Peter Svenning argues we've forgotten how to simply be, constantly filling silence with screens and activity. He distinguishes between conscious stillness that brings insight and autopilot emptiness, connecting this to better leadership and coaching.
Er du så redd for kjedsamhet at du helt har glemt hvordan det føles å bare være? Fordi, når var det sist du bare var? Og ikke gjorde noe, ikke tenkte på noe spesielt, og ikke sjekket telefonen hver gang det er fem sekunder med stillhet. Men bare var til stede. For de fleste av oss, så er svaret skrikkehelt. Fordi vi lever i en sånn konstant flykt fra stillheten. Vi har musikk i øret, vi har podcast i bilen, vi har sosiale medier i sofaen, og vi har, jeg har en sånn ding her også, en sånn, som hele tiden brukes hvert eneste øyeblikk. Det er et ledighet, så bare... Gå videre hit for å sjekke meldinger, notifikasjoner og sånn. Alt det er for å egentlig slippe å være alene med seg selv. For det kan jo være litt ubehagelig helt til begynnelsen, og så blir det helt fantastisk etterhvert. En leder som jeg snakket med nylig, han sa noe som traf meg som en sånn lynedslag i meg. Han sa det er bedre å være i ingenting enn å ikke være i noe. Åh, jeg elsker det her sannhetssamtalene med ledere. Først så skjønte jeg ikke helt hva han mente, altså hva var forskjellen? Men så forklarte han jo at stillhet er jo et knapphetskode. I hvert fall i dagens samfunn og måten vi opererer på, men stillheten er jo her hele tiden. Men han fortsetter også å si noe om at folk er så fordypet og fanget i sin digitale virkelighet, og de får så mye input hele tiden, at det blir støy. Og den støyen gjør at den stillheten som jo finnes i overflod, den føles som et knapphetsgode fordi vi ikke oppsøker den. Også fortsetter man å fortelle at vi trenger jo stillhet, og det tror jeg du er enig i, for å være i kontemplasjon, eller for å være i meditasjon, for å kunne være i ingenting. Og det var da han sa det at klikk, da skjønte jeg forskjellen. Å være i ingenting, som han sa, med hans ord, er jo det jeg ville sagt å være bevisst til stede i stillheten og med stillheten. Og tørre å møte tomrommet i oss med åpenhet og henne i oss inni det og kjenne at det er fullt. Det er mine ord. Så når han sa å ikke være i noe, at det er bedre å være i ingenting, Men å ikke være i noe, så mener jeg vel at å ikke være i noe er å gå på autopilot, å være fraværende, å være nummen, å ikke kjenne seg selv. Og jeg tipper at du også som leder kjenner begge de her to tilstandene. Du har øyeblikkene hvor du sitter i stillhet, og plutselig så kommer de beste ideene til deg. Eller står i dusjen, det er ofte hos meg, eller i meditasjonen. Bang, så smelter det inn. Og så har du også Dager hvor du fyller hvert eneste ledesekund med aktivitet, likevel så føler du deg tom inni. Og det ene gir deg næring, og det andre er en flykt. Det ene gir deg tilgang til inre visdom, og det andre kutter deg av fra den. Det ene fyller deg med energi, og det andre tapper deg og tømmer deg for energi. Men vi har lært oss å være redde for stillheten, for selve tilgangen. Redde for å møte det som venter der. For helt til minnesen så er det ikke sånn, velkommen hjem, sweet. Det er tankestøy, det er alt du har unngått, følelser som du ikke har kjent på. Og derfor unngår vi det, og så er vi da redde for å oppdage hva vi egentlig føler, og hva vi egentlig har av tanker, som vi kan koble oss fri fra, og komme til det som er dypere. Derfor så fyller de fleste av dagene sine med støy, med aktivitet, med telefondruk, og skjermtid, og scrolling, og alt for mye scrolling, sant? Åh, barna skulle kalt så mye skjermtid, min ganske høy. Så da er vi ikke i noe, vi bare driver rundt formålsløst uten å være helt det stedet. Det er litt svart hvitt, men du skjønner hva jeg mener. Men hva om stillheten, altså det er ingenting som du flykter fra, faktisk er den største friheten din som venter på deg. Hva om tommerommet ikke er noe du trenger å fylle? Men noe det kan møte og hende deg inn i og fylles på av, hva med evnen til å være i ingenting? Er det så skiller de virkelig store, kloke lederne fra de som bare går på øte pilot? Og det er den samme dybden som gjør at man kan se dypere i coaching-samtaler, og finne ut hva folk egentlig sitter fast i, også sette ord på det, stille spørsmål rundt det, så folk føler at deres virkelighet rister. Og det er det som gjør at leadership og mastercoaching er så utrolig effektive, og som gjør at når de først kommer i gang, for det er det vanskeligste å komme i gang, når de snakker med folk, og folk kjenner seg berørt, så spør de om å bli klienter. Og når de da coacher dem, så er de så fornøyde at de gjerne sender vennene sine, og så går det av seg selv. Det er en reise, og i morgen har jeg tenkt å dele en historie om en leirklump som aldri skulle over den. Og hvordan det kan redde karrieren din. Og hvis du lengter etter stillhet, men ikke etter hvordan du skal finne den, så er ikke det tilfeldig. Det er tegnet på at du er klar for en dypere visdom. Hvis du ønsker å få kontakt med den visdommen, og finne en vei til hvordan du kan leve i takt med den, og være et instrument for den, og løfte andre, så kan det hjelpe deg å finne den veien selv. Da går du til nyttsiden min, som heter petersvenning.no skråstreik systemet. Yes, for det er et system. Vi sees der. Nå sier jeg det.
