Er det nok å skyte sel? Innledning og samtale med Hartvig Christie - Miljøpartiet De Grønne dykke
A recorded public talk (YouTube) in which marine scientist Hartvig Christie presents on coastal ecosystems—especially kelp (sukkertare) and other seaweed habitats—describing their high productivity, species richness, and recent declines along the Skagerrak/Sørlandet coast. He reviews multiple interacting threats: nutrient enrichment (eutrophication/overfertilisation), climate-change effects (temperature, changed runoff and turbidity), altered food-web interactions (loss of cod/torsk, increases in small forage fish, urchin grazing), invasive species, and local habitat modification (marinas, cables). Christie also describes monitoring results, experimental mesocosms and artificial reef/structure trials, discusses kelp cultivation and circular aquaculture ideas, and cautions that seals are unlikely to be the sole driver of fish declines. The talk closes with a Q&A emphasizing complexity, uncertain causation, and limited management options beyond nutrient reductions, protection measures and local restoration trials.
Chapters
Vi har miljøpartiet i Grønne, og vi vil fortsette å ha sånne samlinger på lørdager fremover. Med forskjellige temaer. Det er mat, men det vet dere kanskje nå. 150 kroner for kyllingvokk. Man kan drikke øl, vin. Te, kaffe, vann, hva som helst. Og det kommer på YouTube. Så hvis dere vil se det en gang til, eller vise det til andre, så kan dere gå inn der. Ja, det er fint, for jeg har fire venner våre fra Syria og Irak. Jeg har veldig lyst til å se, men de kan ikke komme i dag. Nei, men det er bra. Da kan vi se det der. Så da er det til dere.
Ja, takk skal dere ha. Jeg synes det er takk for at jeg ble invitert hit. Jeg har hatt en del å gjøre i Rysør og gjennom årene, og gikk på en stund egentlig. Så det er hyggelig å komme tilbake. Jeg jobber egentlig veldig mye med tareskog, utenom stedet i norske kysten. Men her i Rysør har jeg holdt på litt med tare og dårlig tilstand til sukkertare. Også holdt på litt kunstig rem og litt med hoper og sånt. Så jeg skal forkjelle litt om det også, men jeg skal prøve å ta Så hvis du tar neste bilde, så skal jeg bare si kort hva jeg skal. Har du lyst til å stå her i stedet? Ja, det kan jeg godt gjøre. Jeg skal snakke litt om naturen på kysten. Som øverste er det litt generelt, også skal jeg snakke litt om utfordringer og de viktigste truslene for en del av de naturtyper som er vanlige i skjærvården her på Skagerat. Og litt om muligheter og tiltak. Da kan jeg prøve neste igjen. Når det gjelder naturtyper på kysten her, så er det jo begynt å opprettes en del nasjonaltarker. Og jeg har bare vist og tatt bilder fra hva som er gjort i omførlandsområdet. Og her har man laget et kart over ulike naturtid fra hva som har gått langt inn i fjordene og sett på gjytområdet for fisk og tareskloger og kjelsann og israns eller morenerygger og ålegras og sånt noe. Men på disse kartene er ikke sukkertare vist, for den har vært litt opp og ned, og det skal jeg snakke litt mer om. Men som dere ser, så ligger jo riser her, og den preges av havstrømmene som kommer fra de store tyske elvene som render ut sør for Danmark, og forurensningen fra hele Østersjøen, og det går en torskrøm om forbi. Så vi får en del vann som har en del ting i seg også oppover i her. Da kan du jo bare ta neste bilde også, det tror jeg er mer eller mindre det samme. Det er bare for å vise at hele Skagra kysten er kartlagt når det gjelder naturtyper med ånegras, søbløp og tartskog og alt mulig, så da kan du bare gå til neste igjen. Jeg bare viser deg litt av disse naturtypene da. Ja, nå kom det igjen for langt. Dette heter stortaren, og denne heter sukkertaren, og så har du ånegras, og så har du Bløpen er enten sand eller grus eller ludder og leire. Som regel ser man ikke noe, men i disse her ligger det en del dyr nedi. Dette her er helder av ekskrementer av en mark som lever i bunnen. Det er den som blant annet folk er interessert i når øyrutten går og snukker etter marken og nyter og går for eksempel. Neste bilde har jeg vist litt fra. Problematikken er at stortare skogen ser fin ut, men blir overgjort og ser stygg ut, mens sukkertare skogen forsvinner helt, og så blir det bare sånn som dette her, det vi kaller trådalger, slik at disse skogene under vann, som er mye på kysten her, de forsvinner helt og ser veldig stygg ut, og blir også redusert når det gjelder økologisk viktighet. Det går i full fart. Altså disse etareskogene, som jeg prøvde å illustrere her, de er kjempeproduktive. Det er havets regnskoger, og de er de mest produktive økosystemene på hele kloden faktisk. Altså de produserer en masse, det vi kaller biomasse eller plantemateriale, per arealenhet. Du kan prøve å produsere godt over 10-20 kilo per kvadratmeter per år, som er mye mer enn en maisåker eller en vetåker, kan du si. Og man trenger jo ikke gjørsel eller vann eller noen ting, ikke sant? Så det går av seg selv. Og der er det masse smådyr, og så er det masse fisk. Men hvis det klarer ikke å spise opp alt det taren produserer, så taren eksporteres opp, og du har masse næring som går opp til tangvoldet på land, og det er sjøfugl. Det går masse næring ut i vannmassen, og det synker masse ned til dypa og rekefeltet på bunnen. Så tareskogene er kjempeviktige å ha. til miljø. Da kan jeg fortsette her. Går det bra der? Når det gjelder mangfold og artsmangfold og hva som lever i disse miljøene, så er det viktig å bevare alle typer av naturtyper. Jeg har tatt utgangspunkt i planter, sånn som ålegrase her, tang og tareplanter av forskjellige beskaffenhet langs med kysten og så videre også, og vær naturlig på å ha sine dyr som lever der, slik at hvis du... De ser ganske like ut, ikke sant? Hvis det hålinga, for eksempel, har de to dyrene der som liker seg best der, og flytter det tre meter lenger bort til en pangplante, så er det de to som er en helt annen art. Hvis du da fjerner en av disse, så mister du de arter som hører til der. Og så har du masse som lever inni disse tareskogene, og de lever av det plantemateriale som tareskogen produserer. Og så får du da forskjellig fisk som lever av de ulike dyrene, og vi har også sine nischer i dette skogen, og noen lever langt ned og høyt opp, og akkurat som huler i skogen på land. Så det er et viktig økosystem, og det er viktig å ta vare på alle de naturlige artene som finnes der. Det viser noen av de dyrene man finner, for å ha noen bilder. Dette er det vi kaller kanglopper. Dette er spøkelseskreps, en natingsneil og en vanligsneil. Jeg har noen bilder til noen dyr som finnes fra kysten, som jeg kan ta med. Så dette her er mer