In this solo episode of Utleiepodden, host Christine Lundberg Hoest addresses a common belief among property owners that mortgage debt should be paid off as quickly as possible. She argues that, for individuals with substantial asset values, the goal of becoming debt‑free can be counter‑productive and that debt can be used strategically to build wealth. Using a simplified numerical case study of a 60‑year‑old woman named Kari (who has a NOK 3 million mortgage on NOK 9 million of property), Christine contrasts two approaches: (1) aggressively paying down the loan over 15 years and then investing the freed‑up cash, and (2) taking avdragsfrihet (payment‑free periods), continuing to pay only interest, and investing the amount that would have gone to principal each month. She shows that, under historical average fund returns of 8‑9 % and a mortgage rate of 4.5 %, the investment‑first strategy yields substantially higher net wealth at ages 75, 85 and 95, even while retaining the loan. She explains how to negotiate avdragsfrihet and lower rates with banks, highlights the flexibility of rammelån (credit‑line mortgages) that eliminate the need for a separate buffer account, and recommends the online tool Rentersrente.no for scenario modelling. The episode concludes with a promotion of an upcoming three‑day “300 000 utleier challenge” that will coach participants on identifying and mobilising assets to generate passive income.
Chapters
Velkommen til utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Mitt navn er Kristine Høst, og etter at jeg spilte inn forrige podcasten, som handlet om å betale meg hjelp eller investere, da har jeg fått så mange tilbakemeldinger. Så dette er et tema vi må snakke mer om. Forrige gang snakket jeg ut fra et bedriftsperspektiv, men nå skal jeg snakke ut fra deg som privatperson. Så hør på dette. Det kan betjene tusenvis av produkter. Etter forrige podcast, hvis du ikke har hørt den, så må du nesten høre på den, for der gjør jeg noen regneeksempler som man blir helt sånn blåst av banen av, og som handler om å investere i stedet for å betale ned på gjeld. Det som er litt morsomt, er at det er mange som har hørt på denne episoden, og som har fått en skikkelig aha-opplevelse. Jeg hadde et møte i dag med noen av kundene mine, hvor en sa at hun hadde hørt på denne episoden, og så hadde hun funnet ut hvorfor de drev og betalte ned på lån. De sitter på massevis av verdier i form av hus og to hytter. Og samtidig bruker da flere tusen hver eneste måned på å betale ned på rammelånet, fordi at de har lyst til å bli gjeldfri. Men når man da er, hun var, la oss si rundt 60, fordi det er det eksempelet jeg skal bruke nå. Hvorfor skal man egentlig bruke så mye penger hver måned på å betale ned på lån? Kanskje også til en generasjon under som til og med har mer fleksibilitet i økonomien enn det man selv har. Så det tenkte jeg skulle snakke litt om i dag. Og også gjøre et regneksempel i dag. Fordi det er det som får man den største aha-opplevelsen. Så la oss bare begynne med det, for det er jo en sånn, det er veldig mange som har opplært til det, at man skal betale ned på lån, og man skal bli gjeldfri. Selv om man har verdier for mange millioner, så er man likevel opphengt til det. Mange tenker sikkert at de skal ikke etterlate seg et lån en gang i fremtiden. Men poenget er at så lenge du har verdier som langt overstiger det lånet, så vil du uansett etterlate deg høye verdier til generasjonen. Det er en ting at det ikke nødvendigvis er noen mål i seg selv å bli gjeldfri. Mange er opplært til at det er et mål i seg selv. Det går an å bruke gjeld strategisk for å bygge verdier. Det er det mange som gjør i en eiendom. I dag tenkte jeg at jeg skulle ta et litt regneksempel. La oss si at målet faktisk er at i stedet for å slutte å betale med avdrag for å få litt mer romslighet og fleksibilitet i økonomien. Det går an å gjøre. Bare ring i banken og si at du har avdragsfrihet. Hvis du har ramlån, kan du til og