Han gir seg ikke

Peter Svenning tells how Sten Morten Mysund Aspau started running after a doctor warned him about lifestyle diseases. Aspau ran in street clothes at first, then adapted with proper shoes, spikes for ice, and a mouth warmer for Norwegian winters. The point: find a physical activity that works for you and stick with it.
Chapters
Kjære vakre venn, jeg har nettopp landet hjemme faktisk etter dagens morgenløpetur, og hjemme det er her. Det er palasset mitt, det grå der bak. Og her er hagen, og her er bekken som Odin leker i. Så, det jeg skal fortelle deg i dag, bortsett fra hvor jeg bor, er at jeg vil dele en inspirerende historie. Jeg brukte mandagen sammen med Sten Morten Mysund Aspau, som du kanskje kjenner fra Saltsmaskinen, og kjenner du han ikke enda, så får du sikkert vite om han etter hvert. Han hadde en veldig inspirerende historie om å ikke gi seg. Og ikke gi seg på bare beina, eller bare mark, eller aldri, som han også sier. Så, du skal høre hva som skjedde. Han var hos legen og fikk en sånn jævnlig check-up, og så sa legen at du er på vei mot å utvikle disse livsstilssykdommene, sånn som diabetes 2. Du spiser feil, og det begynner å legge på deg, og nå må du begynne å gjøre noe med helsa di, gutt. Og i det han gikk derfra, det var en sånn sterk oppkykker, at han, i det han gikk ut av legekontoret, så tok han fatt på sin første løpetur, der og da, med de klærne han så gikk i. Så han løp sin første løpetur, og så bestemte han seg for at det er det jeg trenger å gjøre, jeg må begynne å løpe. Så han løp med det han hadde på seg, det er det første han gjorde. Det andre han gjorde dagen etter var å gå og kjøpe seg et par skikkelig gode joggesko, og så fortsatte han å løpe. Etterhvert så tror han han fatt seg sånn klær som er litt lettere å løpe i, selv om de ser skrekkelige ut. Så har han sånn lufting på ryggen og sånn. Anyways. Og så var det nemlig sånn at det ble vinter i Norge. Og det kom is på bakken. Og han skulle ikke i seg, så han gikk og fikk montert skruer, pigger, inn. Han skrudde inn pigger i de beste joggerskoene sine, så han kunne løpe på isen. Og han fortsatte å løpe. Og så ble det sånne her minusgrader som var ganske stive, sånn ned mot 20, 25 minus. Og vet du hva han gjorde da? Han gikk og kjøpte seg en sånn her varmeutvekster, et sånn gult nebb som han putter i munnen, som stikker ut, som ser ganske munge ut. Det gjør noe med fuktigheten når det er kaldt. Så han kunne løpe videre uten å skade lungene, samtidig så rant det sikkert ut av dette nebben han løp. Og han løp langs med Akers selv i Oslo. Og der var det en del mennesker på vei til jobb som så rart på han, og det han lærte seg var at han skulle se rart på dem, bare se tilbake, og dermed så veik blikket dem, så han kunne fortsette. Fordi han hadde ikke tenkt å la andres tanker om han, eller sin egen tvil, eller den stemmen om morgenen som sier «nice, trykk på den snusknappen og snu deg», han hadde ikke tenkt å la det stoppe seg. Og det gjorde en stor forskjell, og han løp seg til en frihet i kroppen, og det var også med å flytte han dit at han kunne skape den friheten i livet han ønsker seg. Så det håper jeg var en inspirerende historie. Jeg kjente på den i dag, fordi jeg var ute og løp rundt en halvøy her i Rissersetet i Randvik. En løpetur som har gjort veldig mye i høst. Og så har jeg vært ute og reist, som dere vet. Og så har det vært snø. Så det har ikke vært til å komme til. Men nå var det sånn at snøen hadde stort sett gått. Det var litt vanskelig å finne fram. Jeg må innrømme at jeg rotet meg bort 3-4 ganger. Men det var fortsatt litt fra sten i sånn myrer og sånn, og løpe på sånn myrer og enger og gamle jorder som er ferdig mot hine. Åh, det er en sånn magisk følelse. Så min oppfordring til deg er at det er noe magisk i den der utendørsarenaen utenfor vinduet ditt, hvis du bare prøver den. Så er det oppholdsveier, så behøver du ikke være det en gang. Jeg hører at folk løper når det regner også. Så gjør et eller annet tilbake, og jeg løper. Jeg kjøpte meg et hoppetau, fordi noen dager så er det ikke så lett å stikke hjemmefra og løpe fordi jeg har Odin. Så da kjøpte jeg meg et hoppetau, så jeg kunne hoppe hoppetau. Prøv å finne et eller annet som fungerer for deg. Er det yoga, er det å stoppe hendene, er det å hoppetau, er det å danse? Det gjorde jeg og Odin etter å ha vært på en liten sånn guttespa i går. Så satte vi på kraftverk. Vi hadde robots i garderoben, og så danset vi lenge. Det finnes nemlig mange versjoner av den. Så det går an å bare innta hvor enn du er i svømmeholdgarderoben, for eksempel. Det er bra disco. Finn et eller annet som setter i gang kroppen din. Finn et eller annet som er viktig for deg, først og fremst. Og så gjør det. Gjør det, gjør det, gjennomfør det. Masse kjærlighet til deg. Håper du har en deilig dag. Det skal jeg lage meg. Ciao!










