Coachende væremåte

En til en når du får klienter. En annen ting er å jobbe med personalgruppa si på jobben, kollegaene sine, de du er leder for, det teamet du bygger opp, de menneskene du er med i organisasjoner med og prøver å gjøre forskjell sammen, de du har hjemme, venner, idrettslaget, de du trener, Hvordan kan du ta med coachingen din, og bruke den utkoachende hver måte? Det er tema for denne panelsamtalen, hvor vi har fått med oss Trine Lise og Anette!

Og.

Her har vi ikke alle svaret. Her har vi mye undring, sant?

Takk for ansvaret.

Her har ikke jeg alle svaret. Jeg hadde en undring, men Trunelisa er her. To the rescue! Så hva gittes da? Hvordan? Dere har tatt noen refleksive notater, og jeg så på dem og tenkte, oi, det her er jo absolutt alt det jeg prøver å klemme inn i, absolutt alt, alt det. Så vi skal begynne å famle oss frem rundt den tematikken. Jeg skal famle ut at dere skal Være trygge. Og så vil vi gjerne ha innspill, så vi kan ha en liten samtale om dette neste halvtime. Så, hva er coachende væremåte, tenker dere? Det er kanskje et litt diffust begrep?

Jeg har det.

Jeg spurte, hva er coachende væremåte? Det er et litt diffust begrep. Men hva betyr det egentlig? Og før vi rekker å svare, så har du rekt opp hånda.

Du gav meg svaret. Jeg spurte deg på webinar, og så sa du at jeg føler meg trygg hvis jeg kommer til deg. At jeg føler at jeg bare tar det tilferdelig.

Wow, takk. Du skal tydeligvis gå på sånne webinarer. Dette er Vivian. Det er første gang vi møtes fysisk. Vivian hadde spurt meg om et spørsmål på et webinar. Da hadde jeg svart at en kortsne væremåte er å gjøre at de som kommer til deg, eller de du møter, føler seg trygge og ivaretatt, og at du virkelig lytter til dem. Så alt det vi gjør innenfor en sesjon med coachklient, det kan vi generalisere, altså bruke utenfor den settinga ut i andre settinger. Men det er selvfølgelig noen begrensninger. Når jeg er der ute i den vanlige verden, så er det ikke sånn at folk har bestilt en time med deg, og veldig gjerne vil at du skal hjelpe dem å finne løsninger. Det kan være at folk trenger litt space. Så det er ikke sånn at vi skal overkjøre folk og si «hør her, hvor kjenner du det i kroppen din?» Men vi kan ha med oss den åpne undringa som skaper stor magi. å være et menneske som skaper en forskjell der vi er. Hva mer? Jeg.

Tenker det er viktig å være kortsnoben på seg selv. Skal du snakke litt høyere? Ja, jeg skal bare vente til Petra er ferdig med å være på gang. Eller jeg visste ikke om du skulle gjøre noe. Ja.

Jeg skal flygge ned mens du snakker om å være seg selv. Se.

Her. 5, 4, 3... Ja!

Takk skal du ha. Jeg.

Sier det med å møte seg selv på samme måte. Som vi har snakket om, og vi har snakket om det der med å Det var ikke fordi jeg glemte det, det var bare fordi jeg falt i... Du er... Vi har snakket om så mye! Nei, men det var fordi jeg ble så veldig ekspansiv nå. Ja, fordi at jeg er også en del av dere. Altså, vi er en del av hverandre. Og jeg er en del av den helheten jeg skal ta vare på. Gjør det mening? Det.

Er veldig mening. Så.

Det å møte meg selv med den samme undringen, omsorgen- som jeg møter andre med. Det tror jeg er grunnleggende for å være korsende. Tenker du at man må starte med seg selv? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg tenker det er en parallell prosess. For jeg tenker at hvis jeg skal være... Petter pleier å si at vi kan sitte i hver vår stol og gjøre sånt.

Det.

Er bedre når du sier det, men jeg fant det. Og det kan føles deilig da. Samtidig hvis jeg skal vente til jeg flyter rundt og er og elsker og er alt jeg skal være og mitt fulle potensial, så tar det i hvert fall for meg ganske lang tid før jeg kan begynne med andre.

Så.

For meg er det en parallell prosess.

Men du sier altså, her begynte jeg med å si at Det du gjør med en klientinsersjon, ta med deg det ut og lek i livet. Men så sier du, ta med deg det du gjør med en klientinsersjon med deg selv. Ikke bare ta med deg det ytre med en klient ut i en større ytre enn med andre, men bruk det på deg selv. Fordi du ønsker jo å være der og løfte med andre fordi du kjenner en medfølelse, en kjærlighet, en omtanke for den andre. Stemmer det? Og den andre har noe i deg som du kjenner igjen, fordi vi er jo en. Hvis jeg spør deg hvem som er bevisst akkurat nå, hvem er det som hører denne lyden, og du går dypere og dypere i det, så kan jeg følge deg inn i det, og til slutt så finner du et sted baken for personligheten, i det transpersonlige. Og det fiffige er at hvis jeg hviler i møte med deg, hva er det i meg som observerer det hele? Åh, yes! Så er det greia! Men takk for at du er med til å sponsere og bare klikke det Annette du sa. For jeg er jo deg, og du er meg. Så må jeg ta vare på oss i meg også. Veldig fint. Er det Thomas eller Lena først? Det.

