E22: Hvordan pusse opp gamle hus uten å ruinere seg

Velkommen til utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Og i denne episoden så skal jeg snakke om noe som jeg brenner veldig for, og det er opppussing av gamle hus, og enda mer spesifikt, hvordan du kan Pusse opp et gammelt hus uten å ruinere deg. Så i denne episoden skal du få høre ti ting som er viktig å tenke på for at du skal sørge for at du pusser opp på en mest mulig økonomisk, smart måte. Jeg gleder meg til å dele mine erfaringer med deg. Tidligere denne uken så fikk jeg en meldse fra en av mine kunder som hadde kjøpt et 100 år gammelt stort hus. og spurte om noen tips for hva hun skulle tenke på i forhold til opppussing. Fordi jeg har jo etter hvert litt erfaring med opppussing av gamle hus. Jeg har pusset opp min farmors hus fra 1830. Ganske hevig opppussing med utskifting av bunnsviller og Gulv og 200 år gammelt panel og diverse. Jeg har pusset opp sammen med mannen min det huset vi bor i nå, som er fra 1924. Det har vært mer overflate opppussing, og så er jeg også i gang med et skikkelig hevig opppussingsprosjekt. av Sigrihuset som ligger i Hølen, eller Tornegården som det også heter. Den har folkebygd veldig mange navn, jeg må klare å lande på ett. Men det er i hvert fall et empirehus fra 1830 som Sigri Unset har bodd i. Så det er derfor jeg kaller det for Sigrihuset. Hun bodde der i 1911 da hun skrev igjen i. Og det er i hvert fall skikkelig heavy opphusing med alt som hører med. Det er bare skallet som står igjen. Så jeg har fått litt erfaring med opphusing av gamle hus etter hvert. som jeg tenkte jeg skulle dele her i dag. Noe av det første som jeg pleier å si til folk som skal begynne å pusse opp, og det gjelder for så vidt også Nyhus, det er at min erfaring er at det koster dobbelt så mye og tar dobbelt så lang tid som det man har planlagt. Det høres dramatisk ut når alle sier «Nei, det kan ikke stemme». Men veldig mange ender opp med den erfaringen. Så nå tenkte jeg at jeg skulle snakke litt om hva du kan gjøre for at du ikke skal komme dit. En annen ting som er en utføring ofte med gamle hus, er at det du legger inn i oppbussing, i hvert fall sånn som det er i dag, når det er såpass dyrt med materialer og hantverkere, Det får du aldri igjen hvis du skulle selge det. Da betyr det at du på en måte må ha en idealistisk innstilling for i det hele tatt å skulle pusse det opp fordi at du får ikke penger igjen. Da er det egentlig mer bare et idealisme som sagt, at du ønsker å ta vare på det gamle huset. Men som sagt, det går an å tenke smart, og det tenker jeg at jeg skal hjelpe til med her i dag. Så her er ti ting som jeg mener er viktig å tenke på. Og det første jeg vil si, og som jeg spør alle om, det er hva er visjonen for huset? Det er utrolig viktig å starte med en visjon. Du må vite hva du skal med huset. Du må vite om du skal bruke det selv eller skal du leie det ut. Skal du leie det ut til privat virksomhet eller skal du leie det ut til næringsvirksomhet? Skal du bare leie det ut i en mellomperiode etter at du har pustet opp og så bruke det selv? Det å ha en tydelig visjon er så utrolig viktig for valg og organisasjonsform, som jeg kommer tilbake til, som er utrolig viktig for å rigge seg godt økonomisk. Det er viktig for alle mulige søkeordninger hvis du skal søke om støtte. Det er viktig for at du planlegger riktig. Planlegging har jo alt å si for at du ikke skal kaste bort penger. Det er viktig for materialvalg, så det er rett og slett viktig for alt. Det er gjerne en prosess, ikke sant? Jeg kjøpte huset, dette Siggerhuset, som jeg nå opphuser opp, som er mitt største opphusingsprosjekt nå. Jeg kjøpte det i november 2023. Og egentlig ble det en magefølelse av at dette tror jeg kan bli noe stort, noe fint. Men jeg klarte på en måte ikke helt å sette ord på det eller bilder på det, på hva jeg trodde det kunne bli. Jeg har egentlig brukt nesten to år på å