Intervju med Kristin Wang

Ok.

Yes, så kjære du som ser på, velkommen hit. Dette er et intervju, og formålet med dette intervjuet her er to ting. Det ene er å starte, og det kommer vi tilbake til hvorfor det er viktig. Og det andre er, hvem er den kule dama på andre siden av skjermen? Der tror jeg. Så velkommen. Det står bare iPad, det er navnet ditt pleier å være. Hva heter du?

Jeg heter Kristin Wang.

Ja, kul Kristin.

Gammel, god venninde av Peter. Ja, det er brorsan.

Ja, ikke sant?

Ja, vi har til og med bodd sammen.

Det har vi. Er det du som intervjuer meg, eller er det jeg som intervjuer deg, eller er det vi som snakker sammen? Hva er greia her?

Jeg fikk jo en følelse av intervju, så du intervjuer meg, for du vet hvordan det skal gjøres, det gjør ikke jeg.

Fint, for det som var greia her var at Kristine, jeg snakket tidligere i dag, og Kristine har utrolig rike livserfaringer, Så jeg tenkte at det ville være fint å dele. Så sa Christian det er det jeg har drevet på det siste. Hvordan skal jeg komme ut med blogging? Hva skal jeg komme ut med? Så tror jeg vi kommer inn på podcast. Christian synes det var spennende, så snakker vi gjennom det. Så kommer vi fram til å ta frem telefonen sin, starte Facebook- og gå live med direktesendt video på Facebook. Det er greia.

Det var lettelse.

Hvordan var det lettelse?

Blandt andre mistet jeg litt råden, kjente jeg. Og så kjente jeg at det kan jeg komme tilbake til senere. Mens det der var overkommelig og ganske greit. Jeg tenkte at det er noe jeg kan gjøre ganske fort.

Jeg testet jo under vår forrige samtale, og da var vi live med én gang. 50 seere og likes og alt mulig med én gang etter noen minutter. Og noen av videoene, som vi legger ut, får 1000 serier. Noen får 200, det er helt ok. Noen får under det. Noen får 1400 og noen får 2000. Noen kan få enda mer enn det. Så det spiller ingen rolle hvor mange, men poenget er... Ja, hva er poenget, Kristin? Hva er poenget? Hva er det du vil ut med?

Poenget mitt er at jeg føler at jeg sitter inne med så mye erfaring at det er noe som sparker i meg for at jeg skal ut og dele det. At jeg kan få være en kanal til de som kan trenge det jeg sitter med erfaring om. Det er det hjertet mitt vil ut med, føler jeg.

Nettopp.

Og så har jeg vært mye syk i det siste. Jeg har jo holdt foredrag og holdt grupperommet tidligere. Men nå er jeg ikke der at jeg kan det. Jeg vet jo ikke hvordan det går i forhold til behandling videre. Det å ha en måte å komme ut med likevel, som ikke krever så mye av meg. Anten å dele erfaring med hverandre.

Egentlig. Det er veldig fint. Det du kanskje ikke ser på, er at Kristin var en av mentorene- som var med å starte Lydskip og coache dansen. Vi pønsket litt på badehusgreier etter en retreat der. Også har Kristin vært med for første kullet med Leadership Heart Coaches. Også har Kristin gått gjennom et sykdomsforløp, og har en bakgrunn for det sykdomsforløpet som er veldig interessant. Og det vil jeg spørre deg litt om bakgrunnen din først, også vil jeg snakke litt med sykdomsforløpet, men det som jeg er, ikke nødvendigvis sykdomsforløpet, men innsiktene dine underveis. Også er det siste som jeg tror folk trenger vite med en gang, Jeg har hatt Kristin på scenen på disse Livskipart-storsamlingene, fordi det er noe med det som skinner gjennom deg, og den livsinsikten og den dybden som du har fått i deg, som virkelig er verdt å dele. Jeg husker med stolthet kunne få deg opp på scenen foran hundre, hundre og tjue folk, eller hva det enn var. Så var det veldig fint, fordi det er så dypt og viktig det du har å komme med. La oss begynne med denne punkten. Du har en veldig helhetlig bakgrunn. La meg fiste kamera på deg mens jeg henter strøm. Jeg hadde ikke tenkt å intervjue deg. Så, yes, vær så god.

