Hva kan en balansert vei til lykke være?

Hei du, mange er jo på jakt til lykken. Kanskje du også? Hadde ikke vært deilig å kjenne seg lykkelig. Jo, det hadde vært det. Og jeg tror alle egentlig lengter etter det, men det er kanskje ikke det vi bruker som det vanlige språket rundt det vi driver med. Og så er det hvordan kan vi finne balanse på veien dit. Og det er to hovedveier som jeg tenker må balanseres. Det ene er å gjøre, gjøre, gjøre. Og det andre er å være, være, være. Og begge dele er fint, og begge dele trengs, men når det møtes balansert, så kan vi finne vår egen balanserte vei til lykken, tror jeg. Men jeg vil gjerne høre fra deg, så kommenter det som dukker opp for deg, det du kjenner er rett for deg, under her, så kan vi skape en samtale. Jeg heter Peter Sønning, jeg driver Leadership Art Master Coaching, og hver morgen så gjør jeg min egen morgenmeditasjon og noe som passer til. Noe som passer til, her vil jeg avvenge dagsform, men stort sett så er det løping og trening som jeg gjør, og det tar ikke så lang tid, jeg bruker kanskje 40 minutter til sammen på de to tingene. Og så er jeg i gang å gjøre morgenmeditasjonen min. Da har jeg startet dagen, og da vet jeg at jeg kommer inn i en følelse av lykke. Noen dager kan det være at jeg ikke er klar for å bruke kroppen så aktivt. Da går jeg heller en tur i naturen. Jeg bor med veldig mye natur. Det blåser veldig her, så hvis du hører masse vind, så beklager jeg. Men jeg håper du blir lykkelig i kveld. Så denne veien til lykke, jeg tenker.

At vi kan på en måte hacke.

Den, ta en snarvei, ved at vi ikke lar andre definere vår agenda, lar andres agenda og det som skjer i verden ta over hodet vårt og følelsene våre og hvordan vi har det, men at vi finner det inni oss i stedet. Nå hører jeg mye vind, så jeg lurer på om du også gjør det, derfor går jeg inn til jeg har en sånn fin mulighet til å ta med meg hele denne kamera-dingen.

Ha!

Inn hit! Og så snakker vi med deg her, fordi Lykke. Jeg tror at mange av dem som gjør og gjør og gjør, de gjør ting for å føle en følelse av lykke. Men så er det de som bare vil være, som vil sitte der og meditere, som ikke får gjort så mye. Og det kan også være fint, hvis det er det man vil. Så, hva er din vei? Kanskje er det en balansert vei? Kanskje er det å hvile inn i væren, og fra den væren gå ut i å gjøre derfra. Og dermed så blir det du gjør, det blir en gave, det blir en inspirasjon, og her var det veldig mørkt. Skru på litt lys. Simsalabim.

Kanskje det hjelper.

