E9: Spar titusener på å kunne skattereglene

Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Mitt navn er Kristine Høst, og i denne episoden så er jeg så heldig å ha besøk av Vettle fra Sjekk Regnskapet. Og enten du leier ut privat, eller hvis du leier ut gjennom et AS, så er det altså tusenvis av kroner å spare i å kjenne og virkelig kunne skattereglene. Og er det noe Vettle kan, så er det skattereglene. Så hør på denne episoden, og jeg er helt sikker på du kommer til å spare tusenvis av kroner på tipsene du får. Hei Vettle og velkommen til Utleiepodden. Så utrolig hyggelig at du har lyst til å komme på besøk i dag.

Tusen takk for invitasjonen. Dette var super hyggelig.

Du kjenner jo ikke meg, men jeg kjenner deg veldig godt, føler jeg. Da jeg skulle starte min egen business, tenkte jeg at regnskapet skal jeg gjøre selv. Da kom jeg over deg. Jeg har sett utallige videoer der du har forklart hvordan regnskap fungerer og har gitt meg det jeg liker godt av å ha gitt meg sånne hacks og prøvde å gjøre det enkelt da. Så det er gøy.

Takk skal du ha for at du sier det. Jeg er glad for at de uthandlige timene med videoproduksjon på YouTube er til verdi for folk.

Ja, det er det, absolutt. Men kan ikke du begynne å fortelle litt om deg selv og hvem du er?

Jo, absolutt. Dette er supergøy. Dette er veldig gøy for meg. Jeg har en YouTube-kanal, der ligger det masse ting. Der er jeg alltid alene. Og jeg har aldri vært på en podcast før. Det er veldig gøy. Det er kjempemorsomt. Ok, så for meg. De som ikke kjenner meg, de hører sikkert at jeg er fra Sørlandet. Jeg er fra Kristiansand. Jeg er 39 år i øyeblikket. Og så er jeg statsautorisert regnskapsfører. Jeg er kanskje den regnskapsføreren med mest ADHD. Det vil kjenne godt gjennom episoden. Og min historie er litt annerledes enn hos mange andre regnskapsførere. For jeg begynte i 2009 som gründer. Jeg kommer fra en sånn gründete familie. Min bror var gründer, min farfar var gründer. og glad i business, og hadde tidlig et instinkt om at jeg ville skape noe for meg selv. Så jeg begynte i 2009 å starte min første business. Den gikk bra, men jeg på det tidspunktet hadde jo ingenting om økonomi, så jeg gjorde jo absolutt alle feile i boka. Selskapet ble nesten tvangsavviklet, skattetaten jagde meg omtrent med helikopter, det var helt krise. Og så fant jeg ut at hvis jeg skal tjene penger og der som jeg skal drive en solid business, så må jeg faktisk forstå dette. Jeg klarte ikke å forstå på en måte skatt, økonomi, debit, kreditt, kostnader, inntekt og kalkyler. Jeg skjønte ingenting. Og så forstod jeg at her må jeg gjøre noe. Så jeg begynte faktisk å studere regnskap og økonomi og revisjon. Og så tok jeg revisorstudie. Og det førte til at etterpå det De påkrevde årene i regnskapskonto, og så ble statsautorisert regnskapsåret. Det har vært en reise, det har vært veldig gøy. Jeg har nok et perspektiv for begge sider av bordet, for jeg har bokstavlig talt sodde i 2010 på den andre siden, ifra en mer tradisjonell regnskapsfører, og ikke forstått et ord av det han sa. Jeg følte meg så dum. Jeg følte meg helt håpløs. Jeg måtte være verdens største idiot. Jeg hadde heller knapt noen penger til å betale han, og alt var krise. Det er der jeg kommer fra. I dag eier jeg og driver et rådgivningskontor, og eier og driver et regnskapskontor i Bergen sammen med to forventningspartnere. Det er en gøy tur.

Det er kjempespennende. Når du først har kjent på peinen, og så begynner du å studere, så får man en helt annen motivasjon og en helt annen forståelse for fag. Du har lykkes i å kommunisere dette med å gjøre regnskap enkelt, og at man kan gjøre det selv. Det er til stor hjelp for oss grunnere.

Takk skal du ha. Jeg blir ordentlig glad hver gang noen sier det. Av og til opplever jeg at folk som prikker meg på skuldra sier at de har sett videoene på YouTube. Da er det sånn at jeg bryr meg ikke om de har brukt noen penger hos meg. Jeg bare synes det er veldig kult å høre at du fikk en verdi av at jeg satt på en video og pratet om bankavstemming på en måte.

Spennende. Og så siden dette er utleiepodden, så må jeg jo spørre deg om du selv også har noen erfaring med utleie?

Jeg har en viss erfaring med utleie. Faktisk i tre forskjellige formater. Kristine, du er Jeg er arvelig belastet når det gjelder gleden over å prate. Klokka er kvart over ti på morgenen. Jeg kan si at det er kvart over ti på kvelden. Jeg har null problemer med det. Det kan bli en 12-timers episode. Jeg er ikke sikker på at det er det mest gunstige. Du må bare reel me in, ikke sant? Hvis du sier sånn, nå må vi inn her, ikke sant? No hard feelings.

Ja, det går fint.

Det beste er å bare være ærlig. Erfaring med utleie. Jeg har tidligere eid en relativt stor enebolig der jeg leide ut under etasjen for å ha råd til det brutalt store lånet. For noen år siden så kjøpte jeg en ny leilighet til denne leiligheten jeg sidder i nå og beholdt den forrige leide ut den. Og det er jo sånn vanlige, forholdsvis vanlige ting. Men når det kommer til utleie så er jeg nok mest interessert i, og for den slags skyld også sånn faglig best på, det som gjelder utleie i næring. Der har jeg flere år, der har jeg jobbet spesifikt med eiendomsregnskap fra 2015 til 2017, og for den slags skyld også fra 2013 til 2015. Så jobber jeg primært eller 100 prosent med eiendomselskap, altså med en eiendomportefølje med cirka 30 eiendomselskap som var organisert gjennom et konsern. Det er et av de største eiendomskonsernene i Norge. Så det lærte jeg mye av. Det var et fantastisk sted å jobbe med masse flotte kollegaer. Og jeg synes at eiendomsregnskap, altså eiendom som en investering, er jo På en måte vanskelig å argumentere mot at det er smart på lang sikt. Kan du gå på en smell på en kort periode? Absolutt. Markedet korrigerer seg. Men hvis du ser på en lang nok periode så er 1-0 en god investering. Og 1-0s regnskap er en takknemlig og gøy oppgave.

