Peter Svenning teaches three principles for drumming with kids: keeping a steady pulse, copying rhythms, and building to a peak before releasing. He's used this with 15,000 kindergarten children and says it works because kids can imitate and mistakes don't matter.
De tre prinsippene er slik. Vi har en felles grunnrytme, som dere hører nå. I pedagogisk stråletteratyr står det at barn i barnehøyderålder ikke kan spille rytmer. Det stemmer jo ikke. De kan hermetes. Det er det vi bruker nå. Vi har en felles grunnrytme, Og nå skjer det noe veldig spennende. Merker dere hva som skjer med oss nå? Det går fortere og fortere. Vi øker tempo, merker dere det? Og det er bare fordi vi har det gøy. Og hvis dere synes det blir vanskelig å synge den samme sangen oppe her... Så kan man avslutte og starte på en veldig likt måte, uten å kritisere noen uten å si at dette ble feil. Man kan bare... Så sender man en komment. Så det er her vi begynner ut med, og dere har allerede skjønt det, terming og greia. For her får man nesten... Rumma ved røringen. Igen, det går ikke å gjøre feil. Hvis du faller ut av rytmen, er det bare å falle inn i rytmen igjen. Det er ikke så nøye, så lenge det er glede. Dette er et verktøy for glede. Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei! Hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Hei, hei, hei, hei! Som dere skjønner, så går det ikke an å gjøre feil, og man trenger ikke kunne synge. Det er helt åpenbart, siden jeg sitter her og ikke kan å synge. Men det funker, og det har funket med 15.000 barnehagebarn, og dere har kanskje opplevd at det funker med dere sånn? Det gjør det nemlig. Så de tre grunnbrudstyrkene som jeg prøvde å forklare. Det første var at jeg holdt en grunnrytme som er lett å følge etter. Oppå den er det lett å begynne med det andre prinsippet, som er å herme. Man hermer til det som skjer. Så jeg gjorde noe, og dere hermet etter ganske automatisk, for det er en lekekode. Det er en lekekode som alle barn kan, og som alle voksne kan, for de har heldigvis vært barn. Og det tredje er, hvordan stopper jeg? For når alle disse unga sitter her og er skikkelig tente og entusiastiske, så har du ikke akkurat lyst til å si stopp! Ferdig! Da har du lyst til å få oppmerksomheten og ta den helt ut. Og det vi gjorde til slutt var å skape et klimaks, hvor man bare dønner i vei, helt til du ikke klarer mer. Og så gå over i en aktivitøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø Og da, når du lander den, så trenger alle en pause. Men da kan du velge hva du vil gjøre. Du kan begynne helt på nytt igjen. Du kan begynne med å synge et sang. Du kan fortelle et eventyr. Du kan stå på hendene. Du kan danse. Du kan tegne på veggen. Du kan gjøre alt du har lyst til å gjøre i barnehagen. Så det er de tre prinsippene.