Er kanskje en enklere måte å si det på. Kanskje tillate meg selv å møte det som jeg møter i deg. Der og da. Tillate meg selv å ta imot å være i det rommet. Tillate deg å komme med det du kommer med. Samtidig som jeg tillater meg selv å ha med det jeg har med. til å tillate meg å være i meg selv, der jeg er, samtidig som at det tillater meg å møte det vilkommende. Det.

Er rom. Det er rom for både deg og for meg, og for alt vi er i møte med hverandre. Fint. Takk. Jeg har hørt et sånt sukkerbind som kanskje.

Du ikke har. Nå kan jeg si litt om hvordan det er for meg. Hvis jeg skal begynne med meg selv, Jeg prøver å gjøre det fordi jeg ønsker å møte de menneskene rundt meg fra et godt sted i meg. For meg handler det der. Det starter der. Da må jeg fylle på meg selv først i forhold til hva er mine behov. Hva trenger jeg for at jeg skal ha ro i den indre kjernen,-.

Så det.

Skal mer til, for jeg kan komme i angrep eller forsvar- når jeg møter utfordrende situasjoner, som jeg tar vare på meg selv. Og det kan være hva som helst. Det kan være at jeg må sove nok, jeg må spise, så jeg ikke får nok blodsukker. Jeg må kanskje meditere litt, jeg må trene. Sånn at jeg har min daglige rutine, sånn at jeg er på et godt sted. Så kan jeg gå ut og være på en sånn kortsnet måte i mitt liv, på mine ulike arener. På en god måte. Det er sånn det fungerer for meg. Vi skal ta det et skritt videre og komme tilbake til de gode spørsmålene. De gode spørsmålene er i en hverdag også en veldig god måte å oppnå suksess. Du får de avklaringene du trenger for å finne retning hvis du begynner en ny jobb. Da er det veldig mye å sette seg inn i. Det er mye å forholde seg til. Det er mye du ikke kan. Det er mye du ikke vet. Og så må du begynne et sted, og du må ta ansvar selv. Det er ikke så tant med vennene dine, utan med lederen din. Se der. Det er veldig mange dårlige ledere her. Hvis du lykkes i den jobben, så må du ta hand om den. Og da er det fint å ha disse redskapene. Man må stille de gode spørsmålene, så får du de avklaringene du trenger, og så finner du ut hva du skal levere på. Det innre var helt ut til det praktiske. Jeg.

Ser det. Thomas? Det var veldig tydelig at jeg forsøkte på å ha en måte å være coach i omverden. For når du gir deg selv det rommet som du egentlig er, så er du i det spaceet, da er det en bedre måte. Det er ikke noe du prøver å gjøre, du er der. Så du hviler inntil litt, i stedet for å prøve å være coach. Det er som at da er man i slags reaksjon og prøver ikke å gjøre det. Det blir som at man trikker på andres feil, på en måte. I stedet for å ha en kort Han drar en Gandhi. Forskjellen på å gå ut her og være coach for alle, og det å ha en coach med hver måte, er sånn som Gandhi sa, be the change you want to see in the world. Så du begynner med deg selv, bruker de samme verktøyene med deg selv, så det gjør noe med måten Og så tar du med deg måten du er på i møte med andre. Da prøver du ikke å være en flink coach. Nå skal jeg stille deg veldig godt og dritte spørsmål. Du bare er deg selv. Men du bruker ditt verktøy på deg selv. Du tar deg selv på alvor først. og skrille av falske lag, skrille av masker, og bli mer og mer ekte å komme ut. Det er det folk lengter etter. Og hvis du kommer ut og du har coachet deg selv til suksess, du har tatt ansvar, du har tatt de valgene i deg selv hver morgen, da gjør det forskjell. Så da er du coachende. Du prøver ikke å coache. Thank you, Gunny G. Norges første professor i andre- og hun husker jeg satt foran forhøyd når jeg var ung. Litt yngre. Så sa hun det at tankerekker, når jeg snakker nå, er fint. Hvis det starter en tankerekker, så er det med den. Kom tilbake hit når du er ferdig. Åpna perspektiv. Brytning, da. Men det er kult at Ved å spille med hverandre, det gjør vi det samme flere ganger. Skal vi se, Lene driller sin nå.

Lene, i forhold til flysning av kjærlighetsperspektivet. Hører.

Deg? Ja!

Jeg.

Driver med som parkometer i dag, jeg forklager.

Kjærlighetsperspektivet? Ja, i forhold til å skylde på seg selv. Og det å kunne sende det samme tilbake igjen. Man klarer ikke å ta inn kjærligheten på samme måte hvis man ikke har kjærligheten til seg selv. Fordi da har man satt opp sine egne begrensninger. I forhold til å ta inn og gi ut. At man har en balans i forhold til det.