Ja, så bra. I dag, fordi de som lytter til denne podcasten, de driver nok først og fremst med privat utleie. Men så er det jo dette grensesnittet mot næring, og når er det det lønner seg å etablere egendom som et AS. Jeg snakket jo litt om det i min forrige podcast, som du kanskje har hørt på. Ja, så veldig mange ligger i grensesnittet mellom det da. Så det er jo spennende å snakke litt mer om i dag. Jeg har jo to helt konkrete spørsmål til deg, men jeg tenkte vi kan spare dit til slutten. Og så har jeg lyst til å spørre først. Hvilke feil er det du ser at folk oftest gjør innenfor skatt på eiendom?

Flott og gøy. Du, jeg har lyst til å si at den primært store tabben som folk gjør, det er at de organiserer det i næring før de må. Jeg snakket litt om dette i min forrige video som jeg tror at du har sett. Som jeg tror er noe egodrevet. Så er det fordeler, det kan være fordeler med å organisere på en måte eiendom og eiendom utleier gjennom et selskap. Jeg har forberedt masse om det, jeg tror det kan bli veldig bra. Men jeg tror at det er sånn egodrevet, fordi det klinger bra, ikke sant? Det trigger noe i ambisjøse mennesker å si sånn, nå har jeg stiftet eiendomselskap, og jeg stiftet Kirkegata 1 AS, og det har kjøpt en eiendom, og jeg har lånt inn penger, ikke sant, og bla bla bla bla bla, og så er det sånn, ja, men var det så smart da? For det er jo, i Norge så har vi særskilt gode skatteregler når det gjelder Eiendommen, altså det er jo etter mitt perspektiv, og nå jobber ikke jeg i finansdepartementet på en måte, så du får ta det med en klippe salt, og kanskje noen vil være enige, men at det er en del av det som driver opp priserne i Norge er jo det blant annet at vi får fradrag på rentekostnadene på hjelp, og at vi har muligheten til å også investere i utleieboliger, og så blir det beskattet med 22% kontra lønnskostnader som blir beskattet med mer, eller kontra for eksempel inntekter fra utleie gjennom næring som blir beskattet med dersom du skal ha pengene ut, dette blir en langsetning, 51,5%. Det er jo fabelaktig gunstig i Norge å investere i og leie ut eiendommen. Den kan kanskje flyte cashflow-messig, kanskje til og med med en liten pluss. Også får du verdistigninger på eiendommen. Hva er det ikke å like? Hvis du ser på de rikeste mennene i Norge, bostedt fra de som driver og selger matvarer, så driver de gjerne med eiendom. Svaret på spørsmålet er å være så egodrevet at du ser borti fra de faktisk reelle skattereglene, og så bare hiver du den eventuelle kapitalen du har inni et 1 år selskap, og så gjør du det fordi det er kult. Ja, det er sikkert kult. Jeg skjønner at det er kult, men er det smart?

Man organiserer det som næring før man må, for på et tidspunkt må man jo. Når man allerede har fire utleieenheter, da må man. Så det du sier er at hvis man bare skal starte med den første, så er det mange som organiserer det som et AS allerede da.

Ja, helt riktig. For det det virker kult og smart, og de tror at det er det som at det er det som skal til eller på en måte. Og så kanskje som du sier, vi har de fire enhetene i Norge, og du har sikkert snakket om i tidligere podcastepisoder, det er for de som ikke vet, vi kan som privatpersoner leie ut fire enheter, og det kan være for eksempel en tomannsbolig kan være to enheter, en helt tomannsbolig. Og det er veldig bra. Men for de færreste, og dette kan vi, du trenger ikke være enig med meg, men de færreste har jo anledninger til å faktisk komme opp i fire. På grunn av reglene som bankene setter på fem ganger inntekt på belåning. Så selv om regelverket tilsier at vi kan ha fire, så er det de færreste som er så begynstiget med en veldig, veldig høy årslønn at vi faktisk kan få det til. Og det er da Vi bikker inn i at nå må vi gjøre det gjennom næring. For de aller fleste er det sånn, kan jeg ha fire? Ja, på papiret kan du ha fire, men in reality så blir det vanskelig.

Nå kom jeg på et tilleggspørsmål, faktisk, og det får du på sparket. Det har jeg ofte lurt på. Når du har utleie i en egen bolig, altså vi har jo det selv her, Leirut i Kjelløy, og det er jo under 50 prosent av markedsverdien, sånn at det teller ikke, på en måte. Og det betyr at den utleien, den rapporterer jeg heller ikke inn til skattemyndighetene, for den skal heller ikke rapporteres inn når den ikke teller. Hvis jeg da har, og så telles den med når det er snakk om de fire enhetene, så hvis jeg har fire utleieboliger som jeg leier ut, og fortsatt ikke har kommet over den grensen, men så har jeg den i kjelleren som ikke rapporteres inn, regnes den eller regnes den ikke?

Den regnes ikke, for du bor jo i den seksjonen, du leier jo ikke ut hele seksjonen. Hvis du hadde seksjonert ut, og du bodde i kirkeveien 1, og så har du på en måte kirkeveien 1A under deg, da vil du ha leiet ut en seksjon. Men den er ikke seksjonert ut.

Nei.

Så den vil ikke telle. Så du kan gå og kose deg med fire seksjoner til.

Ja, så det betyr at man egentlig kan ha fem utleienheter hvis man også har i egen.

Ja, men jeg vil ikke kalt min egen bolig en utleienhet. Nei. Og i alle fall ikke høyt, for da kan du få komme.

Ja, ikke sant. Det var første feilen, at folk for tidlig organiserer det i et AS og dermed ender opp med å betale 51% skatt i stedet for 22% skatt på overskuddet. Hva er neste feilen du ser folk gjøre?

