In this episode of Utleiepodden, host Christine Lundberg Hoest opens with a recap of the HER (Hun Etablerer) conference, highlighting inspiring talks by Kristin Skogenlund on personal growth and by Silje Landevolk on the value of investors beyond capital. She reflects on networking experiences, the importance of female entrepreneurship, and the personal satisfaction she derives from helping listeners improve their finances. The core of the episode addresses the frequently asked question: should one pay down debt or invest surplus cash? Christine walks listeners through a concrete, fictional case study of "Sara," a 35‑year‑old business owner with a private mortgage. She compares two strategies – aggressive loan repayment versus taking interest‑only (avdragsfrihet) and reinvesting the monthly cash flow into the company’s investment portfolio. Over a 30‑year horizon the "investment‑first" Sara ends up with vastly larger wealth (tens of millions) than the "pay‑down" Sara, illustrating the power of inflation eroding debt, tax timing, compound interest (renters rente), and capital flexibility within a holding structure. Christine outlines the key assumptions required for this outcome: expected investment returns exceeding loan interest, sufficient risk tolerance, liquidity, and a long‑term perspective. She cautions that the strategy fails if loan rates exceed returns or if personal finances lack robustness. The episode also touches on the interplay between health and economics, citing personal experience with Berit Nordstrand’s health program and research linking financial stress to poorer sleep and anxiety. Finally, Christine announces upcoming guests – a representative from Søderberg & Partners and health expert Berit Nordstrand – and invites listeners to continue the conversation about smart investing and holistic wellbeing.
Chapters
Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Og i denne episoden så skal jeg svare på et spørsmål som jeg får utrolig ofte, og det er, bør jeg betalende gjelde eller investere? Hvis du også lurer på det, så hør på Det var ikke i går forresten, det var på mandag. Da var jeg på HER-konferansen. HER står for Hun Etablerer, og det er en konferanse for kvinnelige gründere, først og fremst. Utrolig inspirerende og morsomt å se så mange damer, ustoppelige damer, med masse energi og masse ideer. som har lykkes i grunneverden samlet på et sted. Masse spennende foredrag, og jeg kan jo si litt om noe av det andre jeg så før jeg skal inn på tema for denne podcasten. Noe av det mest spennende var for det første Kristin Skogenlund. Hun hadde et utrolig Fint, bra foredrag hvor hun ingen slides, bare sto på scenen og reflekterte litt over sin egen reise eller læringer som gikk på dette med viktigheten av å være i godt jordsvann, som hun sa. Alle vi som har drevet og prøvd å få blomster til å vokse, vi vet hvor viktig det er At man er i god jord og har nok sol og så videre. Hun dro det bildet til hvordan det er å vokse og utvikle seg i et selskap. Hvis du er i dårlig jordsmånd, så handler det om å bytte jordsmånd. Bytte selskap. Veldig inspirerende. Det var masse annet hun snakket om, men akkurat det tok jeg med meg. Så var det også mange andre grunnleggere, men en som jeg la spesielt merke til var grunnleggeren av Get Inspired, Silje Landevolk, som snakket om dette med å få inn investorer. Hun sa at da hun startet for seg selv, en liten familiebedrift, hun og brorene som startet, Så hun tenkte at investorer ville hun ikke ha. For det første trengte hun ikke pengene. For det andre ville hun jo eie alt selv. Hvorfor skulle hun ha investorer? Før hun kom i dialog med en investor, fortalte hun om sin reise og hva det hadde hatt å si for bedriften. Det er ikke bare penger som er grunnen til at du vil ha inn en investor. Det er også kompetanse, nettverk og muligheten til å få raskere vekst. Hun fortalte om sin reise og selskapets reise, og hva som hadde skjedd når hun hadde fått inn investorer. Og hvordan hun hadde utviklet seg fra å være gründer til å bli investor selv. Det var utrolig spennende. Jeg har startet, for jeg har tenkt akkurat det samme. Nei, min lille bedrift. Nei, jeg vil ikke ha noen investor. Jeg vil bare være meg. Så gikk jeg ut og tenkte, fy fader for en mulighet. Kanskje det er det jeg skal de neste tre-fem årene. Så det var også veldig spennende. Og så var det selvfølgelig gøy å treffe både følgere og kunder. Det er alltid så gøy. Når jeg er på stedet, så kommer det noen bort og sier, hei du, jeg har bare lyst til å hilse. Jeg er kund av