med betale ned når du ønsker. Det betyr ikke at du at du ikke trenger å betale med avdrag hver måned hvis du er litt opptatt av det. Det betyr at du har fleksibiliteten til ikke å gjøre det når du ikke ønsker det. Det er første steg for å få mer fleksibilitet i økonomien. Men la oss nå si at du er opptatt av å etterlate mest mulig til neste generasjon. Så kan det være gøy å se hvordan man gjør det. Da går det å bruke hjelp strategisk til å bygge verdier. Så jeg satt og regnet litt på det. En side som jeg synes er veldig morsomt å nørdle på, heter Rentersrente.no. Jeg anbefaler de som ikke har gått inn der å gå inn og teste. Man kan leke seg litt med hvor mye man må investere over hvor lang tid. For alle som har fulgt meg litt og som følger litt med på investering, vet man at tid slår beløp. Tid har alt å si. Da er det en ting som veldig mange sier til meg. La oss si at folk er rundt 60. De sier til meg at de ikke er så opptatt av tid lenger, for nå er de 60. Men de som er 60 i dag,- De skal leve til de er 86 i gjennomsnitt. Så det er jo tross alt 26 år. La oss si at du er litt mer sunn enn gjennomsnittet, så kanskje plusselig lever du til du er 100 år. Det er 40 år til. Så det betyr at du har faktisk veldig mange år fremover. Så forstår jeg selvfølgelig at prioriteringene kan være annerledes og så videre, men Jeg tror det er litt viktig å tenke på det. At vi skal leve lenge. Vår generasjon skal leve lenge. La oss si vi lever til vi er hundre. Jeg pleier å si det. Jeg skal leve til jeg er hundre. Og kanskje du skal det også. Og da gjelder det å rygge seg godt for det. Så i dette eksempelet så tenkte jeg bare jeg skulle sammenligne to stykker da. La oss si Kari på 60 år. Så kan vi sammenligne to eksempler. Kari skal leve til hun er 95. Men vi kan ta noen stopp underveis for å se hvordan dette utvikler seg. Nå tar jeg en hel haug med forenklinger og forutsetninger, fordi det gjør det lettere å regne. Poenget med dette regneeksemplet er ikke å være matematisk riktig. Poenget med dette regneeksemplet er å illustrere hvordan man kan bruke gjeld strategisk, og det å ikke betale ned på gjeld, strategisk og heller investere. Vi sier at Kari er 60 år, skal leve til hun er 95 år, har 3 millioner i lån, og 9 millioner i verdi. Et hus og en hytte, som en date sammen har 3 millioner i lån på. Per i dag er det 4,5 prosent rente på det. Så kan vi ta to versjoner av Kari. Litt sånn som vi gjorde i den forrige podcasten. Men hvis jeg kaller den første, som er gjelfri Kari. Det er Kari som ønsker å bli gjelfri. Så hun er opptatt av å betale ned det lånet. Hun har 3 millioner i lån, og hvis hun betaler ned det på 15 år, så er det 16 000 i måneden som hun må betale i avdrag. I tillegg så har hun jo da renter på lånet på 11 000. Og hvis hun fortsetter med det, så vil hun ha betalt ned lånet når hun er 75 år. La oss da si for enkelhetens skyld at når hun er gjeldfri og betalt ned på lånet, da begynner hun å investere. Da begynner hun å investere det samme beløpet som hun har betalt for låneavdrag, 27 000. Da betaler hun jo ikke renter lenger og ikke avdrag, så da investerer hun det beløpet i stedet. Og hvis hun gjør det hver måned fra hun er 75 år, så har hun altså 4,9 millioner i fond når hun er 85 år. Så hun er altså gjeldfri, har 4,9 millioner i fond når hun er 85. Og hvis hun blir 95, så vil det beløpet ha vokst til 16,9 millioner når hun er 95. Så det er jo et betydelig beløp. Men la oss si at hvis vi da kaller henne for sparekari, at hun bestemmer seg for at hun ikke har lyst til å betale mer på lån. Hun vil heller ta avdragsfrihet. Og så kan man selvfølgelig bruke de pengene til å ha litt mer romslighet i økonomien. Men la oss nå si at Kari bestemmer seg for å heller investere i fond. Og da kan hun investere 16 000 kroner i måneden. Og så betaler hun jo da de siste 11 i rente. Og den blir jo da stående på 11 000 i måneden uten at den går ned. Nå har jeg gjort masse forenklinger her. Masse masse forenklinger. Og det er bare