sånn som lever rett på bunnen, en krokebolle der, og så har du nesten etter dødningehånd, en nakensnei, og det er også dødningehånd her, og du har noe som heter hydroider. Dette er noen små steinforaller og forskjellige typer sjøstjerner som vi finner på bunnen, altså. Som er med på å skape mangfold og som har sine forskjellige plass i nærmestedet. Når det gjelder denne sukkertaren som det har vært mye snakk om, og som vi har jobbet mye med på hele kysten egentlig, Så er det en plante som har ganske stort blad, eller i hvert fall kan ha det. Den lever langs med hele kysten, og den vokser veldig raskt. Og dette bladet her, det skildes, altså det endres hvert år. Slik at på våren så vokser denne bladet her ved to centimeter i dagen, så det kan nesten stå og se på å vokse. Og så slites det av på tuppen, og så blir det næring fra disse små dyene. Du har ganske stor tetthet og store biomasser, og det er masse andre dyr og alger, så den danner en tett skog. På kysten her har den planten som har en høyere stilk, som står opp som en slags palme. Den heter stortar, og den vokser der hvor det er mye strøm og bølger. Mens denne sukkertaren vokser inni hvor det er litt mer beskyttet, og den vokser fra litt ute i skjærgårdene til innover i fjordene. Den er sterkere ut flere steder, ikke bare i Norge, men i Europa. Nå har dere kanskje hørt om tarebrytning, som er kanskje en ny næring som er på trappen i Norge. Så denne sopeutaren er veldig aktuell som en næringsorganisme, rett og slett. I dag importerer vi jo soja fra Brasil, som er 70 prosent av det går til Så i stedet for å utfordre regnskogen i Brasil, så kunne man jo begynne å dyrke våre egne fôrorganismer som er mye mer kortreist og miljøvennlig. Så dette er noe som flere forskningsmiljøer og felleskjøp og flere fôrinteressenter er begynt å tenke på. Det er veldig mye øvende og dyrker sukkertarer faktisk å ta vare på sånne ressurser. Jeg skal prøve å vise mest veldig veldig lite figurer, men når det gjelder disse tarene, så er det ganske høye tettheter av Av dyr, så her skal det være et hundretall foran, så her har vi jo over 150.000 sånne smådyr per kvadratmeter i tarer og sukkertarer. Mens i disse tråhalgesamfunnene som er statt til sukkertarer når de blir borte, så er det mye mindre dyr, og det er feller arter også. Sånn at når du går fra tarer og overgras og tang og sånne naturlige miljøer, så har du høyt antall både dyr og arter, mens Mens i disse trågesamfunnene så får du redusert. Slik at når sukkertaren blir borte og du får disse trågene, så blir det færre dyr og færre arter. Og det er helt fantastisk på Vestlandskyssene hvor jeg har hatt 900 000 dyr, altså nesten en million per kvadratmeter, altså bare en liten kvadratmeter, så har du så enormt mye av disse små sneilene og krebsdyrene. De er ikke nok små, men de har rask omsetning, så det blir enorm produksjon og enorm benæring for småfisken som lever der. Da har jeg vist noe om det som skjedde her. Det var ca. år 2000 da vi så på dette første kvartalet. sukkerskogene på Sørlandskysten, og de så sånn ut. Så hvis du viser noen flere bilder bare i full fart, så kan du vise hvordan det bare tar det. Sånn ser en sukkerskog ut mange steder, så kan du bare vise neste, så det begynner å bli litt sånn ulent her også. Nå er sukkertaren helt overgrodd av disse to valgene, og på neste to bildene vel, så er det bare Bare ull og tråd igjen. Er.
Det tråd når det foreleser? Ja.
Det skal jeg komme litt tilbake til. Dette er jo det som mange mener er en effekt av overgjørsling. Næringssalter eller næring som kommer fra klåk og landbruk og andre sånne ting. Nitrogen og fosfor. Det er typisk det, men det er kanskje andre elementer også. Jeg kan komme litt tilbake til det. Det er ganske komplisert å forklare en del sånne ting. Du kan bare vise neste bilde også. Jeg har bare tatt noen eksempler på hvordan det ser ut her. Du kan bare ta neste også. Så dette er litt dypere, det ser ganske stygt ut egentlig. Det står noen tareplanter som er ganske overgrodde og stygge. Så bare ta det stille.
Så det blir sukkertavlen hit på en måte? Ja.
Det blir kvelt ja. Det dynger jo opp da. Ja.
Jeg har jo sett det. Ja.
Du ser det ofte. Også disse trådalgene, de slammer jo til å ødelegge badestrender. Hva? Gamle sandstrender er fullt av masse sånne trådformer og sånne tråder, og det fester seg bredd manetter i det, og det liksom ikke blir så lekkert å gå ut av det som var en hvit, fin sandstrand før. Da har det ofte blitt litt mer griset å bade på, for å si det sånn. Når du kommer ut på kysten så ser det fint ut. Når du kommer ut på kysten så er det fint. Hvis man kommer litt rundt over mot Vestlandet så ser man også at det er enormt mye fisk i tareskogen. Det er kjempeviktig oppvekstområde for torsk og sei. Vi kan bare gå videre. Dette er en figur vi har lagd med dødelighet av sokkertar i forbindelse med dette her, hvor den blir kvelt av troalger. Rødt-rød farge er et dårlig tilstand, og når det er gult så er det bedre, og grønt så er det ganske bra. Du ser her på Skagenlandskysten og Sørlandskysten at det finnes ganske mye rødt, og så er det noen få steder hvor det fortsatt er gult eller grønt, og hvor det er noen bra Det er gjerne i de sukkertaren som lever ytterst på den mest større bølgen av Tarnett og oppover på Vestlandet. Da kan vi gå videre. Vi har laget noen sånne figurer som vi har prøvd å gjøre noen best mulige beregninger på hvor mye av disse tarene som er rød langs med kysten, og den hele norske kysten. Her er det snakk om nesten 8 kvadratkilometer med sukkertaren der borte og 2 kvadratkilometer eller Det tilsvarer jo til sammen nesten borti hundre millioner tonn, rett og slett, som er borte. Og det ser jeg at disse tareplantene de dekker jo både areal og biobassemester mye mer enn overgras og tang, så det er liksom en viktig naturtype langs det kysten. Og særlig, altså det viktigste livlagetilbudet der borte er at kråkebåler har spist at denne taren i Nord-Norge og direkte fjernt den har vært Helt fravern i 40 år, og det er egentlig en svær naturkatastrofe egentlig, som er gjemt under havet, som har fått lite oppmerksomhet av den. Sokkeltaren på Sørland har fått veldig mye oppmerksomhet av det som heter CLIF, eller som nå er forrensingsdelen av Miljødirektoratet, som ligger i Oslo. Og de har vært ganske på hugget, kan du si, og har brukt en del penger på undersøkelse. med denne sukkertare. Når det gjelder denne tapet tare langs med Nord-Norge kysten og sånt, så har det vært en del forskning, jeg har vært involvert i en del av det, men det har vært veldig lite i forhold til hva man kan se av hva det er som er godt tapt, ikke sant? Altså, disse produserer