deg, eller jeg følger deg. Høre på utleipodden, har det også noen som sa. Da blir jeg alltid sånn så hyggelig, og så får jeg høre litt om hva det har betydd for dem, og hva det har betydd for økonomien deres. Det er det jeg lever for, og føler at det jeg gjør bidrar positivt til folks økonomi og folks liv. Så det var kjempegøy. Selvfølgelig også i tillegg å treffe grønne kolleger. Det kan jo være en ensom verden dette. Men sånne eventer så kommer jeg på. Jeg kjenner jo faktisk veldig mange. Det er alltid noen å hilse på, noen å snakke med og kolleger fra fjern og nær. Så veldig, veldig hyggelig. Så viktig det er til Donna og hennes gjeng som har startet dette. Fy faen, det er så viktig det de gjør. Jeg har vært i næringslivet i 25 år. Dessverre i mange selskaper er det fortsatt sånn at kvinner, selv om de utgjør 30-40 av selskapet,- kan være helt usynlige i selskapet. Jeg har selv vært steder hvor det er tilfelle. Det er ikke sånn overalt, men det er sånn noen steder. Og det å da komme et sted hvor jeg bare ser, ah fy fader, kvinner som virkelig får det til å ha satset. Og så var jeg jo i finalen selv som årets tekgründer. Og det å se hun som vant den finalen, det var altså en morsom historie da. Hun fortalte hun er lege, eller var, er, er lege, var ansatt. Jeg mener å huske at det var Rikshospitalet. De hadde en idé om en app som kunne bruke AI til å forbedre diagnostiseringen og samtalen mellom lege og medarbeider. De ble avspist med at det der er bare en fiksidé. Den er det ikke noe vits i å gå noe videre med. Hun fikk beskjed om at hun måtte tenke mer som en mann. Da valgte hun å heller slutte og starte denne fiksideen sin- som nå har blitt til en app som heter Medbrick. Den er på full fart inn i helsevesenet. Det er så imponerende det hun har fått til. Jeg hørte talen og tenkte bare «wow». Og det å ha faktisk vært i finalen med henne, følte jeg var en stor... Og alle de andre finalistene i årets Tekkrinder, var rett og slett en stor ære. Men over til dagens tema, fordi det var også et annet foredrag der som satte meg på denne episoden som jeg har lyst til å snakke om. Fordi det er et spørsmål jeg får veldig ofte av både kundene mine og følgerne mine, og det er Og det er ofte kanskje i forbindelse med at folk har penger eller bare generelt i hverdagen, og det er bør jeg betale ned på lån eller bør jeg bruke de pengene til å investere i fond? Og det var, og jeg selv, det er jeg helt åpen på, jeg betaler ikke ned på lån. Jeg har avdragsfrihet. Bortsett fra det er hva jeg må, det er i Frankrike, de aksepterer ikke det, da må jeg betale ned. Så på det lånet så må jeg betale avdrag. Men på det jeg har i Norge så betaler jeg bare renter, ikke avdrag og har gjort det veldig lenge. Og det eksempelet som hun gikk gjennom i går, nå tenkte jeg bare jeg skulle oppsummere det eksempelet helt konkret som hun regnet på, for hun tok et regneeksempel. Og så etterpå skal jeg snakke litt om hva som er dynamikken som gjør at det blir så stor forskjell. Og det hun gjorde var å se på en fiktiv dame som hun kalte for Sara, som var 35 år. Og nå snakker jeg ut fra det jeg husker, så jeg tar aller mulig forbehold om at det forenkler, og at jeg ikke husker helt riktig, men hovedlinjene er i hvert fall Det er Sara som var 35 år og hadde et eget AS som hun tjente et penger i. Og så hadde hun et privatlån. til hus og bolig, som jo er veldig vanlig. Og så var da spørsmålet hvordan skulle Sara bruke de pengene som hun fikk i, altså opparbeidet seg i, overskudd i dette selskapet. Skulle hun bruke pengene på å ta ut utbytte og betale ned på dette private lånet? Eller skulle hun ta avdragsfrihet på det aktuelle lånet og investere pengene i selskapet sitt? Og Sara hadde 18 000 kroner i avdrag hver eneste måned. Så det konkrete beløpet som hun da investerte hvis hun da valgte å ikke betale ned på lånet sitt, og si at hun heller tok avdragsfrihet, og ikke tok ut utbytte på de pengene, og heller da investerte 18 000 i måneden i det selskapet. Dette var sånn mer eller mindre hovedlinjene, men som sagt, jeg tar forbold her. Men det jeg skal snakke om etterpå er de grunnleggende prinsippene og på en måte dynamikken, eller hva heter det, de underliggende kreftene som gjør at det er så mye mer lønnsomt å investere. Så i hvert fall det hun gjorde, eller det de to ulike Sarane gjorde, var at hun ene tok ut penger og betalt ned flittig på dette lånet og investerte litt også i fond. Mens hun andre tok avdragsfrihet og investerte mye mer i fond i selskapet sitt. Det som var forskjellen etter 30 år, da Sara ble 65 og ønsket å pensjonere seg, så måtte hun ta ut et visst beløp hvert eneste år for å kunne leve av det. Hun som da ble kalt for safe Sara, som da hadde betalt ned flyttet på lånet, hun satt igjen med 5 millioner i fond da hun var 65. 