Sier du at man kan ikke ta imot mer kjærlighet enn man er åpen for? Når.

Vi åpner? Ja! Så.

Himmelen skal jo gjøre det! Åh, vent da, jeg kom på noe! Det er sikkert flere enn deg som ønsker å bli elsket. Alle mennesker ønsker å bli elsket. Og vi kan ikke bli elsket mer enn vi er åpne for å ta imot. Hvis du skal gi meg en verdifull gave, en liten eddelsten, og putte den i hånda mi, så er det litt vanskelig å gi den til meg akkurat nå. Men jo mer jeg åpner opp hendene mine, jo lettere er det. Og på samme måte, hvis jeg skal ta imot kjærlighet, så må jeg være åpen for å ta imot kjærlighet. Og en fin måte å være åpen for å ta imot kjærlighet, er å gjøre den mottakerporten. Man kan ikke snakke om kjærlighet, men det gjelder alt man vil ha. Absolutt alt. Så hvis det skal kunne ta imot meg kjærlighet,- -"så må jeg åpne min gave og evne og vilje til å gi kjærlighet." Når.

Du har gjort det, trenger du ikke finne noen. Da er du bare der, og så kommer de til deg- -"når de har beskyttet seg om at du har akkurat det de trenger." Så vil de følge deg. De vil tiltrekkes.

Der. De vil tiltrekkes. Og måten å gjøre det på, er for eksempel å gjøre noe vi kaller hjertementasjon. Jeg vet ikke om dere har opplevd det, men da er det sånn at det utvider seg litt. Det er den kjærlighetskanalen hvor det flyter inn og ut. Og der handler det veldig mye om å trekke andre inn og la kjærlighet flytte ut. Men jo mer du gir kjære venn, jo mer du får det. Og det handler om å gi noe som er verdifullt, noe som er ekte, noe som er ektefølt. Og da får du mer tilbake. Jeg føler meg rik på alle arener i livet. Og jeg gir, og jeg gir, og jeg gir. Og jeg får, og jeg får, og jeg får. Og min evne til å ta imot og få, er proportional i forhold til min evne til å gi. Du sa noe?

Du gjør det på en måte som gjør at du ikke blir sliten. Ja. Å være ditt.

Eget liv. Så det handler rett og slett om å komme fra et overskudd. Og ikke overtrykke komponent internt, men å komme fra overskuddet. En gang til? Flyte over stålet.

Takk. Lena? I denne.

Prosessen.

Som vi er i nå, så handler det rett og slett også om å tillate seg selv å ta imot, og samtidig også tørre å gi. Å åpne opp for å tillate å ta imot, å åpne opp for å tørre å gi.

Du må tørre å tro at du fortjener. Jeg er bra nok. Der har du den. Jeg er bra nok. Så da er det to måter å håndtere det på. Det ene er å si, jeg er bra nok, jeg er bra nok, jeg er bra nok, jeg er bra nok. Det kan funke veldig bra, det. Men noe som er enda mer effektivt. Jeg er bra nok. Shit, jeg tror ikke jeg er på det. Ok, hvor kjenner jeg det i kroppen? Hva handler det om? Fordi vi er jo bra nok. Vi trenger ikke overbevise oss selv om vi er bra nok. Vi er jo for å pakke med alt som trengs. Vi har jo alt. Selvfølgelig er vi bra nok. Så hva er det i meg som innebiler seg at jeg ikke er bra nok? Det kan jeg luke ut. For det er splinten, det er sperret. Det er det som er bremsa. Det er to tilgjengelige. Hva sier du? Jeg sa nettopp noe viktig til meg. Jeg har hørt det blir kanskje litt hardt. Eller du kan tillate det. La oss si at det er en kloss som står i systemet og sier at jeg er ikke bra nok, jeg er ikke bra nok. Og så vet jeg at hvis den klossen ikke er der, så vil jeg føle at jeg er bra nok. Så da kan jeg tillate den klossen, og jeg sa noe om å fjerne den, jeg beklager. Annette korrigerte meg veldig kjærlig og fint. Du kan tillate den klossne bliten og alt. Kanskje er det akkurat det du trenger. Skal vi snakke.

Litt om forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse? Ja, det tror.

Jeg vi skal. Jeg tror vi skal høre på Thea først, og så skal vi snakke om det. Er det sånn.

At det på en måte går av å gi et tegn? Jeg føler selv at jeg har noen problemer med å gi akkurat. Hvis jeg skal reflektere på det jeg får tilbake, er det en gjenspeiling av det jeg gir. Jeg føler at jeg gir veldig mye mer enn jeg får, kanskje. Det jeg gir til personer, er kanskje ikke de personene- som får så mye mer oppmerksomhet og seriøse prosesser. Det kan bli en utpøsing av personer som er energivapyrere- som har veldig mye, som jeg ikke får noe tilbake. vil jeg fortsette å gi på en måte, fordi det.

Er det jeg har lyst til å.

Gjøre. Når jeg føler jeg at det her er noe jeg.