fordi dette er bare for å illustrere. forskjellen. Og det jeg la til grunn i avkastning i dette eksempelet, det er det som har vært historisk avkastning de siste 35 årene, og det ligger på 8-9 prosent i gjennomsnitt. Høyere de siste 10 årene, tror jeg. Men uansett, jeg tok gjennomsnittet på 35 år, siden jeg nå ser 35 år frem i tid, og det ligger på 8-9 prosent. Og så legger jeg også til grunn at renta blir liggende på 4,5 i gjennomsnitt. Men i alle fall, hvis hun da velger å heller investere 16 000 i måneden i 15 år og betaler renter ved siden av, så vil hun da, når hun er 75, fortsatt ha 3 millioner i lån. Men da har hun 5,5 millioner i fond. Førstekari, som hadde betalt ned, hadde ingenting i fond, men var gjeldfri. Hun som har investert sitter med 5,5 millioner i fond og har et lån på 3 millioner. Det betyr 2,5 millioner mer enn hun som har betalt ned. Og hva skjer når hun blir 85? Hvis hun fortsetter å investere 16 000 kr per måned, så har hun 15,3 millioner når hun er 85. Da hadde andre kari, som er opptatt av å bli hjelfri, 4,9 millioner. Så altså 15,3 millioner mot 4,9. Og så har hun selvfølgelig fortsatt dette lånet på 3 millioner, men det er en liten andel av det hun har. Og hva skjer når hun har blitt 95? Da har dette vokst fra 15,3 til 36,9 millioner. Som sagt, her har jeg lagt til grunn at de fortsetter å investere i det samme beløpet. Jeg har bare gjort ting veldig enkelt. Samme gjennomsnittlig rente som det har vært de siste 35 årene. Nei, unnskyld. Samme gjennomsnittlig avkastning på fond som det har vært de siste 35 årene. Og så må man selvfølgelig... Det kan gå opp og ned, ikke sant? I teorien kan det også bare gå ned de neste 35 årene, så det må man vite om. Men hvis man ser på historien, så er det jo høy sannsynlighet for at man fortsatt får en høy avkastning på det. Og så har jeg som sagt lagt til grunn samme rente, lagt til grunn gjennomsnittlig antall leveår. Det er et interessant tankeeksperiment. Jeg tror det er veldig uvant for folk å tenke- -"Jeg dropper betalene på lånet mitt, og så investerer jeg heller de pengene." Eller hvis man ikke vil investere til seg selv, kan man også- -"ta avdragsfrihet for å få mer fleksibilitet i økonomien"- -"og for eksempel begynne å investere til barnebarn." Det er jo enda mer gøy for de som har så lang tid. fremover. Jeg ble litt inspirert av at det var så mange som kontaktet meg som følte de hadde fått en åpenbaring på at de ikke trengte å betale ned på lån. Jeg har ikke betalt avdrag på hovedlånet på lenge. Vi betaler ned Innemellom, når vi får litt ekstra som vi føler vi har lyst til å betale ned, så gjør vi det. Men vi betaler ikke hver måned. Det gjør vi i Frankrike, men ikke på lånene vi har i Norge. Vi bruker selvfølgelig også det vi har av fleksibilitet til å investere. Jeg vet det er en uvann tanke. Tenk litt, snakk litt med partneren om det, tenk litt på det, gå inn på rentersrente og regn litt på det. Og så var det en ting tidligere jeg skulle si, og det er noen andre fordeler med rammelån. Jeg vet at det er mange som er litt ukjente med dette med rammelån, og det som er med rammelån er at da får du en ramme. La oss si at du får en ramme på 5 millioner, og selv om du da har et lån på 3 millioner, så har du den rammen at hvis du trenger litt ekstra penger, så kan du ta litt ekstra penger fra det lånet uten å søke. Det betyr også at du slipper å ha en bufferkonto. Veldig mange setter opp en bufferkonto. Det er veldig lurt å ha hvis du ikke har rammelån. I tilfellet det skjer noe uventet, må du ha penger å ta av. Tre til seks måneder er det man anbefaler i bufferkonto. Hvis du har rammelån, trenger du ikke det. Da kan du ta de pengene som du har på den bufferkontoen og investere dem. Du trenger ikke å ha dem stående på egen konto. Du kan bare bruke rammelånet. Det er fordel med det. Hvis du skal ringe banken, vil jeg gi et tips til. Det er nr. 1 å be om avdragsfrihet, hvis du har lyst til det. Og hvis banken ikke ønsker å gi deg det, så kan du