tydeliggjøre den visjonen. Det er noe som tar tid. Selv om det er noe som er urealistisk, jeg hadde en visjon om at jeg ønsket å ha noe for fellesskap i første etasje. Det er regulert for næring. Alle sier at det ikke finnes næringsgrunnlag. Det er ikke næringsgrunnlag i en så liten by som Hølen. Det er ikke byen engang. Men det å bare glemme alle disse begrensningene som du hører folk sier, og så tørre å følge og bare begynne å nøste i, selv om det er urealistisk i starten, men tørre å følge den visjonen for hva du ønsker å få til, så er det utrolig hva man kan få til. Hvis bare man ikke lar seg begrense av hva folk sier. Men du må selvfølgelig, det kommer ikke noe gratis, du må jobbe for det. Men for å klare det, så må du ha visjonen klar. Så mitt tips der, det er å bruke bilder. Altså søk meditasjon. Jeg har masse øvelser for hvordan du kan På en måte få frem dine indre bilder og tanker om hva dette kan bli. Men også bruk bilder fra Pinterest eller andre steder. Søk opp bilder som ligner på den veien du ønsker å gå. Og fest i bildene lag noe som jeg kaller for vision board, for eksempel. Hvor du bare tar masse bilder av det du ønsker og putter på. Du kan bruke PowerPoint eller Word eller hva som helst. Men klipp ut de bildene og lim de inn på en side, sånn at du etterhvert samler opp de bildene for hvordan det skal bli, og etterhvert vil visjonen bli tydeligere og tydeligere, og tillat deg selv også at det er en prosess, og at det tar litt tid å komme frem til akkurat hva det er du ønsker det skal bli. Men bare til at jeg selv også står i det og starter på prosessen med å finne disse bildene. Også kan det godt tenkes at det endrer seg underveis. Mest sannsynlig vil det endre seg litt underveis. Men det er noe av det som er det morsomme og det spennende med å stå i sånne prosesser. Så fin ut av det, fordi det er også kjempeviktig for tips nummer to som jeg har, og det er å velge riktig organisasjonsform fra start. Jeg brukte litt tid på det med dette huset. Skal jeg eie det privat? Skal jeg eie det i et AS? Og da kommer det selvfølgelig an på hva det er du eier og leier ut fra før. Det har mye å si. Hvordan du har tenkt å bruke det har mye å si. Så her kan jeg bare gi noen tips. For det første, hvis det er sånn at du leier ut fire enheter fra før, så vil du automatisk gå over den grensen, sånn at da vil enhet nummer fem faktisk telle som næring. Og da vil det lønne seg å etablere det som et AS fra start. Så det er en ting å huske på. En annen ting, jeg husker jeg var veldig usikker, for det er jo fire utleieenheter i det bygget. Vil det da telles om fire, eller vil det telles om én, i og med at det er et bygg? Da snakket jeg med en advokat om det, og forsto at det gjelder som fire. Så lenge det er fire ulike utleieenheter, og fire ulike kontrakter, så vil det gjelde som fire enheter. Så det har mye å si. En annen ting som jeg også fikk i tips fra en advokat, var at hvis du ønsker å bruke det selv, enten i starten eller på sikt, så lønner det seg å eie det privat fra start. Mens hvis du aldri skal bruke det selv, så lønner det seg å eie det i et AS fra start. Nå har ikke jeg noen jurist på dette området, så jeg anbefaler dere som står oppe i det, og hun som jeg snakket med også i starten av uken, snakk med en advokat eller bruk ChatGPT. ChatGPT er også supergod på å gi deg innspill på denne type ting. på å finne ut av om du skal ha det i et AS eller privat. Fordi det er det også mye penger å spare på å velge riktig organisasjonsform. Og hvis du eier det i et AS og skal leie ut en næring, så kan du jo blant annet få trukket fra momsen. Og når du står foran store opplysninger, så kan det å faktisk få trukket fra momsen ha masse å si for hvor mye det kommer til å koste deg. Neste tips er at du må sørge for å finne riktig organisasjonsform. En ulempe med å eie deg i et AS, bare for å ta det med en gang, er at hvis du avhenger av lån, så blir det ofte ganske