Skal jeg fortelle litt om meg selv? Jeg er utdannet tannlegger. Jeg har jobbet som tannlegger i mange år. Jeg kom til et punkt hvor jeg ble fryktelig lei. Så kom det en endring med spesialfjæring av kvikksøl som endret hele greia. Da ble det en helt annen... Hva skal jeg si? Da ble det gøy å være tannlegge. Jeg har vært tannlegge, spesialfjæring av kvikksøl. Jeg har lært utrolig mye av alle pasientene mine. Jeg har hatt masse pasienter fra hele landet i den tiden. Så ble jeg syk selv. Og så har jeg da... På grunn av det ble jeg interessert i alternativ- eller helhetsmedisin. Jeg har jobbet masse innen det også. Jeg har holdt foredrag om mat i sin tid. Kjøpt meg Herregård i Sverige for å drive med disse tingene. Jeg har... Jeg har kjøpt meg inn i Arena-klinikken i sin tid- for å få hjelp til det pasienten egentlig trenger. Det individuelle. Å ta tak i det individuelle. Det tror jeg er veldig bra. Det jeg har lært i de prosessene, både av andre og meg selv,- er at i noen perioder er det kanskje mat som hjelper. I andre er det periodisferdig healing. Kanskje til sammen. Som sagt, det forandrer seg underveis. Så kommer man til slutt. I hvert fall har det gjort det for meg. Jeg har begynt på kreftmedisin. Og hvordan man på en måte da møter kritikk. Møter det å stå alene, den ensomheten. Det å føle seg som en ressurs og ikke få være med lenger. Det er så masse her.

Det som er interessant, er at...

Jeg har vært coach, så det glemte jeg å si.

Medisinen bakgrunnen og tannleggutdannelsen, den første delen, er sammen med medisinstudentene. Med grunnleggende medisin. Så det ligger der. Så jobbet du med amalgamsanering. Du var først i skolemedisin, og så begynte du å rydde i skolemedisin. Så var du i Arena-klinikken og jobbet innenfor forskjellige alternative behandling. Og så jobbet jeg sammen med Audun Misha, den ostore helt.

Jeg har vært med på et stort forskningsprosjekt i forhold til NAFGAN og Universitetet i Tromsø, som var veldig spennende.

Det er nettopp brobygging mellom disse to verdenene. Og så har du hatt flere runder med Borrelia, og som du nevnte, så nevnte du Orekrift. Du har vært igjennom flere runder med det. Du har vært i skolemedisin og alternativmedisin. Så har du vært på behandlersida og på pasientsida. I tillegg har du vært mellom å utdanne coacher og jobbe som coach selv. Du har veldig rik...

I det hele tatt. Det er ganske mye.

Men finnes det en quick fix? Er det en greie som løser alt? La stritt i alternativmedicin, skolemedicin eller coaching?

Det er et godt spørsmål. Det hadde flest ønsket at jeg kunne si ja til. Min erfaring er ikke det. Det kommer an på veien din. Jeg har sluttet å klandre meg selv. Det er så fort gjort å si at det skulle jeg ha klart for ti år siden. Hvorfor visste jeg ikke det da? I min verden er det ikke sånn. Veien blir tilvends i går, og den er forskjellig fra oss alle sammen. Hvis vi går inn i den klagdeverdenen, tror jeg at ego har party og fest. Det er sånn jeg ser det. Jeg følger nå veien min og har lært meg til å takle underveis. Til og med nå forstår vi ganske bra. Det er mange som spør hvordan man klarer å ha det så bra midt i alt. Men det er jo all den erfaringen man har hatt underveis, og alle de verktøyene man har fått. Ikke sant? Det er ikke det at man ikke har dårlige dager. Selvfølgelig. Men det er jo sånn naturen er. Naturen viser oss jo alt dette her. Naturen viser oss at det går opp og ned. Det er høst, det er vinter, det er natt, det er dag. Det er i det hele tatt. Viktig er ikke pakka mi. Og jeg tror også at det er akkurat derfor jeg vil ut. For jeg har så mye erfaring å dele med andre her. Sånn at folk ikke trenger å klandre seg selv så mye. Men finne en vei gjennom i glede.

