Kommunikasjon & stødighet i en coachingsesjon

Opptak av et webinar ledet av Peter Svenning (publisert/holdt som del av coachutdanning), hvor han sammen med to coachstudenter (Anita, Anne‑Grethe) diskuterer trening i triader, tre nivåer av praksis (øve med medstudenter → nettverk/venner → eksterne gratis‑introer), struktur i gruppe‑coaching (lederansvar hos coach, observatører på mute, klient får rom), bruk av hjertemeditasjon og intensjon, og hvordan håndtere sterke temaer som sorg og retraumatisering. Innholdet inkluderer praktiske råd om forberedelser, teknikk (Skype‑settup), avslutning/integrering av sesjoner og kommunikasjon med nære relasjoner.
Chapters
Kære vakre venn, velkommen til et webinar i serien Hvordan løfte andre. Og denne gangen her så gjør vi noe banebrytende. For første gang så har vi med oss to coacher under utdanning, ildskjeler og vakre mennesker. Hvis du ser en liten rute her nede. Kanskje du ser det, kanskje du ikke ser det. Jeg ser det. Så sitter Anita og Grethe, og de har erfaringer å dele og snakke med meg om. Kjære bakre min, velkommen til et webinar. Der hører jeg meg selv. Det var jo ikke kult. Sånn, der. Hørte du at det er en liten forsinkelse, og det betyr at når du har dine egne kommentarer på hva som skjer, så kan du skrive det i kommentarboksene siden av her. Og så, som du hørte, så er det sånn 20 sekunder før jeg ser, du hører hva jeg sier, og du kan skrive det. Så tilhattelig tid for det, men i dag har vi mye tid, fordi det er nytt av det vi har, hverandre og tid. Så jeg har fått inn en del spørsmål. Jeg har faktisk tre punkter med ark med spørsmål. Jeg skal ikke gå gjennom alt, men dere som er på Coach-utdannelsen hadde jo en gruppe-coaching-sianse der, med Bjørn Årstad Seifart, mannen som skrev Kunstende coacher, og han har skrevet i en fyldig 8-sirs-rapport til meg. Ikke hvor han utleverer noe som helst som er slemt og dumt, men han er veldig god på å se de lange linjene hvor folk er. Så han skriver det til meg, så jeg kan holde meg oppdatert med hvor dere er, så jeg kan tilpasse innholdet også til der dere er og hva dere trenger. Så for noen uker siden så fortalte jeg at planen fremover er å fortsette å jobbe det første halvåret vi har vært igjennom. så har du lært utrolig mye faglig, og du har faktisk kommet dit, tro det eller nei, at du mestrer det. I veldig stor grad, vil jeg si. Så det er veldig mange av dere nå som har kommet dit at dere kan stille gode spørsmål, at dere kan nytte med hjertet, at dere kan transformere og lede transformasjon. Og hvis du ikke føler deg helt kompetent på alle områdene, så slapp helt av. Halvår nå. Tenk så mye vi gjorde på det første halvåret. På det neste halvåret så skal vi virkelig gå i dritten ved å øve. Og jeg oppfordrer dere til å øve med hverandre. Det husker jeg jeg sa på Teneriff, og det har dere virkelig gjort. Nå ser jeg at det blomstrer inne i den lukka studiegruppen Facebook-gruppa. Så ser jeg at dere utvikler masse tidspunkter, og at dere har coaching med hverandre, og jeg får rapporter fra dere også. Dere forteller hvordan det går. Og det er veldig, veldig fint. Det er jeg glad for. Og jeg ser også at de som er på nettkurset, hvor de løfter andre, også begynner å bruke dette veldig aktivt, og sender meg også mailer og rapporter, og skriver inn i Facebook-gruppen og forteller hvordan det går, og det gleder meg. Og det jeg tenker for coachstudentene er at det første er å øve med hverandre, og derfor har vi dere studiegruppene, triadegruppene som vi jobber i, som etter hvert nå svulmer ut fra å gå fra 3 til å bli 5 og 6 sammen. Så det er helt greit, slå dere sammen i de konstellasjonene som fungerer. Så hvis dere vil slå sammen to triadegrupper, så er tommelen opp for det. Hvis alle er med, så vi bare gjør det. Å øve på