In this episode of Utleiepodden, host Christine Lundberg Hoest provides a comprehensive monologue reviewing Christian Ringnes’ book Hemmeligheten bak et rikt liv. She begins by summarizing the mixed critical reception from Dagens Næringsliv (DN), noting the book’s limited practical investment guidance and reliance on personal narrative. Hoest then highlights the aspects of the book she values: the storytelling behind Ringnes’ heart‑driven investments such as Ekebergparken, the Small Bottle Museum, and the acquisition of Tryvannstårnet, illustrating a view of wealth that transcends cash flow. She reflects on Ringnes’ contemplation of legacy—what one leaves behind and the meaning of wealth beyond profit. The host also discusses Ringnes’ handling of business relationships and conflicts, emphasizing the possibility of being firm in disputes while preserving long‑term networks. A pivotal observation is the stark under‑representation of women in the book, prompting Hoest to argue for greater female ownership and investment as a path to economic freedom and gender equality. She ties these insights back to Utleiepodden’s mission: encouraging listeners, especially women, to leverage rental property for cash‑flow, build portfolios, and gain societal influence. The episode concludes with a call to action for more women to enter real‑estate investment and a preview of future “rich‑person portraits” to be discussed on the podcast.
Chapters
Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. I dag skal jeg snakke om en bok som jeg akkurat har lest, Hemmeligheten bak et rik liv, skrevet av Christian Rignes. Boken lover rett og slett å fortelle hva som er hemmeligheten til å lykkes med eiendom. Så følg med for å høre hva jeg fikk ut av boken. I dag skal jeg altså snakke om denne boken, Hemmeligheten bak et rikt liv. Den fikk akkurat passegod anmeldelse i DN. Men jeg leste den likevel, for jeg synes det er spennende å lese denne type bøker. Og det kunne jo være at man faktisk fikk en oppskrift på hvordan man kunne få et rikt liv, enten i form av penger eller andre ting. Så selv om den fikk litt sånn blandet mottagelse, så synes jeg likevel at det er spennende å lese, og at den har mange viktige poenger som det er verdt å tenke litt over. Så jeg lar meg begynne med anmeldelsen og kritikken. Fordi det DN sier er der i hovedsak tre ting. For det første at den har veldig lite praktisk læringsverdi. Det er jo ikke egentlig en oppskrift på hvordan du skal få et rik liv eller hvordan bli rik i boken. Det er jo mer egentlig en fortelling om Christian Regnes sitt liv, og det er jeg helt enig i. Men samtidig, den er jo interessant nok i seg selv, den fortellingen. Så det synes jeg for så vidt er greit. En annen ting han får litt kritikk for er at det er en del floskler og selvfølgeligheter i boken. At man ikke sitter igjen med noe verktøy. Det kan jeg også være litt enig samtidig som Jeg synes det er litt urettferdig når man har skrevet en hel bok og så trekker den ut en eller to setninger og sier at disse blir litt hula og dette blir floskler. Ja, revet ut av sammenhengen så blir det jo det. De står selvfølgelig der i en kontekst. Men litt flaskler inni mellom er jeg enig i at det er. Siste om at egentlig er det ikke noe oppskrift annet enn å starte med en formue, så hvordan jobber du deg videre med den? Ja, jeg elsker jo bøker som er litt mer strukturerte, som handler om hvordan du skal investere, hvordan du skal skape resultater, og på det området så er kanskje denne boken den sterkeste. Men jeg synes den var interessant likevel. Og de tingene da som jeg likte med denne boken, tenkte jeg skulle gå litt gjennom først. Og det første som jeg liker, som jeg også kjenner meg litt igjen i, er at de aller fleste bøker om eiendom og investeringer er jo nettopp litt sånn konkrete på oppskriften og hva man skal se etter i form av investeringer. Men det som jeg digger med denne boken er at Christian Ringnes også forteller historien