Peter Svenning reflects on 15 years of coaching materials and client interactions to identify what truly creates lasting change. He proposes a three-level model of help—(1) information, (2) insight, and (3) permission/allowing—and argues that the most powerful catalyst for transformation is authenticity: allowing oneself to be imperfect and vulnerable. He illustrates this with client stories (Linda, Magnus, Solveig) and promises a follow-up with a three-step method showing how readers/listeners are already qualified to help others.
Chapters
Hva er det egentlig som skaper endring? Det er neppe det, tror jeg. Jeg har nettopp analysert 15 år med bøker jeg har skrevet i, lydbøker jeg har laget, webinarer jeg har holdt, e-poster jeg har laget, tusen leievideoer, mange innspilte videoer, og så har jeg finnet ut hva var det egentlig som var verdifullt. Og i det jeg begynte den prosessen, så var det en tvil som ramla meg. Det var et spørsmål som holdt meg våken. Hjelper jeg egentlig folk? Så i dag vil jeg dele med deg hva jeg fant ut da jeg gravde dypt i de 15 årene med arbeid. Og det overrasket meg fullstendig. Jeg gikk gjennom alt. Jeg gikk gjennom klienttransformasjoner, altså endringene folk har sett når de har gått fra å være leder til å bli med i masterkortsprogrammet og starte sin egen coaching business. Jeg har lest gjennom tilbakemeldingen fra folk som har lest de her bøkene mine. Jeg har hatt samtaler. fra webinarer hvor folk hadde gjennombrudd, jeg har til og med skrevet markedsføringstekster og hørt tilbake fra de jeg skrev tekstene fra, hvordan de brukte dem og hvordan de fikk klienter. Jeg har sjekket e-postene som jeg har sendt, og noen ganger ganske mange, som skapte endring for folk, og jeg har til og med gått gjennom samtaler med folk som ba om en gjennombruddsamtale, en sannhetsbombe-samtale med meg, Og så viser det seg at noen av dem er slik at jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg med masterkortsprogrammet, men jeg tror jeg kan hjelpe deg med noe annet. Og så har jeg gitt dem strategi, fordi jeg elsker jo å hjelpe folk å finne gaven sin og lage en måte å leve på da. Så jeg hjelper gjerne folk å lage strategier og businessplaner. En som jeg har hjelpt til å gå fra 15 millioner i omsetning i bedrift han jobber i, ikke hans egen, Han var sjef der til 150 millioner. Han sa Peter, du tenker du er helt utenfor boksen. Du er ikke boksen engang. Og det er kjempegøy. Så jeg analyserte de samtalen nå. Nå snakker jeg meg litt bort. Men jeg lette etter mønstre her. Og det her er det som faktisk er viktig for deg. Hva var det som skapte varig endring hos folk? Og hva var forskjellen på de gangene jeg Hjelp. Og de gangene jeg virkelig transformerte. Og det jeg fant, det endret alt. Nå og fremover. Det viser seg at det finnes tre nivåer av hjelp. Nivå 1 er jo informasjon. Altså, for eksempel hvis du kjenner at du gir råd. Du vil dele din kunnskap. Du forteller folk hva du mener de bør gjøre. Og det kan være nyttig, men folk klarer ikke å ta aksjon på det. Og det er veldig middeltidig. Det er som å gi en sulten person en fisk. Og så er det ikke sikkert at det er fisk den vil gi på, men ok. Nummer to. er å dele innsikten din. Du hjelper folk å se mønstre som de ikke kunne se før. Og det er jo essensen i truthbomb-metoden. Hvor du snakker med dem og finner ut hvor de sitter fast. Du finner ut hva de egentlig ønsker seg. Og så er det noen mønstre som holder dem fanget hvis ikke de hadde vært der. Og så viser du dem hvor de sitter fast. Og det skaper en dypere endring. Da blir det sånn wow, og da spør de. Hva er det? Hvordan kan jeg hjelpe? Kan du hjelpe meg? Kan jeg bli klienten din? Men så er det et tredje nivå. Og det er her magien skjedde. Det er å tillate. Du gir folk tillatelse til å være ufullkomne, messy, rotete, akkurat som de er. Til å starte før de føler seg klare. Til å tørre å være seg selv. Og si, ja, jeg er på vei, men jeg er ikke perfekt. I stedet for å late som de er noen andre, så er de seg selv. Og det her er det jeg innså som jeg synes er litt sjokkerende. Mine mest kraftfulle