hverandre i triadegruppen er bra, mens du ser at dere utvikler spontane sesjoner imellom dere, og det er fantastisk fint, veldig lærerikt for alle. Og da får dere sett og hørt og opplevd mange forskjellige innfallsvinkler. Fordi det er en metode som jeg kom med, men så er det mange måter å gjøre det på, utifra situasjonen og de personene som er der, og den tilgangen vi har på vår egen intuisjon. Og det er helt riktig. Så la oss bare øve, øve og øve, og så blir vi tryggere og tryggere og tryggere. Så det første nivået å øve, som jeg har utfordret dere på, som dere har klart skikkelig bra, er å øve på hverandre, de som er på utdanningen. Det er en veldig trygg og fin arena, og jo mer mengdetrening du får der, jo bedre er det for deg. Og så er det da, og jeg har jo med to av dere feelingene, som gjør nettopp det. Så vi skal snakke litt om hvordan det første nivået fungerer. Jeg vil bare først fortelle at det andre nivået er å begynne å fortelle nettverket ditt at du er under utdanning som coach og at du ønsker deg noe å øve på. Og det er sånn typisk gratis sesjoner. Det var det når jeg kom hjem fra min egen utdanning. Så etter første samlinga, så var det det første jeg gjorde. Kvelden etter så satt jeg med en venninne i tre timer og coachet meg. Jeg rørte ikke å øve på medstudentene før jeg bare måtte i gang med nivån overdo. Og det er å begynne å øve på venner og klienter. mulige klienter og folk i nettverket ditt. Så det finnes noen som har lagt ut på Facebook-profilen sin at hei, jeg er under utdanning, og jeg gir bort noen sessions for å øve meg. Vil du det, så ta kontakt. Det er en veldig god måte å begynne å gjøre det samme, og det vil vise seg for deg at det er veldig lett. For med alt det du kan nå, så bidrar du enormt til de som er rundt deg. Veldig. Bare ved å være der. Så det er veldig lett, fordi det er et helt annet nivå. Det tar tid å komme opp på det nivået vi er i det interne coachinget vårt. Så begynn der, bare ta steget, bare gjør det. Det høres kanskje mye skummelere ut enn det faktisk er. Det er bare å satse. Og når du får litt trening på det, og blir litt kjent med hvordan du kan snakke med andre, og hvordan du får det i gang uten at jeg går på kurs med andre peter, så er det veldig... Det er modning, veldig sterkt modning. Og det tredje nivået, det er veldig kult. Det gleder meg til å introdusere når du er klar for det. Kanskje det tar noen uker. Og det er at jeg inviterer nettverket mitt til en gratis coaching session. En kort intro session med coachstudentene. Og da sier dere bare fra til meg etter hvert sånn at dere er klare. Og så lager jeg en liste, og når det er mange nok som er klare, så går jeg ut med det. Der skal du få lære deg hvordan ta imot klienter, og hvordan sette opp en rekke med coachinger, så du kan begynne å kjenne penger som coach etter hvert. Så det vi gjør da, er at jeg lager en side, hvor jeg tar imot bestillinger på gratis intro sessions med coachstudentene. Så får du som coachstudent en mail om en av disse menneskene, du tar kontakt og avtar det i en halvtime. Sammen med vedkommende. Gi beskjed til oss om at nå er det i boks. Det er avtalt. Vedkommende er tatt på alvor. Og så har jeg en mal med seks spørsmål som du kan følge. Som jeg vil at du skal følge i løpet av de første 30 minutterne. Og bare den halvtimmen med coaching vil gjøre så store endringer for den personen. Vil virkelig føle seg sett og tatt på alvor. Og på slutten er det helt naturlig å si, har du lyst på en pakke med coaching, hvor vi går gjennom dette, og dette, og dette, og dette, som du har snakket om, over seks coaching sessions. Det koster vanligvis, jeg tar jo 54.000, og jeg synes det er litt for billig pris, for jeg får for mange kunder på det. Men du kan sette prisen så lavt som du synes den skal