E36: Hvordan bli rik - samtale med Marie

Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. I dag er vi så heldige å ha besøk av Marie Olausen, som er damen bak Instagram-kontoen HvordanBliRik. Hvem ønsker seg ikke et tips eller to på hvordan man skal bli rik? Jeg gleder meg i hvert fall masse. til å snakke med Marie. Så dette må du ikke gå glipp av. Hei Marie og velkommen til Utleiepodden.

Hei Christine og tusen takk for det.

Så utrolig hyggelig å få besøk av deg. Jeg gleder meg masse til å Hvem er denne damen bak den fine konton du har, som jeg har begynt å følge for ikke så lenge siden?

Velkommen hit! Til min Instagram!

Jeg har lyst til å starte med et spørsmål siden konton heter Hvordan blir rik? Kan ikke du bare begynne å fortelle hva det betyr for deg å være rik?

Det betyr veldig konkret at jeg har råd til å betale alle regningene mine, at jeg har en buffer som kan redde meg fra livet når det skjer. at jeg vet at jeg ikke lever over evnene, som jeg har gjort, men som ble veldig stressende for meg. Og så har det jo da det å være rik eller å bli rik har jo endret seg for meg i min på en måte økonomiske reise. Så nå synes jeg jo også at en del av det å være rik er at Jeg har investeringer, for eksempel, som er helt fjernt for meg. Det er sånn folk driver med hvis de har stresskoført. Men det er sånn som to barns mødre i en full jobb. Rotete stue, tom kjøleskap og fullt kjøleskap. Også ryme.

Det er en form for fravær av økonomisk stress, høres det ut som.

Ja, det var veldig godt sagt.

Kan dere fortelle litt? Du hadde en setning om at du hadde levd over evne. Fortell litt om bakgrunnen og hvordan dette prosjektet startet. Du kan nesten kalle det et prosjekt.

Ja, det startet veldig impulsivt, men ble veldig fort et prosjekt, rett og slett. Og jeg er litt prosjektanlagt.

Da har vi noe til å felles.

Jeg elsker prosjekter. Jeg har hatt mange prosjekter i løpet av livet mitt, men dette prosjektet som var på en måte Det kom til et punkt i 2019, i januar, der jeg skjønte at jeg har en lønn som ikke strekker til, selv om den er god. Og det er rett og slett fordi at jeg har sluttet å følge med. Den helt konkrete hendelsen var at jeg hadde levert bilen min på EU-kontroll 25. januar, som er lønningsdagen der hvor jeg jobber, så visste jeg at jeg ikke kommer til å kunne hente den bilen med det vanlige bankkortet mitt. Her må kreditkortet fram. Første dagen i lønningsmonten så har jeg fortsatt ikke råd til å betale 1400 kr for å få hentet bilen. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke orker dette lenger, jeg skal bli rik på et år. Det tok ti minutter fra jeg gikk ut fra NAF og hadde levert nøkkel til jeg tenkte at dette gidder jeg ikke mer. Jeg skal bli rik på et år.

Hvordan var situasjonen din da? Du hadde barn og var småbarnsmor.

Situasjonen min da var at jeg var 41 år, hadde en gutt på seks år og en jente på ti. Og jeg hadde jo da full jobb, jeg hadde bil uten lån, og jeg hadde en hytte i Sverige, som jeg hadde kjøpt av barnas farmor. Det var vel da året før, eller ja, jeg var jo en ganske nyslått hytteeier da, men jeg jobber i Tønsk Vekstplass som redaktør, og tjente bra. Og likevel, og jeg eide jo også en Jeg kaller det for enebolig, men det var ikke enebolig, for det var tre leiligheter i et hus fra 1860. Men vi hadde vårt egen inngang, to etasjer, og egen balkong med sol og morran, og utsikt over Oslofjorden. Og egentlig var alt burde ligge til rette da, for at dette skulle gå rundt. Stadig vekk kjøpte jeg noen klær på internett da, eller hadde sluttet å si nei til ungene mine når de lurte på, kan jeg få, kan jeg få? Og jeg synes jo at vi selvfølgelig da, før jul så skulle vi dra på tur til Liseberg, for der var det jo så julefint, så da gjorde vi det på kredit. Og så hadde jeg egentlig rett og slett bare sluttet å følge med da, på forbrukket.

Var du alene? Hadde du en mann i bildet?

Nei, da var jeg skilt, men hadde kjæreste. Med sitt eget hus, sine egne barn og sin egen lønn. Og sånn er det fortsatt. Her er den samme kjæresten.