mye dyrere i et AS enn når du eier det privat. Men det du kan gjøre der hvis du har fleksibilitet til det privat, som jeg har gjort, er å organisere det i et AS og så låne fra meg privat. Da kan du jo gi lån til de betingelsene som du selv ønsker. Så det er også en måte å gjøre det på. Ok, så det var tips nummer to. Og så er det nummer tre. Når du har et gammelt hus, snakk med folk som kan gamle hus før du gjør noe som helst. Hvis du er så heldig å bo i Akershus, så er det en gratis tjeneste som er organiseres av, eller tilbys av museene i Akershus. i regi av Fortidsminneforeningen i Akershus. De har altså gratis befaring av gamle hus, hvor de går gjennom hele huset og ser på hvor de ulike materialene og løsningene når det stammer fra, og forklarer hele opprinnelsen til huset. Du får i tillegg en rapport som de skriver i ettertid, Med tips om hva du bør gjøre, hva du ikke bør gjøre, hva du bør ivareta og hva du ikke trenger å ivareta. Så det er gull verdt. Jeg har to ganger fått en sånn ekspert til å se på mine gamle hus. Først det lille hvite huset i høllen, og så da dette sigrehuset. Og den rapporten har også veldig mye å si når du skal for eksempel søke støtte eller andre ting som jeg også kommer til senere. Så det, og hvis du ikke bor i Akershus, så ta kontakt med Fortidsminneforeningen der hvor du bor, i det fylket der hvor du bor, eller den kommunen, og spør om de har noen som kan hjelpe deg. Stort sett så er jo folk som kan gamlehus veldig ivrige etter å dele av sin kompetanse, så kanskje kan du få tilsvarende tjeneste der hvor du bor, bare ved å treffe det rette miljøet. Når du da har fått den kompetansen, så er neste tips det å være veldig bevisst på å ivareta det som gir huset sjel og karakter. Og spesielt når du har et gammelt hus så er jo vinduer og dører husets øyne og munn. Jeg pleier å tenke på det sånn. Og det har utrolig mye å si for uttrykket til huset. Og derfor så kan du ødelegge et hus eller løfte et hus ved å skifte ut vinduer og dører til Sånn det skal være. Og hvis du for eksempel har sånn som dette gamle huset fra 1830 i Store Strandgatet som jeg har, det lille hvite huset, så har du sånne gamle vinduer som er sånn munnblåste vinduer, hvor du ser at glasset er liksom bølgete, sånn at lyset bryter gjennom glasset. Utrolig fint og veldig skjarmerende. Mange har anbefalt å bytte ut i vindene for å få bedre varme, at det holder bedre på varmen og så videre. Men det ville ødelagt helt karakteren på huset. En annen ting er gamle dører. Der gjorde jeg en feil engang. Byttet ut en gammel dør med en ny, moderne dør på 90-tallet engang. Mens nå skal jeg bytte den tilbake igjen for å sørge for at jeg varetar det som er spesielt med i huset. Gammelt panel. For det første er jo 100 år gammelt panel ofte mye bedre kvalitet enn den panelet man får tak i i dag. Fordi for 100 år siden brukte man kjerneved, man hadde noe som er tømmerfløting, som gjorde at treet ble fraktet på vannet, som gjorde at det ble renset, som gjør at treet holder seg mye bedre. Sånt gjør man ikke i dag. Man felte også treet på et spesielt tidspunkt av året, slik at det ikke skulle være for mye saft i treet, så det er mange sånne ting som man gjorde før tiden som man ikke gjør i dag, som gjør at 200 år gammelt panel ofte er mye bedre kvalitet enn det nye panelet man får tak i. Og er det noe som er dyrt, så er det også panel. Så bare pass på, og jeg husker en gang det var en hantverker som anbefalt meg Fordi i det huset, det lille hvite huset, så var panelet skjevt og skjarmerende. Kjempegod kvalitet, men skjevt. Jeg husker jeg hadde en håndtekker som anbefalte meg at jeg måtte bare bytte ut hele panelet for å få et nytt uttrykk. Det ville ødelagt hele huset. Så det å vite sånne ting, du må vite hva det er som er verdt å ta vare på her. Hva er det som ikke er verdt å ta vare på her? Og belysning, det er en annen ting. Hvis jeg tenker at vinduer og dør er øyne og