Workation i Lofoten: Business, blokkeringer og høyere frekvens

Hei og velkommen til businessdrømmen, podcasten for deg som drømmer om å gjøre noe annet, og som kanskje tenker at det å starte sin egen omme i en bussiness blir sin egen skje for frihet, fleksibilitet, er akkurat det du kunde tenke der. Da har du kommet til rett podcast og rett damer for deg det jeg hjelper deg med, og du vil i denne podcasten få masse, masse gode tips og råd for deg som har lyst til å starte din egen online bussiness, og du vil gjennom de juleke episodene, og så hører meg kommer gode tilbud til deg som jeg virkelig anbefaler deg å sjekke ut. Så håper jeg at du vil like denne episoden her, og at du deler med meg og andre at du hører på denne episoden her i sosial medi, sånn at enda flere kan opptage businessdrømmen. La oss hoppe inn i dagens episode.

Hei, kjære fine deg, hjertelig velkommen til en ny episode av podcasten Businessdrømmen. I dag er jeg lyst til å dele en veldig, veldig spesielle episode med deg. Den ble spilt inn i lovfoten, den blir spilt inn i lovfoten fordi jeg står her nå på en øy som heter Skrova, hvor jeg er samme to andre kolleger på Envocation. Vi har dratt opp til Skrova. Vi bor i en olietank, som er bare helt fantastisk, og har utsikt til hele øya fra hva vi bor. Og nå har jeg gått inn på sovrummet for å spille inn denne podcastepisoden til deg. Det er bare introen, fordi i denne episoden her så har jeg med Madda, Elin og Micah. Vi snakker om takeaways fra lovfoten, hva vi har jobbet med, hva vi har erfart, å komme med innsikter, inspirasjon, refleksjoner, ting som vil være utrolig hjelp samt for deg. Så jeg skal overlaate ordet til oss tre. Vi spilte inn denne sammen oppe, rett over her hva jeg står. Nå står jeg inn på sovrummet, og rett over meg var det en fantastisk fin stue med utsikt over hele Skrova og lovfoten. Og der spilte vi inn den sammen på den siste dagen, etter fire dager sammen, og snakker om alt som har skjedd. For det har skjedd mye mens vi har vært her, både i businessen vår og i livet vårt. Vi har vokst mye på den tiden vi har vært sammen, for det er krevende å være sammen med andre over flere dager. Det er både krevende og inspirerende og ekspanderende, så vi deler veldig behind the scenes nå, så jeg håper du liker det. Og hvis du lytter til denne podcasten og liker denne podcasten, så vil jeg veldig gjerne be deg om å gå inn og gi din rating på Apple Podcast, hvis du hører på på podcast der. Det vil betyve veldig mye for podcasten, at den blir spread videre utover, at den får en boost, for det er så mange som ikke har opptaget denne podcasten mer. Så jeg håper du vil ta deg tid til det etterpå, det tar ikke lang tid. Det er bare å skrålle ned, legge igjen fem stjerner og skrive hvorfor du elsker denne podcasten. Det hadde vært til så stor hjelp. Så nå la oss hoppe inn i dagens episode.

Da har vi her. Skitter vi på besøk hos deg Elin. Dremmen og meg.

Du har så unge trønn.

Synter vi Elin, Elga? Hvordan kan man knytte opplevelser og transformasjon til lyd? Det er noe som man kan ta med seg, at menger man setter på en sanglinje eller en melodi, så løft man frekvensen. Det var noe jeg brugte helt ved hvis det er flyttetidt for 8 år siden med barna mine, var å live den. Men da la jeg en liten, lite liten sang, som jeg sang hele tiden, og jeg merket at det var veldig redd. Det gjorde at jeg plutselig fikk til den. Takk for drømmen og mye.

Så nå er dere finninger, så har vi vært sammen her i fire dager. Vi har vært oppe hverandre. Vi har gjort så mye. Vi har vært så mye. Guri, hva har skjedd her oppe?

Vi har jo hatt et veldig tett program. Det som er gøy er at vi ikke hadde så veldig mye program før vi dro opp. Elin hadde laget et veldig fint program, men det har vi ikke sett på. Men vi kom opp, og så er det jo litt sånn det er når man er sammen. Det ene tar det andre, og så får vi en idé, og så skal vi opp på en topp, og så skal vi...

Og så skal vi ligge og hile litt, og så tar jeg mot på alt som drømmer til oss.

Og så må man spise det svære.

Og så håper vi alt, fordi man.

Har en snitt til det.

Så det har egentlig gått litt i ett.

Nå kjenner det på kroppen, og vi er jo veldig forskjellig. På energienivået, noen trenger jo å vile mer enn andre.

Jeg har jo kjennet på det, og også vært sammen med to mangens. Jeg ble helt svet på ryggen. Men igår hadde vi jo en vilepøse og sovepøse, men jeg kjente at det ble litt overkant igår. På denne her manifestorn hulboen.

Det med det jeg tenker er lurt å kanskje nevne, er jo det kalle som kjenner oss. Det er ikke sant for meg.