Ja, og da er det et ekstra… Når man er alene om økonomien, er det et ekstra ansvar. Litt mer utfordrende, kanskje, enn når man er to og ikke har noen å dele. Byr ut med meg. Når du har gått om, kanskje den andre er litt ekstra.

Mens jeg var gift, hadde vi lønn to ganger i måneden. Vi fikk lønn den 12. og den 25. Da hadde jeg også to utleieenheter i boligen vår. Jeg var jo vant til at om det ikke var overflod, så var det aldri tomt heller. Men nå var det ofte tomt. Da lappet jeg på med kreditkortet.

Hvor lenge hadde du holdt på sånn før du bestemte deg?

Jeg trodde jo at det var to-tre måneder. Men når jeg begynte å gå meg selv etter sømmene, så hadde det i hvert fall vært Et år eller halvannet med at jeg alltid betalte tilbake kreditkortet. Jeg gjorde ikke helt det heller, faktisk. Men jeg overtalte meg selv til at jeg trodde det var sånn. Full kontroll her. Ikke noe å se, bare gå videre.

Ja, det er greit med sånne livsløgner. Men fortell litt om strategien din for å bli rik. Hva var strategien? Jeg driver jo masse med utleie, så jeg blir jo litt spent på om du leide ut denne hytta og de tingene der, eller om det ble en del av strategien?

Ja, strategien min gikk veldig kjapt i retning av å skaffe mer kunnskap. Fordi jeg tenkte at det er jo sånn med matte på en måte, eller på økonomi, at det er jo ikke noe vanskelig å skjønne. Det er jo lett, men det er ikke enkelt. Jeg visste jo hva jeg måtte gjøre. Jeg måtte bruke mindre penger enn jeg tjente, og da ville dette her gå rundt. Likvelse var det veldig mange ting som for eksempel at jeg ikke skjønte hvorfor. Går alle pengene mine rett fra min brukskonto og til Norgesgruppen? Hvor blir den maten av de ungene mine som er så småstviste? Det var veldig kaotisk. Men når jeg skjønte at det ikke holder å bare senke utgiftene, for at jeg skal klare å bygge buffer og betale ferien til neste år og ikke kjøpe julegaver på kredit. I begynnelsen ble det sånn at jeg skulle få full oversikt. Da skaffet jeg meg oversikt, så jeg skjønte hva pengene går til. Da kunne jeg begynne å strupe inn forebruk. Men jeg skjønte også at jeg må ha mer penger inn. Og jeg har fastlønn, så jeg kunne jobbe så mange ekstra helgevakter jeg bare ville, men det ble ikke mer penger av det. Så da begynte vi å selge ting, vi hadde kjellerne oppe på loftet og sånn, og så hadde vi jo da den ene bra, altså det var jo en veldig fin tur til Liseberg, men det som var liksom en virkelig fin løsning var det at det var for første gang så hadde jeg bodd i Airbnb. i Gøteborg. Og så lå den tanken liksom og mørna litt i bakgrunnen. Tror du noen har lyst til å leie en hytte i Sverige som ligger i skaven og har utedo og ikke vann, så det må du ha med selv. Det er ikke internett, men det er jo strøm og parkering på turene. Så begynte jeg å gjøre litt research på det. Da tok jeg alle de fineste bildene fra hyttene i fjor, la ut en sånn Facebook-post, og sa at vi vurderer Er det noen som kan tenke seg en superenkel barbeint ferie i skogen med 17 minutter til pole og fire minutter kjøring til en badestrand? På den posten dukket det opp to stykker som boka meg en gang. Da skjønte jeg at dette må skje gjennom Airbnb for meg. Fordi jeg trengte den sikkerheten. og at ikke noen skulle betale penger etter meg, og at jeg også skulle bli misfornøyd, og så måtte jeg krange deg. Men så det var veldig gøy, jeg gjorde det, og så lagde den annonsen, og så tenkte jeg at jeg må være litt sånn, etter at jeg hadde leidt ut én gang, da, og da var det noen fra Belgia eller Frankrike, eller det var i hvert fall noen som ikke Ikke var så veldig vant til sånn enkel bedriftshytte i norske fjellheimen. Så da stod det på, vi fikk mange stjerner og sånn, men så stod det, When she says there is no water, she means there is no water at all. Ikke bare at det ikke var drikkevann, men du må faktisk, du får ikke dusje heller. Da tenkte jeg at jeg hadde en markedsføringsutfordring, så jeg laget en ny titel på hytta. Go back in history.

Genialt.