jo like mye, ikke sant? Og de binder opp en masse karbondioxid og så videre, så det er masse tapte miljøgevinster ved at tareskogen er borte. Her kan vi gå videre. Her er det å vise øverst dette bildet av hva som har skjedd da, når endringen er, da, for at sukkertaren blir overgrånn. Men du har jo også det at dette overgraset, det skjer også det samme i enkelte seder her på Skargandkystene, hvor du får for mye næringssalter, det er et eller annet som som har gått feil på systemet her, og så blir det overgrodd, og så er det disse trådene som kveder hele Aalgraasenga, og så blir det dødt til slutt. Da kan jeg gå videre. Det hender jo av og til at det skjer i motsatt år, sånn som jeg nevnte disse kråkebollene nordpå som spiser opp tarreskoger, og her har du en sånn liten snei som plutselig blomster opp i alt for store tetteter og spiser opp en hel ålegrasjeng. Så det er greit å vite hva som skjer, og det finnes jo en del sånne årsakshandlinger som er vanskelig å forklare, men i hvert fall så kan det skje en del uventete ting som man Kan følge med på. Da kan du gå litt videre. Da har jeg prøvd å sette opp en av de viktigste... Her ser vi en fjord som er veldig ødelagt av overgjørsling. Disse trådformte algene flyter opp som matte som legger seg på overflaten. Det er dette vi kaller overgjørsling, eller trofiering, som er næringshaltende. Du har også et sånt konglomerat av ting som vi kaller klimaendringer. Vanligvis kan man tenke på klimaendringer, så er det økt temperatur, og det fører med seg en del endringer i miljøet i havet. Og selv om det bare er en liten økning på 1-2 grader, så betyr det ganske mye for hvordan ting utvikler seg selv. Også dette her med partikkelbelastning og nedslamming og mørkere vann, det har noe med klimaendringer å gjøre, som gjør at du har endret nedbørsmengder. Du har mer avrending om vinteren. Du har mer slamm som kommer fra land og andre humusstoffer som kommer med elven og ut i sjøen. Du får også en del endringer. Du nevnte dette her på Flødevigen, og de snakker jo om at maten til torskingene kommer fra land på mikroskopisk nivå på grunn av klima og næringsstoffer og sånne ting. Og da får du en endring, og kanskje det ikke er... I stedet for at maten kommer når torskingen er til stede, så kommer maten tidligere eller senere, og så er det ingen her til å spise, og så blir det sånne døde partikler som svever i vannet som ikke går inn i de naturlige næringssjeler, og så får du da endringer i vannkvaliteten. Det finnes av og til noe som heter sykdommer, miljøgifter og alveogifter som kan være med på å påvirke ting som skjer i sjøen. Overfiske eller endringer i næringskjeden, det er egentlig et fenomen som vi skal fortelle litt mer om. Dere er veldig opptatt av selv, at det kommer en ny toppredator som kan gjøre innhugg i I noen bestander, og det er jo også snakket om at det kan være for lite av noen sånne fisk og andre. For mye fisk, for mye krabber, for lite torsk og så videre. Og det er føretelig at du får sånne dominoeffekter nedover i næringshjelden, og som gjør at du får sånne endringer som dette er. Vi har også et introdusert arter som er en Og så har vi noe som heter utbygging, eller hvilket vi kaller bit-for-bit-utbygging, og det er altså at du har sånne små utbygging som rygger og båthaller og sånt noe som kanskje ikke gjør så store inngrepe hver for seg, men så blir det veldig mye av det, og så får du da en I en effekt på regionalt så blir det kanskje en effekt, og det er særlig overgrasingene som blir berørt av sånne ting, for at de ligger i sånne lune viker hvor folk gjerne vil ha brygger og mudringer av røde ting og så videre. Men det som er det store dilemmaet, eller spørsmålet for oss forskere, er at mange av disse tingene virker sammen, og når disse tingene virker sammen, så får vi veldig sånne sandvikende effekter, og det er veldig komplisert å finne ut av, og det er egentlig et stort spørsmål som vi nå ikke har klart å håndtere ordentlig så langt. Jeg skal også komme litt inn, så du kan bare gå videre med et nytt bilde. Det er også andre kompliserte ting da, og det er at denne sukkertaren som jeg snakker om, som blir borte, utenfor Håndbordshunden, der er det veldig bra med strøm, og det ser ut som sukkertaren er fin hele året. I Grimstad så kan det være at det ser sånn ut på våren, og så utover sommeren så blir soppetalen så ser det dårlig ut, og den blir begrovd og den knekker ut, og så til slutt så er det bare noe sånn tråd og rart igjen. Slik at vi som driver og skal se hvordan tilstand er, hvis det går ut tidlig på sommeren så kan det liksom få til at her ser jo veldig fint ut, og så kommer det to måneder senere så ser det helt jævlig ut. Sånn at det er viktig å vite om sånne ting sesongmessig, og jeg har et bilde til av dette her, som viser hvordan det ser ut i juni. Her er det alt nedgjort. Du ser sukkertannen ligger her, og så er den helt borte når du kommer ut i september. Da er det bare å huske rask igjen. Og sukkertarren er jo et miljø som er en tareskol som står der hele året, slik at du har et naturtype som er i leveområdet for masse planter og andre planter og dyr hele året igjennom, som en skol. Mens dette her dør om høsten, så litt over i oktober, og så raser det ned på bunnen, og så ligger det råttene, så ser du sånne haver med råttene og alger som ligger på månen, og så får du sånn en hvitt belegg med sånne svåvelbakterier og sånt og sånn. Så det er en dårlig erstatning. Da kan vi jo prøve oss litt til. Da kan du bare ta litt til, for det kommer jo flere ting opp her. Men dette er overgjørseling. Det er bare for å vise. Du kan bare trykke på. Så det er jo... Det fører til vekst av disse forvalgene, og du får et tap av de store skogdannene. Så det er altså... Egentlig på Skagerakkysten er denne overgjørslingen i ferd med å gå ned. Hvis du måler vannmassene, er man klar til å rense opp en god del. Men det er så mye annet rart med klimaendringer som skjer samtidig. Man kan holde på med dette i lang tid, og nå er forrensningen fra overgjørslingen gått tilbake. Men likevel får du effekter nå på grunn av at det er kanskje andre forhold endringer i byttedyr og hvem som spiser hvem, og klima som er negativt for sopertare og positivt for disse og så videre, slik at du får... Likevel, som du renser opp, så er det ikke alltid at det fungerer, for det er en del andre ting som vi også må slite med. Da kan du ta et bilde til. Når det gjelder dette med lendover i næringsseden, så har ikke vi hatt mulighet til å studere det i Norge. Men i Sverige for eksempel så har du sett på svenske vestkytten, så har torsken gått tilbake, og så har det kommet masse småfisk opp. Og så har disse