Er det ikke?

Nei, men vi deler jo denne litt ulike flatter. Så kan det være noen som er litt nye til. Hvem er vi og hvorfor driver vi å dra på fyr? Ja, ja.

Jeg har jo et poeng.

Så kanskje vi kort bare kan si... Jeg er hva Gud i Fiverg. Jeg driver en omnepedyr for å hjelpe kvinner å starte bisnis. Jeg er veldig god på å hjelpe meg, og for enkelt å vise spære hvordan jeg skal gjøre, og få ut fingeren. Jeg forteller meg.

Du kan fortelle meg!

Hva kan du presentere oss til?

Jeg føler at det går til å gjøre en god nok jobb, til å forklare deres brilljante.

Og da gikk det inni at det ikke var bra nok.

Det har vi jobbet mye med. Nå begynner vi.

Nå skal vi snakke litt om dette, fordi det er såre vi har med oss, og det lille barnet har kommet opp veldig mye her. Men Guri, du er god nok til å fortelle om meg og Elida.

Så hyggelig takk for det. Marika er jo en fantastisk bisnismentor, men jeg kaller deg spirituell leder, eller veileder, som jeg landet på at du er. For meg er du en fantastisk steategg, men du er en av mer fantastisk hyller og veileder. Og det har vi også jobbet litt, når vi har vært her, og mindet er på det. På bisnes fall er det så lett, og du har jo folk du hjelper, og transformasjoner, og kunder som får til mye. Men vi tenker at neste steg er kanskje noe mer da, noe litt annerledes. Så det er Marika, og så har vi Elin, som jo åpnet sitt hjem for oss her, visste oss veien, og vi har vært så imponeret over Elin, der vi snakket om igjen, tenkte flyttentid, på syvårsiden, med to små barn, fullt i hjertet, fullt i drømmen, og du er kanskje den av oss, som jeg føler, er hjertet åpner, og den som får til sånne magiske transformasjoner, og du kortes bare, liksom, damer som har helt i råd, og holder de, og støtter de, kvinner som ansette for millioner, og du har deres belta, og får de til å være blomstret, og har helt i råd. I det du gjør.

Og igår, kan jeg si noe? Jo, kan du si noe? Og igår, så holdt jo Elin en sesjon for oss, om vision. Og det var en så nydelig øvertidse, der jeg virkelig kjente, jeg gjør jo veldig mye sånn øvertidstjør da, men det er så godt å være med andre, i andre sitt felt, og bare kunne vile inn i det, og da kjente jeg så tydelig, hvem jeg er, og hva jeg vil. Så den var så, det var etter høydepunktene, denne her helgen, synes jeg.

Og så gikk vi over til at du tok healing på oss, og det var så helt sånn magisk. Der lov vi å snorka, som noe griser på gulvet, og vi tok igot.

Men jeg satte og mediterte, og det var ikke bare jeg som var der, det var noen vesen som jobba med dere.

Men det var sånn sett en perfekt strategidag, tenkte jeg, at vi legger både planer for ett år, og noen år fremover, for ofte så tenkte man litt på kort skiktet, man blir så døtt inn i sin egen hverdage eller i sine egne tanker, og så trenger man å løfte det litt, og det er veldig mye lettere å gjøre når man er sammen, og det er da å kunne jobbe fra hjerte, for det er det som er, hjertet er i portalen, inte drømene, og inte i sitt høyeste sted. Det er det, vi viler til litt, og i kjærlighet, når man kommer til det. Og så handler det også om det, å kunne rumme alt det som dukker opp, av andre ting, for man tenker ofte at en strategisamling, og det å samle sånn, det handler bare om det der, og det er det fantastiske ekspansive, men det handler også om å rumme skyggesidene, og det har jeg kjent veldig på disse dagene sammen, at jeg har møtt min egne skyggesider så sterk, og det vet jeg jo er nødvendig i en vekst, men det er altså ganske behagelig, så det er veldig godt å være sammen om det, for å hostere så finner jeg noen kolleger som vet akkurat hvordan det er å utvikles i både livet og bisnesen.

Og jeg synes at det bare blir mer og mer det man må jobbe med når det kommer til bisnes, for alle strategier kan man snakke, og når man begynner, så er det kanskje det man snakker mest om, føler jeg, man skal gjøre hvordan, man skal gjøre det, at man går veldig inn i hvordan, hvordan, hvordan, og så etter hvert så for å vokse videre, så må vi inn i de tingene du snakker om, der skjegger, og følelser og blokkeringer, for det er der det ligger, min vek slik ligger der, det gjør du vel for dere også.

Det gjør jo det, og det å kunne være åpne om det, kunne grine, kunne stida av hvordan som det er, og også kunne fortelle, for det gure du sier, at vi er ganske sterke damer videre, og vi kommer sammen her i fire dager, og går opp over andre, og det er helt fantastisk, og så har det vært noen små grisninger, og disse grisningene, det er jo lille Maikar, lille Gure, og lille Elin, som sitter i sandkassa.

Og...

Ikke på dette!