5-6 millioner. Og så begynte hun å ta ut av dette fondet hvert år. mens hun var pensjonist, for å kunne leve av det. Og da hun var rundt 70, så var det fondet nede i null. Så det var 5 millioner i lån. Det kan man jo tenke, ja, det er jo bra med penger. Men hva var det denne spare-Sara som hun ble kalt? Hun som hadde investert i fond hele veien. Hun satt igjen med 50 millioner da hun var 65 år i selskapet sitt. Og så måtte hun ta ut litt mer hvert år, fordi hun måtte i tillegg betale utbyteskatt. Så hun måtte ta ut litt mer hvert år. Men likevel, fordi hun hadde så mye penger i selskapet, så vokste jo fortsatt investeringen hvert eneste år. Så da hun var 90, så hadde hun 90 millioner i dette fondet, i selskapet sitt. som hun selvfølgelig måtte betale utbytte av når hun skulle ta det ut, men som likevel er enormt mye penger. Og det er jo, altså, det er alltid så gøy å se på sånne regneeksempler. Jeg kan oppfordre alle som har lyst til å sitte og leke seg med sånne ting til å gå og se på rentersrente.no. Der kan du se, beklager denne Gå inn på renteskjente.no så kan du leke deg med ulike beløp. Men nå skal jeg snakke litt om de underliggende dynamikkene som utgjør den store forskjellen her. Og det er for det første, nummer én, Inflasjonen. Når du ser på ting over 20-40 år, så vil inflasjonen jobbe for deg. Så det lånet som du er så opptatt av å betale ned, det blir mindre og mindre og mindre. over denne perioden. Du betaler tilbake med billigere penger når det har gått 10, 20, 30 år enn det du gjør i dag. Det er den ene dynamikken som jobber for deg. Det andre er timingen på skatt. Hvis du tar ut penger av selskapet nå, må du skatte på utbytte, og så investerer du det som er igjen. Men forskjellen er at hvis du investerer et større beløp fra start, så vil du få avkastning. Renters rente er det som har alt å si for at ting vokser så fort. Hvis du investerer i selskapet før du tar ut, så investerer du et større beløp, slik at du får avkastning på. avkastningen på et større beløp og renteseffekten får full effekt. Og så må du selvfølgelig skatte når du tar ut utbytte senere. Men likevel, fordi kaka er så mye større, så er det mye bedre å investere først og så ta ut den utbytte skatten senere. Så det er du investerer rett og slett 100 prosent av pengene i stedet for å bare investere 60 eller 70 prosent. Og så er det den tredje dynamikken som jeg for så vidt har nevnt, men det er dette med et større beløp. Renters rente er en Einstein kalte det for verdens åttene under. Det er en så utrolig sterk kraft. Jo større beløp du har å investere fra start, jo større beløp kan den effekten virke på. Derfor får du en helt annen avkastning på sånn som 30 år, som er dette eksempelet. Det er forskjellen på 6 millioner. og 50 millioner ettersatt år, fordi den har et større beløp å virke på. Så det er også veldig viktig. Og så er det selvfølgelig en en siste dynamikk som også er viktig, og det er jo fleksibilitet, altså tilgang på kapital og fleksibilitet. Når pengene står i et selskap, så kan du jo lettere reinvestere hvis du, så lenge du flytter pengene internt i selskapet, hvis du har en holdingstruktur for eksempel, som veldig mange har, så er det jo lettere å flytte pengene mellom investeringer. Det som koster er å ta pengene ut av selskapet, da betaler du utbytteskatt, og det å skyte penger inn i selskapet, penger som du allerede har skattet av, og så skal du skyte dem inn i selskapet. Den fleksibiliteten du beholder ved å beholde pengene i selskapet er selvfølgelig også veldig viktig. Det er jo noen forutsetninger for dette regnestykket, så vi kan bare ta litt om disse forutsetningene. For det første forutsetter du at avkastningen er høyere enn renten på sikt. Og så lenge man har et langsiktig perspektiv, så historisk sett, så det er bare å gå tilbake og se på de siste 10-20 årene, så har avkastningen ligget høyere enn renten. Men det er bare greit å vite at det forutsetter selvfølgelig det. Hvis du betaler høyere rente enn det du får avkastning på pengene, så faller jo regnstykket sammen. Det andre det krever er at du har nok fleksibilitet personlig til at du klarer å stå i dette. For det første at du tåler den risikoen. Man skal aldri investere mer enn det man kan tape. Det er en veldig grei grunnregel å ha med seg. I teorien kan du tape alle pengene. Det er sjelden at