Selv de jordbærne du har. Selv de jordbærne du har. Tanken er at hvis jeg kan underselle, vil de få en veldig mye bedre opplevelse.

Genialt.

De første punktene i denne annonsen var Go back in history. Her er det ikke internett. Du må høre på fuglene og snakke sammen. Doen er i uthuset. Det er liksom helt sånn, ikke water closet i det hele tatt. Og så bring your own water. Og så var det liksom sånn et lite kart dette, hvor man kunne fylle på en bensinstasjon. Men også, if you want to be cheeky, du kan gjøre som oss og fylle vann på kirkegården. Så det ble liksom en sånn opplevelse da.

Ja.

Og det funket ganske bra, men det som funket enda bedre, det var at jeg tenkte, vel, når jeg er på den hytta, Da kan jo jeg leie ut leiligheten hjemme.

Ja.

Så da ble det to annonser.

For den leiligheten ligger i? Ja, det var den i Tønsberg som du sa?

Ja, i Holmestrand ligger den. Og den var jo kjempefin. Jeg hadde pussa opp under sju string. Og den var veldig, veldig lekker. Og du kunne gå dit fra togstasjon. Og det gøye var at for eksempel vi som bor i Holmestrand, vi tenker jo ofte at Det er ikke akkurat noe ferieby, det er Oskarstrand og Tønsberg på den siden, og så er det Oslo på den andre siden. Men hvis du ser på Holmestrand på en Globus eller et kart fra Japan, så ser det jo veldig nærme Oslo ut. Så det kommer folk fra Japan og fra India, og de ville bo i Holmestrand, for det er jo bare 50 minutter med toget til Oslo. Og det er jo ikke noe distanse hvis du er fra Bombay. Så det ble rett og slett ... Den første sommeren så leide jeg ut hytte og leilighet for 36 000 etterskatt. Og det gjorde jo at jeg fikk tatt et kjempejafs på kredit. Og så var det sånn at det var utrolig gøy, fordi jeg følte at det ... Det bare rant inn penger, følte jeg, som jeg hadde hatt. Som virkelig bare hadde vært hele tiden var det tomt på kontoen. Og nå var det bare sånn real shit money her på Paypal. Så det lærte jeg meg mange triks der på hvordan det skulle være vellykka. Og så var det noe vi gikk på, jeg var litt for rotete på det, en rom eller noe, en danske som var sur fordi vi hadde satt en bamsen til datteren min opp, barnesenga som vi hadde reidet opp som skulle være koselig for ungene. Det var ikke koselig. Jeg kan ikke styre hva folk skal synes er koselig. Jeg ringte en russer til meg mens jeg var på båten fra Sandefjord til Strømstad på vei til hytta. Det er noe fisk i her. Det er skoene i entry hall. Jeg bare, ja, det er våre skoene. Det er vår hus. Vi bor der og alt. Og han bare, ja, men det er faktisk et sted for våre sko også. Så det var noen morsomme opplevelser, men året etter kom jo korona. Det har byttet litt på planlagte inntektene på Airbnb.

Har du startet igjen?

Ja, jeg leide ut hyttene en god del i fjor. Men det er sånn typisk. Før den sesongen begynte i fjor, tenkte jeg at det er noe som ikke er så bra med verandaen på hyttene. Det gjenger litt. Så da dro jeg bort dit og tenkte at det er ikke så vanskelig å lage en ny veranda, vel jeg kan i hvert fall legge et nytt gulv oppå den gamle verandaen. Så i regnejakke og brekkjern så brakk jeg opp hele gulvet på verandaen. Og da raste hele dritten ut av utenfor. Det var åpenbart den gamle gulveborda som holdt hele greia sammen. Så da, på et tidspunkt så hang jeg liksom i brekkjernet, på den der overbygginga over, så ikke det skulle regne inn. Hang jeg i den og tenkte, herregud, jeg kommer til å slå meg igjen hvis jeg ramler ned her. Men det var ikke så langt ned da, og det gikk fint. Jeg fikk ordnet, men hele verandaen måtte rives og kjøres bort, og jeg måtte Kjøpet alle nye materialer og fikk skipet over kjæresten min og sønnen min. Så fikk sønnen min på tolv lært seg å bruke drill. Så reiste jeg bort en gang til selv i tre dager og spikret opp resten. Nå er det så fint. Men det jeg er litt redd for nå, det er om resten av hytta nå bare står fordi den henger fast i hverandre.

Det er litt i overkant spennende å leie ut.