Neste feilen jeg ser folk gjøre er at de ikke... Hvordan skal jeg formulere dette på riktig måte? Det jeg ser da, Dette jobber vi mye med når jeg drev et stort renskapskontor fra 2017 til 2020, veldig sånn tradisjonelt med 400 klienter, bare lokale og så videre. Og der var det en del som hadde dette. Det er det privatutleie eiendommen. Og den er det, for å si det på godt norsk, frykten for å ta fradrag for det de skal ta fradrag for, og det de kan ta fradrag for. La oss ta for eksempel Eida som hadde som hadde pusset opp. Hun hadde pusset opp selv. Hun hadde stått der. Hun var fra hele sommeren på å pusse opp denne leiligheten. Hun hadde kjøpt noe maling og noe tapet. Veldig basic ting. Hvis du hadde leid noen inn til å gjøre dette så måtte du jo ha betalt disse menneskene med penger. De hadde ikke jobbet på dugnad for det. Det er noe som ikke du kan forvente heller at du skal jobbe på dugnad for den utleieenheten. Men det var veldig vanskelig for deg, men jeg kan ikke ta noe for det. Så din egen innsats skal også være med i kostnadsregnskapet på den utleieenheten. Så skal det være en sånn, hva kan du ta da? En million kroner timen? Nei, du kan ikke ta en million kroner timen. Men du kan se på hva alternativ kostnadene hadde vært. Hva hadde du kunne levert de timene for ellers? Eller hva måtte du betalt noen andre for der som de faktisk var der og jobbet for deg? Hvis jeg står og pusser opp min leilighet eller hva enn det måtte være for utleie eller siden det var utleie, at det var en utleiene. La oss si at jeg bruker i uke på 40 arbeidstimer og kostnadsfører på en måte et spann med maling til 200 kr. Det er jo en himmelig dårlig deal. Det er dårlig betalt på en time.

Og det gjelder jo også administrasjons- og rådgivningskostnader.

Absolutt.

Nå fikk jeg mitt første. Dette var veldig verdifullt, for det har jeg faktisk ikke tenkt på. Jeg har jo mitt eget AS med et opplysningsprosjekt, og det går masse tid på administrasjon og planlegging og innhenting av tilbud.

Der har jeg forberedt noen tips til deg. Jeg har forberedt tre tips som jeg gjerne vil dele. Jeg har forberedt tre tips innenfor næring. For de fleste er det sånn at vi har den første enheten, mens du har også utleieenhet i et AS. Hvis vi begynner på eiendom, så er det på en kort vei med eiendom gjennom privat før vi Helt riktig, og der har jeg noen tips til folk som kan redusere skatten.

Ja, så bra. Vi må svare på de, for jeg må høre det neste. Det var kjempebra. Det andre feilet er at folk glemmer å tenke på sin egen innsats og glemmer å ta betalt for den. Da kan man jo selvfølgelig få fradrag. Både at man selv får betalt, men også at man selvfølgelig får redusert skatt på overskudd. Hva er neste feil folk gjør?

Det jeg ser da, Det må folk gjøre mange feil når det kommer til eiendom. Men er det lov å si, jeg vet ikke om dette passer, jeg vet ikke om dette er det de vil høre, men at folk kanskje rosemaler det litt. Altså jeg tenker etter min erfaring da, både min egen og med på en måte klienter, så er det det at For spesielt når renta er høy nå. Hvis du nå klarer å gå inn på et case privat, og du får det på en måte til å gå break even, så vil du etter hvert som renta går ned, så vil case bare bli bedre og bedre. Så det er jo fabelaktig. Men det er jo flere, jeg har hatt flere klienter som har gått inn også privat, på på en måte objekter, når renta var 99, det var jo drømmetid da. Også er case, da er case på en måte sånn helt greit, også nå plutselig blir renta 4,5 over alle mulige ting som har vært. så tror de på en måte at hvis en går inn i eiendom så er det bare en no-brainer, det er lett, det er ikke noe stress. Jeg skal si det, det å tjene penger det er ikke lett. Det er ikke det, og hvis du har eiendom så må du faktisk forholde det til andre mennesker. Du har en leietager, ikke sant? Og kanskje det er det jeg vil si da, å ikke sjekke leietagerne sine grunnig nok. For hvis du har et case, og det er sånn, Ja, kanskje det går litt i pluss. Det er ikke mange eiendomscase som pengene bare strømmer inn, du kan være uenig. Men som regel er det sånn, ja det dekker renter og avdrag, du har bygget opp en bitteliten kapitalbuffer, den er ikke stor, det var det i alle fall ikke for meg når jeg leide ut privaten. Du skal ikke ha mange måneder der disse her menneskene ikke betaler husleie og sier, før dette her er faktisk ikke noe gøy i det hele tatt. Det er å planlegge for. Hva skjer? Hvis ikke de pengene kommer inn, så må du ha det. Så de pengene må du ha stående. Det å planlegge for. Jeg må ha en kapitalbuffer i tilfellet jeg ikke betaler. Og jeg må også sørge for at denne egenommen er utleid kontinuerlig. Og hvis den ikke kan være utleid kontinuerlig, hvordan ser det eneste ut? Du kan ikke bare ta inntektet ganger 12 og så trekke fra kostnadene som du forventer skal være kostnadene. Og kostnadene kommer ikke til å være kostnadene. Kostnadene kommer til å være høyere, og inntektene kommer til å være lavere. Det er bare en fact of life når du driver business.

Jeg er helt enig. På kort sikt, men det er det å skille mellom kort sikt og lang sikt. Det har jo vært en periode nå hvor folk har sagt at nå lønner det seg ikke med eiendom. Og så tenker jeg, ja, det går jo ikke an å snakke om eiendom som at nå lønner det seg ikke, og mens om to år så lønner det seg masse. Altså, man må jo ha et langsiktig perspektiv, og så lenge man har det, så får man jo også mer verdistigningen, ikke sant? Så på langsiktig perspektiv veldig lønnsomt, men du kan ha perioder hvor du går i minus også, ikke sant? Og ja, jeg er helt enig. Og da får man jo trukket fra det på skatten også. Det er jo også en ting som jeg vet ikke om folk vet om, men at man, ja, eller det vet jo folk.

Ja, men mange vet det. Du blir overrasket over hvor mange som ikke vet ting som man tenker at dette vet folk.

Ja, ja. Og det å bli kvitt leitakere er jo også kjempevanskelig. Ja, man må tenke på det, på varigheten av kontrakter man setter opp. Men de fleste som lytter til denne, i hvert fall mine kunder nå, jeg jobber jo både med langtidsutleie og korttidsutleie og flipping og opppussing og alt innenfor egendom egentlig, men de fleste av mine følgere er jo da på Airbnb og korttidsutleie da. Så der er det et litt annet fokus.

Litt annet fokus.

Og det var det jeg skulle si med det, er at på en måte hele konseptet mitt er at å leie ut det du allerede eier, da slipper man å sitte og regne på om det lønner seg eller ikke. Det er en hytte eller en ferieleilighet eller en ekstra leilighet som du allerede eier som står tom, og da er du bare oppside. Det er den enkleste og letteste veien til penger, tenker jeg, er å begynne å leie ut det du allerede eier som står tomt. Det er gratis penger.