det skjer. Og i hvert fall når du har et langsiktig perspektiv. Men hvis man begynner å ha et kortsiktig perspektiv, så kan man være uheldig med de svingningene som er opp og ned. Så derfor, ha et langsiktig perspektiv. Ha robusthet nok i økonomien til at du slipper å selge deg ut når det er ugunstig å selge seg ut. Det er jo det ofte folk brenner seg på. Hvis de blir tvunget til å selge, for de har ikke nok likviditet, så blir de tvunget til å selge til dårlige priser, da kan de få store tap. Så det krever at du har en viss robusthet i økonomien, og at du har en viss likviditet. Og så er det jo selvfølgelig at man faktisk investerer, at du faktisk investerer pengene slik at du får avkastning på dem, at de ikke bare står på en konto til en lav rente. Så de tingene må være på plass, hvis ikke så faller hele strategien. Men det er Det er veldig gøy å sette seg inn i disse regneeksemplene. Veldig mange er oppvokst med at vi skal bli gjeldfri og har mål om det. For noen er det fordi man ikke klarer å sove om natten hvis man ikke er det. Det krever bare å- Snu litt på denne innstillingen. Så lenge du har den likviditeten, så lenge du har den robustheten i økonomien, så trenger du ikke å betale ned det lånet. Du kan bruke pengene til å investere og få langt mer igjen for deg på lang sikt. Det var skikkelig inspirerende, som alltid. Jeg gikk ut og tenkte at nå skal jeg investere enda mer. Det er gøy å se. For det første er det gøy å følge med. Det er sånn jeg anbefaler barna mine å investere. For det er så gøy å tenke at de har så langsiktig perspektiv, så det er kjempegøy at de kan være med å investere. Men det gjør en annen ting også, og det er at de følger med litt mer. Når du følger med på porteføljen din og ser at ting har gått ned, hvorfor går ting ned nå? Det er fordi Trump har innført en tall, eller gjort det og det. Plutselig begynner man å forstå ting. Man begynner å følge med på nyhetsbildet. Man lærer faktisk ganske mye makroekonomi bare ved å investere og se hvilken effekt ting har. Pluss så ser man at nå setter de opp renta, og da skjer det. Eller oljeprisen. Man lærer utrolig mye av det, og det er også veldig gøy rett og slett, spesielt i forhold til barna, å få dem til å følge med litt mer. Så ja, det var egentlig det jeg hadde lyst til å dele. Det var rett og slett en skikkelig inspirerende dag. Jeg gikk ut og tenkte Både at jeg skal investere mer, men også dette med investorer. Jeg fikk lyst til å begynne å tenke investorer på sikt i selskapet mitt. Det var gøy. Ikke minst fikk jeg også to nye bekjentskaper som mulige gjester her i i podcasten, så det blir også kjempegøy. Hun ene er da en fra Søderberg og Partners, som faktisk presenterte dette. Så jeg hadde litt lyst til å få henne inn. Og så i tillegg så traf jeg også Berit Nordstrand. Jeg har fulgt Berit Nordstrand lenge, tatt kursene hennes, selv fått en mye bedre helse av å følge hennes råd. Jeg synes den er kjempedyktig. Jeg merket forskjell selv på kroppen. Det er noen år siden nå, men jeg tok On Start 30. Jeg kuttet ut sukker, alkohol, vetemeld og alle de tingene i 30 dager. Det hadde en enorm effekt på vekten, men også at jeg sov så mye bedre om natten. Så at kosthold har mye å si, er jeg ikke i tvil om. Men det som også er gøy, er at helse og økonomi henger veldig tett sammen. Derfor har jeg lyst til å ha Berit som gjest i denne podcasten, og som hun også sa ja til. Det ble jeg superglad for. Jeg gleder meg til det. Det er mye god helse i å ha god økonomi. Jeg hørte senest i går at det var en undersøkelse som viste hvordan økonomi påvirker helse. Hvis du har dårlig økonomi, så sover du dårligere om natten. Det gjør noe med relasjonene dine. Det gjør noe med angst. Det er mange ting som påvirker seg det. Så god økonomi gjør at du får en bedre helse, men også selvfølgelig hvordan god helse påvirker økonomien. Fordi god helse gjør også at du får en bedre økonomi. En ting er å leve lenger selvfølgelig, jeg har mye å si for deg, men også det å stå i jobb lenger, det du klarer å bidra med, energien din, ja, alt. Alt henger sammen med alt, men økonomi og helse, Det henger i hvert fall veldig nøye sammen. Så jeg gleder meg masse til både å få Berit til å være gjest i podcasten og også til å få en gjest fra Sødeberg Partners for å snakke mer om investeringer og gjeld og disse spennende tingene. Så det var oppsummeringen fra min uke. Var veldig, veldig gøy. Også håper jeg at du har en fantastisk dag på uke også. Også gleder jeg meg masse til å komme tilbake her om en uke til en ny episode. Ønsker deg en nydelig dag.