Og det er veldig interessant, at selv om vi er, nå er jo du en ung møy da, Uri, og så er jeg, med litt mitte mellom, og så er du en eneste vise kvinne Elin, men uansett, hvor gammel du er, så lever dette indre barnet i oss, og det er det indre lille barnet, som også kommer med unnskylninger ofte, eller som saboterer, eller som vil bli sett. Og ofte så er jo dette sår.

Ikke sant, det kan være avvistingsstål, det.

Kan være ting man har opp, eller som har satt seg litt i rigmargen, og da er det så fint å få det opp, og samtidig se på det, hile det, og samtidig kunne gjøre ting, for det er mange som sitter litt fast i den gjørma, av at nå skal jeg hile, nå skal jeg hile, så derfor så kan jeg ikke gjøre det. Men det er mulig å gjøre begge deler, det er mulig å gjøre begge deler.

Ja, eller, som jeg også kan falle i, at når jeg har ikke klaret, så kan jeg ikke handle det, og det vet jeg jo.

Klarehetsjørma, heller.

Ja!

Så vet jeg jo så godt på.

Og jeg vet jo så godt på, hva heller det, tyndrevis er kvinner igjen, om disse endringene, at klaretten kommer, når man handler, og man kan ikke vente på handling, til en klaret, eller en tidlig kommer, man må handle, ikke fra push og fra strev, men fra en hjertekondakt, og de handler gjerne om en kropte, som er utvilt, og som har fått denne trenger.

Og det har vi også snakket så mye om her, og også gjort, selv om jeg er litt sliten, på grunn av margins. Men, men, men, vi har faktisk også vilt meg, jeg lå oss sove i hengen, hva jeg har her i stedet. Jeg pakker den i... Og apropos det lille barnet, jeg lå henget, og så kom med guren i ullpred, og pakker det rundt beina mine, rundt kroppen min, og så begynner å vukke meg, i den hengekøya. Tenkte, og da gikk jeg rett tilbake til å være litt barn, som ligger der i hengekøya, og blir vugga av en trygg, moderlig.

Moder jord. Men jeg tror ikke at jeg vil kalle det glissninger, jeg vil heller kalle det en tillitserklæring, til et trygtrum, at man faktisk våger, og kjenner på det som egentlig ligger, er som et hinder for viderevekst. For det er gjerne det som er utfordringen, at vi møtes for kort, til å gå i dybden. Selv om man har en dag sammen, så kommer man liksom litt under surface, litt under omflaten, og så har man kanskje ikke et trygtrum, ikke sant? Man er rett for å ville tro på meg, hvis jeg virkelig ser hvordan jeg har den, og kanskje ikke man har noen andre heller i livet, som skjønner ankelig, hvordan det er å drive business. Så det å være sammen over noen dager, hvis man er åpen for å gå i dybden, så handler det ikke om grisning, det handler mer om at man er trygt til å være hele seg, og i det så ligger det en vekst for å skjønne, og ja, det er den her.

Men jeg tror jo også at for veldig mange vi diskuterer til det litt, så er det jo sånn at, når du opplever glissninger eller vekst, eller hva en bit det kaller, hvordan monterer du det? Det er fordi ingen har egentlig fått sluppet helt unna her. Jeg vågte å være ganske ærlig, men hvis noen har blitt litt mutt eller noe, så er det sånn, hva er det nå? Eller liksom, hvorfor?

Går det bra i det?

Ja, det er det. Eller når jeg priserkerte en idé, og så ble den skuttene av de to, da ble jeg sånn trassig. Og da kjente jeg så på at jeg har opplevd, og ble satt veldig mye på plass, og fått ideene mine trykker ned i mange år i arbeidslivet, og også som liven. Men da er det jo min jobb å sette ord på det. Og da får man en god samtale rundt, og da får man refleksjoner, og er litt sånn, hva kan du gjøre med det, hvor du kan jobbe med det? Men jeg tror veldig mange helt ærlig stopper med den følelsen, og så locker de seg, og så bare trass, og så tenker de alle andre domer, eller skjønner mer.

Og så tenker jeg, Kippelblissar i meg, jeg hadde så innmare lyst til bare heie, for jeg hadde så lyst til at det skulle bli for meg, og jeg bare, åh, jeg kjente bare sånn, og her må jeg egentlig heie for å bli guri, men nei, jeg må bare...

Men det vi har lært med, og om her da, dere er jo også kunne ta sin plass, og vi er jo tre sterke kvinne, dere. Men det har vært så dejde, synes jeg, fordi jeg kjenner meg jo igjen i det, gure, at jeg tidligere, har vært en Kippelblissar, og har født meg, og når du kommer den ideen, og såre, jeg ikke kjente at den trengen.

Helt, ikke så for deg i dag.

Ikke så for deg i går. Men da kjente jeg at, ja, det er en veldig god ide, og jeg kjønner hvorfor det er en god ide, og så kjente jeg ikke helt, at.

Det falt på plass, ikke som det.