Live. Dette er veldig live. Så jeg tenker at hvis vi er i vår væren først, med å gjøre en målmeditasjon, for eksempel, så kjenner vi fra hjertet hva det er vi vil skape i verden, og så gjør vi det, men ikke fordi vi gjør det for å få lykke, for lykken henter vi inne i oss selv, i vår væren, i det vi er, i essensen av oss selv, det er lykken, og så blir det vi gjør, det blir en forlengelse av den lykken. Og dermed så knytter vi ikke lykken vår til oppnåelse av et mål lenge fremme, dermed så er det vi opplever, Her og nå kjeller det lykke, eller innganget til lykke. Men det betyr ikke lykke, glede, kjærlighet, frihet, fred, ro, entusiasme, kall det hva du vil. Men det betyr ikke at ... at vi må ha dette øyeblikket for å oppleve det. Men der vi kommer fra, er kildentall glede, kildentall lykke. Det er lyset, det er essensen vår. Så hvis vi konnekter med den, så går vi ut i verden, og så blir hvert øyeblikk, og hver situasjon, og hver relasjon, og hvert menneske en mulighet til å åpne flytene av den vi er, ut i det vi gjør. Så da blir det At være og gjøre blir som Frank Sinatra sa, vi blir forlenga i tjeneste. Det er det minst tablye måten jeg kan si det på. Han dukker opp i deg. Hvordan kan vi finne indre glede, og så gi det til andre i store mån og kjenne på ytterglede også. Det er det jeg lurer på. Jeg har min vei, og den består av to ting. Det indre er at jeg gjør en magisk morgenmeditasjon hver dag. Og det ytre er at jeg løfter andre med leadership og hardt mastercoaching. Og det er vidunderlig. Hver dag så har jeg helt fantastiske opplevelser med det. I går, for eksempel, så hadde jeg en profesjonell som skulle hjelpe meg. Men det ble til at jeg hjalp denne profesjonellen. Fordi hun kunne lurte på hva jeg driver med. Og da begynte jeg å snakke om det. Jeg begynte å snakke om at jeg skulle se om jeg klare igjen igjen den samtalen og holde den anonym. Jeg begynte å snakke om at vi finner ut hva folk lengter etter, og det er ofte ting som de føler de mangler nå, og på veien dit så slipper de tak i en del ting som holder dem tilbake fra det. Og det henger, og så spurte denne personen, men er ikke det fra barndommen? Så det er veldig mye henger fra barndommen. Veldig mye henger fra når folk var 3, 4 og 5 år gamle, hvor noe føltes utrykt, og vi skapte en mekanisme, en overlevelsesmekanisme. For å holde oss trygge funket det, og så låste den mekanismen seg. Og det som beskytta deg når du var tre, fire, fem år, er ikke det som beskytter deg nå. Det holder deg derimot fanget. Det begrenser deg. Så derfor kan vi se på det, vi kan se på hvordan det henger sammen. Ofte får vi ikke tak i det grunnleggende, så vi må gå dypere og dypere og dypere og dypere til det grunnleggende, den episoden og den hendelsen som låste systemet. Det trenger vi ikke å gjøre med å tenke, tegne, dramatisere eller gjøre noe som helst som er aktivt dramatisk. Vi kan bare gå tilbake til den essensen i oss selv. Med oppmerksomheten vår og med kjærlighet å omfamne og forvandle det. Når man finner hva essensen er, så skjer det noe magisk. Så bruker vi som coacher, vi bruker intusjonen vår. Fordi folk er ikke så gode til å høre og lytte til den indre stemmen sin. Men vi, leadership ballcoachene, er tunet til det. Så vi tuner oss selv hver morgen til hva den indre stemmen vil si meg. Og hvordan kan jeg gi videre fra det. Hvordan kan jeg lytte til min egen indre stemme, og så lytte til deg, og lytte til din indre stemme. Og på en måte slippe mikrofonen inn i ditt felt, inn i ditt hjerte. Og la meg selv få lov å virke som høytaleren din. så speiler det tilbake til deg. Og dermed så treffer det deg så grunnlig at du er klar for å åpne deg og gå til det minne eller det som holdt deg igjen den gangen. Og slippe det. Og kanskje var det for eksempel, å jeg er redd for å snakke i forsamlinger. Mange mennesker har det fortsatt sånn. At de er redde for å snakke i forsamlinger, for å stå frem og være hele seg selv. Redd for å være synlig, redd for å ikke være god nok, redd for ditt og at som egentlig ikke er farlig. Jeg, for eksempel, står her nå og viser meg frem, uplanlagt, og jeg dør ikke. Trettomt, jeg føler meg levende. Så den frykten for å være synlig, den har jeg altså hatt i ekstrem grad. Jeg var så genert frem til jeg var 10 år at jeg ikke tok ordet i forsamlingen. Jeg rakk ikke engang opp hånda når læreren på første skoledag spurte om Peter var i rommet. Jeg rakk ikke opp hånda. Peter Svenning. Jeg rakk ikke opp hånda. Peter Svenning, sa læreren, og mora mi som stod ved veggen måtte gå bort til meg og hjelpe meg å åpne hånda. Så generert var jeg. Nå er jeg ikke så generert. Fordi de tingene som var skummelt for meg, og som jeg låste meg fra og beskyttet meg fra når jeg var liten, det har jeg kunnet sette på. Og få løst. Og det er en forløsende prosess, og når det løsner, så er det ikke bare at plutselig så blir jeg uredd til å stå på en scene, eller rekke opp hånda i et klasserom, eller snakke i en forsamling, men også kunne gå live her, kunne ytre meningen min når jeg føler at noe blir feil, men også kunne møte hvem som helst med glede, åpenhet og kjærlighet. Og det ønsker jeg for deg også. Så når vi finner det som holder oss igjen, så blir vi fri på alle arener samtidig. Og det er det som er så vakkert. Hvor vil jeg med det? Jo, gleden er inni oss. På veien til å gå inn i den innre gleden og lykkenefreden, og ta det ut og gi det som en gave, er det en del ting som vi kjenner stopper oss. Det kan være at vi er veldig mye i hodet, eller at vi prøver veldig hardt. De gangene trengs det noen som kan se oss. Så vi kan se hvor vi er, og hvor vi vil, og hva som holder oss igjen, og som gir oss den friheten. Og det er akkurat det jeg driver med hver dag, og hvis du lurer på hvor du finner tak i meg for å snakke med meg om akkurat det, så kan du få en gratis samtale hvor du finner ut hvor du er, og hvor du vil, og hva som holder deg igjen, så legger vi en plan. Det er ikke sikkert at på slutten av samtalen inditerer det deg inn i Leadership Art Mastercourse, fordi det er en veldig Kuratert, kan man si. En gruppe hvor jeg er veldig nøye på hvem som kommer inn. Men hvis det er for deg, så kan vi snakke om det. Hvis ikke, så er det også helt ok. Det viktigste er at du blir fri. At du kommer dit, at du kan finne din yndre glede. Og gi den til andre og løfte dem og coache dem til å gjøre deres liv bedre. Og dermed gjøre verden bedre. Det gjør vi ved å være etter stedet, lytte så dypt til den andre, og finne ut hva som holder dem igjen, hjelpe dem å løsne på det, og dermed foster hele livet deres fremover. Derfor kan vi endre livet i en sesjon. Dette krever selvfølgelig finstemthet, det krever en coachingmetode som faktisk virker, som både er ekspansiv fra et åndelig synspunkt, men også veldig alminnelig og tilgjengelig, eller folkelig, som gjør at det ikke blir rart. Du kan coache alle, uansett alder, uansett. Mindset, uansett innstilling til livet, uansett hvor mye den tror på ditt eller hans. Det spiller ingen.