Vil gjøre. Så Thea? Hørte dere hva Thea sa? Hva er det som gjør... Nå holdt jeg på å si hvorfor. Det gjør vi ikke. Hva er det som gjør... at du velger å pøse ut til de personene hvor du ikke føler du får noe igjen? Jeg kjenner et.

Behov hos de som jeg tenker jeg.

Kan hjelpe med å tilfredsstille. Er det sånn at du da prøver å tilfredsstille behovet, eller spør du dem om de har et behov? Nei, nå kjenner jeg det første. Nyttet. Du kan, fordi du har følt sånn, så kan du kjenne behovet som er hos de, men kanskje det ikke er bevisst behovet selv? Og i stedet for å spørre dem og bevisstgjøre dem på behovet, så de kan begynne å aktivt søke, søke å få boet stilt, og dermed få det dekt på en måte som de kan sette pris på å gi noe tilbake, så prøver du å møte behovet uten å spørre dem. Så, stakkars, de vet jo ikke mer. De får dekt et bo vi ikke aner at de har.

Hvordan skal de.

Være bekymrede for det? Hvordan skal de gi noe tilbake? De skjønner jo ikke at du gir noe de trenger. Er du med meg? Ja? Så en tvist er å stoppe seg selv og finne ut, og der er jeg veldig nyttig, hva er det i meg som gjør at jeg gjentatte ganger velger å gjøre dette? Hvorfor pøser jeg ut til noen som ikke gir meg tilbake? Og så, ok, jeg kjenner et behov, og de kjenner det ikke selv. Og så er det neste at du da tok ansvar for det. Men det er du fri fra nå, det var før. Ja? Så da kan du i stedet si «Du, kan det være at du egentlig trenger?» «Kjenn etter på dette.» Eller si det sånn som det passer deg i settingen. Det høres ut som mere venner og ungdomskrets her. Så si det sånn at det blir en samtale av det. Og prøv å finne ut om vedkommende er bevisst sitt eget behov. Hvis det ikke er så kan du bare øse og pøse mens det behovet vil være der igjen og igjen og igjen. Og da først, når noen unger i bevisst tid bor, og du møter vedkommende på det boved, da vil det være en grunn til å gi oppmerksomhet tilbake, kjærlighet tilbake, takknemlighet tilbake. Er du med meg? Og igjen da, så kom du med en fantastisk forureningsstilling noe tider. Jeg tror mange kjente seg igjen. Og du hadde løsninger. Du trengte bare noen spørsmål? Ja, er det ikke fint? Selvkvitt og selvfølelse, hva er.

Forskjellen? Det er det jeg lurer på! Jeg også? Få høre! Selvfølelsen handler om at du er Du er et menneske med en verdi bare fordi du lever og er et menneske. Det er urokelig, den verdien du har som menneske. Selvtilliten handler om ting du gjør, ting du presterer. Hvis man blander disse, blir det veldig ugreit å være deg. Da blir det sånn at du må ut og prestere for å ha en verdi. Du er ikke hver tid like god som din siste prestasjon. Sånn kan du ikke leve. Det er ikke noe bra for deg. Det er ikke sunt. Da er du hele tiden avhengig av andres bekreftelse. Eller din egen. Endelig er jeg glad i å prestere. Da er det morgen igjen. Nå er jeg bra nok i tolv timer, og så må jeg prestere igjen. Det blir veldig slitsomt. Det er ikke noe godt sted å operere utifra. Du gir også fra deg myndighetene- Hvem er det som skal bedømme om du er selvmaktig? Skal du gi den makten til andre, eller er det noe du bestemmer selv? Derfor syns jeg det er viktig å være opptatt av å vite forskjelling. Når man er god på et kurs, skal man lære noe nytt. Det du presterer, har ingenting å si utifra din verdi som menneske. Hva er det du har lyst til å koble på? Det å vite forskjelling. hjelper veldig, og så handler det om ulike ting. Hva tenker du om det, Petter? Skjønte du hva jeg mente?

Jeg har vært innom temaet litt før. Jeg tror det handler veldig mye om identifisering. Fordi en ting er selvtillit nå, og det er prestasjonene våre. Hvor god eller dårlig vi er på det. Og det er viktig med god selvtillit. Så vi tør å gjøre. Vi kan mye mer enn vi tror vi kan. Vi kan jo alt. Så det er viktig å ha høy nok selvtillit. Ja, og begge deler må bygges. Nettopp. Begge deler må bygges. Du.

Må bygge i forhold til selvtillit i forhold til at du går ut og mestrer noe. Det er mestringsforholdet som gjør at du bygger selvtilliten din. Det er viktig. Og så er selvfølelsen. Min erfaring, også når jeg har begynt å jobbe med klienter nå, er at veldig ofte ligger mye av problemet i dårlig selvfølelse. Man tror man ikke er god nok. Og gjerne fordi man har blandet de to, så har man problemer.