bak de investeringene som er gjort med hjerte, og tar oss med på hvorfor han har gjort de investeringene. Bare for å ta noen eksempler. Ekebergparken, som jo er et gaveprosjekt til til Oslo, denne skulpturparken rundt Ekebergrestauranten. Den snakker han en del om. Småflaskemuseet, der får vi hele historien om hvordan han begynte å samle på småflasker da han fikk en En flaske fra sin far, og hvordan det bare vokser og vokser, og til slutt hvor han lager et museum ut av det. Jeg digger det. Ikke noe penger i det, men samtidig en kuriositet og et bidrag, tenker jeg. og Tryvannstårnet som han nå har kjøpt uten å vite hva han skal bruke det til, og antagelig ikke kommer til å tjene noe penger på det, men samtidig ønsker å gi det som et bidrag til Oslo. Så poenget hans er jo litt det at et rikt liv handler jo ikke bare om penger, men å skape noe som betyr noe. Det liker jeg godt med boken, at han snakker mer om ikke bare kontantstrømmen, men faktisk i form av hva det er du legger igjen. Ja, morsomme historier, og også interessant hvor mye pushback han fikk i forhold til Ekebergparken også. Det er jo en gave, og samtidig så blir jo folk veldig, veldig skeptiske, fordi antagelig av flere grunner at han er den han er. Så det er også en spennende historie, synes jeg. Og så et annet tema som han tar opp, som jeg også syntes var interessant, var refleksjoner rundt ettermele. Det er noe som får leseren til å tenke litt selv også. Han sier at på et eller annet tidspunkt begynte han å tenke på hva det er folk skal si den dagen jeg er borte. Hva er det som skal stå på min gravstøtte? Og det er jo egentlig et spørsmål som mange fler, så hadde det vært interessant å høre hva mange fler av De rike og for så vidt det andre tenker på. Så det er litt spørsmål som kommer opp. Hva er det egentlig jeg står for? Hva er det jeg etterlater meg? Hva er det navnet mitt skal forbindes med? Og hva er egentlig verdien av rikdom hvis du ikke bruker det til noe meningsfylt? Så det liker jeg veldig godt at han tar opp det, og det er et perspektiv som jeg egentlig synes at flere i næringslivet burde hatt. Og det gjør også at når du som leser tenker på det, så er det naturlig å tenke hva er det jeg er i? Hva er det jeg står for? Hva er det som skal være igjen etter meg? Så det er også et nytt perspektiv på investeringer. Jeg har jo tidligere gått helt imot en del råd på investeringer, blant annet med dette huset som jeg holder på med i Hølen, som definitivt er en investering med hjerte og ikke en investering gjort med hodet. Og jeg følte egentlig at jeg fikk litt sånn, da jeg leste, så tenkte jeg ja, Det er derfor jeg gjorde det. Jeg vil bidra med noe mer enn å tjene mest mulig penger. Så skal man selvfølgelig sørge for at man ikke går konkurs på veien. Sånn sett hadde Christian Ringnes et litt bedre utgangspunkt enn det jeg hadde. Men likevel interessant. Den tredje tingen, som jeg også synes er et interessant perspektiv, er at man snakker veldig mye om relasjoner. og relasjoner i business og det nettverket han har. Også snakker han åpent om konflikter han har hatt, om rettsaker han har vært i, og uenigheter som han har hatt, men også om hvordan han har stått i de prosessene uten å ødelegge for relasjonene. Og det synes jeg egentlig er et veldig interessant perspektiv også. Fordi jeg liker å tro på det at man kan gjøre business uten å komme i konflikt. Samtidig som all business involverer jo mennesker og ulike interesser. Så det jeg egentlig tolker han som da, og som jeg synes var interessant, er dette med at du kan være kjempetøff i sak, samtidig som du kan være reus i en relasjon, og at selv om du taper, så trenger ikke det å ødelegge for den relasjonen i fremtiden. Og det tenker jeg er et perspektiv som er utrolig nyttig. Jeg blir liksom sittende og tenker sånn «Åja, er det sånn de gjør det?» «Er det sånn de sørger for å legge til rette for seg selv langsiktig i næringslivet?» Så konflikt er jo på en måte en del av business fordi