Er sånn søy lide meg som må være, åh, klikk, klikk, klikk, og det sa ikke klikk, og da sa jeg at, det er ikke helt der, og da, ja, da kunne jeg sikkert kjekke det på en annen måte også, men uansett, så er det også, var det godt for meg å kunne si det, i stedet for at jeg da, ok, da, fordi jeg har gjort noen ganger før, og så er det disse sengene, gure, og det synes jeg, og det.

Synes jeg, vi har takket deg så.

Bra, for vi bor i en andelig tank, som er helt fantastisk, den er liksom på toppen av, en spin -knaus i midt, Naskrova kan man si det, eller?

Ja, det kan man si den, det er jo veldig, veldig annet kjente sted her i Skrova, den mest kjente ordnattingsteden, en av de mest kjente ordnattingsteden, i Nordland, vil jeg si, og du har en 360 graders view, og det må være horisont og himmel, og alt som er en fantastisk sted, men det er jo ett queen bedroom, og så er det en litt sånn liten hule, Altså.

Det er veldig katt, det er veldig.

Det er fine sengene, det er veldig høy standar her, men det er liksom en queen.

Det er veldig stor forskjell på din.

Men det er bare å se på mamma, papparum, og barnerum.

Det henger ikke. Nei, hva heter det?

Det er bevisst gjort liksom, at der kan en familie være en, ikke to queens.

Nei, da, bare skjedde da, når vi kom inn og så dette. Jeg synes vi takkade det veldig bra, for det var ingen som bare tog det ene queen romer, og så sa vi at, vet du hva vi bytter på, gure, og så har jeg prøvd meg litt.

Ja, så prøvde jeg litt på å behålle det.

Men, det har gått bra, og jeg flyttet ned.

Ja, så da hadde vi en sånn, på en måte, så når du også kommer inn, det kan jeg si, når du kommer inn i et rom, så kan du bli litt, det er bare greit å bli her, sikkert min er her alt er greit, det er bare å bli her, og så kan du.

Bare bli her, og så er det sånn god mektaper.

Men så var det jo dette romet, med utsikt og større seng, og så var jeg sånn, på en måte så ørkeke, men jeg gjør det for å vokse, og ta min plass. Og så var jo du også litt sånn, at jeg må også øve meg på, at andre har lyst til å ta litt av den plassen jeg har, og sånn når jeg er i å ta. Så da ble det sånn, men det var litt sånn, litt fra mark, og så kan jeg si, ja, nå pakker.

Jeg veggen, så fint de er, ja, ja, ja.

Og så har vi konkurreret litt på 7, da gjorde jeg.

Ja, vi har konkurreret litt på 7.

Ja, ja, ja.

Og så er det at vi hadde.

Sånn de små konkurrerelser, 7, salg, innhold.

Åpningsrater, og det er sånn, gøy. Og jeg blir superinspirert, å sitte sånn også sammen, så det å være sammen gjør jo også at det kommer masse greier ut.

Kreativiteten blomstrig.

Og jeg vil bare si at i dag, når jeg da fikk flyttet i drømnsrommet, så slår jeg market på 7.

Er du sånn?

Å, for noen powerful inlaydere skaper, det er bare så kølt. Og det er så deilig da å være i naturen, liksom, å være sammen for å ha en sånn høbb av kreativ sparring, og så kan man bare få ut masse inlaydere. Det er fantastisk.

Det er mye.

Det er veldig fint.

Og så har vi jo gått mye turer. Du har vist oss rundt.

Og vi har bada.

Det har vært veldig...

Badanakene.

Det har vært veldig...

Lødakene, med Hawaii -kranse.

Det var bare en sånn...

Det er sånn ting jeg har vært rett for å vise nakene helt blant andre å få. Altså, du vet ikke, plutselig kan du komme og skjønne han, liksom, eller ha.

Den ut i denne veldig.

Og det gjør det jo, for det skjedde du noe derfor den åndre. Min er Tess Kurova -Gulda -Pen. Og både jeg og Guri fittes samme sine.

Disse to her, de er sånn forfattelspirer, de er... Det er fantastisk.

Nei, jeg vet ikke om vi kan til det.

Men det er veldig god å skrive. Det er veldig god å skrive. Så det er bare...

Du kan ikke gjøre en del i det.

Men det er jo fint. Skrova er jo kunstnere, ja. Det er mange kreative folk her. Her har det blitt skrevet for lære bøker. Haubokken er en mest kjente som har fått masse, masse briser. Det har vært veldig fiatere, ja. Og lydboken har spilt inn på Skrova 4.

Det er vitte huset? Ja, det er det.

Og så tror jeg, det er så.

Trokert mot det lite huset der.

Ja, og?

Så det kan gå til meg å kjøpe det.

Hvordan har du det?

Det som er litt av tanken, er å bruke felleskapet og det å bruke naturen. For både nye høyder og nye daler som transomeres til nye høyder. Ja.

Men hva skjedde igår?