Så hvis jeg tror jeg er summen av mine prestasjoner, så har jeg mange problemer. Fordi det ene er at jeg alltid er like god som min siste prestasjon, som du sa. Da henger jeg stoppet. Da kan jeg aldri ha fred med meg selv. Kan aldri slappe av. Jeg må alltid prestere og bli flinkere. For prestasjonen er de blekner i møte med neste prestasjon. Det er det ene. Det andre er at for å prestere, så må man prøve. Og for å lære, så må man feile. Så jeg for eksempel, jeg prøver og prøver og prøver å gå på snøra igjen og igjen og igjen. Jeg anbefaler det. Fordi det vokser. Jeg lærer masse, jeg mister masse. Og hadde jeg sittet inne og tenkt at jeg er ikke god nok, så hadde vi aldri vært her sammen. Jeg har snublet mange ganger på vei opp den trappa hit, altså. Metaforisk. Det er greit, det. Det er bare å reise seg opp, fortsette. Men hvis det hadde identifisert meg med det, hvis jeg er den som mislykkes, eller jeg er den som lykkes, så kan jeg bare være fornøyd med meg selv og livet mitt de gangene det går bra. Men det er gangene det ikke går bra. Sånn, ytre sett. Men hvem er jeg egentlig? Og det handler om identifisering. Er jeg den som presterer? Eller er jeg mer fantastisk deilig og bare øver meg på å miste det? Svaret er åpenbart, ikke sant? Flåste motosyre på? Det handler om å virkelig finne det meg uten alt jeg gjør. Hvis det ikke hadde den bilen, hvis det ikke hadde den huset, hvis det ikke hadde de relasjonene mine, hvis det ikke hadde de vennene jeg henger med, hvis det ikke hadde sønnen min, hvis det ikke hadde exen min, hvis det ikke hadde flørten min, Hvis det ikke hadde bykket min, hvis det ikke hadde vennene mine, hvis det ikke hadde et bosted, hvem hadde jeg vært da? Hvis alt det som vi identifiserer oss med, du kan gjøre en øvelse, du kan skrive ned på en liste for et ark, du kan skrive, jeg er pappa, jeg er sterk, jeg er sunn, jeg er la la la la la la la la la la la, hvis du skriver ned alt som er, hvem er det når du ikke er det? Hvem er det når du ikke er summen av det du identifiserer deg med? Det er noe som er igjen, du er ikke den. Hva er det som er igjen? Hva er det som lever.

I meg uten det? Uten.

Det, så er det noe i meg som vakner hver morgen. Som har noe som vil ut. Som erfarer, som ser. Og hvis jeg snur opp merksomheten fra alt det ytre inn til.

Det.

Så er det alt det lengter, det er der. Og det er derfor jeg skaper alt det ytre. Det å være pappa, det blir skapt derfra. Det å drive religionpart, det blir skapt derfra. Det å se potensialet i et annet menneske og utfoldsene som kan skje der, det blir skapt derfra. Men alt det ytre uttrykk av 100 der. Og det finere, det er nemlig sånn at en gang skal jeg puste. En gang skal jeg puste det siste pustet i denne kroppen. Og så er kroppen oppbrukt. En gang skal jeg bruke denne skjorta en siste gang. Det er ikke sikkert. Og så er det en skjorte oppløpt, som er en ny skjorte. Men jeg, jeg er fortsatt, selv om jeg skifter skjorte. Enig? Så, på et tidspunkt, så er denne kroppen oppløpt. Det er lenge til, 120 år minst. Men på et eller annet tidspunkt, det kommer til å skje, og sånn er det med den naturelle verden. Ting kommer, ting er her, ting går. Men noe består. Og dette noe, det fortsetter. Er det godt å si at jeg ikke er redd for å dø? Vi snakket med Greta her i sted om dødsangst, som veldig mange mennesker har. Og dødsangsten er egentlig en angst for å leve. Hvis du ikke er redd for å dø, så vil vi jo virkelig sette pris hver andre, oss selv. Og når vi hviler dypere og dypere i det, og kan omfavne det som skjer i oss. Jeg kan omfavne at jeg oppfører meg som en dust over til. Jeg kan omfavne at jeg er avdelig sjalu. Jeg kan bli flyforbanna. Jeg kan være sint. Jeg kan være sur. Jeg kan være lei. Altså, ikke det jeg tror er en sånn positiv kar hele tiden. Jeg kan være glad. Jeg kan være entusiastisk. Jeg kan være alt sammen. Jeg kan hate jeg har vært klar til å drepe. Det gjorde de ikke da.

Det er det jeg er glad for. Hvordan.