Da var det da jeg tenkte at i år skal jeg faktisk være på den hytta selv mest. I fjor ble det bare jobbing. Da føler jeg at jeg er rik nok til å bruke hytta mi selv. Da er du rik.

Ja, det er bra. Det var egentlig kutteforbruk, få oversikt og få mer penger inn gjennom utleie. Det gjorde at du kom så langt at du kunne begynne å investere.

I begynnelsen lagde jeg meg et budsjett. Så viser det seg at jeg ikke er så veldig anlagt for budsjett. I begynnelsen ble jeg veldig ivrig og skrev ned hver kveld alt jeg hadde brukt. Jeg sjekket regnskap om de gikk opp og sånt. Men som alt annet som jeg holder på med, som trening og spise veldig sunn og alt det, det ryker ofte etter åtte til ni uker. Så det som har blitt min måte å ha kontroll på pengene, er at jeg har på forhånd regnet ut hva jeg skal bruke på alt. Og så har jeg ganske mange kontoer i nettbanken min. Jeg har en konto til transport, mat, regninger, ferie og så videre. Jeg mener ikke at alle må ha det sånn, men det har funket for meg. Den dagen jeg får lønn går de tusenlappene som jeg skal investere. De går bare rett ut, og det betyr at jeg heller ikke trenger å tenke seg veldig mye mer på sparing. Jeg har satt opp det jeg skal spare på matte, så det går penger til julegaver og bursdaggaver, og det går penger til ditt og datt. Sånn at når jula kommer, så har jeg ca. 8000 kr. Og ekstra, som jeg kan bruke til jord.

Som du har planlagt. Det er jo et kjempebra system.

Ja, det funker veldig fint. Jeg er fornøyd med det. Og så er det en ting jeg må gjøre hver dag, fordi jeg fortsatt er- Hva heter det for noe? In recovery. Jeg føler at det fortsatt er tidligere kaotisk økonomi. Det kan rakne når som helst, selv om jeg føler at jeg er veldig solid nå. Hver dag før jeg går hjemmefra, åpner jeg nettbanken på mobilen, og ser at ting er som jeg tror det skal være.

Det har vært veldig.

Jeg var begynt å bli veldig redd for å gå i nettbanken. Så det er litt eksponeringsterapi.

Jeg tror det er mange som har det sånn. De slutter å åpne regninger og brev i posten, og slutter å gå inn på nettbanken hvis de er redde for at det er ubehagelige ting.

Det var jo ofte det. Det var jo ofte tyngt.

Men nå har du holdt på noen år da?

Ja, nå er det sju år siden jeg hadde den der aha-opplevelsen. Jeg synes det har gått veldig fort, men jeg synes også det er veldig lenge siden. Sånn at det har forandret veldig mye. Jeg begynte jo den sommeren. Når jeg hadde kommet til sommeren, hadde jeg lært så mange sparetips. Jeg opplevde Instagram-kontoen, hvordan man blir rik. Når jeg tippet over sommeren, begynte jeg å skrive på et måned. Jeg tenkte på hvordan man blir rik på et år. Det er jo en god oppskrift. Det har skjedd mye gøy. Jeg har rivet meg mye i håret også. Jeg har gjort mye rarere økonomiske valg også i dette året. Jeg har blitt så flink. Man må feile litt. Ja, man må feile litt, faktisk. Da skjønte jeg at dette kan bli til en bok. Og så ble det til en bok, og nå er det blitt tre bøker å holde på å skrive på nye prosjekter. Så tenker jeg at det at jeg så lyset, det kan kanskje inspirere noen flere. Og det får jeg jo veldig mange tilbakemeldinger på. At det er gøy å lese om noe som det er litt sjålironi i, Det er ikke så farlig, men det er alvor.

Ja, selvfølgelig. Økonomi og helse, det er alvor i det også.

Det henger veldig tett sammen, faktisk.

Spennende. Jeg driver faktisk til å skrive bok i år. Jeg har først utkastet ferdig. Det er kjempegøy.

Spennende. Handler det om utleie?

Det handler om å bli økonomisk fri. Det er jo egentlig... Litt det samme, men historien min er litt annerledes. Jeg var en del av hamsterhjulet, og drømte bare om å eie min egen tid. Det startet med å spørre hva det er å være rik for deg. Jeg kaller det ikke rik, men økonomisk fri. Det er egentlig bare det å være fri til å styre min egen tid. Bestemme selv hva jeg skal gjøre. Det er viktig for meg. Det skjønner jeg.