øyeblikk som den som hjelper å løfte andre. Så boka jeg tror, løft andre og deg selv. 10.000 mennesker som har det boka, det er mange år siden jeg skrev den, for det var liksom første store boka. Det har blitt mange etter. Mine mest kraftfulle øyeblikk har ikke vært når jeg har vært mest ekspert. Se, nå vet du hva jeg snakker om. Det har vært når jeg har vært mest ekte. Jeg delte en sånn indre kamp rundt hvordan jeg skulle lansere YouTube-kanalen min og holde meg selv tilbake. Og så delte jeg det, og da fikk jeg masse tilbakemeldinger. Jeg hadde jo alt klart, men jeg ble holdt tilbake av en perfeksjonism. Og da var det ei som har skrevet til meg. Hun har skrevet til meg, skal vi se. Her. Linda skrev. Peter, det at du delte at du gikk gjennom en prosess som dette, ga meg enorm ro. Jeg skjente at jeg faktisk kunne fullføre Mastercords-programmet og starte, selv om kriser og problemer kommer og går. Så min sårbarhet ga altså henne et illatelse til å være i sin egen prosess. Og det er mer verdifullt enn alle teknikkene som jeg kunne lært henne. Og selvfølgelig, sannhetsbombe eller truth bomb-metoden hjelper henne jo masse. Men det at hun ikke trenger å vente til det er perfekt før hun gjør det, det hjelper henne å faktisk ta action. Og det er den viktigste ingrediensen. Eller Magnus for eksempel. Han hadde 20 års lederefaring, og han følte at det ble litt sånn kleint og feil, og litt sånn svindelaktig å ta betalt for coaching, for det var det han alltid hadde gjort. Hvem er jeg til å ta betalt? Og så delte jeg min egen kamp da, med sånn jantelov-tanker om seg selv. Jeg hadde sju store som holdt meg igjen, og når jeg fjernet dem så løsna alt. Og plutselig så han at tvilen hans, det var ikke det som disqualifiserte han, men den gjorde han jo menneskelig å kunne konnekte med folk, og så kunne jobbe med de underliggende mønstrene. Men når han var ærlig, oppriktig og ikke var perfekt glanspillende, men seg selv, så ble han mye mer tilgjengelig og folk turde å snakke med ham. Og da gikk han fra null som ville ha samtaler, og null av de han hadde samtaler med etter hvert, som faktisk ble klienten hans, til at alle han snakket med, første 11 samtaleren i hvert fall, ble hans klienter. Ikke fordi han ble mer ekspert, men fordi han ble mer ektert. Samme skjedde med Solveig. Hun var 62 år da hun startet som coach. Hun kom til meg og sa at hun var for gammel. Men da hun skjønte at det var livserfaringen hennes, det var den beste kvalifikasjonen, og ikke begrensningen hennes, da begynte hun å starte sin egen coachingpraksis, og den bygde seg opp på kort tid. Det som er, er at hun da ikke så det som en begrensning, men som visdommen folk søker. Så ser du mønstre? Det er ikke din ekspertise som er det som får i gang endringsprosessen hos folk, det er ektigheten din. Det er ikke det at du ikke vet hvordan du endrer liv, for det kan du lære, men når du er deg selv, det er det folk vil ha. Så det er altså ikke din perfeksjonisme som skaper tillit, det er sårbarheten din. Og i neste video og i neste e-post som jeg sender deg, så skal jeg dele deg i tre stegene. En, to, tre. Som viser at du faktisk er, allerede er, kvalifisert til å transformere og endre liv. Selv om du ikke føler deg sånn, selv om du tviler på deg selv, selv om du tror at du trenger mer opplæring og flere kurs, så har du noe i deg som allerede nå er klart med ektigheten din, så kan du gjøre en forskjell med det. Og jeg har dyp respekt for din ektighet. Og så en ting til. Da jeg analyserte alt det her så skjønte jeg hvorfor så mange erfarne fagfolk og ledere og folk med masse kompetanse ikke tør å kalle seg coach. De tror at de må være perfekte. Men folk trenger ikke å være liksom en guru. Og de trenger ikke at du er det. De trenger at du er en guide som forstår dem, og som de kan kjenne seg igjen i, som de har tillit til, som kan guide dem på reisen. Så jeg håper hvis jeg etterlater deg med én ting i dag, vær deg selv. Tillat deg å være akkurat det du er, i den prosessen du har. Alle sammen har vi vårt. Du trenger ikke late som du er når du ikke er. Peace. Ses.