Synes dere nå? Det samme med Bjørn. Bjørn har stoppet meg før, men ikke akkurat det. Det var ikke noe behov for å drepe. Det var bare et behov for meg av at jeg faktisk kan drepe. Fordi hvis jeg ikke tør å gå inn i den, så er jeg redd for den, og da kan den bestemme over meg. Så det er ingenting jeg ikke er klar for å gå helt inn i. Men en ting er å gå inn i tilstanden jeg kan drepe deg. En annen ting er å faktisk gjøre det. Det blir ikke verden noe bedre, så det vet jeg. Men uansett så er det her en monolog på grunnsak til stand-up som egentlig handler om selvfølelsen min. Og den har mange lag. Det dypeste er å finne kontakt med det i deg som aldri går over, det som er sant, det som er evig, det som alltid er her. Og det som spruter ut av øynene mine, som er det du får kontakt med. Og det spruter ut av øynene dine også, kjære venn. Og det er den samme kilden som springer ut i oss. Og det er det som gjør at hver vår så springer det grønt ut på trær og busker og gress. Det er livskraft som er evig og som får mange uttrykk. Og hvis jeg kan slutte å begrense meg selv med alle disse tåpelige ideene om at jeg ikke er god nok, at jeg ikke duger, at andre er bedre enn meg selv, minnest jeg heller kan hvile i den tilstand, og kjenne på at jeg er alt kjærligheten som jeg lengter etter, og gi den til meg selv, så er jeg trygg. Det er grunnleggende trygg. Det er som om verden er en klatrevegg. Og jeg har på meg en sånn svær, deilig, sikker klatreseier som henger fast. Det betyr at jeg kan satse, jeg kan leke, jeg kan prøve. Fordi hvis Når jeg glipper det skjer, så henger jeg der i selvfølelsen min. Da kan jeg gjøre masse som gjør at jeg mestrer og får sterkere selvtillit. Nå tror jeg jeg har snakket litt lenger om det. Skal vi se. Thea rekker opp hånda. Jeg så en til, men har glemt deg også. Oi, det var mange. Thea.

Først. Jeg henger litt tilbake til behov. Det er veldig gøy at.

Jeg spør om jeg trenger spørsmål, men.

Det er gøy. Du lærte oss å anerkjenne våre egne behov hele tiden. Det har jeg blitt kjempeærlig og flink til å spørre meg selv. Men er det sånn også at jeg burde begynne å ta med meg noe og fortelle verden, fortelle folk rundt meg om mine behov fysisk? Og gjøre de på en.

Måte ... Hører jeg deg si at du har blitt flink på å spørre deg selv, hva trenger jeg nå? Og så bruker du det som intern prosess, men du har enda ikke begynt å si til folk at du og jeg trenger. Det er et godt spørsmål. Men jeg tror ikke du er helt bevisst på hvordan du bruker det. Fordi allerede i dag så har du kommet til meg og uttryktet at du trenger behov. Så det hender jo at du gjør det. Og det var fint du gjorde, fordi behovet inkluderte jo meg. Og det kunne du aldri fått dekt hvis du ikke kom til meg og delte det. Men du fikk det dekt. Ja, men det er et eksempel. Så de gangene som du kjenner at du har et behov som involverer noen andre, og deres tillatelse og aksept, så er det naturlig å uttrykke behovet til noen andre uten å.

Nødvendigvis måtte få det. Men hvordan vet man om den spørsmål som til oss er.

Kjærlig på noen måter? Da må man jo.

Tørre å spørre på.

Kjærligheten. Da må man tørre å spørre, ja det er helt riktig.

Jeg føler at mitt.

Bod kommer før et spørsmål. Ja, ditt bod kommer først. Du får få kontakt med hva trenger jeg? Hva har jeg bodd for nå? Så får du tak i det. Og så kan du spørre deg selv. Trenger jeg noen andre for å oppfylle dette behovet? Eller kan jeg gi dette til meg selv nå? Eller kan jeg gi meg opplevelsen av å ha behovet dekt? Hvis det er noe sånn, ja, jeg trenger at noen må se i beina mine. OK, det er kanskje ingen som spør det her, eller det er ingen av dem her som har lyst til det, eller noe sånt. For eksempel en relasjon.

Som man ønsker at den andre parten.

Skal Gi litt mer oppmerksomhet, for eksempel. Det er to måter å gjøre det på, som er veldig fiffig. Den ene er... Ja, uansett. Det er to måter som du kunne gjort det på. Du spør deg selv, hva er det jeg har behov for nå? Jeg har behov for mer oppmerksomhet fra partneren min. La oss si at det er partneren, for da tror jeg at mange føler seg truffet. Jeg har mer behov for oppmerksomhet fra partneren min. En, gå til partneren din, og så kan du si, du, jeg kjenner jeg har behov for mer oppmerksomhet. Å, men Gud av meg, spesielt hvis det er sammen med en som ikke er en selvutviklings-junkie, så blir det sånn her, herregud, enda mer.

Whining, som kan ikke bare... Du kan gjøre det.

Enda bedre. Her kommer det en.

Tredje versjon. Du bryr deg ikke.