Da gleder jeg meg veldig til å lese denne boken. Jeg er så inspirerende. Noe annet som jeg opplevde var veldig viktig, var det med å marinere seg i det. Den kunnskapen og den sfæren som andre foran meg har på en måte gått i. Sånn som du sier at målet er å bli økonomisk fri, at du kan velge selv tid av det. Også det å lese det folk som har fått det til. Bare høre en podcast. Så det jeg gjorde, jeg endret jo hvem jeg fulgte i sosiale medier. Fordi etterpå den private Instagram-kontoen min, så fulgte jeg folk som drev med hjemmetrening. For jeg hadde hele tiden et lønnlig håp om at jeg skulle ta noen knebøy hvis jeg så noen på Instagram gjør det. Og så skjønte jeg til slutt at jeg kom i aktiv hver dag. Så da bytte jeg ut alle de med komikere. Jeg blir sikkert veldig lykkelig av å le på Instagram. Det funker veldig. Når jeg tenkte at jeg skulle bli god på penger,- -"begynte jeg å følge folk som holdt på med dette." Det var ikke så mange i Norge. Det var pengesnakkelise. og kjærest i grønnsett for brukerfruer. Det var de to som jeg fant i tillegg til at det var noe sånn, ikke sant, sånn dine penger og de mer sånn profesjonelle variantene da. Så jeg måtte jo til USA for å finne noen gurer der på en måte som jeg, og da, jeg har mat og tapesert og spikka og spadd og alt, og hele tiden bare hatt folk som var gode med penger inni ørene mine, og bare tenkte, Jeg må jo bare være i det jeg vil bli. Så jeg tenker at det at du skriver en bok om det her, det er sånn utrolig viktig inspirasjon for andre, fordi vi er så forskjellige. Så det du har gjort, det funker for noen. For andre er det kanskje for skummelt, eller det passer ikke med hverdagen. Men det at det finnes så mange forskjellige bøker og podcaster, Da skal det komme enda en økonomibok til. Ja, det skal det selvfølgelig. Tenk deg hvor mange bøker det finnes om surdeisbaking. Det er bare endeløst. Helt enig. Og så

er det jo litt ulike strategier på hvordan man får det til, som du sier, som passer for noen. Og bedre enn

andre. Det er fint å lese både ting som du kjenner deg igjen i,- men også ting som utfordrer oss. Det tror jeg også kan modne. Det er flere bøker jeg har lest igjen. Der er det helt andre ting jeg henger meg oppi. Da har jeg beveget meg som menneske. Min forståelseshorisont er

annerledes. Det er en veldig modningsprosess. Jeg er jo gründer i tillegg. Man sier at å være gründer er den ultimate personlige utviklingen. Det er jeg enig i. Det er mye personlig utvikling i å være gründer. Men også i å skrive bok. Det er utrolig spennende, den modningsprosessen når man skriver. Jeg hørte en gang et utsang som var «Jeg skriver for å forstå». Det er utrolig godt sagt. Du må forstå for å bli tydelig. Det er en

fin prosess. Ja, det er en fint prosess. Og det er veldig gøy å se når du skriver og går tilbake, altså å la ting ligge litt, og så gå tilbake og tenker, ok, her var det veldig mye tekst. Og det var ofte for at jeg ikke helt hadde forstått det. Ja. Ikke sant? Så den første boken min var veldig lett å skrive fordi den dreide seg veldig mye om det jeg hadde gjort, og hadde jo gjort mye av forståelsesjobben allerede. Ja. Ikke sant? Så på slutten ble boka utsatt på grunn av korona. Det skulle egentlig komme ut den høsten korona kom 2020. Så ble det heller januar 2021, som også ble korona. Men det gjorde jo at jeg måtte gå tilbake og skrive om litt, så den var litt mer oppdatert. Det var helt sånn at jeg tenkte «Wow, hvor smart jeg har blitt siden sist!» Jeg tenkte «Hvor mye jeg kan kutte, fordi jeg klarer å si det på en mye enklere måte nå som jeg henger den kunnskapen selv!» Så gøy.

Ja, det er morsomt. Og nå har du skrevet tre bøker? Jeg har skrevet

tre bøker, ja. Hva var det du sa du jobbet som? Jeg er redaktør, journalist i Tønsbergs Blad. Ja, nettopp. Skriving er lett og gøy. Men samtidig har jeg skrevet om ting jeg ikke kunne. Det er mye å lære.

Men nå har du holdt på noen år, så nå kan du

det. Nå kan jeg det.