ringe andre banker. Vi bruker alt for lite den forandringsmakten vi har med bankene. Det gjelder både når det gjelder avdragsfrihet, når det gjelder å faktisk få lån, men det gjelder også rente. Og det er det neste som jeg bare tenkte jeg skulle gi et tips om. Det er når du først ringer banken, så si også at du ønsker lavere rente. Veldig ofte får man lavere renter bare ved å ta en telefon. Jeg sendte akkurat en melding til banken i dag, hvor jeg bare sa at nå skal jeg ta en runde for å høre hva jeg kan få som beste lånerente, så kan ikke dere gi meg først det som er beste lånerenten som dere har, sånn at jeg vet hva jeg skal sammenligne med. Ganske sikker på at jeg kommer til å få et bedre tilbud enn det jeg har i dag. Så kommer jeg likevel til å ta en runde, for det er greit å vite. Og om du ikke bytter bank, så har du i hvert fall forhandlingsmakt til å si, vet du hva, nå fikk jeg et tilbud her borte på så og så mye. Jeg vil at dere matcher det. Og dette kan du også spare tusenvis av kroner på i året bare med en telefon. Så ja, jeg håper at det var litt sånn inspirerende. Jeg håper at du har lyst til å regne litt på det, og jeg vet i hvert fall allerede at det er mange som har blitt sånn «Wow, jeg kan faktisk leve livet med litt mer romslighet i økonomien, eller jeg kan faktisk begynne å investere selv om jeg nærmer meg 60, og det kan fortsatt ha noe for seg». Så jeg håper at du også fikk litt sånn Kanskje en nytt blikk på dette med investering og lån. Så det var kort innpå fra meg i dag, en liten oppfølging til forrige episode. Og hvis du har noen kommentarer, innspill, send meg en melding. Veldig spent på å høre din historie, for det er det jeg synes er morsomt å høre, hva folk får ut av å høre på podcasten. Og så skal jeg også si at neste uke, mandag til onsdag, til 20. mai, så skal jeg ha noe som heter 300.000 utleier challenge. Og det er rett og slett tre dager hvor vi møtes en time hver eneste dag, og jeg hjelper deg å identifisere 300 000 i din økonomi, altså av ressursene dine som du kan få til å jobbe for deg. Det du eier får det du eier til å jobbe for deg, slik at du kan få en passiv inntekt hvert eneste år på 300 000. Det er det jeg skal hjelpe folk med. Grunnen til det er at jeg ser det er så mange som aldri kommer i gang. Eller de har prøvd litt, ikke fått det til. Jeg får masse meldinger om folk kan se gjennom annonser eller tips. Jeg har ikke mulighet til å svare på alle. Så dette er en challenge hvor vi er sammen i tre dager. Og så skal jeg ta deg gjennom de modellene jeg jobber etter. Hjelpe deg å identifisere ressursene i økonomien din. Hvor mye du kan tjene. på det du eier, og så vise deg hvordan du skal sette det opp, slik at du får maks inntekt til minimums innsats. Du skal ikke jobbe livet deg for å få dette til. Det er ofte ved siden av en jobb. Det handler om å få det til å gå av seg selv. Det er det jeg skal vise i den challenge. Du kan kjøpe en vanlig billett. Da ses vi en time hver dag. Men du kan også kjøpe en VIP-billett. Da møtes vi i tillegg en time hvor jeg svarer på dine spørsmål. Da kan du stille helt konkrete spørsmål om dine økonomier, din egnåndsportfølje, hvordan du skal få mer i passiv inntekt hver måned. En ting er å ikke betale ned på lån, men du kan også få passiv inntekt fra hyttutleie. Tenk hvis du begynner å investere det i tillegg i fond hver eneste måned, det du får inn på utleie. I stedet for at det renner tusenvis av kroner ut, for det gjør det når man har noe som står tomt, så får du altså de pengene inn. Så det håper jeg du har lyst til å være med på. Jeg gleder meg skikkelig til neste uke. Første gang jeg prøver på denne challengen. Og det er mange påmeldte allerede. Så sørg for at du får plass du også. Jeg skal sørge for å legge lenken til påmelding under her. Så da kan du bare klikke deg rett inn der. Bra, det var dagens podcast. Og jeg ønsker deg en nydelig dag og en nydelig uke. Og så sees vi forhåpentligvis på Challenge neste uke. Gled meg til å se deg!