Noe om meg lenger! Ja, det er den dramatiske måten, og litt sånn umodne måten kommer dit. Jeg betyr ingenting for det! Så enten så kan du modent, sånn som du foreslår, eller kanskje jeg, spørre, eller si jeg har et behov for, sånn og sånn, og så kan en andre anerkjenne eller ikke. Ikke så lett alltid å få en ikke-celeb-strunky å møte deg på det. Ellers så kan du gå i ikke-celeb-strunky-fella og være dramatisk. Åh, du lurer ikke om meg! Og så får du trauma i stedet, og da får du oppmerksomhet, men kanskje ikke den du egentlig vil ha. Eller så kan du gjøre noe fiffig. Og den her sitter litt lengre inne, da. Det er også, ok. Hvis du er partneren min, Thea, så kjenner jeg at jeg har behov for mer oppmerksomhet fra deg. Og så vet jeg at hvis jeg går til deg, så kan jeg... Og så får jeg ikke akkurat oppmerksomhet. Da kan jeg være litt lurt. Da kan jeg si... Hvordan ville det kjentes for meg om Thea, som jeg savner oppmerksomhet fra, gir meg all den oppmerksomhet jeg ønsker meg? Åh. Oi. Hvordan ville det kjentes? Åh. Ok, skjønner du det? Nei, nei, du har ikke skjønnet det. Du har bare eksplodert i hjertet. Det er et eksempel. I alle fall, så hvordan ville det kjennes å virkelig ta imot alt det jeg ønsker meg fra denne andre? Og så, når du er full av det, så kan du gå til den andre og si hei. Du er full av det. Og det merker den andre også. Den tilstand du har inni deg som du ønsker å få fra omverdenen. Det er trikset sitt. Og den kan vi, før vi går videre, skal vi generalisere denne så vi kan bruke den ellers. Så hvis det er noe du ønsker deg av omverdenen, noe utenfor deg selv, så skap det i deg selv først. Og så tiltrekker du det på en annen måte. Hvis du skaper det, og dette kommer vi til etter neste pause, så kommer vi til å skape det med hodet. Først fra hjertet, så ser du for deg hodet. Kjenner det, emosjonen, at det er trygt og det er deilig. Det er godt å ha det allerede. Og helt eneste magnet at det er trygt å ta i mot deg nå. Og så slipper du tak i. Dette er element 4 av Linchip og Heart, og det går an å gjøre når du har kontakt med behovet ditt, så kan du kjenne hvordan det er å få det dekt. Så begynner omverden å respondere. Skal vi se, det er noe som hender og sånn. Hvor lenge har vi holdt på? Nei da, det gjør det ikke. Så, la meg få en liten talleliste her. Jeg ser Lena, jeg ser Anne-Grethe, jeg ser Lene, jeg ser Silje-Irene. Og så er det sånn at jeg har tenkt å avslutte dette ganske snart. Så nå skal jeg være litt streng med dere. Vi har snakket sammen før, og jeg elsker dere. Og jeg trenger at du oppsummerer for deg selv nå. Hva er det egentlig du vil si? Noen få ord. Og så tar vi en sånn dung-dung-dung-dung-dung. Ok? Klare? Lena. Da.

Vil.

Jeg tilbake.

Til det her med forventninger, og til hva man har til andre. Hvis Thea, for eksempel, har forventninger om å svinge plass i partner, så blir det et krav, og krav og forventninger er jo ikke noe. Man kan ikke kreve noe av andre, så det er som det heter, man må fylle seg selv med det man trenger for å kunne bli en mann ved å få det.

Fylle seg selv med det man ønsker, og bli en mann ved å få det. Takk you. Anne-Grethe? Du.

Jeg skjønner.

Det.

Det var akkurat det jeg var nødt til å si. Yes! Veldig bra. Lene?

Jeg.

Vil si noe om selvfølelse og selvtillit. Det er jo det vi alle er i gang med her. Og videre fremover i forhold til selvinnsikt. Og hvilke mønster er det vi går i og lever mye med utenfra. Og at vi faktisk ofte må avlæres, for mye av det er ikke vårt. Mye av det bruker vi oss om vi sier fra generasjoner tilbake. Og det er det vi gjør i dag. Men hva og hvem er.

Jeg? Så bra. Takk, Lene. Du minner oss på at vi er i en prosess med å skrelle av alle disse falske lagene, all den historien vi ikke trenger, alt det som har vært nyttig for oss, men som ikke er nyttig for oss lenger. Når vi skreller av det, så kommer vi dypere inn i den vi er, og det er selvfølelsen vår. Når vi kan hvile i den, så er vi fri fra selvtilliten. Og jeg har sett.

Deg også. Hva sier selvt... eller at selvtilliten vokser.

I selvfølelsen? Selvtilliten vokser i selvfølelsen, tror jeg det også er rett i, for du tør med det. Blir tryggere. Blir tryggere, får mer mat, åpner opp. Tusen takk. Skal dere ha noe?

