Kommer du i gang?

Hei hå, kommer du i gang, eller kan du også trenge litt startkabler? Jeg trenger startkabler. Jeg heter Peter Søndring, og jeg driver Leadership Art Master Coaching, og nå er det fredag, det er 13. januar, den som lykker dag, vet du. Og det er morgenen, klokka er litt før ni, og jeg kjenner det at jeg kan trenge litt startkabler. Ikke fordi jeg er motsatt mot dagen eller noe, men fordi jeg i nesten to uker nå har vært syk. Jeg har hver kveld og hver natt, og hver morgen så er jeg feber. Og så kommer jeg meg litt ut av ettermiddagen og kvelden, og så er det pågående igjen. Og jeg slapper bra, og jeg leser buker, og jeg sover, og jeg gjør alle de greiene der. Og av og til så blir jeg inspirert til å gjøre noe skikkelig spennende og inspirerende saker. Og av og til, ganske ofte, så får jeg fine samtalebuker med nydelige mennesker som har lyst til å bli mastercoacher. Og så er jeg der i tjeneste, og da flyter det noe annet gjennom meg. Da slipper jeg å hente fram energien, så det skjer av seg selv. Men det er litt slitsomt å ikke ha overskudd til det som gir overskudd. Måletiden min med trening og bevegelse, den utgår. Så jeg kan tre inn litt startkabler. Så jeg er kanskje ikke den klokeste når det gjelder å hvile og ta vare på seg selv. Jeg er ikke vant til å være syk, men jeg merker at det å.

Holde bevisstheten høy, det er faktisk vanskeligere når man er syk.

Så heldigvis har jeg trent mye, og jeg tenkte jeg skulle hjelpe deg med akkurat det. Jeg har jo en magisk morgenmeditasjon som jeg synes er lettere å guide deg i når du er syk, enn å gjøre den selv. Fordi hodet på en måte ha mindre viljekraft til å holde stødefokus og avspredes raskere. Så jeg tenkte jeg skulle guide en sånn meditasjon, og grunnen til det er at når vi er syke så trenger kroppen å bruke energien sin på å hele seg selv. Vi har jo selvhelende mekanismer, og både da og ellers hvis vi trenger å få opp energien, så er det noen som insisterer på å pushe seg selv. Mens jeg tenker at hvis vi hviler oss selv, så kan vi hvile oss.

Som en trampoline, hvor vi kommer dypere.

Og dypere og dypere i oss selv, og så kan vi sprette oss tilbake. Sprette opp i den naturlige tilstanden av overskudd og flyte og glede. For det er jo det vi egentlig.

Er, er det ikke?

Jeg kan godt tenke meg et innspill fra deg på dette, så hvis du ligger en kommentar under, så blir jeg superduper glad. Jeg leser den med store øyne. for jeg er interessert i hvordan du opplever akkurat det her. For jeg følte meg jo litt sånn alene i det her da, og ikke helt komme i gang og ikke være frisk nok osv. Og så møtte jeg i går, tror jeg det var, så møtte jeg en kompis av meg som er farmaseit. Og han er leder for ett av to lokale apotek og samarbeider med noen andre. Så han har ganske god sånn puls på hvordan det ligger an. Og han sier, absolutt alle, Er enten så har de vært masse syke, de er masse syke, eller de venter på å få sin dose med masse syke. Og så er det jo tre-fire forskjellige ting som går, så man får dem etter hverandre. Så det er ikke rart, sier han. Og vi er dritlei, men vi hater så mye også. Vi har det sånn, fortsatt. Så da lurer på hvordan er det hos deg? Ligger folk strødd rundt deg? Fordi en ting er med meg, hadde jeg bodd alene, det er ok. Eller det er selvfølgelig mye gøyere å bo sammen med barna mine og kona mi. Men vi har vært sjukhelling, så hvordan er det med deg?

Hvordan er det med dere?

Og hvordan håndterer du de gangene det ikke helser her på Tiptop? Alle kommentarer er mottatt som en stor.

Takk, fordi jeg er i på å.

Lære litt og se andres perspektiv også. Og så er det den der magisk morgenmeditasjonen som jeg bruker selv for å.

Lamne dypere innover og nedover i meg selv. Har du lyst til å være med på den?

Cool.

Det er ganske litt. Vi skal gå gjennom tre aspekter. Det første er å øke nærværet vårt. Og det andre er å komme i kontakt med et dypere nivå i oss, altså hjertet vårt. Også se hva som vil skapes gjennom oss fra hjertet. Og det tredje er å gå inn i aktiv takknemlighet. Og det er Duktnevnlighet er noe som flytter energien vår høyere, uten at vi trenger anstrengelse.

Vi bare har det gøy og deilig.

Veldig effektivt. Så, let's do it! Hvis du vil være med, så kan du tilate deg å lukke øynene og.

Bli med på reisa.

Selvfølgelig hvis omstendighetene tilater å lukke øynene. Driver du med og kjører gravmaskin, så ha dem åpne. Eller bil, eller du vet. Du kan tillate deg å puste og legge merke til pusten din som den er akkurat nå. Du kan legge merke til kroppen din og tillate den å være som den er akkurat nå.

Du kan kjenne etter om det er noen følelser i deg akkurat nå. Du kan tillate deg å puste inn og være med følelsen. Hva en følelse er akkurat nå. Så bare tillate deg å være her. Komme hit.

Få så stor plass som du trenger.

Slippe taket når du ikke trenger å holde den lenger.

La oss gjøre det igjen.

Vi puster inn i følelsen.

Gjør den plass.