Det er så bra. Hvis du skal gi noen tips til de som lytter... Nå er det mange av de som lytter her. Det er jo folk som er inne på utleieforsovet. Jeg er helt sikker på at de har lyst til å høre andre tips også. Hva er det beste, hvis du skal gi tre beste tips for hvordan å bli rik på et år? Jeg

tror at et av de beste tipsene må være å bli enig med seg selv om hva som er det viktigste jeg skal bruke pengene på. Hva er det jeg ikke har lyst til å kutte? Veldig ofte når det blir sånn at jeg skal bli veldig flink med pengene mine, eller at jeg skal investere masse eller skal kutte, Det kan bli VM i å ikke bruke penger, eller NM i å kutte til beinene. Da er det lett å begynne å jogge åtte ganger i uka. Det kommer ikke til å være. Det første året var for meg at jeg ikke skulle ta vekk Prosecco. Det er den linje i budsjettet mitt som heter Prosecco. Det ble sånn for meg at det skal gå an å drikke Prosecco på en tirsdag i mitt liv. Sånt liv vil jeg ha. Også ble det veldig mye annet som ble borte. Jeg kjøpte ingen klær til meg selv på et helt år. Jeg ble kjempeflinkere til å kjøpe brukt til ungene mine. Det å bare ha et bevisst forhold til at dette er det jeg tjener,- -"Dette er det pengene går til, og er jeg fornøyd med det?" Er det noe mer her i den... oversikten i Nettbanken, som jeg kan sette et rødt kryss ved siden av, ta ut av forbruket mitt og helle bruke til enten det er å betale ned gjelda eller spare til en ferie. Men det er også å gjøre det så konkret som mulig. Sånn som jeg som hadde det betalende gjelda, jeg lagde jo et sånt flytreme der vi fargela og ordna sånn at jeg skulle se at her forsvinner gjelda. Samtidig som vi farguler på et annet. For her skal vi kjøpe ferie. Disse pengene skal vi kjøpe ferie med. Folk er jo forskjellige. Noen bare setter det opp i Excel, og så gjør det helt automatisert. Mens andre har behov for å visualisere ting, eller skrive for hånd. Være ofte inn i nettvanken, for eksempel. Så det viktigste er vel egentlig å finne ut hva pengene går til, bruke penger på det du faktisk vil, og alt du skal spare automatiserer det den dagen du får lønn, eller trygd, eller hva man vil, når den dagen det kommer penger inn, så at du ikke trenger å hele tiden drive og tenke sånn, jeg er en sånn som sparer jeg. Hvis du sparer det helt automatisk den dagen du får lønn, så er du ferdig med sparinga, da må du bare kontrollere forbruket.

Det er det som er morsomt med det. Den prosessen der man må bestemme seg for hva det er jeg faktisk vil bruke penger på. Hva er det jeg faktisk unner meg? Hva er det jeg kan kutte? Da kommer man tett på verdiene sine og de tingene der. Det er veldig mye personlig utvikling i det. Da jeg ble gründer, gikk jeg fra en veldig høy lønn til en ikke så høy lønn.

Det

første året som grynder. Da kuttet jeg masse. Det var veldig lett å kutte mange tusen i starten. Man legger seg til et veldig høyt forbruk når du har høy lønn. En ting jeg ikke kuttet for meg, var frisør. Jeg må kunne gå til frisøren og føle meg vel. For meg gjør det. Da føler jeg meg vel. Det var min Prosecco. Det var frisør-timmen.

Det var en bra prosekko. Ja.

Men apropos det med visualisering. Det har jeg sett også veldig mye hos kundene mine. Når du leier ut, så hjelper folk veldig å ikke ha fokus på- at vinoptrekkeren havner i feil skuff,- men ha fokus på pengene som kommer inn på konto. Og det å gjøre det litt mer visuelt, for jeg har jo også delt masse Excel-ark. Mange liker jo Excel, men det er også mange som synes at det blir veldig slitsomt. Så jeg har faktisk laget en app som heter Host, hvor du ser pengene i sånne fine søyler komme inn. Så hvis du skal leie ut, så må du teste den. Jeg er veldig opptatt av det. Du må fokusere på pengene som kommer inn på konto. Ikke på de andre småtingene som man rett kan irritere seg over.

Det var et godt tips. Det ønsker jeg jeg sjekker.