Vil du si noe? Selvfølelse og selvtillit er et veldig artig tema som alle barnehagetanter i landet antageligvis vet allerede av på. Fordi jeg skjønte egentlig ikke forskjellen før jeg gikk på Esper Jules seminarlederkurs. Der sa de det ganske enkelt for meg. Selvtillit opparbeider du når du merker at du mestrer ting du gjør. Selvfølelse er forskjellen på om du synes at du ikke klarer det, og det er helt greit, eller at du ikke klarer det, derfor er du en dust. Hvis du er helt ok med at du er den du er, uansett hva du klarer, da er det god selvfølelse. Da tenker jeg noe som, når Issa sa det etterpå, som lignet på at ellers er jeg bare en deilig skapning som bare ønsker å mestre. Det er jo det alle unge i barnehagen er. Vi må kunne møte alle mennesker. Det er det å mestre som forandrer seg. Det er hva vi skal mestre som forandrer seg først. Ta på deg skoene og kle på deg og tisse uten bleie. Så flytter det seg. Det blir nye ting vi vil mestre. Etter hvert så velger vi selv hva vi vil mestre og hva vi ikke vil mestre. Og så må de bli nødt til det av hverandre. Takk Sildar, jeg er.

Jo barnehagetante. Og der er favorittboka mi innenfor det å drive med barn. Den heter «Jeg vil mestre». Og det er en grunnleggende drivkraft. Så hvis vi har selvfølelsen, som Sildar sier, med at «Jeg vil mestre» og så er jeg god nok, Har vi den på plass, tørrer vi mer og mer. Da vil også selvtilliten vokse i sterk selvfølelse. Det er en trang i oss. Jo mer jeg hviler innover i selvfølelsen, jo mer trykk kommer utover at jeg vil mestre, og dermed få sterkere selvtillit. Jo dypere jeg går innover i meg selv, jo lengre strekker jeg meg ut av meg selv også. Ytre suksess er avhengig av min indre utvikling. Det henger sammen. Jo dypere jeg spenner innover, jo dypere kan jeg spenne utover. Er dere med? Jeg ser noen hender, men jeg tenker å stoppe der. Vil dere si noen.

Avslutende ord, kjære panel? Det er tre ord som jeg bare har lyst til å si. Det er ved med å leve i tillit. Hva sa du? Å leve i tillit. Siden jeg er barneavdeltatte, så kaller vi det praksishistorie, veldig kort. Nå har dere redd meg, ikke sant? Litt mye bedre å stå på. Jo, det må leve i tillit. Altså det har vi ikke sagt noe om. For meg er det superviktig. Han sier han er barneavetante, og jeg er barneamonkel. Jeg har et lag som er trenere, og det å leve i tillit for meg betyr for eksempel at jeg skal intervjue dem, så sier jeg til medtreneren min. Det pleier å ta mellom fem minutter og halvannen time. Fordi at jeg lever i tillit på at de barna og jeg, altså ungdommene, det som skal være i den samtalen, det kommer. Noen ganger trenger det ikke mer enn fem minutter, og de spørsmålene er forberedt. Andre ganger har vi suttet her en time, og vi har i sammen forandret livet de siste. Men jeg behøver ikke ha en intensjon om at jeg skal forandre livet til alle de 15 jeg trener, for det trenger jeg ikke. Så jeg lever i tillit til at det som skal komme, kommer. Det andre som er superviktig for meg med korsene og hvermåte, det er det med å stille meg selv spørsmål og andre spørsmål, ikke nødvendigvis høyt. Kommer det jeg gjør nå? Av frykt eller kommer det kjærlighet? Den måten jeg blir.

Møtt.

På. Ikke ta det personlig. Gjør du det fordi du er redd? Sannsynligvis. Det handler ikke om meg. Det handler om din retsel. Er det greit at.

Jeg sitter? Ja! Hun var så veldig.

Bra til å stå. Jeg skal oppsummere hva kostene væremål er for meg. Det handler jo mye, men det handler først og fremst om tilstedeværelse. At jeg møter de jeg treffer på min verk. Jeg ser det i mine øyne at jeg er tilstede. 100 % i den samtalen og i det jeg gjør. At jeg ikke tenker på hva jeg skal ha til middag etterpå. At jeg er der hvor det skjer. Det handler, som dere sikkert har skjønt, mye om en god selvfølelse. Det gjør det også enklere å være til stede og gi slipp på alt, og bare være. For meg er dette med selvfølelse et viktig tema. Det er så utrolig mye å hente der. For det gir en god mulighet til å være til stede. For meg er det det store. Til stede i livet mitt, til stede i møtene, alt jeg gjør. Det gir lykke. Og da får du de magiske møtene. Så det er viktig.

For meg. Takk for noen fine folk. Tusen takk. Jeg vil også gjerne oppsummere. Det som trappet meg mest var Thomas sin Gandhi-vinkling her. Om at det ikke tar med deg det å være coach ute i verden, og briljere, og være flink, og prestere. Gjøre, gjøre, gjøre. Selvtillit. Jobb med deg selv. Bruk alt dette på deg selv. Og vær forandringen. Vær den indre utviklingen som du ønsker å se rundt deg. Og det vil gjøre store resultater. Også et sånt ninja-tricks vi har teget her. Når du kjenner at du trenger noe, så gi det til deg selv og kjenn hvordan du blir en magnet for å få det fra andre. Så jo mer du utvikler deg og bygger et rom av rikdom inni deg, all mulig rikdom, jo mer du skaper et rom av all mulig rikdom rundt deg. Fint. Tusen takk. Vi fortsetter litt til, tror jeg. Men takk.