Det er bokstavelig talt gratis penger. Det gjelder jo for så vidt også. Har du to biler og den ene bare står for å registrere konto på og sånne utleiegreier. Det er jo free money. Hvorfor ikke?

Ja, nettopp.

Så 100% enig. Det er det letteste.

Bra. Det var de tre største feilene folk gjør. Og så hadde du noen tips.

Jeg har noen tips. Og igjen, jeg kan holde et foredrag en hel dag om dette her. Jeg har forberedt tre ting som går på næring. Min tanke er at for de fleste så begynner vi privat. Hvis vi får litt blod på tann, så blir det veldig fort slik at vi blir tvunget inn i en organisering der vi driver dette gjennom næring. Bare beklageligvis på grunn av denne fem ganger inntekt regel. Hvis du skal gjøre det, så er det tre ting jeg gjerne vil dele. Skal vi begynne? Ja. Fantastisk. La oss begynne med organisering. De tre tingene som jeg gjerne vil dele er noe som heter single purpose selskapet. Hvorfor det er veldig bra. Hvordan du kan bli kvitt dokumentavgiften gjennom å ikke selge eiendom, men gjennom å selge aksjer.

Kan du bare si single purpose selskaper?

Det er selskaper som har single purpose, og det er å sitte på en eiendom. Det er disse selskapene som heter Kirkegata 1.

Mitt heter Tonegården, det er egentlig bare den eiendommen.

Og det er veldig smart å organisere. To, en fordel når du allikevel må organisere eiendomsinvesteringer gjennom et selskap, det er at selskaper har blant annet styrer, og der er det noen muligheter for personlige gevinster som er helt legitime, også for deg og familien din på en måte. Og det tredje er at sammenhengen mellom det å ha en avgiftspliktig leietager og moms der som du skal gjøre investeringer i denne eiendommen, det kan bety mye penger for dessene sider å eie eiendommen. Så det er tre tips her i forhold til dette. Single purpose, styre verv og frivillig MVA registrering.

Ja, at du registrerer selskapet sånn at du får trukket fra opphusingen.

Helt riktig.

Men det gjelder da bare hvis Jeg tror jeg tar det spørsmålet mitt med en gang, for det er relatert til dette. Fordi sånn som Tornegården, som jeg i forløpet ikke har noe inntekter på, men det skal pusses opp, og da er det regulert for utleie i andre etasje og næring i første etasje. Og utleie i andre etasje, hvis jeg da velger å ha landtidsutleie der, så jeg får inn to leietakere. Så hvis jeg forstår riktig, selv om det da er organisert som et AS, så er det ikke momspliktig Sånn at da får jeg ikke trukket fra moms på den delen av huset?

Ja, det er helt korrekt. Du får ikke fra trukket momsen på investeringer som gjøres direkte på den delen av boligen eller eiendommen som leies ut til ikke avgiftspliktige leietager. Dette er privatpersoner og de er ikke avgiftspliktige. Men så har du underdelen. Så har du den seksjonen der som leies ut til en avgiftspliktig leietager og Den avispliktige leietageren må også bedrive næring i det lokale. Hvis du leier ut til Statoil og alt som står der er på en måte en seng og en nattvor for at en eller annen ingeniør skal sove

der, så gjelder det ikke.

Det må være kontor, det må være lager og butikk. Det må foregå det de kaller næringspliktig aktivitet i den seksjonen. Hvis det er dersom du leier ut til noen næringspliktige i første etasje, og du har frivillig registrert, for du må ikke, du kan frivillig registrere selskapet for merverdiavgift, så vil du få forholdsmessig moms på det som gjelder hele bygget, ikke sant? Sett at du skal skifte tak.

Ja, det er det jeg skal nå.

Nettopp, da vil du få forholdsmessig fradrag for momsen på det, og det kan bety mye penger, for tak, de koster!

Ja, det koster mye penger, det har jeg skjønt. Da regnes det ut fra antall kvadratmeter. For meg er det veldig lett. Vi har 100 kvadratmeter på næring og 100 på utleieenhetene. Da blir det delt skift. Da får jeg 50 prosent fradrag.

Det er helt riktig. Det er jo magisk. La oss ta case da. Dette er en av de tingene jeg hadde tenkt å prate om, så dette er helt perfekt. Vi kan bare hoppe rett inn i det. La oss si at den delen under hadde stått tom. Jeg kan ikke mer si det, men bare stod tom. Jeg kan være nervøs. Eller la oss si at jeg var tidligere leid ut til en ikke-avgiftspliktig leietager som de hadde flyttet ut, og derfor står han tom. Og så har du valget. Skal jeg leie ut nå til en avgiftspliktig leietager, eller skal jeg leie ut til en fortsette og ikke leie ut til en ikke-avgiftspliktig leietager? Da, med tanke på investeringer i taket, som vil påvirke beslutninger din der og da, ikke sant? så vil det jo være mer gunstig for deg å leie ut en avispliktig leietager, slik at du kan få fradrag for den momsen. Si at taget koster en halv million, da er det 100 000 kroner i moms. Så ditt valg om å leie ut til en privatperson en ikke avispliktig leietager, eller for den saks skyld, en næringspliktig leietager i næring, men som driver med ikke avispliktig virksomhet, for eksempel en lege. De driver næring, men ikke avispliktig. Hadde du leiet ut til en lege, så hadde du for dels ikke fått fradrag for moms på taket.

Nettopp.

Hvem skal du leie ut til? Du skal leie ut til en snekker du.

Ja.

Og da får du fradag for momsen på tak. Det er 50 000 kroner i spart moms på grunn av den vurderingen. Og det har med arealet å gjøre det som du sier. Du har 100 kvm oppe og du har 100 kvm nede. Det går på areal. Det går ikke på utleievis.

Nei. Nettopp.