være, kanskje er det bare 26.000 hos deg, eller hva det enn er da. Og så tar du den prisen, og så sier du at siden jeg er student så får du halvpris for eksempel. Og dermed så har du begynt å få dine første betalende klienter. Og det gir en veldig dedikasjon. Det er ikke venner dine på Facebook. Dette er en annen person som ikke kjenner deg fra før. Som er dedikert, som investerer litt i å få coaching med deg. Og du får følge en person gjennom utviklingsforløpet. Du får tilbakemeldingene i veis. Og til slutt så får du en uttalelse, en testimonial, fra din egen kunde. Som forteller hva som er resultatet av din coaching. Og det er noe som gjør at du kan hvile i tryggheten og vissheten på at hei. Dette, det jeg gjør nå, det gjør en forskjell. Og du kan det. Og da er vi et helt annet sted. Og det tar ikke så mange uker før vi er der. Og det er veldig spennende, så jeg sier velkommen til et halvår med rivende utvikling. Så, nå har jeg peptalka deg i ti minutter, og jeg ser at det er mange som skriver neste gang jeg er hit nå, så ser jeg at det er veldig mange fine kommentarer. Så da tar jeg med en hjertestork. Jeg har... Har noen spørsmål som går på kommunikasjon. Og så har jeg noen spørsmål som går på coaching. Og så har jeg to fine folk som sitter der og er veldig klare. Og så har jeg en superklar coach som skriver «Peter, wow! Shit!». Noe som er veldig beskrivende for meg. Hjertet mitt åpnet seg så mye når du nevnte dette opplegget og prisen din. Spennende. Akkurat du er nok veldig, veldig klar, så jeg gleder meg til å ha navnet din inn fort som bare rakkaren. Ja. Jeg skjønner ikke, det er som sier at linken din koblet seg på akkurat nå. Hvis den gjorde det, så hjertelig velkommen. Opptaket er fra begynnelsen til slutt, så om vi holder på lenge. Ja, vi holder på i ti minutter, men det er helt greit å være her nå. Også kan dere se de første ti minuttene senere. Så la meg introdusere mine damer og herrer fra Rogaland live i studio. Så har vi Latter, første resten. Ja, vi har Anita og Anne-Grethe. Tusen hjertelig takk for at dere stiller opp. Dere er de første K-studentene noensinne som stiller opp live på et webinar. Det er veldig stort hylle for meg, vær så god. Det er veldig.
Bra med EBR. Så fint. Så.
Veldig bra. Hvordan erfaring har dere av de tre nivåene? Har dere utviklet med andre i coachutdannelsen?
Ja, David Bemme har jo vår triade. Også har jeg også vært i kontakt med andre som er under coachingutdannelsen. Det er som du sier, Peter, at det gir en mer utfyllende klarhet og en veldig sterk syn på at det er mange ulike innfallsvinkler en kan gjøre dette på. Nettopp. Det gir meg mer og mer styrke og vilje nå til å fortsette med dette. Jeg kjenner på akkurat kirken i oss som priade. Jeg er veldig takknemlig for at vi har det sammen, og at vi kan møte fysisk. Det er jo bare en enorm bonus. Men så fant jeg også ut at det var helt OK det også. Det funket jo som bare det. Det var veldig kjekt å kunne gjøre det en gang. Da kjente jeg at jeg kunne gjøre mer. Veldig bra. Det er muligheter som byr seg, og jeg kjenner at intusjonen min sier ja. Da er jeg her. Da må jeg bare øve.
Det er veldig kult. Og mens du sier det, så sitter det noen i Sannefjord, hvor det også sitter tre stykk, og har oss på storskjerm, dere. Ja, vi er så digitale. Hei, Sannefjord! Stavanger der, og Visbyn her, faktisk. Jeg sitter litt mellom dere. Veldig gøy. Veldig gøy. Anita, vil du si noe? Vil du legge til noe nå, eller venter du til.
Inspirasjonen fosser? Jeg kan også si litt om hva vi har for besøk i helgen. Vi har hele helgen med coaching og bare samler masse gode samtaler. Det har vært veldig inspirerende for alle. Jeg har også hatt en sesjonsbesøk Og det er vel en av dem som har kjørt oss.
Av hus i dag? Nettopp, nettopp. Litt.
I store.