Rolle. Det spiller virkelig ingen.

Rolle. Er du menneske, så går det bra. Så, det er min filosofi om et balansert liv. Det er å komme inn i den freden inni oss, og så gi den til andre og kjenne det. Og de gangene vi kjenner for at nå vil jeg trene, så trener vi. Det er lurt å gjøre det litt oftere enn bare når du vil, men dog, du skjønner hva jeg mener, vi må også følge fritene våre, og finne balansen, og vite at, vet du hva, det er ikke så nøye. Her er et fint perspektiv, det er ikke så nøye. Er det ikke sånn at det her universet har eksistert i 13,8 milliarder år? Jeg tror det. Det er da de prøver å tidfeste det her, bing-bang. Jeg er ikke så god på å huske i fjor engang, så de som husker så langt, de synes det er godt gjort. Men hvis det er tilfelle, 13,8 milliarder år, det er mange år det. Det betyr i den store sammenhengen at jeg og du, vi kom i går. Og jeg og du, vi er her akkurat nå. Og jeg og du, vi stikker i morgen. Sånn historisk sett. Så la oss ha det deilig når vi er her da. En balanse av å være i freden og gleden og friheten og kjærligheten. Og gi det i vår gjøren. I det vi gir til verden. Så skal jeg igjen skifte lokasjon, og så skal jeg gå bort og være her. Og så skal jeg gjøre en magisk morgenlevitasjon. Sammen med deg. Har du lyst til å være med? Vi går bort og setter oss i sofaen. Der. Skal vi se hvilken? Hvilken skal vi velge? Vi tar den. Ok. Det her er en sånn magisk morgenlevitasjon som jeg bruker hver dag, selv. For å virkelig finne den indre roen og freden og gleden. Så la oss gjøre det. Åh, nå ble jeg lei.