Og hva er noen grep som du... Altså, finne veien gjennom i glede. Du har jo stått i den verste suppa jeg har vært borte i.

Ja, jeg har det.

Du har overlevd den heftigste suppa jeg har sett noen overleve. Det er sant.

Jeg har... Jeg tror det at jeg har en av grunnleggende lettigheter med meg. Bak der et eller annet sted. Det har vært veldig viktig. Jeg har opplevd masse frykt. Det store temaet i mitt liv er dødsfrykten. Frykten for sykdom og hvordan jeg har lært utrolig mye gjennom alt dette. Jeg har hatt masse verktøy. Pusten, ikke minst. Å puste. Anerkjenne ting. Gi ting kjærlighet. Noe av det viktigste de siste årene er å elske seg selv, som man er. Hvordan kommer man dit? Det er å møte alt som det er. Slutte å krandre. Å åpne opp for bevisstheten og se... Kanskje se hvorfor ting har vært sånn til og med.

Hvordan gjør du det på en dårlig dag?

Da kanskje jeg blåser hele greia. Det er ikke alltid lett på en dårlig dag. Da kanskje jeg bare puster. Puster og prøver å vri... Vri det jeg er opptatt av over på noe annet. Men det er ikke alltid det går, vet du. Det er ikke alltid det går. Det kommer litt an på. Det var til at jeg måtte være i det. Det er veldig viktig. Det blir klandring igjen hvis man alltid skal forandre ting. Nå var det viktigste. Jeg syns ting går så mye fortere nå. Du kan sitte i den verste smerten, eller egoattack, eller hva du skal kalle det. Så vet du at det går over, så det er ikke så farlig lenger som det var før. Det er erfaring som er gjort. Da overlever vi ting.

Ikke klandre seg selv. Det er en generell holdning. Men også de ganger du ikke klarer å gjøre de riktige tingene. Ikke klarer å meditere, ikke klarer å puste, ikke klarer å anerkjenne. Altså være med det. Ikke gi det kjærlighet. Når det bare går dritt, så lar du det gå dritt. Og så går det over.

Det gjør det, vet du. Det går over. Og så holder jeg ofte litt rundt meg selv, og så sier jeg at det går bra. Og glad i det uansett, Kristin. Alt er som det skal være. Det er mitt emot. Alt er akkurat som det skal.

Ja, innledningsvis. Vi snakket om å nå ut med budskapet ditt. Det du deler av budskap nå allerede, er kjempeviktig. Så fremover kommer verden til å se mer av deg. Du har vært på scenen, jeg har sett deg på den. Du har vært, du har coacha. Men nå er det å dele fra hvor du er. Vi har snakket om hvordan å bruke en Facebook-livesending til å dele hvor du er. Nå snakker vi om å blåse i det de gangene det ikke går. Å være med det, ikke klamre seg selv. Det er tre veldig gode grep som du allerede har delt. Du nevnte også alt i sin tid, eller riktig tid. Det er mange typer behandlingsformer. Hva tenker du om alt i sin tid?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kom på noe annet når du pratet.

Det er jo ikke rett å heller det.

Det jeg skal si, er at jeg har fått en fæsjels tid nå. Jeg har tillit til det jeg har holdt på med, og jeg har jo også... Jeg har jo hatt perioder hvor jeg har hatt angst og depresjon for veldig mange år siden. Det har selvfølgelig med frykten å gjøre. Kanskje om å ga om forgiftning, som jeg også var borte i en gang i tiden. Men det er ikke der lenger. Det jeg vil fremte er at noen av de svære svarte hullene jeg har havnet i i mitt liv, de havner jeg ikke i lenger. Det er fordi jeg har gjort en jobb med transformasjon og blitt mer og mer bevisst og mer og mer kjent med meg selv. Det synes jeg var litt viktig å nevne, for det funker. Jeg vet det. Det er ikke bare det å skulle skape noe og endre alt,- men faktisk å gjøre det beste ut av det du har,- og være glad for det livet du har. Det tror jeg har veldig mye med livsglede å gjøre. Vi skal alltid forandre. Vi skal alltid være et annet sted. Ikke det typisk menneske?