munn, så tenker jeg at belysning er jo smykker på huset. Og det å vite også når du fjerner gamle lamper fra et hus, også utelamper, det å vite er dette en lampe som ble satt opp for hundre eller to, ikke 200 år siden da, da var det ikke lamper, men for hundre år siden, og som er typisk fra den tiden, eller er det en fra 80-tallet som jeg lik så godt kan bytte ut med noe som er mer tidsriktig. Så det å søke den kompetansen Sånn at du ivaretar det som gir huset sjel og karakter. Det blir både eit finare hus, og i tillegg blir det mykje, mykje rimlegare. Fordi er det noko som kostar, så er det jo å bytte ut vinduar. Og så nr. 5, det er spill på lag med lokalmiljø, både naboar og kommune. Det vil gjøre alt så mye enklere. For det første så er det jo kilde til masse kompetanse og historie. Så snakk med kommunen, få ut alle dokumenter, alle tidligere søknadsprosesser, alt som har vært. Snakk med naboene, hør hva de har å fortelle. Spør naboene om det er noe som er spesielt viktig for de i forhold til bevaring av huset, sånn at du vet hva som er deres hjertesaker. Det kan være trær eller hekker eller Farge på huset, og det betyr ikke at du må gjøre som de sier, men det gjør det så mye lettere hvis du bare vet hva det er, og innleder en god dialog fra start. Pluss at naboer og kommune er som sagt tillit til masse kunnskap og kompetanse om huset, og historier som er verdt å ta vare på. Så snakk med de, få de på lag helt fra start, så kommer det til å gjøre prosessen så mye hyggeligere og morsommere og lettere fordi du har de med deg helt fra start. Og så neste, det er ta eierskap til prosessen selv. Grunnen til at jeg sier det er at det er litt lett å føle seg underleggende. Man har et 200 år gammelt hus, og man vet ikke helt hvor man skal starte, og det er jo så mange som vet så mye mer enn meg om dette huset. Men en ting jeg har lært meg etter hvert, det er at du kan snakke med fem forskjellige håndverkere eller takstmenn, Ja, kompetanspersoner, og de har helt ulike oppfattninger om akkurat den samme tingen. Så noen sier seg, i forhold til panel for eksempel, jeg har hatt litt problemer med litt fukt i panelet på det huset mitt, det Sigrehuset, og det er masse forskjellige oppfattninger av hva jeg skal gjøre. Noen sier, ikke bry deg om det, bare mal over. Andre sier, her, men du bytte ut panelet hvertfall så og så langt opp. Noen andre igjen sier her må du bytte ut vannbrettet, det må være mer skråstilt, eller det må høyere opp på huset. Andre sier du må ha en liten millimeteråpning mellom vannbrettet og panelet, for da får du lufting. Mens andre igjen sier at nei, du må ikke finne på å ha den åpningen, fordi da trekker det inn vann. Veldig mange oppfatninger av samme utfordring. Det samme har jeg i forhold til hvor er det du starter. Noen sier du må starte med taket, for der har du en lekkasje. Andre sier den lekkasjen der betyr egentlig ingenting. Du må starte med å drenere. Andre sier at det har stått sånn i 200 år, men det kommer til å stå sånn i 200 til. Hvorfor skal det drenere? Det koster bare en million ekstra. Du må rett og slett ta eierskap til prosessen selv. Det betyr ikke at du ikke skal snakke med kompetansepersoner, men snakk med de, snakk med mange, snakk med chat-GPT. Wow, jeg har funnet en En skikkelig god sparingspartner i ChatGPT, som har all kompetansen, som de ulike hantverkene sitter med bruddstykker av. Da får du alt samlet et sted. Så betyr ikke nødvendigvis at det er riktig, men da har du et utgangspunkt, og du kan lære deg veldig mye på kort tid. Så ta eierskap, søk kompetanse, kunnskap, og det er du som tar beslutningen. Og hvis du skal sørge for at det blir rimeligst mulig, så er det du som må stå inne for de beslutningene som tas. Så det var punkt nummer 6 altså. Ta skikkelig eierskap til prosessen selv. Og så er det punkt nummer 7, og det er at det finnes støtteordninger og flere steder du kan søke om støtte. Fordi som jeg