Det er liksom bare wow. Hvem er jeg i det rommet? Hvilken identitet trenger jeg å ha? Det å trå inn i denne identiteten, det er en prosess. Den er stadig i endring og stadig i oppgradering. Jeg jobber mye med det. Da kjører jeg indre prosesser. Og også gjerne morgenmeditasjoner, hvor jeg visualiserer at jeg er den personen. Jeg skaper trygghet for hjernen min. Å være den som står på scenen og står og tar plass og snakker og skinner på scenen. Det å visualisere det, gjerne hver dag, å bare være den personen- og begynne å leve som den personen,- så holder det ikke å bare visualisere og gjøre de indre prosessene. Vi må faktisk ut i verden og fysisk gjøre det her- for å bygge de nye nervebanene. Men jeg tenker virkelig- Troen på at det er mulig og det å faktisk skape det, og vi skaper det utifra identiteten vår, som også bare er vaner. Vi skaper det utifra fokuset vårt. Så har vi først skapt det inni oss, så vil vi gjenskape det i verden rundt oss. En ting til som jeg også vil si, er at Vi skaper utifra vår identitet. Hvis identiteten din er at jeg må jobbe for å komme dit, så er det alltid det stedet du vil være. Jeg må jobbe for å komme dit. Allerede bare vite at jeg er der jeg skal være. Alt er en prosess. Alt er i endring. Jeg er der jeg skal være. Jeg jobber ikke for å komme til et sted. Vi jobber med optimalisering og forbedring, men jeg er allerede fornøyd der jeg er. Jeg har der jeg vil være. Så kan det tas flere skritt fremover, men jeg er ikke desperat på å komme til et annet sted. Huset må bli finere, eller kontoret må bli finere, eller jeg må bli finere. Nei, jeg er allerede der. Og da er det det vi skal gjøre. Ja, det
er jo den klassiske. Når jeg går ned i vekt, eller når jeg tjener penger, så blir jeg lykkelig. Det er jo ikke det som vil gjøre det. Men det er jo ofte den der vi kobler på, så den er viktig å huske på.
Ja, og da vil jeg bare også legge til for en av de tingene som jeg faktisk fikk sagt på dette seven figure-panelet i desember. Det er jo nettopp den indre jobben. Og etter at det er det som virkelig fører oss fremover, og etter at jeg Jeg ble enda rådligere på å gjøre disse daglige rutiner. Jeg jobber med identitet og indre omprogrammering. Så har businessen vokst så mye, fordi jeg har vokst på innsiden. Jeg har trådd inn i identiteten. Ja, vi trenger å gjøre alt det praktiske og det fysiske. Punsjingen, sette opp, blandingsidene, alle de tingene. Ja, det skal til. Men vi må ha med det indre. Ditt indre trenger å være der. Jeg tror det er en stor grunn til suksessfaktoren jeg har hatt det siste året. At jeg uten å ha fokus på salg, faktisk nådde langt over målet min. Det handler om... Ja, en ting er å gjøre grunnarbeid og bygge et brand. Det handler om å ta vare på egen kropp og bære kraft. Og så handler det om å gjøre den indre oppgraderingen. Hvis jeg ikke vil, så vil jeg gjerne sabotere. Jeg husker da jeg skrev boken min. Jeg har denne boken, men jeg har ikke lyst til at noen skal lese den. Hvis du har lyst til å bare gjemme deg, så er det det du sender ut i verden. Det er nødt til å oppgradere din identitet, sånn at identiteten din er sånn. Dette vil jeg ha ut i verden. Jeg er komfortabel med å være der og gi til
andre. Ja, og jeg tror man alltid vil kjenne litt på de der voksesmartene når man gjør noe som betyr noe. Det har akkurat jeg
det med skrivning.
Det kjente jeg med mitt event og med min bok. Jeg har holdt foredrag nå på søndag foran veldig mange, og jeg har jo innsett at jeg har gjemt meg veldig bak. Det her føler jeg meg helt trygg. Det er null stress, men putter du meg fysisk, da merker jeg det. Det er en identitetsskifte. Det er noe jeg kjenner at jeg har lyst til å jobbe med og bli komfortabel med at det skal være neste identitet. Det er alltid noe nytt vi kan strekke oss mot og jobbe mot. Det gjør det litt spennende. Det hadde vært veldig kjedelig hvis jeg bare følte at jeg hadde oppnått alt.
Den gamle perfeksjonisten ville ønske seg at bare var fix ferdig. Alt perfeksjonisme stammer fra en indre tro på at vi ikke er verdifulle nok. Dette kjenner du på perfeksjonisme. Gå og jobb med deg selv. La oss bare si det sånn. Du er virkelig forsatt spikeren i histen nå. Perfeksjonisme. La oss si at du var ferdig utviklet. Du var helt ferdig. Det er stagnasjon. Det er stillestand. Det som gir oss gnist i livet, det som gjør livet meningsfullt og verdt å leve, er progresjon. Mennesker er skatt for progresjon. Naturen har bygd oss opp slik at vi skal ønske å utvikle oss. Det er helt nødvendig for overlevelse. Vi skal skaffe mat og tak over hodet. Vi belønnes fysisk, mentalt og emosjonelt av å være i utvikling. Å ønske seg å være perfekt, er å ønske seg å være død. Det gidder vi ikke. Det er
vi enige i. Fantastisk. Annika, nå er boka di ute. Den kan kanskje kjøpes everywhere, eller?
Yes, alle bokhandler.
Så bra. Løp og kjøp, som vi sier. Er det noen siste ord du vil si før vi runder
av? Ikke ta livet så seriøst. Mitt motto er at livet skal være lett og lekk. Lekk og lekk. Fritt og frihet. Lekk og moro. Innimellom sitter jeg med jobb og tenker at det er mye. Jeg tenker, hvorfor holder jeg på med dette? Det er fordi jeg vil ha det gøy. Livet er egentlig bare en lek. La oss gjøre livet til en lek og ikke ta det så seriøst.
Fantastisk. Kjempefine siste år. Tusen takk for at du var med, og takk til deg som lyttet. Så høres vi i neste episode.