småfiskene, de har spist opp alle sånne sneil og krepsdyr. Og disse sneil og krepsdyr, de skal jo holde bladene på sukkertaret rent for disse to avgifterne. Når disse forsvinner, fyrker de troalgene i været, slik at selv om en del andre forurensinger er borte, så kan det hende at det er på grunn av at disse småfiskene, det er lekefisk og kuttlinger og mye annet smått som spiser på disse her, slik at troalgene får fritt fram og gro til. I Sverige, på den andre siden, ned mot Øresund i Danmark, er det fortsatt en god del torsk. Der har du et fint ålegras, mens på Svenske Vestkysten er halvparten av ålegraset borte på grunn av forhold som dette. I Kalifornien kom sjøvotene tilbake til en bukt. Og da spiste sjøotern opp krabber, for det var kommet alt for mye krabber. Og disse krabberne, de hadde spist noen små sneir. Så når disse sneirene kom tilbake igjen, så spiste de opp tråalgene, og så vokste ålegrasa opp igjen der. Så da får du en sånn firetrins dominoeffekt nedover i næringsseden, hvor sjøotern førte til at du fikk bedre ålegrasa. Det er jo klart at det er komplisert, men der hadde de akkurat det forhold. Også hadde de Nabolfjorden, hvor det ikke var sjøvoter, så de kunne påvise sånne ting. Men det er vanskelig å gjøre det her, så lenge vi ikke har fått muligheten til å gå inn på det. Da har jeg vel et bilde til som kanskje... Flødemegen fra Havforskningsinstituttet viser at vi fikk veldig mye torskfød inni 70-tallet, mens nå er det mye mer av disse som heter leppefisk og kuttlinger. Leppefisk er på berggylt, og kuttlinger er mye av disse småfiskene. Jeg tror jeg har noen bilder av dem etterpå, så kan du se om det er på neste. Her er det i hvert fall en beine, og hvis du ser på dette bildet her, kan du se hvor mye kuttlinger det er innimellom dette her maretaumen her, ser du det? Det er helt enorme mengder av den liten fisk som heter tannkuttling, som sikkert går og spiser masse av disse smådyrene som lever innimellom her da. Der kan du ta nesten. Jeg skal ikke plage dere med sånne kompliserte figurer, men jeg tenkte at det er i hvert fall komplisert å prøve å forstå hva som skjer. Hvis du har gronsende vann, bruslam og næringshalter og temperaturøkning,- så virker alt det negativt på sopektarer mest positivt på trådhagene. Hvis du har mindre torsk, får du mer av den. Da spiser den oppi, og så får du mer av disse. Så kan man begynne å tenke seg hvordan alle disse tingene kan fungere sammen- og hvor vanskelig det er. Da kan du bare hoppe raskt videre til neste bilde. Vi har bygd opp et forskjøpsanlegg, hvor vi har tidlig vannsregulering og en bølgemaskin. Der har vi etablert tann- og tagesamfunn, hvor vi har et helt økosystem. Disse økosystemene er bygd opp like. Her kan vi tilsette forskjellige stoffer, fisk og alt mulig rart. testeffekten, og da kan du tilsette for eksempel næringssalter og fisk, og så kan du tilsette både næringssalter og fisk, slik at du kan teste effekten på én og på to sammen hvert fall. Vi har muligheten til å teste to sammen, og kanskje etter hvert tre effekter sammen. Vi har begynt å se litt på forskjellige bølgeeffekter med fisk og sånt også. Vi skal akkurat nå i juni, skal vi tilsette 30 sånne bærene i en del av disse basenene. Her kan jeg gå litt til. Her har jeg fått med et bilde av selen, som er fra Kragerørsjærgården. Og det er jo også en sånn toppredator, som mange mener har jo betydning. Jeg vet ikke hva selen... Altså, jeg vet jo at selen spiser en 5-6 kilo fisk per dag, slik at det gjør noe med hvilken fisk den spiser, og... Ja? Han sier 1 kilo. Max sier 1 kilo. Det kommer an på hvor feit huset er. Max? 4 kilo. 4 kilo, ja. Så det er ikke så rett å vite hva de spiser, men det er hvertfall også en toppredator som er kommet inn og blitt mer vanlig nedover på Skanderlagskysten. Men hvor mye det er og hva det betyr, det er jo mange som har trodd at både sel og skarv har hatt betydning for torskebestanden. Torsken er jo begynt å gå tilbake lenge før disse dyrene kommer, slik at det er et mer komplisert bilde, og som i hvert fall flere på Flødeviken mener, at på Havforskningsinstituttet, som har mer greier på dette enn meg, så er det endringer i plantene som har kanskje noe med klimaeffekter og overgjørseling å gjøre, som har sånne kombinasjonseffekter som kan ha viktig betydning for at torskebestand på skadelekket blir borte. Det ser ut som å være like dårlig mange steder, enten det er sel eller ikke. Man skal være forsiktig med å kaste seg over alt før man ikke vet det. Jeg vet ikke hva det betyr. Det er klart at en selbestand kan bidra til å jage bort torsk og fisk. Cirka 20 centimeter, og det er Tobin også egentlig som er løpende på. Og de vekter da fra 80 til noen meter, 150 meter. Og det er det, og de har jo tatt marginale på selen, så det er jo hårdere at de har noe bevis på. Ja da, altså det går jo an å gjøre sånne ting, men det er klart at selen også, den spiser vel på det som er der da. Ja, men helst da. Det liker jo mest det som har høyest fettinnhold. I hvert fall andre steder også, så går det gjerne etter fisk med høyt fettinnhold, og selen har jo andre kveis i torsken. Når det er bra med sild, så går selen ut og spiser sild, for eksempel, og da slipper du unna kveis-effekten. Hva.
Er kveis? Det.
Er en mark som går i et lite krebsdyr, og så går den inn i torsken, og så går den inn i selen. Den må gjennom selen for at denne marken skal få med seg å gå tilbake til krebsdyret. Så det blir litt... Det er et stort problem å ha denne maten, fordi vi ser på bygdene at det er flårfisk som vi må kjekke ekstra for. Ja, for det går i kjøttet på torsken, altså det er en mark som kan bli noen centimeter lang, og som du ser og som ikke er noe appetittlig å få når du skal spise fisk. Ja, da kan vi jo ta neste. Bare for å vise litt av de tingene som skjer på kysten, som er kanskje mest en trussel for overgras. Dette er bare bildet av en kunstig sandstrand, som kanskje ikke er det verste inngrepet, men alle sånne ting med brygger og båthavner. kabler, rødledninger som man skal legge ut til hytter og rundt omkring, de gjør en bitteliten skade i en oljegrasjeng, og så får du da hundrevis av dette rundt omkring, også det kalles hvit-for-hvit-forstyrring, så til sammen får du en del problemer med det. Her kan du ta neste. Dette er japansk rivtang, og det hører meg til... Ja, det er 28 fremmede arter som er påvist i skager, Det er ikke alle som gjør like mye skade, men denne kan fortrenge en del andre alger, og den kan også være med til å skape en ny miljø på sandstrendene, for den kan feste seg på de større sandkolene og så videre. Det er også et problem for miljøet da. Kanskje ikke vært så voksen. Du har jo