Som betyr at det kan jo være Det kunne vært gunstig, og kanskje ikke når det gjelder et tag, for det er 100.000 i moms, det er mye penger, men allikevel er det ikke 50 millioner. Men hvis du bygger et bygg til 5 millioner, så kan du gi en god del på husleia til den viktige leietageren. For hvis det koster 5 millioner, så er det 1 million i moms, og da hvis du gir deg en god del og kutter leia med 100.000 på måde, så kan det være greit. Ja,

og det er mer som skal pusses opp i det huset. Det er både drenering og alt mulig. Så det blir nok nærmere 5 millioner enn 1 million. Jeg må passe på hvem jeg leier ut til. Det er

viktig. Ja, det må du. Du må passe på hvem du leier ut til, og du må også sørge for å holde den delen der fylt med leietagere som er avgiftspliktige. Ja, men hvordan

er det? Fordi nå er det jo så falleferdig at nå er det jo ikke leide ut i det hele tatt, men har det tilbake... Men jeg pusser jo opp for å leie ut til læring. Har det da tilbakevirkende kraft, slik at jeg får dekket det jeg har pusset opp når jeg først

får inn den? Har det stått tomt? Ja. Ja, ok,

flott. Altså, det har vært leide ut for kanskje 10-15 år siden, men nå har det

stått tomt i 10 år. Åja, ok. Ja, ja. Det får du, ja. Det er helt korrekt. Så de pengene så lenge, det er akkurat som å bygge et bygg, ikke sant? For dette var jo det jeg gjorde, ikke jeg gjorde, men det vi gjorde i det ene hos konsernet tidligere, ikke sant? Vi planerte et tomt, og så fikk vi noen leiekontrakter på noen som ville leie det der som vi bygde det, og så bygde vi det. Så smalte vi opp et bygg til 5 millioner eller hva enn det måtte være. Men vi ville jo ikke gjort det med mindre vi hadde de riktige leietagerne. Men du må jo frivillig registrere ditt selskap da for MVA på denne utleien. Og det må jeg gjøre allerede nå. Ja, det burde du bare gjøre allerede nå, for nå har du kostnader nå, ikke sant? Ja. Men har du leiekontrakt på en næringspliktig leietager i kjelleren der?

Nei, jeg har ingenting. Ok, da ville

jeg begynt å leie etter det da. Ja, da hadde jeg begynt å se leit etter det. Etter leietagere? Ja, jeg hadde begynt å se leie etter muligheten for å få signert en leiekontrakt. Sånn at dersom du hadde fått en kontroll fra Skatteetaten så kan du si årsagen til at jeg har pustet opp kjelleren er fordi dette selskapet skal leie det av meg. Eller skal leie det av Tornegården. Var det

Tornegården? Ja, nettopp Tornegården. Nei, det er et litt sært tilfelle, men jeg skal tenke nøye gjennom det og hvordan jeg gjør det fremover. Hvilke andre tips er det du

har? Jeg har et spørsmål til den også. For det går inn i ting nummer to, som er dette med organisering og holdingsselskap. Har du organisert eget skapet privat eller gjennom et holdingsselskap?

Jeg har et holdingsselskap.

Det er fantastisk, det er vidunderlig. Det

har jeg nettopp gjort for at jeg skal kunne ta utbytte fra mitt AS og reinvestere i Tonegården slik at jeg kan For å pusse toppen? Det er

perfekt, ikke sant? Så får alle lyttere, ikke sant? Kristine har gjort dette her, en sånn terningkast 6, bra. Og det er det ikke alle som gjør. Nei. Langt derifra. La oss ta bare en lite eksempel, for dette er et sånn eksempel som jeg bruker mye, og det er veldig gøy. Det du burde gjøre, eller la meg begynne på en ny måte. La oss si at du hadde eid. Det vi kaller da kirkegata 1 AS. Hvorfor jeg nå har et ark foran meg, der står det kirkegata 1. Altså du eier kirkegata 1 AS privat, og så det er aksjeselskapet, og aksjeselskapet eier eiendommen kirkegata 1. Så du eier aksjene i kirkegata, så låner du penger, slik at selskapet kan få finansiering på den eiendommen, og du leier ut, og ting går fint, så får du bud på eiendommen. Så tenker du, ok, jeg vil selge. Og la oss si at gevinsten på den er 1 million kroner. Så det de fleste gjør da, det er at aksjeselskapet kan selge eiendommen. Og det er gevinstens skatteplikt. Hvor mye skatt må du betale? 22 prosent. Det er den faste skattesatsen på aksjeselskapet i Norge. Det er 220 000 kroner i skatt. Pengene er jo enda ikke dine, Kristine. De pengene som ligger i selskapet nå, hvis du skal ha de ut til det, så må du betale 37,8% i utbytteskatt i tillegg. Den totale skattesatsen på pengene blir 51,5. Alternativt så kan du, Kristine, selge aksjene i selskapet. Skatten på gevinsten er 22%. Nå er pengene dine. Kjøperne kjøper ikke eiendommen, de kjøper aksjeselskapet, og aksjeselskapet eier eiendommen. En ganske smart måte å organisere på, det er dette vi kaller single purpose selskapet. Men du eide Kirkegata 1 AS privat, så du hadde jo privat en gevinst for å salge aksjene. Kan ikke gi deg mening? La meg presentere en annen måte å gjøre det etterpå. Du stifter først utleiepåtenholdning. Utleiepodden Holding AS eier Kirkegata. Kjøperne av eiendommen kjøper aksjene i Kirkegata som eier eiendommen. De kjøper ikke eiendommen, de kjøper aksjene i Kirkegata fra Holdingsselskap. Hva er skatten på dette? Skatten på dette er 0% på grunn av fritaksmetoden. Er ikke det fantastisk? Pengene er ikke dine enda. Pengene ligger nå i holdingselskapet ditt, og skal du ha dem ut, så må du fremdeles betale utbyteskatt. Men du vil jo ikke det. Du skal jo ikke ha disse pengene ut for å bruke dem på bananbuk og cola på mål, ikke sant? Du driver jo utleiebåd, så du skal reinvestere disse pengene. Så etter 0 prosent skatt ligger hele millionen. i holdingsselskapet, og holdingsselskapet, det vil si det, kan bruke hele millionen på nye investeringer uten avkortning i det hele tatt gjennom noen form for skatt. Dette er det vi kaller skattemessig organisering, og det er de samme tingene som skjer, men hvordan vi har organisert oss i forkant påvirker hvor mye penger vi må betale i skatt og avgift. Jeg vil gjerne si en ting til om skatt og avgift, og det er ikke noe Det er ikke noe galt i skatteavgift, men det er heller ikke noe galt i å prøve å organisere seg til en måte som gjør at vi får mest mulige verdiskapninger på måde minst mulig skatteavgift. En annen bonus gjennom å ikke selge eiendommer, men gjennom å selge selskaper, er at det er ingen dokumentavgift på salget aksje. Når vi selger en eiendom som er tingelyst for eksempel på oss, eller tingelyst på et selskap, og den eiendommen faktisk skifter hender, så må det tingelyses. Så det er 2,5 prosentig tingelysningsavgift i Norge. Så kan man argumentere for at det er ganske vilt, men det er noe som det er og det kommer opp til å bli noe endring på det. Her er greia da. Jeg elsker dette eksempelet. For kjøperen så inngår jo på en måte alt i kostnaden til å kjøpe en bolig. Er du enig når du er som kjøper så vet du at jeg har 8 millioner å kjøpe for eksempel. Og hva som er inkludert i de kostnadene det er jo på en måte ikke sånn. Jeg har 8 millioner, det er det jeg har, jeg er villig til å gi 8 millioner cash for denne eiendommen. Er du med? I og med at hvis vi selger aksjer så er det ingen dokumenta vist på aksjene, så betyr det at de 2,5 prosentene som kjøper eller som måtte betalt i tingelysningsgebyr for å få eiendommen tinglyst over på seg, den kostnaden kan vi ta. For de skal fornøydelig betale 8 millioner, og om de betaler 8 millioner til oss, eller om de betaler 7 750 000 til oss og 250 000 i tinglysningsgebyr, Det er det samme for kjøpere. Det er 2,5% ekstra i din lomme. Fordi din tingelisningsgebyrede vare faller bort. Og kostnaden for kjøpere er på en måte 8 millioner. Hva kostnadsoversikten inneholder for dem påvirker ikke en stykke. Så det er jo ganske greit å ha 250 000 kroner ekstra. Det er ikke noe skatt på de 250 000 kronene heller. Det er 0% skatt på dem.