sa i starten, det er ikke alltid at det lønner seg å pusse opp et gammelt hus, og i hvert fall ikke å pusse opp på gamle maten, fordi at det koster mer å ivareta enn å kjøpe nytt noen ganger. Og samtidig så er det veldig trist hvis ingen skal ivareta de gamle flotte husene som jo er kultur og historie og Det er viktig at man ivaretar det også, og derfor finst det masse støtteordningar, fordi det er mange som anerkjenner at det kost mykje pengar å ivaretå, og då kan du få støtte. Du kan søke Enova i forhold til ulike energitiltak. Du kan søke Kulturminnefondet, som støtter ofte utvendige tiltak, så lenge du gjer det på gamle måten. Du kan søke kommuner og fylker som ofte har lokale støtteordninger fordi de ønsker å ivareta gamle bygg i sitt område. Du kan støtte Sparbank 1-stiftelsen, DNB-stiftelsen. Det er mange som gir støtte til å ivareta gamle bygg. Men igjen, da er det viktig at du har visjonen tydelig. Det er klart at jo mer den visjonen handler om noe som har med fellesskap å gjøre, jo lettere er det å få støtte. Hvis det handler om at du bare skal få dette bygget opp så raskt som mulig for å tjene mest mulig penger på utleie, så har du ikke en like appellerende historie, og da er det ikke like lett å få støtte. Så igjen, du må vite hva du vil og hvor du skal, og jo tydeligere du er på det, jo lettere er det å få støtte. En annen måte å få støtte på er å søke ulike programmer som eventyrlig opppussing, hustrømmen og andre. Sånne programmer som hjelper til med oppbussing. Også skal det jo selvfølgelig lite til å være en av de heldige som blir valgt ut der. Så jeg sier at dette er ikke noe strategi du kan basere deg på. Men det kan jo være en morsom greie når du først er i gang med søknader. Hvorfor ikke slenge inn en søknad til disse programmene også? Også kan det jo hende at noe blir valgt ut, og du kan være den heldige. En annen ting når det gjelder sånne støtteordninger, det er at du ikke får støtte i etterkant. Sånn at du må søke først, og så må du få støtte, og deretter kan du starte prosessen. Ofte så er man jo litt utålmodig når man sitter der med et gammelt hus og har bare lyst til å starte. Mitt råd er å starte med de små tingene som du kan gjøre selv. De får du uansett ofte ikke støtte til. Du får ikke støtte for egne timer som du legger inn i prosjektet. Du kan få støtte til materialer, du kan få støtte til håndverkere, men du får ikke støtte til egen arbeidsinnsats. Så derfor, mens du venter på å få svar fra de ulike støtteordningene, så kan du gjøre ting som du uansett ikke får støtte til, som for eksempel å male. Male huset utvendig, det er noe du veldig enkelt kan gjøre selv, og det er ofte sånne som ikke støttes heller, ikke fra kulturminnefondene faktisk. Restaurering av vinduer er noe man lettere kan få støtte til, men det er også noe man faktisk kan lære seg selv, hvis man ønsker å spare penger, og som man også kan starte på mens man søker på de litt større tingene. Og så er det dette med håndverkere, for det er råd nummer åtte. er å bruke håndverkere riktig. Og er det noe jeg har tapt mye penger på i mitt liv, så er det håndverkere. Både feil bruk av håndverkere og feil håndverkere. Så jeg kan si de tre største blemmene som jeg på en måte tenker på nå med en gang, som har skjedd i løpet av de siste tre årene, Første er at jeg har fått håndverkere som koster mye penger, fordi håndverkere som kan gamle hus er ofte dyrere enn andre håndverkere. Jeg har hatt noen faste håndverkere fra Polen som jeg har brukt her hjemme. på veldig mye opphusing, men de har ikke kunnet de teknikkene på å bytte ut bundsviller og så videre, så da har jeg vært nødt til å bruke håndtekere med spesialkompetanse på gamle hus. Kjempevanskelig å få tak i, og veldig dyre når du først får tak i de. Og den første feilen jeg gjorde, jeg fikk tak i en håndteker som hadde mye kompetanse på gamle hus, spesielt på restaurering av gamle vinduer, men det var ikke