Stilhavsøster, som er også en art som er kommet vanlig, og som kan bli et problem på sørlandskisten hvis den tar helt over. i Holland og Belgia, så dekker den jo hele, og den er kjempeskarp, så da kan du ikke gå på stranden. Så er det snakket om muligheter, hva slags muligheter man har, og om man kan gjøre noen tiltak. Når det gjelder rensing, er det klart at man har begynt å rense opp næringssalter og overgjorsling. Det er i ferd med å vedles litt. På Størrelandskysten har de begynt med en del verneområder. naturparker, og det er litt ulikt hva man har råd til, men du har jo i hvert fall noen gommereservat her i Tyser, og du har jo Jomfruland og Raa nasjonalparker som skal opprettes, og så på Kjømø, sånn at du får en del verneområder, og det kan jo godt hende at det kan bidra til å ta vare på en del arter som er i dårlig tilstand på i dag, og som kan bedre seg. Når det gjelder klimaendringer, er det ikke så lett å gjøre noen gode tiltak mot det, bortsett fra å jobbe nasjonalt og globalt. Men det er jo et alvorligt problem som man ikke vet helt omfanget av, men som du antyder at det er et ganske dyrt problem. Og så har vi jo hatt dette her i Her er riser som heter habitatforbedring. Dette er to sånne kunstige reser. Dere ser hvor store de er. De ble satt ut i Nordfjorden på riser her. De har også gjort en del andre ting, så det kan vi gå videre. Jeg har noen bilder av hva som har skjedd. De neste to bildene er fra Nord-Norge, og der er det satt ut et sånt rev, og du ser det er helt overgjord av sopertare på steder hvor det ikke er tare i det hele tatt, fordi det har kråkebåler. Og så neste bilde viser hvor Basse Fiskeyngel rundt et sånt kunstig rev, som Dette er revet, og det kryrer av småseier som samler seg rundt disse revene, for de har ikke noen andre skjulesteder i dette området. Neste bilder er fra Nordfjorden i Risø, der har vi ikke fått tare inn på dette revet, men vi har fått en del sånne trådhager og en del sektyr, og det ser ut som det brimler av fisk rundt her. Bare etter to-tre dager kom det en hel masse fisk som kom inn etablert seg rundt her. Dette er disse kuttlinjene, og så har de noen bergnebber og sånt her. Så har jeg noen flere bilder på at disse revene riser. Det er to stykker som står under skjelgandet lin i Nordfjorden inn mot Øyetangen, hvis dere er kjent der. Så det er noen krabber og forskjellige ting som etablerer seg der. Og dette er jo forskjellige dyreliv som filtrerer valgmassen. Kan ta neste. fargerike sekkedyr som i hvert fall vokser i disse rørene og i tubene. Da kan vi bare gå videre. Det er en steinbit som har funnet plass under et sånt redd. Så kan vi sett her til. Vi hadde jo satt ut homeringer og laget takstein på bånd og satt ut også andre strukturer, og det er et bilde som er neste bilde også som viser Sånne små hummer. Det var ganske stygt på bunnen under skjellanlegget der. Det var masse som raste ned, så hummeren antagelig levde av dette her, og den gravde opp bunnen slik at den renset faktisk bunnen. Men vi satt ut ganske mye hummer, og jeg har ikke vært der på noen år, men jeg så, dykkete jeg midt i dykket, da så jeg en 10-15 hummer som var på et lite område. Så det økede bestanden, men innsatsen var ganske stor i forhold til hva det forut hadde. Det virker på hvert fall til en viss grad. Det kan godt hende at homer etter hvert blir større og sterkere, og er klare til å bevege seg rundt og vandre til andre steder. Men det blir betraktelig mye mer homer der. Men det er klart at å bruke sånne kunstige rev, Det er lokalt, og det blir en liten artefakt. Du kan ikke redde hele kysten med å sette ut sånne ting. Det blir for voldsomt, og ingen vil betale det heller. Hvis du betaler penger for å sette ut sånt nå, så er du allemanseie. Hvem som helst kan gå der og fiske og gjøre sånne ting. Vi har en bilde til akkurat på slutten av kunstige strukturer. Du kan bare kjøre gjennom det der. Vi har satt ut noen blåselter her, og disse blåseltene og disse sekkedyrene som du kommer på neste bilde, de filtrerer nesten 100 liter vann per dag. De renser jo vannet enormt mye, så de bidrar jo med noen såkalt økosystemtjenester der hvor det kan være litt forurenset og mye partikler og møkket vann. Du kan bare kjøre videre her, jeg har flere av disse sekkedyrene. Hvis du tar neste bilden igjen, så ser du hva dette her er for noe. Det er noen små spøkelseskrev som det er tett i tett. Hvis man setter ut noen kunstige strukturer i sjøen, kan man få mye rart dyreliv. Det kan få ganske store effekter av de sekkendyrene som renser 4-5 liter i timen. Jeg har noen bilder til av noen forskjellige rev. Det er noe som er satt ut i Oslofjord, der man også får disse sekkendyrene. Noen sjøanemåner og sjøstjerner. Her er det et par bilder til. Kan.
Jeg bare spørre for om de som driver med oppvekst- næring i sjøen, det har ikke vært nysann til sånne anlegg uten papper, og så vende vannet rundt? Nei.
Men det har vi prøvd å få til. Vi har prøvd å sette opp sånne strukturer på bunnen, for det kommer en del skit som ramler ned under opp til sannlegg. Vi prøver å dyrke alger rundt, men det eneste som har begynt med det er belona. De har et lite forsøk fra Vestlandet ut for Bergen. Jeg vet ikke hvordan det går. Vi prøvde å få til noe sånt i Hammerfest. Vi har ikke helt gitt opp enda, men vi har noen av de store revene med plastrørene i Hammerfest. som står på bunnen her, så det er bare å flytte dem under det anlegget, og så skal vi dyrke tare rundt, fordi at fisken skiter jo også ut næringssalter, som blir tilsvarende klok, sånn at de trenger næringsstoffer for å vokse. Kunne vi for eksempel få dyrke alger, og så kan du da få sånne skjelder og sånne sekkedyr som vokser på de revene og filtrerer partiklene under et sånt anlegg, og så kan du føre det tilbake igjen til fôrindustrien for eksempel, så det kan gå tilbake til fôr også. Jeg vet jo han Morten Homme som kjenner herfra, han har jo begynt å jobbe med såkalte aquaponics, ikke sant, som også er en sånn Sånn en resirkulering hvor du dyrker salat og tomat, og så det som går ut derfra, det vannet, det går til å fore opp fisk. Det går til fisk, og så får du da det som fisken skiter ut, som er næringssater, det går tilbake igjen til salatfarmen slik at du får en resirkulering av næring og vann. Så det er veldig miljøvennlig, men du må jo fore fisken da. Er.
Det drivene av nøyen i Oslo, eller her? Nei.
Jeg tror det er inne ved landet, inne ved V18 et sted, eller noe sånt. Jeg vet også at de driver med alkohaponiks nede ved Grimstad og Reddalsvann, eller noe sånt. I Evia er det kanskje, ja. Så.
Dette er ikke noen myndighetene som har ansvar for den oppdateringen her i Norge? Nei.
