This is a Norwegian-language YouTube conversation (host: Peter Svenning) where a guest (Speaker A) describes a multi-decade dream to become a coach, the gap between training/tools and being able to fully step into that role, and a pivotal one-on-one conversation with Peter that revealed the core barrier (lack of inner security). The guest recounts prior work as a therapist/leader, substantial investment in education and personal development, repeated near-breakdowns, and finally deciding during/after Peter's free session to enroll in leadership training and identifying a way to fund it. The piece emphasizes transformation from stuckness and doubt to renewed clarity, commitment, and trust in becoming "the best coach" they can be.
Chapters
Det har vært å leve som den aller beste coachen jeg har forutsetning for å bli. Det har vært drømmen veldig lenge. Jeg har en drøm, jeg har hatt et mål, og jeg har hatt det lenge. Vi snakker flere ti år. Og så er det det å ta det fra det du står i, og få det manifestert, få det realisert. Jeg vet hva jeg vil ha, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg dit. Og selv om jeg egentlig vet, så... Jeg fikk det ikke.
Her er det noe utrolig spennende. Du sier du har en drøm. Du har hatt drømmen i mange ti år, og du visste hva du ville. Hva var det? Hva var drømmen? Hva har vært drømmen som har brygget deg i flere ti år? Hva er det som har fått deg til å ville drømme om å bli coach? Du som er leder og har vært en ressursperson for andre, og som har løftet andre og brukt livet ditt på det. Hvordan har denne drømmen om å bli coach vokst fra meg deg?
Det var den drømmen jeg hadde før i Vestat. Det var noe som het coaching. Jeg jobbet som terapeut innenfor et annet fagfelt, og opplevde mer og mer at folk som kom ville ha samtaler. De ville ha den dype samtalen. Det var ikke så nøye med terapien, men de ville ha samtalen. Og det betyrte jeg var ikke all, det var heller ikke de fleste, men det var noen som ønsket det. Og da gikk jeg inn i en type samtale som jeg egentlig ikke skjønte her og har ikke forutsetning for. Men så kom jeg til et punkt at i en del år ble det en som satt og lytte. Som sa, ja men du coacher jo. Så jeg satt meg jo selv i stand til å lede. Jeg skaffet meg utdanning, verktøy og tenkte at jeg er en brukbar leder. Men strømmen er noe enda mer. Noe annet. Og de folkene i ledet, de er også ressurssterke. Og de trenger jo ikke en coach. De er jo sjølvgående. Så jeg fikk jo på en måte, jeg har jo ikke fått i noe særlig grad utnøttet meg av min coaching bakgrunn og mitt sterke ønske om å hjelpe andre. Så kom jeg fra det jeg er med i sin smerte. i si utmattelse, sine begrensninger, og til å ta seg selv over i glede og livskraft og mestring. Det er drømmen.
Det er drømmen. Det er veldig, veldig bra. Du snakker om at du tok en kortsettelse som ga deg mange verktøy, men du fikk ikke det store gjennombruddet. Så sier du at hadde drømmen om å bringe andre fra det de står fast i og over i livskraft, altså i flyten sin, Og så sier du, jeg visste hva jeg ville, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme dit. Hva var det som manglet for deg?
Indre trygghet.
Ok. Unnskyld, en gang til, du sa at det som manglet hos deg var indre trygghet. Få høre en gang til.
Jeg har en sterk tvil om at jeg har en drøm om å bli den beste coachen jeg har forutsetning for å bli. Og så har jeg samtidig en tvil om at jeg var god nok til å bli det. Og den tvilen var sterkere enn jeg trodde på at jeg skulle bli det. Men drømmen var der fortsatt, hele tiden. Motivasjonen for å komme dit, den forsvann aldri. Så jeg har jo tatt ulike veier, og alt jeg har gjort, all utdanning, alle kurs, det har tilført. Alt har vært riktig på det tidspunktet jeg har gjort det. Jeg har skaffet meg lederverktøy, mestringsverktøy. Jeg har egentlig sekken full av ... Jeg tenker at jeg har ryggsekken full av verktøy for å få det til. Men så var det noe som manglet, og det satt inni meg. Det var en blokkering. Det var en hindring. Det var noe som stoppet meg fra å ta det helt.
Ut. Når du blir stoppet på den måten, hva var det egentlig det kostet deg? Hva var konsekvensene det hadde for.
Deg? Jeg ønsker jo å leve livet fullt og helt. Det var jo noe som manglet. Ikke det at jeg ikke har hatt det bra. For jeg har hatt det bra, og jeg trives fortsatt i lederjobben min. Og jeg trivdes i alle andre jobber jeg har hatt også. Jeg bestandig trivdes i jobben min. Helt til jeg kan ha gått meg på en smell her og der. Fordi at jeg har manglet det som har trengtes. Og det er klart at når jeg ikke har det jeg trenger, og ikke får leve den ultimate drømmen, så blir det ikke helt ekte, det blir nesten, det blir ikke hundre prosent, det blir ikke hundre prosent liv. Og det har jeg lært på min vei, at jeg faktisk kan ønske meg et hundre prosent liv innenfor arbeid, innenfor virke og innenfor alle mine livsområder. Det er faktisk.