det jeg skulle bruke hånd til. Og han var dyr, og i tillegg så hadde ikke jeg nok kompetanse selv på hva som skulle gjøres. Det kunne jeg veldig lett ha lært meg, men jeg gjorde ikke det da. Og så brukte jeg da dyre håndverkere på å for eksempel fjerne et gulv i stua i det huset, som jeg veldig enkelt kunne gjort sammen med barna mine og mannen min ved at vi bare hadde satt av en dag. I tillegg så hadde det jo vært morsomt. Det hadde vært et prosjekt vi hadde gjort sammen i familien. Det hadde gjort at barna hadde lært seg mer om gamle hus. Altså barn og ungdom noen dager, de lærer jo ikke i like stor grad å snekre eller bare hvordan hus i det hele tatt henger sammen. For de er jo ikke like mye med. Det er jo blitt mer og mer sånn at man setter bort mer og mer. Så jeg tenker at det ville vært super verdifullt om Vi bare hadde tatt en dag og gjort den jobben selv, i stedet for å betale tusenvis av kroner. Da jeg først forsto hva det egentlig var som ble gjort, og at dette krevde ingen kompetanse, var bare en gjørejobb, så var det sure penger. Og i tillegg var det to lag med gulv, så det tok masse tid. Det er det første. Ikke la håndverkere gjøre ting som du kan gjøre selv. Mange ting er enkelt å gjøre selv. En annen ting jeg har brent meg på med håndverkere er at de har sagt at de kunne ting som de ikke kunne. Og igjen, fordi det er vanskelig å få tak i håndverkere som kan gamle hus, så har det jo vært, ja, når du først finner en, så blir det sånn, åh, yes, nå er det endelig en som kan gamle hus. Men det hjelper ikke å være god på å restaurere vinduer, hvis det du egentlig skal gjøre er å bytte ut en bunnsvill, en rotten bunnsvill, og det er ikke sånn kjempelett hvis du ikke vet, hvis du ikke har gjort det før. Så det tok også litt tid før jeg skjønte at den håndverkeren jeg faktisk hadde på plass, ikke visste hvordan han skulle gjøre jobben. Han hadde rett og slett oversoldt seg litt. Så det har jeg tatt litt penger på. Så finn riktig håndverkere og sjekk referanser. Sjekk at de har kompetanse på det de sier de har kompetanse på. Og så det neste, det er selvfølgelig håndverkere som har orden på økonomien. Det har jeg også brent meg på. Med å betale for mye, og det å få tilbake penger etter at du har betalt for mye på grunn av en feil som skjedde, det er ikke lett. Så der har jeg også gjort feil. Så i det hele tatt, det med å velge riktige håndverkere, og det å styre håndverkere underveis, for eksempel starte med å gi de små oppdrag. Ikke kjempestore oppdrag, men start med å gi dem små oppdrag og ha kompetanse selv på det som skal gjøres. Da kan du følge opp. Når du jobber med håndverkere er det å være der hver eneste dag for å svare på spørsmål og sørge for at ikke ting blir gjort feil. Det skjer også veldig ofte. Det tar også masse ekstra tid som man ikke nødvendigvis får tilbake. Så ja, håndverkere er superviktig. Og så er det neste, som er smart planlegging. Og det handler selvfølgelig om hvor du skal begynne. Hvor starter du med et gammelt hus? Veldig mange ulike meninger om det. Noen sier start med taket, for du må sørge for at det ikke kommer inn vann. Og så når du har gjort taket, så går du fra bunn og jobber deg oppover. Andre sier start fra bunn og jobb det oppover, og det kommer selvfølgelig helt an på hvordan taket ser ut. Jeg har en mindre lekkasje i taket mitt. Jeg trodde at jeg måtte gjøre noe med det, inntil noen sa nei, det går helt fint, det tåler litt vann, så det er ikke det som er det største problemet i dette huset. Drenering. Det er veldig lett å tenke at jeg startet med drenering. Men drenering koster også masse penger. Og det å vite om du faktisk trenger drenering eller ikke. Hva er et 200 år gammelt hus med en kjeller som det kommer litt vann i? Skal du bruke den kjelleren til noe? Eller kan du faktisk leve med at den kjelleren står der, og at det faktisk kommer litt vann inn i den kjelleren? Sørge for ordentlig lufting, for