Når du er klar for det, så kan du slippe taket.

Puste.

Inn i følelsen. Gi den plass. Puste ut og slippe taket. Og igjen. Puste inn i følelsen og kjenne på hva det enn er. Vær med den. Tillate den. Pust ut og slipp taket.

Så.

Fint. Du kan lenge merke til om det er noen tanker her. Hvis det er det, så er det helt ok. Da kan du tilate dem å passere.

Mens du, enkelt og helt ditt, naturlig.

Kan flytte oppmerksomheten din, uanstrengt, innover i.

Deg selv, til det som er oppmerksom akkurat nå.

Slipp deg dypere. Og dypere.

Og dypere. Det er helt, helt ok.

Hva er enn du opplever når du slipper taket? Du kan stille deg selv spørsmålet.

Hvem er jeg?

Den er spørsmålet til å ta deg.

Dypere innover, og nedover, og bakover, og slipp taket.

Slipp taket.

Slipp taket.

Og for at dette stedet er fred.

Ro og harmoni, eller hva enn du kjenner akkurat nå, så kan du invitere.

Inn superbevisstheten din, ditt samme jeg eller ditt fulle potensial. Kan tillate deg å kommunisere med det, være med det. Kanskje la deg fylles helt av det og integreres.

Og fra den storheten som du er.

Så kan du omfavne, anerkjenne alle de mindre delene av deg. Alle delene av deg som prøver så hardt.

Som ønsker å være god nok, men.

Som allerede er god nok, som allerede er elsket. Det kan tilhate deg å omfanne deg.

Helt i bunnen av deg, og helt.

Opprinnelsen, og viske fra den høyeste delen.

Av deg selv til resten av deg selv. Jeg elsker deg. Jeg elsker deg. Jeg elsker deg. Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg.

Du kan tilhate alle deler av deg selv. Og bli sett, bli hørt, bli rommet, bli elsket akkurat. Du kan tillate deg å hvile dypere.

Innover. Og nedover. Og bakover.

Nå skal du ha kontakt med din enighet. Og din ro. Og din superbevissthet. Og ditt samme jeg. Er det noe ditt som jeg har lyst til å fortelle deg i dag? Hvis du gjør deg oppmerksom på.

Er det noe du har lyst til å spørre deg om? Er det.

Noe mer som du har krav på? Det er noe mer du trenger akkurat. Hvis du kunne være hel og ekspansiv, er det noen deler av deg som du kunne omfavne, som ikke klarer å.

Romme deg nå, så kan du trenge en klem til at alle delene av deg som er mindre enn dette, omfavnes nå, helt til bunnen av deg, helt til oppryddelsen.

Noen som hele deg er klare for den mest massive ekspansjonen, største lyse og littigheten som du kan skape. La oss si at det blir skapt fra hjertet ditt nå. Og hele universet responderer momentant. Dermed har det allerede skjedd. Hvis du ikke flytter oppmerksomheten din inn i denne magiske, fantastiske skapelsen.

Hva er.

Det vakreste du kjenner? At det er skapt igjennom deg.

Som.

Du kan hende i deg inn i.

Å leve, å nyte, å tjene.

Se for deg det. Forestill deg nå et lite øyeblikk. Hvordan det ser ut når alle drømmene går til oppfyllelse.

Hva er det viktigste som skjedde?

Å.

Ha mer. Når du ser for deg det her.

Og du lever det.

Hvordan kjennes det? Hva er den vakreste og største og varmeste følelsen du kan kjenne?

Når den brer seg i kroppen og.

Blir sterkere og sterkere, hvordan kjennes det?

Gleden og latten du kjenner på, hvordan kjennes det?

Hva er det du gir til verden.

Når dette flyter gjennom deg? Hva mer ønsker du å gi?

Hvordan kjennes det når du kan få være den som gir dette? Hvor stort er hjerterommet du flyter gjennom? Er det veldig stort og deilig? Kan du tillate å ta imot det gjennom det samme hjerterommet? Og når du hviler deg i den sannheten at dette allerede skjedde, hva kjenner du da? At du kan være takknemlig for.

Hva.

Mer kjenner du at du kan være takknemlig for?

Hva.

Mer kjenner du at du kan være takknemlig for? Hvilke mennesker i livet ditt kan vi ha takkning med for?

Hvilke.

Vakre øyeblikker du utvekster med de du er glad i? Nå var det mer. Nå kan jeg tillate deg å komme tilbake til kroppen din og til rommet. Beholde roen inni deg.

Jeg.

Legger merke til noe som du.

Er her og nå.

Med den der utvidet deilige bevisstheten. Hva kan du kjenne at du er.

Glad takk nemlig for akkurat nå?

Hva mer kan du kjenne at du.

Er glad takk nemlig for akkurat nå?

Og hva mer?

Ta.

Med deg dette ut i dagen din. Og husk hvem du er. Husk at du alltid kan ta deg etter i pust. Nå kommer du tilbake til essensen av hvem du er. Og alt det andre vi måler oss opp mot, er ikke så mye.

Det er ok. Det handler at du er deg, akkurat nå. Erfarer dette her, akkurat nå.

Og du, hvordan var dette for deg?

Jeg vil veldig gjerne høre fra deg. Legg iallfall igjen en emoji i kommentarfeltet.

Og gjerne en kommentar også. Så blir jeg glad.

Tusen hjertelig takk for at jeg kunne dele den stunden med deg.

Og starte en ny dag.

Ifra essens, uavhengig av form.

Måtte du ha en nydelig dag.

Gjør det bedre, jeg gleder meg til å si det igjen.