Mulig. Ja, når du sier at du vet at noe mer er mulig for deg, og du har lengtet etter deg, og så kjenner du at det har kostet deg noe å stå fast, og av og til har du møtt veggen. Var det et tidspunkt hvor det ble liksom på det mørkeste, og du kjente at dette går ikke lenger, det må finnes en annen måte, nå må jeg finne min vei. Var det et tidspunkt hvor det på en måte balla seg.
Litt? Flere ganger. Også har jeg jo funnet noe som har vært veldig nødtig. Og selv om alt jeg har gjort har vært veldig nødtig på det tidspunktet, så har allell ikke hjertet meg helt i mål. Så kom jeg til et punkt der jeg møtte ikke veggen da, men det trøkket da, det indre trøkket på å bli den coachen. Altså hva er det som måte her? Så satt jeg og så på et webinar mellom deg og Anne Buranøyen. Og så tenkte jeg, jeg har jo hørt om han er Peters venning før. Jeg har sett på dine magiske morgen på Facebook og kjent flere som har utdannet seg i leadership og i hardsystemet. Og så tenkte jeg, ok, jeg har det jeg trenger, nå det står egentlig bare på meg, så jeg skal ikke ha mer utdanning, jeg skal ikke ha mer kurs. Men jeg kan bestille en samtale hos Peter og se hvordan han gjør det. Det koster ingenting, det er helt uforpliktende, det er gratis, og det kan jeg gjøre. Og jeg var 100% overbevist om at jeg ikke skulle gjøre noe mer enn akkurat.
Det. Ja, det var en veldig fin samtale, var det ikke.
Det? Ja, det var.
Det. Ja, det var det. Jeg husker det som en utrolig hjertelig og vakker samtale, hvor vi kom inn i hva du har stått i, og de ganger du har møtt veggen, og hva som drev deg til å være leder, og hva som gjorde at den lengsten etter hver kors var i deg. Så fant vi også ut at du har veldig mye, men det du sier at du mangler, var jo den her indre tryggheten. Så før vi snakker om hvordan du ble forløst, da. Er det noe annet du prøvde som ikke.
Fungerte? Jeg har jo prøvd alt. Jeg har jo vært et menneske som har ønsket meg mer læring og utvikling hele tiden, så jeg har prøvd veldig mye. Å ramse opp noe som ikke har fungert, det ble feil. Fordi at alt har gitt meg noe. Utifron der jeg var da, der og da, så har det tilført noe på min vei. Og jeg har brukt lang tid, og jeg ønsker ikke at alle skal bruke så lang tid som jeg har gjort. Jeg ønsker at det skal gå lettere. Så det var mer det at det var det siste. Jeg har på en måte tilegnet meg så mye, opplevd det selv, og har kommet så, jeg vet ikke hva det kaller langt, men jeg har gjort så mye, og jeg var fornøyd med veldig mye av det jeg har gjort. Og så var det noe som manglet, noe som var djupere, noe som gjorde meg enda tryggere. Så jeg visste jo ikke helt hva det var. Jeg visste jo ikke helt hva som stoppet meg, men at det var noe. Og det, jeg skjønte vel det i samtalen med deg.
Da. Hva var det du skjønte i samtalen med meg.
Egyn? Nei, jeg gikk jo fra, og i løpet av den samtalen, så gikk jeg fra, jeg skal ikke begynne innenfor leadershipet jeg har. Det var jeg 100% sikker på. Og da samtalen var avsluttet, så visste jeg, Jeg skulle begynne på det studiet. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skaffe pengene, for jeg hadde allerede brukt seks siffra beløp i løpet av kort tid på mega personlige og faglige utvikling. Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle skaffe pengene. Men før samtalen var over, så visste jeg både at jeg skulle ta disse utdanningene, og jeg visste hvordan jeg skulle skaffe.
Pengene. Det interessante er, hva var det som skjedde med deg som gjorde at det skiftet? Ikke nemlig at det skiftet, men hva? Du kom til samtalen, du hadde bestemt deg for at du ikke skulle være med, men det var jo gratis, og det kunne gi deg klarhet. Så du tok en. Men hva var det som endret seg i deg, vet du.
Det? Jeg må vel jo begynne med at du så meg, du anerkjente meg, du så hvor blokkeringene mine satt. Og det var du sannsynligvis kanskje den første som har vært så spottom. Ikke for det, jeg har hatt både mentorer og coacher tidligere som jeg har hatt veldig god hjelp av gjennom årene. Du gikk djupere, og det var akkurat det jeg manglet. Og jeg var klar, jeg var rede, men jeg skjønte ikke før samtalen, og jeg har heller ikke vært rede før. Så det var nok at jeg har fått det jeg har ettersport hele veien, jeg har fått det jeg har trengt ut fra den forutsetninga jeg har hatt hele veien, men nå var jeg rede for å gå all in. Nå var jeg rede for å ta det til et dypere nivå, og det skjønte jeg i løpet av den sammen. Og det har vel over litt tid, egentlig ikke så langt det gjelder, men at det har skapt etter hvert en sterk tillit på at jeg allerede er den som kan bli den beste coachen jeg kan bli. Det var det jeg.
Trengte. Ja, en tillit til at du allerede har det som trengs for å bli den coachen du kan bli, og det du drømmer om å.