man har ulike interesser, samtidig som da konflikt ikke trenger å bety at man ødelegger en relasjon. Så har han noen morsomme historier om han og Petter Stordalen som ender opp på restauranten etter å ha vært i rettsak med hverandre. Så det er gøy å lese om. Så det var det jeg likte, og så er det den tingen som jeg synes er skikkelig påfallende med boken, som for det å vite ikke ble nevnt i den DN-anmeldelsen. Jeg har heller ikke sett noen andre nevne det, men for meg er det helt påfallende som kvinne, når jeg leser den boken, hvor fraværende kvinnene er i boken. De er omtalt som ekskoner, kone, datter eller en slående vakker kunstner. Men det er veldig få kvinner som har en rolle som eier, som investor, som forretningspartner. Det er helt slående hvor Parallellliv. Jeg får nesten en helt sånn følelse av at dette er en helt egen verden som bare består av menn. Og det er klart, nå er jo mange av disse historiene tilbake i tid, og dette har jo selvfølgelig ingenting med Christian Regnesøre. Han forteller jo bare hvordan verdenen hans har vært, og det er på en måte det næringslivet han har operert i, så det er ikke noe kritikk til han. Men det bare viser hvor store forskjeller det fortsatt er. For det her er jo ikke bare en bok, det er rett og slett en skildring av hvordan ting er i næringslivet i dag. Det ble skikkelig en aha-opplevelse. Ikke at det er overraskende, men det ble bare ekstra understreket da jeg leste den boken. Men for meg så tenker jeg at da får jeg bare enda mer motivasjon til å tenke at her er det en jobb vi må gjøre. Fordi damer må inn på eiersiden. Jeg har jobbet i næringslivet i 25 år og har vært En av pådrivere for å få flere kvinner inn i ledelse, flere kvinner inn i styrer, en av de største motivasjonene for meg selv til faktisk å nå toppen som partner i konsulentbransjen, var nettopp for å være et godt forbilde, fordi jeg selv syntes at det var alt for få damer som var der. Så dette har vært en kjempeviktig sak for meg, og når jeg da ser den beskrivelsen nå, så tenker jeg at det virkelig viktige er at Norge trenger flere rike kvinner, fordi at penger og økonomi betyr frihet. Så det er jo et argument i seg selv. Men penger og økonomi betyr også makt. Og hvis vi skal få reell likstilling i Norge, så må kvinner og damer inn i eiendom. i investeringer og rundt forhandlingsbordet. Så vi må ikke bare eie bolig, vi må eie business og vi må ta del i den verdiskapningen. Så ja, det ble egentlig den største øyeåpnen for meg med denne boken. Så hva betyr dette for utleiepodden og for deg som lytter? Jeg snakker jo mye om hvordan du begynner å leie ut det du eier, få kontroll på økonomien, snu negative enheter til positiv cashflow. Det er en typ ting, og det er på en måte første steg for å kunne investere mer, kunne begynne å bygge opp en buffer, bygge opp en stor portfølje på sikt. Så det er første steget, men det det egentlig handler om i det store og det hele, det er at eierskap og investeringer gir større frihet. Det gir trygghet, det gir makt, både til å forme sitt eget liv, men også i samfunnet som gruppe, og er skikkelig undervurdert i likstillingsstrategien som vi har i Norge. Så ja, jeg synes det var interessant å lese boken. Det minner meg på at det er derfor jeg lager denne podcasten. Det er derfor jeg har kurs, app og medlemskap. Fordi at jeg ønsker å inspirere flere kvinner til å ta plass og til å få den friheten og til å få den matten. Å, men selvfølgelig, det er ikke noe sånn. Jeg har mange menn på kursene mine. Og jeg vet at jeg har mange mannlige følgere, og de er ikke noe mindre viktige for meg. Det er ikke det. Men det er bare en ekstra liten hjertesak inn til kvinnene. Så det var denne boken. Hva var det DN kalte den for? Rikingportrett. Jeg synes det er interessant, og jeg kommer til å lese flere rikingportretter, og skal fortelle om dem her i utleiepodden senere. Så det var alt fra meg i dag. Tusen takk for i dag, og så ha en strålende uke, og så snakkes vi om en uke.