Det er mer folk som er miljøinteresserte og som kanskje er gründere som har lyst til å prøve å få til mer miljøvennlige løsninger. De skal også prøve å få til et større anlegg i Fredriksland med landbasert oppdateringsanlegg som bygger på de samme prinsippene hvor Det er det samme som jeg nevnte i stedet med fra problem til ressurs. Hydro lager kunstgjørsel, mens opprettsanlegg produserer gjørsel som kommer ut fra landbruker og fra oss mennesker og fra fisk og alle. Så i stedet for å flytte på alt så mye, så kunne vi resirkulere mye, for det er det som naturen gjør naturlig. som er naturlig for oss som er biologiske, da vet vi at naturen er avhengig av resirkulering av vann og naturlig rensing, og at næringssaltene tas opp av plantene, og dyene spiser plantene og skiter ut næringssaltene som går tilbake til plantene igjen, ikke sant? Sånn at da har du en resirkulering mens vi Vi flytter deringssalter til Brasil, og så tar vi soya tilbake fra Brasil, og så fôrer vi ned her, og så blir det problemer i vann og vasterhag i Norge, ikke sant? Sånn at vi lager oss en del sånne problemer som man kanskje kunne prøve å få til miljøvennlige løsninger på, da. Så akkurat det du spurte om der, det er sånne ting som man har begynt med å prøve å sette ut sånne ting rundt anlegg for å få det som kommer ut fra anlegg tilbake til fôreprodusenten. Da har vi bare et bilde igjen, tror jeg, som er veldig dårlig. Det er ikke alltid like lett å få bilder fra Oslo havn, men dette er laget under kjuholmen i Oslo, hvor du får inn kumer og sjøstjerner og sektyr, og du får et enormt liv å sette ut. Kunstige ideer. Så lokalt, hvis man vil gjøre noe spennende, så kan man få til det. Men som sagt også redde torskebestand på Skagerakkysten eller noe sånt. Det tror jeg kanskje blir litt i vanskeligste lage. Men det er et spennende forsøk og morsomt tiltak. Hvis man begynner med noe sånt, så kan man alltid kanskje få opp interessen og kan lære noe av det. Så kan det se om du kan skalere litt ut. Det tror jeg var det jeg hadde. Takk for meg, takk for at jeg ville høre på. Du kan ikke stille spørsmål. Jo da, dere kan stille spørsmål så mye dere vil, det er kjempehyggelig det. Hvis denne kunnskapen skal brukes, så må det være det at disse mekanismer, at folk kan finne næringsmuligheter i det å gjøre Ja, det gjøres i dag, og det er gitt ut noen konsertsjoner på Vestlandet og Trøndelag, og jeg er involvert i å dykke sukkertare i Nord-Norg også. Og så der er det mange rotare, så der vil jo sukkertaren kunne ta opp næringssalte fra et fiskoptrett. Og hvis du setter ut store strekk med sukkertare, så vil den også være en erstatning for den taren som mangler, så torskingene kan vokse opp i denne sukkertaren før det blir høst. Man kan se seg en masse ekstra goder og nytter i rekosystemtjenester, som det heter i dag, i tillegg til at du kan høste tare. Det gjøres i dag på en veldig lett måte. Den tareplanten kan du tørke over natta, og så legger du den i et bad, og så sender den ut milliarder av sporer. Og så har du et lite teg hvor disse sporene fester seg på, og så må du bare ha de i et vannbad med litt lys. Og så begynner tareplanten å styre, og så tar du dette tynne tynne teget også virkelig rundt et Kulkeretev, for eksempel, som du da strekker ut i sjøen. sånt Dette tevet med sporene legger du rundt et rør, for eksempel, og så treer du tevet inn i det røret, og så bare røsker du ut det tynne tevet med sporer, og så setter du det ut i sjøen, og så vokser disse tareplantene ut fra ingenting, og er det en meter lang ut på sommeren, så kan du høste det. Jeg tenker på det, Jan, at vi må ha en sånn veldig klar trend av stadig flere unge der, Og så var vi med å satt unge mennesker som ikke fungerte i dette hardtektet. og jobbe med den type godforberedende teknologi? Ja, det er en kjempegod idé. Vi som er forskere får ikke nok penger til å prøve ut teknikker. Det er ikke bare biologer, men også andre som driver med Ja, med marked og teknologi og sånne ting. Men det er litt vanskelig å drive med en del ting i Norge, miljøvennlig teknologi i Norge, eller miljøvennlig ting i Norge på grunn av at vi har så høyt kostnadsnivå. Slik at vi gjorde en analys av... Altså, sukkertaren kan du også... På sommer er det mye sukker i den, og da kan du fermentere det som heter til bioetanol, som du kan fylle på bilene. Da regner man ut at med den norske kostnadsnivåen vil det koste omtrent dobbelt så mye som en liter bensin. Så når du står der med en hybridbil som kan gå på biotannol og bensin, og så ser du at bensinen koster 14 og biotannolen koster 30, så er det kanskje ikke så veldig bra marked for det. Det er et veldig høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge som gjør at det kanskje, tror jeg, kan være vanskelig å få i gang lønns- og drifta og sånne ting. Men sukkertare er det stor optimisme om, og det finnes to-tre anlegg- som driver å dyrke sukkertare i dag. Det er bygd opp en liten fabrikk oppe på Frøya, hvor de er begynt å forete dette. Sukkertare kan du bruke til menneskemat, til dyreford,- du kan lage plastposer av det i stedet for plastposer. Du kan lage helsekost, og det går til noe. Jeg nevnte kanskje restauranter, hvor det tar noe. Så det er mange bruksmåter. Nå snakker jo alle de nasjonale forbydere i samfunnet til grunn av skiftet og sånn. Og når vi først må si det, så er vi ikke klar over hva dette er. Jeg tenkte at nå er det ekstra viktig å bli penger i disse mulighetene. For å kunne hente penger og ressurser inn i det og utforske dem. Og gi rekke med å ta menneskelige ressurser som ikke blir brukt, og sette det sammen med Ja, helt klart. Fiskeriministeren, vi har fått møte hvor hun var, og hun nevnte dette med taredyrking som et framtidig næring. Så det er jo litt kunnskaper om det, men viljen til å satse stort og til å få det til og til å tilrettelegge for forskjellige løsninger som du sier, det vet jeg ikke hvordan er. Det er jo en politikk. Ja, da tror jeg det er du som... Jeg.
Bare lurer på i forhold til.
Ja, det er i hvert fall på Skagerakkysten. Skagerakkysten.
Og det vi ser der er at det er veldig kompliserte bilder du ser av hva som skjer under havetflata. Og nå som debatten her i Viselokalt går veldig på at det er mye mer sel enn det som har betilt, og fiskerne får mindre fisk å hjelpe. Hva skal vi gjøre? Og en løsning er å skyte selv. Og så viser du frem at det er.
Søte systemer som penger på hvordan det.
Skal ut på kysten. Også visste det også det her hvordan næringsledd forstyrres i fire ledd. Er.
Det en endring? Og.
Hvordan det henger sammen? Hva tenker du rundt... Hvis det står til i risikosjøgården med sukklaret, hva kan gjøres? Har det noe sammenheng med fiskestranden? Altså, blir du fornittlig forsyttet selv? Ja.
Det vil jeg nok tro, fordi at dette problemet har oppstått for 10-15 år siden hvertfall, lenge før det var noe selvproblematikker. Det er jo klart at det er helt andre ting som gjør at sukkertarren dør, for eksempel. Men når sukkertarren også dør, så blir det mindre næring- og oppvekstmuligheter for torsk. Pluss at det da er andre ting som skjer i de frie vannmasser, hvor torsken henter næringens signaler først, sånn at du har kanskje et helt sett med ting. Men disse tingene er jo selvforsterkende, ikke sant? Altså, kanskje da torsken går først ned, og så bidrar den til at du får mer småfisk som spiser av disse sneglene som skal rense sukkertaren. Og så får du en sånn... Altså, det er selvforsterkende at det blir bare verre og verre. Og så... Så da blir det mindre mat og mindre plass til torsken også. Så det er liksom flere ting du må til. Men før man vet sikkert hva som er årsakssammenhengen, så er det ikke så lett å gjøre noen tiltak, kan man si. I.
Det bilde du fremstiller nå med disse vekstsidige forskningene du har med endringer og sånn, så ser jeg egentlig, og tror jeg ser her, Forskene selv har kommet av en grunn, og det er at det daglig blir mer småfisk, og at man spiser mer av småfisker, så vil det hjelpe. avgjør for de små problemene som er på grunn av toskene vi ofte har. Kanskje ser du faktisk mer til å hjelpe til å prøve å balansere? For i naturen vil man alltid prøve å få til en balans. Ja.
Du kan jo tenke deg det, men jeg vet ikke... Nå vet ikke jeg hva selen spiser, men det vet du litt om kanskje. Og den spiser kanskje ikke så mye bergneber og bergehilt og sånt da. så kommer det litt. Ja.
Det er veldig fint med hårloppning. Det.