Vi var jo på denne vakre stranden, som Skrova er jo lov for en savai, og vi hadde på savai kranser når det kom bort seg. Hvis man ikke hadde vist bedre, skulle man tro at vi hadde hatt en digerfest. Vi hadde bare lette kramp i denne hele. Vi var så høye på oss selv og livet, og bisnesen har nye idéer, og neste nivå. Vi fikk jo så enorm klaret. Vi startet jo med noen onkel, konkrete visioner igår. Og så lagde jeg derinne en dyp hjerterkontakt. Og så tog du healing, så var jeg så perfekt og så over naturen, så vi var jo helt sånn høye på alt. Og vi finiste oss ned der vi var med savai kranser alt, og så var det, der er det aldri noen, utenfor så sangen, men der var det en veldig kjekk fyr.

Det var den veldig kjekk fyr, som.

Drev en rydda stranda. Og disse to damene, før vi hadde satt oss ned, så hadde de spunnet videre på hver sin roman, med litt sånn seksuell opptid.

Det var en erotisk noe veldig.

Erotisk!

Med elen i hoppet drøm.

Det var veldig viktig. Jeg satte litt når du var der. Ja.

Det var her.

Det var veldig gode forra.

Ja, ja, ja.

Dette ble jo vekst til herlig diskusjoner, hvordan den kreative skapkraften, og så mye knyttet til seksualitet, utenfor at vi så gode som i måten.

Og denne herren var der, og fikk merke vår energi.

Ja, ja, han kikket bort og var en vester. Jeg hadde aldri sett ham før, så han dukket opp fra navet.

Det er vaker.

Ja, så mye er det en i ordene der.

Jeg har god som bare rydda stranden. Og du hører på oss og steller hva du heter. Vi har ikke fått ditt navn.

Gud, jeg må ikke ha veldig dyrt. Så bra. Det handler om å bruke naturen, og så handler det om å bruke kræftene, og her kommer de å store med skikkelig. Og å våge å møte stormene inn i seg selv, så det er så viktig. Jeg vil virkelig bare si til alle der ute som har lyst til å gi opp driften sin, eller sånn som står, bør stangerhue i veggen, og kanskje kikker du på Instagram, og så tenker du at alle lykker, så kanskje til og med slitsamt med alle som bare producerer, og sier hvor mye de selver for, og tenker at jeg er klar ringen ting, og det må være noe feil med meg, kanskje tenker det, så vil jeg bare si at det er ikke noe feil med deg. Det er slik at man kan ikke være grinder uten å ha lyst til å gi opp litt inn med dem. Det er ikke noe... Jeg elsker å være grinder, men det er ikke noe sånn rosende rødt bilde, heller det at alt bare alltid går på skinner, for at man møter sine egne mønster så til de grader, og før et nytt vekstsnivå, så vil man nesten alltid møte en del av seg selv, som man ikke har vært... Trygg nok, eller... Det er ikke det at nå har vært feil før, men det er bare at nå vet man mer, og kan møte det på en annen måte. Så jeg bare sitter der som hører på, som kanskje tenker at... Det må være lett for disse tre.

De er, hvor du klarer det som.

Superbra, så tenker jeg at alle på uansett hvilket nivå det er, om du ser det for 100 .000 eller 10 .000 millioner, så møter man liksom... Jeg skal si, håmpa den, akkurat som stormen er her på havet, men... som de sa til meg der jeg flyttet i, da er vi stor, stiv, og sterk storm, som er helt enormt. Det er blåste, liksom. Hvis ikke jeg har kjoret fast, bor og stolen er utenfor på hverandre enda, så er blåste og de overhuset. Det er godt kræfter. Men så sa vi meg, stormen blir aldri så sterk, at han ikke spakner av. Så stormen blir lyser.

Yes! Og da handler det jo...

Da er man klaret.

Og kunne fortsette på tross av.

Ja.

For det er mye folk ikke ser, at vi står i, på privaten, og i bisnis, og i det vi har opplevd tidligere. Så det er jo også et valg å fortsette til tross for.

Og det jeg bare ryser å si.

For det er så viktig, at det kan være lett. Du kan være i en veldig flow. Det har vi alle tre opplevd. Men det er også et valg å fortsette, når det ikke er så lett. Og når man opplever ting som er vanskelig. Og hva er det da som driver deg framover? Det er ikke penger, det er drikkraften, og ditt brønne hjerte.

Ja, og det har vi snakket mye om. Det har heltidten koblet seg på. Og hva gjør vi? Hva ligger bakre på hvorfor? Og jeg vet at mange grunder kan bli litt lei av å høre om dette jævla hvorfor det er. For det er så mange som terper på det hele tiden, og så vil man bare tjene penger, eller man vil bare være et succes. Men det er viktig da.

Men grunnen til at hvorfor er viktig da, og det har jeg skjønt egentlig nå siste år, for hvorfor er det kjempeviktig. Det er det som er drikkraften. Men grunnen til at det er viktig, sånn rent manifesteringsmessig, er at i hvorfor det ditt, så ligger det en følelse. Og det er følelse som er energien bak gnisten i alt du gjør. Så uten å få kontakt med følelsen for hvorfor det er bare et ord, men uten å få kontakt med følelsen bak, så vil man ikke ha drikkraften til å ta seg gjennom alt man gjør. Så det har kommet med at den ned under hvorfor, og ned til den følelsen, hva er følelsen din, som du vil ha mer av? Hva er følelsen av frihet, eller følelsen av glede, eller følelsen? Gitt at du hadde alle pengene du tenkte da. Hva er følelsen du vil ha mer av?

