Peter Svenning shares a simple practice: look in the mirror and say "I love myself" five times each morning. He traces his own journey from crippling shyness as a child through a major shift in 2008, when he stopped performing for others and learned to rest in genuine self-acceptance.
February 13, 2014
Until about ten years old
In 2008
Og du kloke visekunde, du skriver, jeg tror jeg har hatt en hang til å utfordre folk rundt meg, for å se om de er glad i meg likevel. Nettopp, det er en enorm dub day, det du sier der. Fordi ofte så vil vi dytte, vi vil trykke på knappene for å få en reaksjon, for å kjenne at det er energi her, og at de bryr seg, og at selv om de kan bli forbanna på oss, så kan de være glad i oss likevel. Og det kan kanskje munne i en usikkerhet på om de elsker oss. Og det er en kur for det. Vil du ha kur? Vil du ha oppskriften min på det? Det er ikke sikkert du trenger den, men kanskje vil du trenge den. Hva med å starte hver eneste dag med å gå til speilet? Du vet den blanke greia på badet? Så ser inn i den, og så sier du, ser deg selv i øya, og så sier du. Jeg elsker meg. Jeg elsker meg. Jeg elsker meg. Jeg elsker meg. Jeg elsker meg. Se det speilet og si jeg elsker meg fem ganger hver morgen. Og hvis du ikke tror det, så skal du fortsette. Hvis du tror det, så skal du bare kjenne at du kan la deg selv fylles på av denne koppen. Det er som om vi har en stor kopp, en hellig grad, som står i brystet vårt, som er en kjille til selvkjærlighet, som bare flyter over. Hvis jeg kjenner at jeg trenger litt ekstra kjærlighet, så kan jeg bare ta den koppen og helle litt rundt i meg selv. Det flyter over uansett, så det er bare for gøy da. Hvis jeg elsker meg selv, Og dette her sier jeg ikke fordi jeg er så vis og er ferdig med det, men det er fordi det er en ongoing process i meg selv. Fordi jeg har vært veldig stille når jeg var liten. Fram til jeg var ti år så var jeg så stille at jeg ikke ville si navnet mitt første skoledag. Når frøken sa Peters sønning. Først sa Peter. Jeg så ned i pulten. Også sa Peter igjen. Jeg så ned i pulten. Også sa Peters sønning. Det finnes sykt jeg vet ingen andre i Norge som heter det. Så ned i pulten. Kunne jo være noen andre. Det var ikke sikkert at det var meg. Så genert var jeg at mamma måtte faktisk komme bort til meg og løfte opp hånda mi. Og så snudde det når jeg ble sånn ti. Og så ble jeg en ordentlig, utadgående kar med mye stemme. Og som da komponserte og skapte mye personlighet. Og så siden har jeg vært... Nei, ikke siden. Siden en gang... Kanskje... Det store, store skiftet skjedde i 2008. Men før det var jeg i en prosess med å riste av meg alt det der jeg stok og stødde inn, for å komme nærmere og nærmere det som er baken for personligheten. Og så skrelle av personligheten, skrelle av alle de strategiene jeg har brukt for å bli elsket. Og så bare være meg selv. Og så elske meg selv. Så trenger jeg ikke at du elsker meg. Jeg trenger ikke at du liker meg. Jeg trenger ikke at noen elsker meg egentlig. Jeg elsker meg. Og jeg er ok. Sånn som jeg er. Så møter jeg deg sånn som jeg er. Så møter jeg deg sånn som du er nå. Så elsker jeg deg. Og det betyr ikke at jeg og du skal være romantikere sammen og bygge og bo. Jeg har den jeg skal bygge og bo sammen med, jeg har barn, jeg har det jeg trenger sånn. Det finnes forskjellige typer kjærlighet. Kjærlighet er det samme, men det finnes forskjellige relasjoner å utforske og leke med forskjellige aspekter av det. Så for meg betyr det ikke noe annet enn at jeg bare har den tryggheten på at jeg er ok. Og dermed kan jeg gå fra å være introvert til ekstravert, som er to sider av en pendel, og så komme inn til der pendelen forsvinner bort, og jeg er bare i senter. Og der er det fra før. Så det andre er bare veien. Det er bare personlighet, det er strategier for å prøve å bli elsket. Og det er det jeg tror du sier i det du har ønsket å utføre folk, så er det for å sjekke om de er glad i deg. Og hva om du er glad i deg? Dette gjelder ikke bare deg, det gjelder alle som ser på dette, inkludert meg, og om jeg er glad i meg. Da er det ikke så nøye egentlig med de andre. Jeg har også flere deler av meg selv, så spørs du hvilken del av deg selv er det jeg identifiserer meg med, den største delen av tiden. Og det kan gjøre en stor forskjell. Så det var noen ord om det. Jeg håper det ga deg glede. Om det ikke ga deg glede, så håper jeg det ga deg noe som var sant for deg.