Er folk mer skeptiske til å kjøpe et selskap enn til å kjøpe en eiendom privat når

de er uvante med det? Hvis man er nybegynner, ja. Hvis man er profesjonell, nei. Da er det jo et krav at eiendommen er hit. En erfaren eiendomsinvestor vil jo, jeg skal ikke si le, men i alle fall himmelen med øynene hvis du på en måte en kar har eiendominvest og eiendominvest eier kirkegata 1, 2, 3, 5 og 7. Da er det sånn, oi dette var himmelen dårlig organisert. For jeg er veldig interessert i kirkegata 1, 3 og 5. Jeg er ikke interessert i 7. Nei, nettopp. Så du burde

egentlig ha et AS for hver eiendom

du eier? Helt riktig. Og det er derav navnet Single Purpose Selskapet. Nå skjønte jeg det. Så det du burde ha er et holding på topp, og så skal du investere i Kirkegata 1. Og så får du en mulighet til å investere i Kirkegata 3. Da gjør du ikke det gjennom

Kirkegata 1. Nei, nettopp.

Du etablerer et nytt selskap. Du holder all risiko for Kirkegata 3 inn i Kirkegata 3 AS, du holder alle inntekter og kostnader, og du beholder også muligheten til å ikke selge eiendommen Kirkegata 3 når noen er interessert i den. Du beholder muligheten til å selge aksjerne i Kirkegata 3 AS uten dokumentavgift, men med samme inngangspris for kjøperen, for de sier det om et regnestykke som tilsier at dersom vi får tilgang til denne eiendommen, da vi har å kjøpe aksjer for 8 millioner, så er det et bra case for oss.

Veldig. Dette var gode tips. Veldig gode tips. Og så liker jeg måten du forklarer ting på. Det virker som om du har ordentlig

passion. Jeg skjønner ikke hvordan passionen kommer fra debit og kredit. Jeg synes det er gøy med penger og business. Og så synes jeg det er gøy å forklare. Kan vi bruke fem minutter på en liten stikkvei? Ja, og så skal vi komme tilbake til en annen fordel som er med å faktisk ha holdningselskap, ha single purpose-selskaper og hvorfor det er en litt sånn rar måte på hvorfor det faktisk kan være ganske bra for oss privat og for oss og for familien vår. Men jeg tror at årsaken til at jeg synes at det er gøy å forklare ting, det er at jeg i 6 år jobbet med kundeservice på Claes Olsson. Altså jeg var han som står i disken. I seks år hadde jeg tusenvis av interaksjoner med mennesker, og i begynnelsen var det sånn at det er jo bare så ufattelig vanskelig hvordan skal jeg forklare at denne dame på 70 var en topol og strømbrytere, eller at mannen på 60 var forskjellende på lavendel og blå. Det er jo helt umulig. Og da må du bare lære deg en eller annen form for pedagogikk, og jeg tror det har skjedd med meg, og jeg tror det har falt meg inn i dette. Det er veldig rart. Men det var bare en liten stikkvei. Det var liksom ADHD-en i praksis. Anyways. La oss gå tilbake til den siste tingen jeg gjerne vil snakke om. Den siste tingen som jeg gjerne vil dele med lyttere når det gjelder organisering av eiendom. Fordi, si at du ender opp med det. Du ender opp med å organisere eiendomsinvesteringene dine gjennom aksjeselskap. Og da burde du gjøre det på den måten jeg skisserte. Du burde ha et holdingselskap på toppen, og så burde du ha single purpose-selskaper under. Hva medfører det av fordeler og ulemper? Det medfører jo noen skattemessige ulemper selvfølgelig kontra å eie det i privat, men det medfører også noen skattemessige potensielt gunstige ting for oss. Hva må et aksjeselskap ha? Et aksjeselskap må ha et styre. La oss si at du har en partner, så har du et holdingsselskap, Og så har du et investeringsselskap. Kirkegata er en AS, så du har minimum to. Kanskje du til og med når du skal investere i en ny eiendom, så har du plutselig tre aksjeselskap. Alle disse aksjeselskapene må ha et styre. Hvem kan sitte i et styre? Hvem som helst kan sitte i et styre? Hvem bestemmer hvem som sitter i et styre? Generalforsamlinga bestemmer hvem som sitter i et styre. Hvem er generalforsamlinga? Jo, det er deg det. Hvis du har sett de gamle sketsjerne på det komikprogrammet, det er deg det. Hvert styremedlem i hvert aksjeselskap kan motta 5000 kroner i skattefrigave. La oss nå si at du har en partner og så har du en sønn eller datter som er 20 år og som går på studiet, og du ønsker å hjelpe dem litt økonomisk. Da kan vi ha som steg 1, og dette er bare noe om å ramse opp noen sånne ting, bare noen eksempler. Jeg har cirka 40 metoder for å være det jeg kaller skattemessig smart innenfor disse regelverkene, selv om jeg bare har noen store, men bare for å illustrere hva som er mulig. Ok, så det vi hadde gjort da, da hadde vi tatt meg, og min partner, og mitt barn, barnet er 20 år, driver og studerer på BEI, skal selvfølgelig bli en av smeglene, og jeg ønsker å hjelpe de økonomisk. Vi hadde tatt alle tre inn i styret. Alle tre får en skattefri gave på 5000 kroner. Skattefritt. Kan det være penger? Nei. Kan det være en ting eller et gavekort som ikke kan vekstles inn i penger? Ja. Så verdien er verdien. Du må ikke skatte av det. Selskapet får fradrag for kostnaden. Så med å gi 15.000 kr til familien, så får selskapet skattefradrag på 15.000 kr. De får ikke 15.000 kr mindre de skattebetaler, men de får fradrag for 22% av de 15.000. Du har to selskaper, det vil bli 30 000 kroner. Du har tre selskaper, det vil bli 45 000 kroner inntil familien din. Ikke en gang, men hvert eneste år. Og