Det står vi oppe på toppen der, og det var i ring med den utsikten, og så tok vi en sånn hva er hvorfor. Eller du som satt det mer, var en av dere sånn.

Hva er viss penger? Det var et tema, og når du stiller det spørsmålet, det er jo også en klisje spørsmålet, men et coaching spørsmål, men det er derfor det er en klisje. Og når du stiller det spørsmålet, så får du vite hva som faktisk er viktig for deg, og da kommer sannheten fram. Og det samme, mange snakker om ekonomisk frihet, det å tjene penger, men det er målet bakom for det, som egentlig er viktig. Så vi har snakket om eriden, hva skjer da når du har ekonomisk frihet? Da har du en kjempevisjon, som ligger bak dem. Så det er ikke bare det for seg selv, det er ikke bare for å skjøl og familien, det er så mye spørre, det handler om å gi til så mange, og også hver ledig perspektiv der. Så i går hadde jeg også en sesjon inne på healingskolen, når vi snakker om å ta seg betalt. Og det handler ikke om penger i seg selv, det handler om at når du tar det betalt, så kan du også hjelpe så mange flere, så er det noe svitselige.

Og så når du må ta den store dette er mitt urfor, og så begynner det å være en enklikling jeg kan gjøre i dag, for det blir så fort.

I stedet for å vente.

Det er så mange, jeg snakker med, som er sånn, jeg drømmer om dette, og jeg skal ha bøker, og jeg skal ha show, og så skal jeg ha podcast, og så... Det er så massivt, og det er jo en fantastisk visjon å jobbe mot, men det er jo en visjon som kan ta 30 år.

Men det er derfor du er så... Du er veldig god da, Guri, for du lager... Vi har jo vært våre styrker som mentorekort skjer, og Guri, du er helt rå til denne her, ok, her er et lite mikroskrett. Jeg ser den store visjonen, og det er veldig viktig å gjøre begge deler. Jeg er jo helt rå på å åpne på de store visjonene, og det er det som er minstyrket. Jeg er sånn stor rett i alle, og også i meg selv. Det er en norm til å ha... Jeg har vært i tredje verden siden jeg var 15 år. Det var 18 år siden jeg ville gå inn i FN, og jeg visste at jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg bare vet det. Det er ikke så noe, liksom, jeg kjenner det så, og det er så sykt knyttet i mitt ord for dem. Men uten å være knyttet i det neste steget, så kan du fin stopp opp.

Ja. Grunnen til at jeg er god for det er fordi at jeg må jobbe med å ta den plassen.

Ikke sant?

For meg så har... Jeg er ikke så visjoner. På en måte. Jeg er mye flinkert til å se ok, jeg drømmer om det her borte. Men det er litt uklart, det kan det være uklart. Og så bare tar jeg, hva kan jeg gjøre i dag, hva kan jeg gjøre nå, og da går jeg. Og så har jeg en jobb med å ta mer plass og tenke enda større. Men for meg, så vet jeg at hvis jeg begynner å begynne med det alt som store, så kan jeg ha den i overlystningsfeller så det er tryggere å minimere det litt.

Klar, et svar om å overlystningsfeller. Det er litt av hvert som står her i veien.

Men jeg tenker at den siste den siste brikken her, det er jo energi. Ikke sant? Og der er du helt råd å mærke opp på healingen, og på faktisk å løse opp i blokabene inn i, og det så vi jo i går. Vi hadde denne strategisersen, og så satt vi jo legget den ned på Vilå for en peis, og det knittet meg i peisen, og det var litt regn på vindene, og det var så fantastisk. Og det var bare ett eller to pusts før Gudre og jeg snurka som små gris i 50 år. Og der begynte healingen, og energiarbeid og dette, som ofte er litt subtilt for folk. Hva er det for noe? Har det vært noe? Det er faktisk våg å gå inn, når du skal handle, men det å våg å gå inn, det er veldig fint. Tusen takk.

Og det er vi også å si til deg, som hører på noe som jobber med healing og energiarbeid, at det er mulig å hile flere på en gang, fordi det er den samme kraften du legger over teppe rettersett. Men det er jo også noe som er så fantastisk, og ha i bunnen, at man begynner å løse opp i ting, og at man får hjelp og guide, som var der i går, og det er vår ordne spesielt ett tviste på gultventilen.

Altså, ett tviste hørespekt.

Ja!

Det hørespektet du har sett om denne skragen.

Vi møtte å skrave, Gud. Vi møtte å skrave, Gud.