Sier jo forskerne. Men risikogrudet er mye innta med både tarer og ikke minst overgrass. Det har jo risikogruet vært fantastisk brukt i 20 år. Vi hadde jo en miljørådgiver som landet meg til å bygge en bygning, for eksempel, hvis jeg var overgrass. Og det er jo bare Det brukes som øvrigt i nærheten, og da har vi vært veldig, veldig fredelig på det. Liden av de håndprosjektene, så har Riksforbundet vært bevisst på det miljømessige som skjer i sjøen. Vi har unaturlig mye ser her også, og den bør beskattes. Og så har dere vel også hatt unaturlig lite torsk gjennom flere år, da, ikke sant? Ja.
Og unaturlig lite av den der sukkeragel, for den kommer tilbake i veldig mange andre steder, men ikke så veldig her oppe i Riksforbundet. Det.
Har vært en del dårlig tilstand flere steder på kysten, og i hvert fall så jeg de siste undersøkelsene fra i fjor, som er rapportert nå, som ikke jeg var med på, men det er Niva, hvor jeg jobber og har forskningsinstituttet. De sier jo det at noen steder er det litt positive trender, og andre steder er det negativ, og de kan ikke forklare det. Men at det er liten torsk, det har noe med temperatur som gjør utkjøring, og det har noe med de her mikrostatiske ingrediensene som er på sundhet i den kreden. Det som har skjedd flere steder er at når torskeeggene flyter i vann, så har du torskelarven som klekkes der igjen, og den lever av plankton, og den lever av larvene til den som heter rævvåta. Når det blir for varmt for rævhåta, så har du fetteren til rævhåta, og den gyter to måneder senere, slik at disse som har vært maten til torsken, de kommer nå to måneder for sent, og da er alle torskenarvene sultnergjerd før maten kommer. Det er en veldig viktig art som har et god årskuld før hun beskattes, og det er jo det vi ikke har uten å se, og derfor ser vi alt for mye. Det.
Høres ut som vi relativt bra har beskatt deg igjen nå. Det.
Vet ingen i år. Nei.
Det vet ingen i år. Men vet du hva? Det er bra at vi må gjøre det sammen. Ja.
Jeg.
Kan ikke fortelle stort, men det var jo veldig mye brødere enn jeg tenkte. Ja.
Blir.
De ikke på gang å funne opp for å bevare eller gjennomkrefte? Nei.
Altså, du kan si at det er sånn da, innenfor tidssynet eller miljødirekte, at i dag da, de har vært veldig bekymret, og de har jo satt i gang en sånn overvåking som gjør at man følger med på spesielle plasser langsomt i kysten, hvordan det står til med sukkertarer først og fremst da, og også andre kyster. Men de har ikke kommet fram til noe tiltak, men det rapporteres inn internasjonalt akkurat. Men akkurat de har vel ikke satt i gang med noe tiltak, og det er vel ikke så lett. Så lenge man ikke helt vet det komplekse i årsaksammenhengen, så har man ikke klart å finne noen noen godt tiltak, men det de gjør er at de prøver å få til et til hvert gradvis rensing av utslipp slik at næringshalt utslippene blir reduserte. Og det er jo næringshaltet fra renseanlegg fra befolkninger. De prøver også å rense opp fra landbruket og så videre. Det har man også gjort i Europa, slik at havstrømmen som jeg visste bildet av tidligere, som kommer til Norge, fører også med seg noe mindre næringssalter enn de gjorde før. Men når du fortsatt får dårlig tilstand, så er det jo også en av de andre ting som de ikke vet hva de skal gjøre med. Men.
Vet man om det mekaniske skader, altså sånne fisketrådere, Fisketråler.
Kan ødelegge bunnen på litt dypere vann, men ikke i tagskogen.
Men hvorfor ikke i tagskogen? Gjør ikke den så dyp? Nei.
Altså alle flantene er jo avhengig av lyset, og du har ikke nok lys. Og når du kommer opp på Vestlandet, så kan du opp i Lofoten og langs med kysten oppover. Så det er klare og bedre vann, så får du ta en skog ned til en 30 meter. Men om man gjør noe og begynner å innføre inngrafikk med institutt, så vil man jo lære mer om det. Ja, de skal i hvert fall... Det er en gruppe som er knyttet til et dykkemiljø, og som har laget et firma som heter Undervalshus. Og så har de noe som kalles for marinereparatørene, som skal reparere naturen. Vi har begynt å gjøre en del sånne ting, å sette ut noen tau med tare, og prøvde å sette ut kunstidéer hvor de skal lage et sånn undervannspark med kanskje skulpturer undervann også, som fungerer som bolig for torsk og homer, samtidig som det skal være en opplevelse for dykkere som skal gå en sånn rute eller en naturstig undervann og se på ulike skulpturer. Rivo som plutselig står under vann med torsk i armhulene og åmer i utføttene. Ja, dere har jo Steinbitt-festival for dykkere, og hvis du setter ut flere sånne hulerom for Steinbitt så vil det sikkert kunne komme flere av det og sånt nå. Så det finnes jo muligheter. Og mange stener er det jo millionindustri, og ha dykkere som kommer til sånne kunstige regjer. I Meksiko har de laget en stor sirkel av folk i betong, som står og holder hverandre i hendene. Og der er det masse dykkere som kommer, og der er det jo hai og fisk, og masse fint liv rundt disse her. Så man kan være litt fantasifull og finne på en del morsomme ting, og samtidig skape mer liv i havet, da. Hvordan er det med råsten? Ja, man kan godt lære mer. Altså, vi forskere har litt dårlig kod. Dette her med Homer-prosjektet mitt og de kunstige bevisene hadde jeg nesten ikke noe penger til. Så det måtte jeg bruke egen lomme for å følge ordentlig opp. Jeg synes det er spennende. Det ble ikke noe ordentlig forskning av den gang heller. Det er ikke så lett å få penger til arbeidsting og lære noe av det heller. Jeg.
Har litt lyst til å komme tilbake og se hva vi har samlet her. Jeg ble litt overrasket over at forskerne, og havforskerne spesielt, vet hva slags fisk seren er. Vi har ikke så mange tidligere, men nå skal vi sette i gang et prosjekt hvor vi skal analysere og se av årene. Så skal vi kunne finne ut av hva slags fysiske steder vi bestemmer. Det er litt lett å finne ut av den fysiske torsk og hva faen vi faktisk spiller på. Men hva slags kunst skal vi analysere, og hva som er for mye steder, og hvor mye man skal feile og stabilere. Kan du si litt om hva du tenker om det? Hva serien spiser? Hvor mye sted er for mye? Så.
Det er ikke mitt felt i det hele tatt, så jeg har ikke så mye kunnskap om det. Men det er jo klart at det kunne i hvert fall... Hvis jeg skal komme til betraktningen, så kunne det vært spennende å finne ut hva slags fisk denne serien spiser. Jeg.
Er overrasket over at forskerne i denne motiven, med å samle inn seger og øyn som ligger og skjærer rundt i hele skjermen her, er hvis det er en helt vanlig metode for å finne ut av hva stedet beskattet verker å ha vært. Hva skader skadet kysten, eller noe annet som jeg vet, men det har vi nå sagt etter litt påtrykk fra Fylkeskommunen, som nå har tatt vann for å finne ut av tellerne og hvor mye prosenten har gått. Nå skal vi finne ut av hva stedet beskattet at det er litt som det siste jeg har hørt de snakker om, det er jo så jævlig uskjelig for noen å si at det er noe de har fået i skyla for alt for mye, for eksempel. Det er jo interessant å vite. Fysisk er det mer enn at selen spiser annerledes av alt, men om det er sant eller ikke, det blir en stor spørsmål. Men.