jeg har i tillegg fire barn. Det

er jo helt magisk, og da vil jeg stille deg spørsmålet, hvor gamle er disse? For dette er neste steg, Kristine. Det er akkurat som om du er en tankeleser, og det

er helt fantastisk. De er, altså yngste er 17, men de tre

andre er over 20. Ok, så 17-åringen, han kommer etter å høres veldig kynisk ut. 17-åringen, han er gull verd. 17-åringen din, har han noen annen jobb? Ja, han har

jobbet

på Kiwi. Han har jobbet på Kiwi, ok. Han har jobbet

på Kiwi ved siden av skolen. Ja,

det er både fantastisk, for jeg elsker folk som jobber i butikk. Det lærer man utrolig mye av. Også er det kjempedomt for oss, for han har kanskje Han har kanskje brukt det skattemessige frikortet sitt opp. For her er jeg da i dette caset, i et sånn drømmescenario, dersom du ønsker å hjelpe barnet ditt gjennom studiene for eksempel. Ja, de kan gå og få seg en jobb- og arbeidserfaring og alle disse tingene. Du kan også ansette dem i ett av selskapene, og så kan du lønne dem for arbeid som de gjør. Det må være en reell oppgave som skal gjøres, og det finnes regler for hvor mye de kan få i timen osv. Dette finnes det løsninger på. De kan tjene 100 000 kroner uten å betale en eneste krone i skatt. Her er det flykortet. Helt riktig. Fra du er 13 til du er 18 så kan du tjene 100 000 kroner i året uten å betale noe i skatt. Du kan også begynne å jobbe når du er 10 og fra du er 10 til 13 så kan du tjene 10 000 kroner. Men da må du ha godkjenning for arbeidsløsynet. Det får du. Her er tingene. De 100 000 som vi betaler ut til våre barn. Det koster oss litt å gi de for å innbetale ABC-overgift. Hvor mye ABC-overgiften? Det varierer hvor du bor. For de aller fleste som bor langs kysten så kommer det til å være 14,1%. Så det kommer til å koste oss litt. Men vi kommer til å få 100.000 skattefritt inn i lommeboga til våre barn. Og vi kommer til å få skattefradelag i vårt selskap på ca. 125.000 kr for å gjøre det. Dette er en fabelaktig skatte. Og

det er frem til de er 18?

Det er frem til de er 18. For de som lytter, de som har en business, og de som har barn i mellom alderen 13 og 18, for alt i hele verden ansett de i sitt eget selskap. Og spesielt hvis det er sånn, som jeg pleier å si, så er det sånn, barn er jo fabelaktige, de er også fabelaktige dyre. Så er det sånn, pappa, mamma og pappa, jeg vil ha en moped. Jeg husker da jeg sa det. Jeg vil ha moped. Jeg vil ha, jeg vil ha, jeg vil ha, jeg vil ha. Og faktum er jo at mye, altså, la oss bare kalle det en spade for en spade. Det er de tingene de vil ha. Hvem betaler det? Vi. Vi som foreldre. Jeg er ikke foreldre, men jeg er onkel. Så det er vi som betaler det. Og her er tingene da. Vi betaler jo det med våre ferdige skattepenger. De pengene som vi har i vår lommebok, de har overlevd en hel del med skattemessig vold for å komme seg inn i vår lommebok. Og de må vi beskytte. Vi må passe på våre penger. Vi må beskytte de pengene vi har i vår lommebok. Så hvis forskjellen på at jeg tar en hundrelapp ut av min private lommebok, eller at jeg lar selskapet mitt betale noe for noen, for mitt barn, jeg har ikke barn, for mitt barn til 100 kroner, og at jeg får gitt den 100-lappen til de skattefritt og at jeg samtidig får skattefradrag i mitt eget selskap for å gjøre det. Det er jo helt farvelagtig. Vi kan også begynne å snakke om hvor mye vi bruker på mobiltelefoni og internett for å la oss bare sørge for at selskapet betaler det. Så må du skatte en skattepliktig fordel på 4392 kroner som er en skattemessig sats som har lunget fast siden første verdenskrig. Den er jo uendelig lav. I forhold til hvor mye penger de aller fleste faktisk bruker på mobiltelefoni og internett. Det er mange sånne ting vi kan snakke om. Men poenget er at når vi organiserer ting gjennom business, så er vi rett inne på skattelovens §6. Og det er at det er inntekt, altså kostnader, godkjente kostnader, er alt som vi bruker for å tjene mer penger. Altså det er kostnader til inntekts erhvervelse. Et selskap som bruker penger på det, det er egentlig den siste tingen jeg hadde tenkt å dele. Det heter styre, ikke sant? Styre må ha styre møter. Er det en godkjent kostnad? Ja, det er det. Det er en godkjent kostnad. Hvor ofte må styre møter?

Minimum en gang i året, men du kan vel ha det 6-12 ganger i året?

Det er faktisk at tilsierreglene at du må ha det minimum 3 ganger i året, og det vanlige er 4. Det er også veldig vanlig å ha det hver andre måned. Hvis du er momsregistrert spesielt, så er det seks terminer i et år. Termin 1-6. Det er veldig vanlig for et styre å sette seg ned og se på hva som har skjedd forrige måned. Du kan også ha behov for ekstraordinære styremøter. Sett at det dukker opp en investeringseinnom, eller setter tak i lekker, eller selv om noe skjer, så kan det være et behov. Behovet trenger ikke være noe mer enn at vi ser at alt har gått bra. Her er poenget. dersom du sitter i styret med din partner og du tar det styremøtet på en restaurant over et godt måltid og en flaske vin som du ellers hadde betalt. Forhåpentligvis tar du med deg partneren dine ut på restauranten og drikker noe vin av og til. For hvis ikke så bruker du antakeligvis tilsvarende penger i parterapi. Det kan være en god investering. Det kan også være en kjempedårlig investering.