Vi møtte å skrave, Gud. Og for meg så hadde det til om solarplexus, dette den indre solen. Jeg er enormt god på å få andre til å skinne. Jeg er helt dråp av det. Anytime. Men nå handler det om mitt neste steg om å lømme meg skinne i full bredde, og derfor var det helt logisk at jeg begynte med solarplexus. Hvordan kan du skinne med du som hører på? Hvordan kan du ta mer plass, og eige den du er, Jeg vet at du virkelig er vært alt som du gjør, og ender mer til. Vet at du virkelig bare er god nok, så myelig.

Så folkens, vi skal straks avskjøte seg litt til å bare høre et sånn, hvis du skulle oppsummert noe av disse dagene dere. Hva tar du med meg, Guri?

Jeg tar med meg hva viktig det er å være åpen for at man ikke vet alt. Og at klarhet neste nivå kan virkelig komme når du bare følger flytten, når du våger å dele det du kjenner, du våger å være svarbar, du våger å klate litt og si ting som der, si din samlet. Det løsner veldig, veldig mye.

Ja, så myelig, Guri. Og Elin, hva tar du med deg? Sitter bare med selvfølgelig nå?

Det er sånn da vi gjør det vi lager kompet, mens vi lager kompet. Det er satt, vi gjør det lett.

Ikke over kompetisert. Jeg filmer meg en skur i rapsen, men det er fantastisk. Jeg blir jo en utrolig fin reveal. Dere er jo effektivitets damer, så jeg bare ligger i dragsken. Jeg ligger på hekkbølgen. Elin, hva tar jeg med meg? Jeg tar med meg glede over dere skjønne jobbkolleger og veniner her i nord. Jeg tar med meg stoltet over å våge og sette ord på ting som skjer i mitt liv. Og våge å være så sårbar som ikke har vært før. Og for noen kolleger. Og også venner. Og så, fordi jeg vet jo at det der væksten ligger, selv om det er vod, så er det veldig viktig. Og så tar jeg med meg en enorm, tillitt hjerte og en taknemlighet over å kunne få lov til å være meg. Og så tar jeg med meg også en sånne bobbelende glede over veien videre. En sånn champagnekork følelse at jeg står ved en portalakråd. Og det blir tydelig for å tydelig for, men det kom veldig klart igår. Og så er det tydelig i dag at det åpnes. Og det er veldig taknemlig for dere for å få skrovet. Hva tar du med deg kjære guri? Nei, nei, nei! Nei, nei!

Nå har vi blitt etter nå.

Nei, nei, nei! Jeg ser på Majka bare! Kjære guri!

Det er jo litt sånn perimen på oss greier. Det her er jo også at vi glemmer litt navn. Hva heter det der igjen? Det er det som man drikker av. Det heter Kåk. Sånn er det. Jeg tar med meg det å være helt mer selv. Det å kunne være helt mer selv. Å bli sett og holdt i det. Og så hvor viktig det er å ha noen. Nå man driver eget som skjønner greia. Og som skjønner hva du holder på med. Og at vi kan snakke om absolutt alt. Vi har hatt så mye å snakke om at jeg har snakket med seg. Gått ned trappet for jeg har gått pernig med skure sitter oppe her. Og så det er så fantastisk å kunne spare med folk som virkelige korstjør. Rent businessmessig. Men det er også så vakkert å kunne være så åpen og ærlig på besårebare og vanskeligere å vonde sorgende i livet som vi alle har. Det er så mye som jeg ikke har satt ord på heldet så mye før. Som jeg har satt ord på her. Så jeg er så taknemlig. Det er TT. Takk nemlig. Og også en tid litt videre. For det som er et feldigst for oss også er at vi er i vekst. Og også at det er nye versjoner av oss som vokser fram. Og at det handler også om å kunne gå inn i denne rollen og kunne rå med enda mer. Og noe av det sterkeste jeg oppledde var at jeg ble en øen. Jeg ble en øen som svevde over sju og land.

I huset på her med han i huset.

Og så er det jo den tryggheten også i at vi er så støtte. Og at vi har med oss guideene våre som var så veldig tydelige her. Og det er egentlig ikke så mye vi er redde for. Men vi er også mennesker. Så det er jo helt naturlig å gå inn i tanker.

Og så kom det nordlig sin.

Ja, du var jo oppe på Rannelade.

Det er Dingelade litt.

Det er Dingelade.

Vi gikk jo skreit og sa, nå må nordlig sin komme inn. Men da så jeg meg.

Det var en fantastisk stjern i meg. Jeg sto ut på hverandre, og var helt magisk. Det er jo også nå både høstjeren døgn og solklipser. Og nimmande så er det så mye som skjer. Og alle disse skiftene kan man bruke som portaler. Altså en dør. Nå så sprenner jeg hva er portalt. La oss si at det er en dør. Hver gang du skal gjøre noe nytt, så kan du ta deg selv igjen med ny dør. Du åpner en dør. Hvilken dør du lyst til åpne? Vi har alltid et valg, og nå er det en skifte mellom 3D -bevistet, som er mye tanker, identifikasjoner, historie og bl .a. Og så kan vi ta oss oppover gjennom hjerterekontakt inn i en høyre bevistet, hvor det er flyt og hvor det er glede og trekknemlighet.