Nå skjedde noe veldig interessant her. Det er den Leachipart-transmasjonen som jeg er veldig fan av å snakke om.

Det har vi gjort en del ganger sammen.

Det har vi gjort mange ganger sammen, og du har guidet meg i den mange ganger også. Det er jeg veldig nødvendig for. Da er fokuset ofte på å gå fra et problem, omfalle det og elske det, så det transformerer seg og endrer seg, så det blir en ressurs. Da får man ofte idéen. Det er veldig typisk å få ideer om at vi kan endre oss fra der vi er nå til der vi ønsker å bli. Det er jo sant, men så kommer livet. Vi har ikke alltid kontroll. Vi kan ikke si at vi per definisjon skal heve kreft. Vi kan be om det, men vi kan ikke styre det.

Det er helt... Nå er vi inne på noe veldig, veldig viktig. Det er å anerkjenne ting som de er. Men transformasjonen i seg selv er en veldig viktig bit underveis, føler jeg. Da føler du at du gjør en forskjell uten å være så opptatt av det store resultatet. Da er det de små steppene underveis som gjør at du får en bedre hverdag. Du blir mer bevisst og forstår mer av deg selv.

Dette er veldig kult, for du mener at transformasjonen har gitt deg- en enklere, lettere og bedre hverdag. Selv om store ting, som alvorlig sykdom,- har kommet inn i livet ditt og tar veldig stort fokus. Du nevnte at før hadde du mye frykt og angst. Det er lenge siden. Hva annet er det du opplever på en måte at du er fri fra,- som du slipper å ha med deg i prosessen?

Hva annet er jeg fri fra? Mer og mer fra frykten også. Dødsfrykten mer og mer. Det er snakk om bevisstgjøring underveis. Møte opp i det som er. Noen ganger blir du tatt av det, men i løpet av en tid,- -"blir man mer fri hvis man tør å møte ting." Møte ting er en form for transplantasjon. Nytt hodet, ja. Transformasjon.

Ja, det er jo det. Jeg tenkte på dette i dag. Jeg hadde vært ute en tur. På vei hjem, så sto det meg skikkelig at vi... Etter en transformasjon, for eksempel, er det en ren tavle langs slaten. Så kommer livet, og så kommer det en ny bølge på stranden. Livet byr på noe mer. Og så blir jeg bevisst på hva som skjer i meg i den bølgen fosser over meg. Og så er det et nytt lag som jeg kan møte med trasmasjon, så det er mer en livsholdning. At nå kommer det masse greier, og hva er det det trigger i meg? Hva starter i meg? Hva er tankene? Hva er følelsene? Hvilke instinkter blir plutselig alarmert? Hvordan kjennes det i kroppen? Og masse av det er informasjon som jeg ikke nødvendigvis trenger å kognitivt finne ut av. Jeg trenger ikke nødvendigvis å sette meg ned og liksom, hmm, hva var det egentlig som skjedde nå? Ved anerkjennelsen, som vi snakket om, kan jeg bare si at alt jeg kjenner nå, hva det enn er, anerkjenner jeg det. Jeg er tildatt til å være her, helt ned til bunnen av det, nederst inni meg, og helt bak til da det oppstod første gang det ble triggeret i meg. Det er jo en setning som vi nå underviser i, på Kortetansen. Men det første som lekte med den, var jo oss to. Husker du det? Ja.

Det husker jeg vel. Nå må jeg le litt, for nå har du transformert skikkelig. Nå er du helt grønn. For meg. Bare hjertet. Jeg trodde den søtten min funker. Skikkelig bare grønn farge for hjertet. Gjorde.

Det? Jeg tror det er øya dine. Det.