eksempel. Så det å ikke nødvendigvis bare starte med å grave i bakken og bruke en million på drenering, hvis du ikke må det. Det er veldig mange tilfeller at man må drenere, og da er det supert å gjøre det, men det er ikke alltid man trenger det. Så man skal vite hva man skal begynne med. Og så er det selvfølgelig bærende konstruksjoner. Hva skal du ta først? Det å finne riktig rekkefølge på ting, sånn at du ikke ender opp med å gjøre ting to ganger. Det er også superviktig. Så smart planlegging. Og der har jeg i hvert fall fått med en ny venn, og det er igjen ChatGPT. Fordi man kan jo bli overveldet av all mulig informasjon. Og jeg har for eksempel brukt en del penger på å få en takstmann til å komme og se gjennom bygget. Fått en solid rapport fra takstmann. I tillegg så har jeg denne rapporten fra museet i Akershus som kommenterer på en del ting. I tillegg har jeg masse gamle rapporter som jeg har fått ut etter å ha vært i dialog med kommunen. Og bare det å lese gjennom rapportene tar jo en evighet. Og ikke minst begynne å planlegge. Jeg har jo ikke kompetanse på hva jeg starter med først, og det er da jeg bare sier chat-GPT. Last opp alle rapportene i chat-GPT. Det er en gullgruve hvordan de kan gå gjennom. Trekk ut de viktigste punktene og planlegge. Jeg har sittet så mange timer med ChatGPT på planlegging for å finne ut av hva det er jeg starter med, og for å ikke starte i feil ende. Og som sagt, hvis du skal ta eierskap selv, ikke bare sette bort alt, så er du nødt til å være så tett på, og da må du egne den planen selv. Så ChatGPT er fantastisk til mye, men hvertfall når du sitter på et prosjekt hvor du har masse dokumentasjon. Og så er det dette med budsjett. Og jeg har egentlig kalt det siste rådet mitt for «fra budsjett». til bevisst pengebruk. Det er nesten umulig å lage et budsjett på opppussing av gamle hus. Som sagt, hvis du først lager det, så blir det ofte dobbelt så mye som det du har laget. Og grunnen er at det er masse gamle overraskelser, eller masse overraskelser, ikke gamle, men masse overraskelser underveis. Og det er nesten umulig å anslå uten å bruke alt for mye tid på planlegging. Så i stedet for å bruke masse tid og betale masse penger for å sitte timvis og planlegge det, så tenker jeg at bevisst pengebruk og det å stykke opp prosjektet i små biter er mye, mye viktigere. Så det jeg gjør er Jeg forholder meg ikke til de totale summene, jeg forholder meg til hva er del 1, hva er det første jeg skal begynne med, og hvor mye kan jeg bruke på det, og hvor lite kan jeg få til å bruke ved å ta smarte valg underveis. Jeg tror det er en mye, mye bedre og en bedre måte som koster mindre på sikt, altså at du er tett på og at du tar smarte valg hele veien, enn å bruke masse tid på et budsjett og så få en totalsum og gi den totalsummen til en eller annen entreprenør, utvikler, som på en måte bruker de pengene uten å være bevisst underveis. Så ja. Det var rett og slett det jeg hadde lyst til å si. Jeg håper at jeg ikke har skremt noen. Dette med gamle hus er jo en gave. elsker å jobbe med gamle hus er bare det å ta tak i, finne ut av historien til huset, finne ut av hva er sjelen i dette gamle huset. Det synes jeg er kjempespennende, og det er utrolig viktig at det blir gjort for vår felles kulturhistorie at disse husene blir tatt vare på. Og samtidig så har jeg full forståelse for at man ikke kan pøse penger inn i et sluk hvis man ikke ser om man får noe igjen for det. Så mitt svar altså det er å være tålmodig, bruke tid, ikke brushe det, snakke med folk som har kompetansen, tydeliggjøre visjonen og tenke smart underveis. Så jeg håper at det var noen tips der du kunne ta med deg hvis du er så heldig at du sitter på et gammelt hus. Og kanskje er det noe du kan ta med deg også hvis du sitter på et nye hus. Så tusen takk for at du lyttet. Følg meg på Instagram, TikTok eller bare her på Utleiepodden. Og så høres vi igjen om en uke.