Vi kan så åpne og ta dem til andre dimensioner, ikke vanker i.

Nå sitter jeg og lytter og er den skeptiske.

Ja, vi kan, men jeg har noen spørsmål.

Og det er jo så fint, ikke tans fordi dere er jo hake mer spittuelle enn meg. Og det er det mye, og jeg er veldig opptatt av at det er viktig for meg at dere, at jeg møter deres spittuellitet, men jeg åpermøter kjernighet, for jeg tror jo, men jeg har jo alltid noen sånn, ja, men hvordan da har man ikke få klart, og du bare, ja, men gudje, du har tillit å lytte. Men absolutt, uansett hvordan man vriger å vende på denne spittuelliteten, så handler det jo om, for meg er veldig mye at du kjenner at det er en endring, man kjenner endringer i energi. Når jeg mediterer, så får jeg svar. Når jeg bor til, så får jeg svar. Og det er alle disse spirituelle tingene, litt i naturen, som du snakker om. Hjertekontakt, meditasjon, koblet seg på noe. Du kan jo kjenne det, alle kan vi kjenne energi, og vi kan også kjenne energi når ting, når det er mørkere energi, hengs annet i form av at noen har lært seg å kreke. Det er mørkt da, men når det er en sånn tyngere energi, så det påvirker jo.

Ja, og det tenker jeg.

Men jeg er ikke helt ennå på seriøst.

Åt med portalen!

Og liksom, Elin og sånn, men jeg heier på det.

Så får du litt djur med om med fem år, og da sitter jeg bare, planeten er åpen, portalen er åpen.

Planeten og portalen! Og så er det jo sånn, det er jo ikke en pasitt heller, så som utfra hvor vi snakker også Elin, så er det jo det utfra vår sammet, men det synes jeg er så fint er at vi annet kjenner og respekterer hverandre sin sammet, uansett hva den sammeten er.

Og du får druten mykke.

Ja, utfra.

Man får reflektert litt.

Ja, jeg elsker jo det her. Jeg elsker jo blandet strategi og energi, og jeg er jurist på denne økker, og jeg elsker jo å blande inn forskning.

Jeg elsker det.

Jeg synes det er så godt hvor det er noen knagger. Men det er også det at å være hovedstyrt jurist som jeg har vært i over 20 år, det fikk meg så langt. Og det har fått meg til så mange år uansett, men det var ikke der ekte glade ligger. Det ligger jo i noe dypere. Om man kaller det spiretaltet, eller hva man kaller det, tenker jeg egentlig at spiretaltet er litt som misvis nåttet, for det handler om som jeg ser det, kontakt med seg selv. Ikke være definert over andre syns, og hva andre mener, eller samfunnet eller sånt, men være i kontakt med det som betyr noe for deg. Så spiretaltet er ofte en litt sånn, misvisende eller litt riggende, men det handler egentlig om en hjertekontakt, og en kontakt med noe dypere da, enn det man kan se, det er alt man ikke kan se.

Og så er det jo egentlig bare det å gå samt, være samt, ta samme steg, som er dine steg, og ikke andre sine steg. Så, skal vi avslutte kjæregurre, og Elin, da har du tusen takk for dere er så glad i dere.

Tusen takk for at dere kom hit til Skråva, for de som ikke vet, vi sitter nå en mil ut i havgapet, må jeg si det da, vi sitter jo fantastisk, så her sitter vi blant store heifjell, og horisont, og skier, og øner, og hav, og luft, og et helt fantastisk sted, og hit kom altså, Mike og Giri, og jeg hadde en liten vocasjon, en fire dagers transformasjon, i Skråva, en d -portal.

Ok, det kan det være igjen.

Ja, over det også.

Tusen takk for at du er litte til dagens episode av Businessstrømmen, jeg håper du fikk masse inspirasjon, og var de med deg videre på din reise. Hvis du nå kjenner, at jeg er på tid å ta drømmen inn på alvor, og bygge en business som gir deg frihet, glede, og overflod, så vil jeg imitere deg, til å sjekke ut fra drøm til business. Dette er programmet for deg, som vi går for en ide, eller bare en tanke om at du vil gjøre noe annet, at du vil ha noe mer, til en lønnsom business, med støtte, strategi, og fellesskap hele veien. Du finner all informasjon på kommuniserbedre .no slasjfdtb. Hvis du har reddet, har startet businessen din, men kjenner at du trenger struktur, vekst, og et løft til neste nivå, det er kanskje moment du mastermindt perfekt for deg. Dette er et eksklusivt 8 -yukersprogram, hvor vi jobber tett sammen for å skabe større vekst, inntekt, og balance i businessen din. Jeg tar kun i noen få deltagere hver gang, så sjekk ut mer på kommuniserbedre .no slasjfdtb. Og søk i dag. Og du, husk da, at uansett hvor du er akkurat nå, så er det her bare starten. Jeg heier så utrolig mye på deg, og jeg gleder meg til å høre hva du skaper. Og du og jeg, vi høres i neste episode, og frem til da. Drem stort, skap det live du virkelig.

Hønsker deg, og bare lev.