Det var bra. Hva er neste prosjekt? Du sier du er en prosjektdame, så da er det spennende å høre. Hva

er neste prosjekt? Nå er det neste veldig konkrete prosjektet. Det er at jeg og kjæresten min skal se om vi klarer å bytte kledning og vinduer på hytta selv. Oi, ja. Det er gøy. Da lurer jeg på om det er etter speed of cash, eller om det på et eller annet vis lønner seg å ta opp et lån. Så det skal jeg regne litt på. For å få gjort det kjapt da. Fordi det som er er at den hytta er en ekte sommerhytte. Men jeg er veldig glad i å være i hagen min hjemme. Fordi jeg har nemlig et annet prosjekt. Jeg holder på å bygge og styre og så og ordne veldig i den hagen. Så jeg har veldig lyst til å være på den hytta i høst og vinter og vår også. Ja, og da må du isolere deg. Og da må den være litt mer ikke ha vinduer fra 1967. som er enkle. Da har vi tatt vekk to nederste bord på den ene veggen, og sett at det ikke er helt usannsynlig at den hytta henger fast i hverandre. Jeg har faktisk i dag sendt bilde av ganske pilerotten nederste omfaret til en snekker som jeg har skjønt bor oppe i gata fra den hytta. Og så hadde han sagt sånn, kjære grabben, hva tror du dette koster? Det er hilsen på en husen du aldri har møtt som har hytten i veien. Så jeg har ikke fått noe svar enn det. Så det er et prosjekt som er av en litt sånn Det er litt større. Men samtidig

er det så gøy hvis dere er klare. For det første sparer hun på det å gjøre det selv. Hvis du finner noen brukte vinduer... Og hvis du har en kjæreste som er litt handy. For en ressurs, da. Det hjelper mye. Ja,

det er egentlig han som har en kjæreste som er litt handy. Å ja! Han er veldig heldig som har en så handy kjæreste som meg. Det som er veldig bra er at vi til og med kan sette sammen IKEA-møbler uten å krangle. Det er veldig hyggelig. Jeg husker jeg fikk nesten raserianfall på 30-årsdagen min, så fikk jeg av min daværende ektemann kapp og gjærsag med benk og overlys i 30-årsgavet. Og jeg hadde ønsket meg rød kjole med hvite prikker. Men jeg har altså sagd så sykt mye med den saga.

Ja, ja, han anerkjente jo. Jeg synes ikke det var så verst gave egentlig.

Nei, det var jo veldig bra, men da hadde vi et sånt Vi kjøpte et hus for én krone for mange år siden. Vi var jo i et byggeprosjekt i åtte år, og da var det lurt å ha en kapp og gjærsag. Men det følte kanskje med at det var det prosjektet som trengte den, enn hus som ble 30 år. Men nå er jeg 48 år, og jeg sager fortsatt med den samme saga. Så den var en kjempegave, egentlig. Det hørtes ut som

et morsomt prosjekt, å kjøpe et hus for én krone. Det er noe du kan skrive en bok

om. Ja, det er egentlig et eget

prosjekt. Bare gi en kort historie. Hva

skjedde med huset? Det var det gamle fattighuset i Holmestrand. Det var et hus på 360 kvadratmeter. over to etasjer fra 1762. Og i det huset var det tolv, nei, åtte hybler som delte på ett toalett. Og der bodde de aller svakeste i vår kommune, de med store rusproblemer og psykiatri. Og så var det så elendig, så kommunen måtte rett og slett bygge nye boliger til dem, for at det skulle være en viss verdighet. Og så ble det huset freda av Riksantikvaren. Og da kunne man jo ikke gjøre så veldig mye med, kunne ikke slå ut vegger og lage fire store leiligheter. Så man da måtte forholde seg til den arkitekturen som var et fattig hus, og på 1700-tallet var det en stor midtgang og åtte rom. inn fra den. Fyre rom på hver side. I andre etasje, som ble bygd på 1800-tallet, var det samme. Åtte rom og en lang gang. Alt var helt pilerottent. Men det var fredag, så det måtte gjøres akkurat etter de retningslinjene som lå i fredningsvedtaket. Og det gjorde dere? Ja, det gjorde vi. Det var en lang jobb, og det ble et utrolig fint hus. Norges vakreste hjem. Heldigvis ble vi skilt om å selge det, som det går når du pusser opp

for mye. Jeg tror det kan være tøff forhold. Jeg har hørt om det før, at det er tøff forhold å leve oppi. Men bodde

dere der også? Ja, vi bodde der. Vi pusset opp, for det var jo renovering. Så det tok tre år før vi kunne flytte inn. Men det ble utrolig fint. Og jeg går forbi der og ser på den hagen som jeg lagde der, og tenker, herlighet, dette eventyret lever videre for noen andre. Og det er veldig fint. Ja, det