Kom på skjermet, helt sant. Det vi er inne på nå er veldig viktig. Når man starter på denne reisen... Vi har hatt utrolig mange... Vi skal gjennom forskjellige faser. Egofaser, spirituelt ego, ikke minst. På veien. Så tror vi at vi har svar på alt underveis. Noe som er veldig viktig, er å anerkjenne veien man går. Så er vi forskjellige. Jeg ble veldig opptatt av det etter jeg lå på sydsvoll. Det med labeling. Hvordan vi labeler i samfunnet. Rett og galt. Den er bedre enn den er ikke bedre. Vi er akkurat like viktige alle sammen. Vi er en forlenged arm av den store bevisstheten. Alle sammen. Alle skal vi ha vår plass. Alle er vi like viktige. Men for folk å svelge den, det tror jeg er utrolig vanskelig. For vi sammenligner oss hele tiden. Det synes jeg vi skal slutte med. Vi må være glad i å se som vi er. Alle er vi viktige på en eller annen måte. Det kan skje noe hvert tidsålder vi liker. Vi.

Har masse å bidra med, alle sammen. Apropos bidrag, Kristin. Det er vanlig på slutt av intervjuer at det er et spontant intervju. Vi kom på at jeg skulle intervjue deg. Så nå åpnet jeg Facebook-appen min, og så fant jeg deg på... Jeg søkte på Facebook på Kristin Wang. Og der står det... Skal vi se? Der ser det ut som du har plass til å få flere venner. Skal vi se, venner... Skal vi se, vet du hvor mange venner du har, Kristin? Nei. Nei, det spør jeg ikke her, men man kan ha opp til 5000 venner. Og jeg aner ikke hvor mange du har, men jeg tror du har plass til noen til. Så siden du skal begynne å lage sånne Facebook-live-videoer, Kan vi se folk som er interessert i å følge dine videoer videre fremover søke etter Kristin Wang på Wang med dobbelt V? På Facebook legger du etter som venn. Det.

Ble jeg veldig glad for. Ja? Ja.

Er det en fin ting? Ja. Når vi springer 5000 så snakkes vi igjen. Også skal jeg hjelpe deg å sette opp neste steg som er sånn Facebook. Ja da. Mm. Er ikke det fint? Takk.

For herlig samtale, Petter. Ja.

Takk skal du ha, Kristian. Takk.

For å gi noen start på ting. Ja.

Og til deg som ser på, da... Du.

Har gjort med meg å starte ting før. Ja.

Sier du det? Ja.

Det har du jo. Spennende. Takk.

Skal du ha! Takk skal du ha for at du delte, vet du hva. Jeg tror jeg og du, vi har hatt et stort øyeblikk nå ved at vi startet din måte å komme fra den tilstand du er, fra det livet du lever nå, komme ut i verden med det viktige du har å dele med livsvisdommen din, romsteden din og klarheten. Jeg har sett øynene dine, og de... Jeg ser en som har balansert på kanten av stupet, og som har perspektivet fra stupet. Så jeg ser måten du møter hvert øyeblikk på. Jeg er veldig stort og ekte og varmt, og det rører meg dypt. Og det å få dele deg med verden er stort for meg. Det å kickstarte din vei og dele deg selv, ekte og autentisk, fra telefonen din, det er stort for meg. Og jeg tror at hvis folk har sett helt hit i denne videoen, så betyr det at det er stort for dem at de har fått med det. Så det er noe som er viktig også. Så takk, Kristin, for at jeg får lov å fortsette å være vennen din. Tusen.

Tusen takk, Peter. Det å få lov til å være med og bidra ved å hjelpe andre, det er det som gir meg mest i hele verden. Det har det alltid vært. Det.

Tror jeg er det som binder oss sammen som community, som en gjeng. Alle vi som driver med leadership og art, er det at det å løfte andre og bidra til å gjøre livet mer meningsfullt og verden til et bedre sted, det er det som driver oss. Yes!

Punktum.

Jeg stopper opptaket, men vi er her fortsatt, så jeg stopper opptaket på 1, 2 og 3 og tjau. Før jeg stopper opptaket, er det å gå inn på Facebook, søke på mennesker og finne Christine Wang. Og i løpet av noen dager, så sier hun ja, jeg vil være venn din. Og så kan du se videoene hun legger ut på Facebook. Yes, da stopper jeg.