Meg. Der er.

Du. Hei. Jeg kan tillate deg å legge.

Merke til pusten din akkurat som den er.

Nå. Legge merke til kroppen din som den er nå. Legge merke til følelsene dine som de er nå. Legge merke til tankene. Hva enn de tankene er, bare tillate dem å.

Passere. Kom og gå som du.

Vil.

Og så kan du snu oppmerksomheten dypere innover deg selv, til det som er oppmerksom på dette øyeblikket. Du kan tilate deg å falle dypere innover det. Men spørsmålet er hvem er jeg? Å, slutt da. Åh, sluttakke. Åh, sluttakke. Åh, sluttakke. Åh, hva enn du opplever akkurat nå, sluttakke. Nå er det en du opplever akkurat nå som du har slippet.

Taket.

Ok. Fra dette stedet kan jeg tillate hjertet ditt å komme i kontakt med ditt fulle potensial, ditt sanne.

Deg. Kjenner du hvem er du.

Da? Hvem kjennes det her i deg da hvis du kunne leve hele ditt fulle potensial, hele potensialet ditt? Hva hadde vært det deiligste med det? Hvis du da kunne omfamnet hele deg, alle deler av deg fra det stedet selv, hva hadde vært det beste og det derligste.

Da?

Da kunne du omfamnet hele deg selv, hele deg selv. Helt til bunnen av deg, og helt tilbake til fremsen. Alle deler av deg selv som kan omfannes. Slipp i taket. Så kan du forestille deg å se for deg hvordan du ville sett ut hvis du hadde fylt deg innre ro og glede og fred og frihet og kjærlighet. Om du flamma over alle. Om du kunne gi det til.

Andre. Den flytende kjærligheten, lys og glede.

Og kilde, gnist, glød som passer gjennom deg, som vokser, som fyller deg opp, og som fyller alle andre opp. Du er en gave til verden. Hvordan kjennes det ut? Hva er det beste med det? Hvis du kan tillate denne følelsen å doble seg i styrke, hvordan ville det kjentes? Hvis den dobler seg igjen, hvordan ville det vært? Det er helt riktig for deg. Helt naturlig. Helt litt. Tilatte det å doble seg igjen. Hvis du fra dette stedet skal være takknemlig for alt det som skjedde i livet ditt, hva vil du være takknemlig for da? Og hva.

Mer? Og hva mer? Og hva mer?

Hvis du skulle gi deg selv en viktig beskjed, hva ville det vært? Nå skal du komme tilbake til den delen av deg som sitter og mediterer der. Kjenn på kroppen din. Og da åpner kroppen. Kjenn på pusten.

Din.

Takk. Og spør deg selv, hva er det viktigste du trenger å fokusere på i dag? Hva er din vei til lykke? Da sier jeg tusen takk til deg for det. Så håper jeg du har en hyggelig dag. Og så vil jeg veldig gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under. Bare fortell og del hvordan du opplever dette. Å leve livet med glede og lykke og glede og.

Kjærlighet.

Takk. Mye kjærlighet til deg, min venn.