der burde du skrevet et

bok om. Ja, det står litt om det, kanskje i bok to. Tror jeg kanskje, ja. Men det er jo egentlig et eget

bokprosjekt. Ja. Jeg har et sånt hus jeg også. Jeg har bare betalt det litt mer enn én kroner. Men det er ingenting igjen, bortsett fra veggene. Det er værnet, og det er et tre ved siden av som er fredet, som har røtter. Det er litt sånn hodebry prosjekt. Og mannen min er ikke Han er veldig handy til å hjelpe med utleie og hytte. sånn. Jeg filmer ham hver gang det er noe han gjør. Alle som følger meg på Instagram er så… Han hjelper til. Ja, han hjelper til. Han gjør jo det. Men det skal sies at jeg er utrolig god på å filme ham hver gang han gjør noe. Men akkurat det huset der… Det er han ikke så interessert i. Det var derfor jeg sa at det er forskjellen på å være én og to. Det merker jeg så utrolig godt. Alle andre prosjekter går så lett, fordi vi er to. Akkurat det huset der går ikke så lett. Nei, det skjer noe. Men jeg får hjelp av noen andre. Det er kjempegøy. Sigrid Unnseth har bodd i det. Det er et nydelig hus. Det kommer til å bli kjempefint. Jeg har også drømmer om hva det skal bli. Men det koster også mye fordi jeg ikke kan gjøre det selv. Derfor må jeg søke om støtt. Det er et tiårsprojekt. Det er spennende. Det er morsomt. Vi har mange fellesinteresser, Maria. Det var veldig gøy å snakke med deg. Det blir veldig spennende å følge deg videre. Det gleder jeg meg til.

Ja, takk i livet med deg. Jeg har glemt å kose meg veldig.

Så flott. Ja, så fint. Takk for besøket. Har du noen avsluttende tips? Vet ikke om du har noe du har

lyst til å si? Jeg brenner for at folk skal leve det livet de egentlig har rådt til. Og det er jo på veldig mange forskjellige nivåer. Alle lever i forskjellige ting, men alle tar forskjellige valg. Mens også når du sier at du er ute etter å være økonomisk fri, så vil jeg tenke at det er så god tanke at alle bare må tenke hva som er Når blir jeg lykkeligst? For noen er det bare å klare det å få det til å gå rundt. Vi skal tørre å snakke litt mer om penger og økonomi. Vi som har penger, kan være litt opps på at ikke alle rundt oss har det. Det å ta litt initiativ til sosiale sammenhenger, Ikke nødvendigvis utløser en kostnad hele tiden. Jeg har jo unger nå som er tenåringer. De sier sånn, ja, men kan dere ikke bare møtes hjemme hos oss? Så kan dere se en film, og så kan jeg lage noe. For det er ikke sikkert alle gutter har råd til det. Så det var det. Jeg håper å oppnå med den siste bokaen min, som heter Hjelp. Jeg flytter hjemmefra, som er skrevet for ungdom. Jeg har veldig lyst til at ungdom skal lære såpass mye om økonomi at de kan gå inn i voksenlivet og vite at de får det til. Og ikke gå i bare. Ja, det var

en veldig bra avslutning. Jeg har fire barn selv. De har flyttet hjem fra akkurat nå. Jeg skal be dem å lese boken din. De er akkurat i den fasen hvor de skjønner hvor mye ting koster. Vi hjelper dem ikke. Vi hjelper dem selvfølgelig når de trenger det, men de skal klare seg selv. Det er rett og slett fordi jeg har så tro på at det å få kompetanse på private økonomi, det gjør du bare ved at du lærer deg å bruke mindre du tjener. Du nytter ikke bare å høre det, du må erfare det og stå litt i det. Ja, og det er ikke lett nå om dagen med de priserne og husleiene som er. Studielånene rekker jo ikke til like mye som de gjør for

oss. Nei, det er helt sant. Det er veldig mange ungdommer som må jobbe ved siden av. Bare det å klare å finne en jobb som passer, som bestrer og som passer enten i studiehverdagen ved siden av en lærlingjobb. Spennende.

Veldig spennende. Den boken fikk jeg også lyst til å lese. Men jeg skal i hvert fall gi den til barna mine. Så bra. Veldig godt

tips. Da skal jeg holde kontakten, så jeg kan følge med når boken kommer ut. Da kjente jeg meg skikkelig kura på

å lese. Så hyggelig. Tusen takk for hyggelig samtale, og så holder vi kontakten videre. Takk for meg. Ha det hyggelig, ha det her.