Har man lov til å ha vin på den regningen?

Absolutt har du lov til å ha vin. Du har lov til å ha både vin og øl. Du har ikke lov til å ha brennevin. Vin og øl er en godkjent kostnad i aksjeselskap. Er ikke det interessant? Det er det gjelder da, det som blir mulig når vi driver business. Om du så en nettbutikk som jeg drev i 2009, eller om det er endom nå, eller om det er hva enn du driver med. De fleste som hører på her driver med endom. Så lenge vi driver det i næring, så lenge vi driver business, så blir det mulig å få selskapet vårt til å betale for en hel del av ting som vi ellers hadde betalt med våre private penger. Det å spare, det å hindre våre penger fra å gå ut fra vår lommebok, det er noe av det

smarteste vi kan gjøre. Fantastisk. Jeg har fått så mange tips. Jeg skulle ønsket jeg hadde fått de for et par år siden. Da hadde Andreas vært ansatt i selskapet et par år allerede. Veldig bra, Vettle. Og så er det et siste spørsmål på slutten som jeg fikk her i dag tidlig, så det vet jeg at du fikk litt på spanket her. Ja, jeg fikk litt på spanket. Ja, og det er et vanskelig spørsmål, så nå tar jeg det likevel, så får du se. Ja, vi

må bare prøve å se om jeg

klarer å svare på det. Det er altså en som bor i en leilighet, og så leier hun ut ett rom av leiligheten. Hun bor på ett rom selv, og så leier hun ut et annet rom som er under 50 prosent på korttidsutleie, altså på Airbnb. Hun er student og finansierer boligen ved å leie ut det på Airbnb. Det er det flere og flere som gjør, og det er kjempelurt. Det kan man tjene masse penger på. Men det hun lurer på er skattemessig, fordi det rommet er under 50 prosent. av boligen. Hvis det hadde vært langtidsutleie ville det antagelig vært skattefritt. Men det er to komplikasjoner. Det ene er at fellesarealene benyttes av begge. Men det vil fortsatt bli 50 prosent, så lenge rommet hun leier ut er under 50 prosent. Men med korttidsutleie kommer man raskere over i Næring, ikke sant? Man kan komme over i næring allerede med to enheter når man leier ut på korttidsutleie, versus disse fire på lang tid. Så hva tenker du, hvordan vil hun bli beskattet for den utleien av egen nærhet?

Nå skal jeg tro veldig, med stor bravur, skal jeg tro ut på veldig tynn is. Dette er et case som jeg ikke har vært med på. Min magefølelse på dette er at det eksklusive arealet som hun har leidt ut, og i alle fall i forhold til utleieverdi, det er jo rommet. Hun har ikke leidt ut felles arealer, de er jo nettopp felles. Og selv om dette er korttidsutleie, så er dette bare et rom i en enhet. Sånn som jeg ser på det, så er dette et rom i en enhet. Vi har et areal og vi har en utleieverdi som vi kan dokumentere at er leid ut mindre enn halvparten N. Min magefølelse på dette case er at dette er skattefri inntekt for denne personen. Så vi får sende en sånn her forårspørsel om bindende forhåndsuthalelse til skatteetaten, så får vi se om

jeg har rett altså. Gir de bindende

forhåndsuttalelser? De gir både bindende og veiledende. En bindende koster penger og du skal som regel ha et veldig konkret case på det. Jeg har hatt masse god dialog med Skatteetaten og fått veiledende forhåndsuttalelser. Det har vært til stor nytte, spesielt for meg som regnskapsfører. som kan sende inn det anonymt. Jeg sier jo ikke at vi gjør det Kristine lurer på. Jeg sier at jeg har en klient. Klienten vurderer å gjøre dette. Jeg må si at jeg er litt i tvil på hvordan dere vil se på det. Gi meg deres mening på dette. Det er til veldig nytte. Så det å kontakte en regnskapsfører eller bare kontakte Skatteetaten direkte om du føler deg komfortabel med det. Det kan være veldig verdifullt i sånne case som dette. For selv om jeg sidder her og sier noe, så blir det på sparker. Og jeg kan ta feil etterpå. Jeg tar masse feil. Som du hører, jeg snakker masse. Men så er jeg veldig god til å si at jeg tok feil. Det må vi korrigere. Jeg gjør det. Men det å sjekke sånne ting direkte med skatteetaten, Det kan være veldig nyttig. Dette er en sånn ting som kan gi folk vondt i maven. Selv om jeg sier noe. Selv om noen sier noe. For jeg er ikke skattetaten. Det er faktisk ikke meg som bestemmer. Så hvis du skal ha ordentlig ro, og du skal sove godt om natta de neste fem årene, så er det skattetaten som gir deg det svaret. Og så kan du få det gjennom å kontakte de privat, eller å gå igjennom en skattetaten.

Det synes jeg var et veldig godt siste råd, for jeg vet at det er mange som er litt redde for dette med skatt. Det var en gang jeg snakket med en om at jeg har drevet å leie ut i alle år, og synes det er kjempegøy. Så var det en jeg snakket med om at jeg burde leie ut hvis du har en leilighet som står tom. Da sa hun at det turte hun ikke, for hun var så redd for å gjøre feil på skatten. Og sånn er det faktisk mange som har det. Så jeg tenker at det er et veldig bra avslutende råd å bare sende rett og slett spørsmålet til skatteetaten. Og da kan man stole. Selv om de bare gir et veiledende svar, så er det i hvert fall en god mangepølse å ha fått svar fra de direkte.

Absolutt. En ting i forhold til det. Ikke ringe dem. Ikke aldri ring Skatteetaten. Send de melding. Jeg tror det er skjema RF1306 på Altinn, kontakt med Skatteetaten. Så bare ikke ring de, for det er helt verdieløst. Veldig flinke folk som sier det der. Fantastiske folk på den linja. Men med minne du tar oppdaget samtalen, og til og med om du tar oppdaget samtalen, så har ikke det på en måte noe verdi for deg om fem år. Du må ha det fra deg.

Nei, men kjempebra. Tusen takk, Vettle. Jeg skal fortsette å følge deg for å få tips og triks på hvordan jeg kan få det. Og det håper jeg at lytterne er sikre på at de også kommer til å ønske å gjøre. Så takk for at du gjør skatt og regnskap lett for oss grunner. Jeg må bare si forslaget nå, for

det er veldig morsomt. Tusen takk, Stine. Det

var egentlig søpte. Ha det bra. Ha det godt.

Takk for det.