Det kan vel hende det? Jeg vet ikke, du har jo vært på et møte om sel, og de har vel kanskje gjort... Det begynner å høre på hvilket møte den har vært på. Nei.
Men det kan ikke gjøres noe om det. Nei.
For der ja. Der.
Er det ikke noe om det. Der.
Er det ikke noe om det. Der er det noe om det. Det kan skje om at det du har hørt om det selv, det var Fiskebundet i 2017, vet du. Ja. De gikk i Stigrist. Ja. Og det var det som var hovedmøtene. Men.
De gikk i Stigrist. Og.
Det var det de hadde da. De hadde da spredt av og sett magen over på en av skoene som fanget seg. Og vi lærte dem å spise. Hva.
Var det i skadene der vi fikk informasjon om at sierik spiser ikke så mye fisk? Kilo, men ikke 10 kilo som noen der for sammen og så på oss. Og han forklarte også at de spilte små scener, men det var danske scener. Så han synes han det er en redskap i Norge, blant noen, for at scenen spiser så veldig mye fra feil. Men noen spilte det jo, og det har vi. Så derfor er det jo kult, ikke sant? komme litt mer inn på vaner? Men.
Altså, jeg ville tro at på Valer har de gjort det mer unnskyld, for der har de hatt en stor selvbestand i vaner og koster inni Sverige. Der er det mange tusen av dem, ikke sant? Så det er vel antageligvis de som har blitt for mange, for der har de hatt sånne sykdommer, og så dør de ned, og så vokser de opp igjen. Så antageligvis er det de som har vandret over hit og slått seg til på krisen her. Men hvis det ikke er torsk igjen, så spiser du jo ikke torsk, ikke sant? Sånn at du finner jo det i magen av det det er mest av, ikke sant? Vi hadde jo samme problematikken, hvor det var noen som påstod at selen spistes steinlitt. For steinlittbestandet har blitt borte. Nå viser det at det var blitt fisket opp av fiskerne. Det var noen som sa at de ikke hadde funnet ut noe steinbitt i magen på selen, men det finner ikke så lenge det ikke er noen steinbitt igjen i havet. Selen må jo spise det den finner og det det er mest av. Man vil vel kanskje ikke bli så overrasket over hvis den spiser mye små fisk. Vi.
Må jo huske at selen er et Det vil jeg også ha, og derfor tror jeg det er noen råfisk og fisk. Det er jo ikke et råvdyr som sett.
Men.
Det er jo sånn at det er.
Herfisk og Men hva den spiser er kanskje litt uvisst, og alle sånne dyr i havet, både fugl og fisk, de vil jo gjerne spise det som er feitest, for det er det mer energi da. fisk. Sånn at torskefisken er jo lavt fettinnhold i forhold til sill og makrelle og en del andre sånne fisk med høyt fettinnhold, så det kan godt hende at de er mer interessert hos oss å prøve å få tak i det da. Men jeg vet ikke, jeg kan ikke svare på så mye. Sånne intrikate spørsmål, og vi ser hva det betyr. Men.
Det.
Kan være en altfor ekte spørsmål. Det synes jeg er så interessant, og så viktig det er at vi snakker om. Det.
Er det eneste.
Totale bio-maskene og det du snakker om, det er også mye sterkere. Også i går, så går det for det samme om det er vi som spiser fisk. Men.
Jeg prøver å... Ja.
Det er ikke så vanskelig å magisere. Jeg tenkte at jeg skulle si at jeg prøvde å forvirre et måte meg selv og dere med en sånn figur med masse høye og grønne piler og masse dyr og planser. Det er klart at hvis du planserer selv inn i det kartet og prøver å finne ut hvor du har et negativt og et positivt, så kan det hende at du som deg, kanskje der kan du se en positiv på én greie og en negativ på en annen, sånn at det blir for komplisert for meg å se inn i en sånn økosystemkart og vite hvordan det går. Og det er ikke sikkert at det er så enkelt som de der med blå sirkene mine, hvor det går bare nedover i et domino-greie, men at det kan være effekter via bakveien og inn og så videre og sånt også.
Kan serien ha effekt på at det tales på noe utenfor skyene? Nei.
Det er lite trolig det jeg har sagt. Det.
Er ganske viktig at det tales utenfor skyene. Ja.
Og mye av dette med at masse ting har skjedd på Sørlandet med store endringer i miljø- og arkivsystemet, det har jo skjedd lenge før serien kom ut på slaget av kysten, og det ble noe problem, både i Kragerøsjæra og nå i Kvedestrand og Ishøy, sånn at Sånn at det egentlig ikke er noe særlig sammen med det, altså. Så jeg tror nok at man må se litt på når ting har inntroppet og skjedd, altså. Ja. Jeg.
Tenkte at akkurat med de situasjonene som vi har, så er det jo helt og veldig viktig at de menneskene, og det er minst mulig, inntekter de ting som naturen skaper i egen balans, og vi i stedet for, og Når man hører den nye ideen at det skulle bli mer fiskeplanskap, så tror jeg det er større ting som kan skje. Det kan være at man skal ha mer landsviktig på den forholdsvis man skal ha. Det vil si at det blir mykjere når man har et mer menneskeskapt arbeid. Ja, klokken og sånt da, ja. Ja.
Men altså den klokken som går ut her, den er veldig lokal, sånn at man er jo, hele Skagenakusten er en del av et stort system hvor alt Det som jeg har mest greie på er sukkerfag, for eksempel, og det ser jo langs hele kysten, ikke sant? Så riser er jo en del av et større haveområde, hvor det er veldig mye unikt som ser i hele området. Hva.
Var målet for å få den plassningen på sukkerfag? Det.
Begynte i 15 år, omtrent, at mer eller mindre sporadisk. Den.
Kommer vel tilbake? Jo.
Den kommer litt tilbake, men det er litt sånn sesongmessig, slik at hvis du stikker ut og kikker på gården, så har det kommet noen nye rekrutter som har vokst opp igjennom gården, og så ser det fint ut, og så ser det helt jævlig ut når du kommer tilbake i september, ikke sant? Men vi må jo beskatte det som er et overskudd. Vi kan ikke naturligvis gå så ganske grunnig der i verden, og vi har jo jakta i all tid. Og hvis vi har gitt noen elever noen ganger, så regulerer de at det kommer sykdom, med pest og sånn. Så nå overfører dette andre arter igjen. Og nå har vi jo nesten ingen tarter igjen. Så vi.
Kan også oppsummere med at Skjærgården har et komplekst øksystem, og det er i forandring. Vi.
Vet ikke helt hva som skjer, og.
Vi har ikke forskning eller ressurser til å gjøre noe med det nå. Serien kan være mer komplekst, men akkurat nå kan det virke som det er veldig mye serien, og kanskje skal det skattes, som vi vet ikke om det her kommer.
Det.
Er en instruksjon i seg selv, men det er sammensatte bilder, men ikke noe kunnskap som gjør at man skal utsette det. Det er det jeg oppsummerer av det her, uten å mene at noe er riktig. Og.
Vi merker da at pengene på svar gjorde til at vi var i klokken. Ja.
De gjorde det. Alle.
Mener ting. Takk for at dere kom. Tusen.
Takk for at dere var flink. Tusen.
Takk til deg. Takk!