Trekk da. Det siste må du si en gang til? Litt i store trekk. Litt i store trekk, så fint. Så det jeg hører dere si da er at dere har en triade hvor dere møtes fysisk, og noen av triadene møtes fysisk, og noen av dem møtes via Skype-møter. Og dere har satt så pris på den fysiske møtegruppa deres, men så har dere begynt å coache andre, og utveksle med andre, som tar coachutdannelsen rundt i landet, via Skype, og begge har fått en aha-prøvelse på at det virker å være coolt. Og så hadde dere en... Vi har nemlig en look av Facebook-gruppe hvor folk tør å dele mer og mer. Og de som har vært litt skeptiske til å dele, når de plutselig bare må, så får de en veldig stor aha-opplevelse om hvor deilig det er å slippe masker og være ekte og bli møtt på det. Og kunne få lov å si det. Og det jeg ser da er at... Nå fikk jeg bare en kommentar. Det jeg ser er at det kommer opp temaer som med tolkningen våre kan virke veldig store, for det er stor dramatikk og stor story. Og dere fikk en sånn i romhjulet, så var det en fantastisk person i kortslutningsdansen, akkurat som alle de andre, som hadde et stort tema. Det var mye trist som skjedde rundt henne, og hun trengte en sesjon, og dere var på begge to, og etter dere, så var det veldig mange andre som rakk opp hånda. Jeg lurer på om det var sånn 10-15 andre som skrev, eller jeg vil også være med, jeg vil også være med. Og for de som ikke er her i en sentriade, så er det sånn at vi har en som er coach, vi har en som er client, eller coachee, og så har vi gjerne flere som er observatører. Og den rollen, å observere og se, hva ville jeg sagt, og hva sa coachen, hvor går det, hvor vil jeg ha gått, det er veldig, veldig lærerikt, stemmer ikke det? Og det er faktisk den mest lærerrike modellen å bruke når man skal lære seg kortskjø. Og det jeg ser da, er at det var veldig mange som rakk opp hånda, og så var det ganske intens... Det var sorg og dødsfall, og det var mønstre, og det var familie, det var veldig mye involvert. Og det kunne virke litt mye. Og da tok toan hit og ringte meg. Og det var jo bra, for da fikk vi snakket litt. Og hva var det dere kom frem til i det dere forberedte dere? Fordi dere rikk sammen for å være coach i den sesjonen her. Så hvordan gjorde dere forberedelsene til å gjennomføre den? Forberedelsene startet med.
At vi så at det var mange som ventet på oss. Jeg kjente litt på dem. Hvordan skal dette bli bra? Det viktigste er at jenten får det beste ut av det. Det førte oss til å legge en greie til samtaler og til melding. Hvordan skal vi gjøre dette? Det leder meg til en samtale med deg. Det gjør vi på... Vi trengte litt tid for å huske mye av det først, for at dette skulle bli bra for klienten. Det var fordi det var... Temaene her var så passe. Det å ha med seg både respekten for det man skulle jobbe med, respekten for klienten, og varensamheten. Som jeg kjente på at vi trengte å ha med oss. Vi hadde en veldig fin samtale. Vi fikk en veldig fin struktur på det vi gjorde. Vi ringte klienten for å høre om hun var enige. Hun syntes dette var en grei måte å gjøre det på.
Fint, så dere forberedte dere å snakke sammen med å snakke med meg, og etter at dere hadde avklart, og da var det også noe, når det var så mange som ville være observatører, så var det også en bekymring, kanskje ikke en bekymring, men en tanke som var hvordan skal vi klare å ta vare på klienten i et rom hvor det er veldig mange som vil være med? Så det var veldig fint at dere gjorde det, at dere tok hensyn til det, og derfor, siden det er en veldig spesiell setting, så snakket du faktisk med meg om hva vi gjør når det er så mange som vil være med, så det ikke blir mye kokker og mye sølv, eller mange kokker og mye sølv. Og så snakket dere også, etter å snakke med meg, og at dere to snakket sammen, så snakket dere også med klienten, og avklarte at det var greit, så vedkommende følte seg trygge, og det er veldig, veldig viktig. Jeg har spurt et spørsmål her om ... Jeg spurte om de hører dere godt eller dårlig, og når du var nærme i datamaskinen, så hørte de deg mye bedre, så det fortsetter vi med. Det er den tekniske oppsummeringen. Men så langt, veldig bra. Får jeg høre, hva var strukturen som vi snakket om at dere kunne bruke? Har du.
Den? Ja, den har jeg. Strukturen der var tydelig i forhold til hvordan vi ville ha denne sessjonen. At vi skulle ta lederskapet i og at observatøren skulle være lyttende. Observatøren skulle være? Lyttende. Til klienten hadde lagt på høyre. Som hun gjorde, så åpnet hun selv for innstilling utenfor. Det ble.
Veldig bra. Nettopp. Var det mer på strukturlista? Ja. Ja, fint. Bare vent litt. Selv om det er mer, vil jeg bare oppsummere det. Jeg var veldig tydelig med deg, og du var veldig tydelig med meg, på at det var veldig viktig at dere to som sa vi har kontroll, det er mange på linja, men det er vi som er her. Og så var det en annen ting som jeg sa som var viktig. Alle andre, alle som skal være observatører, de trykker på mute, som er mikrofonsymbolet, altså en strek over mikrofonsymbolet som sier Ikke hør mikken min. Ikke hør at kjæresten min støvsuger, og ikke hør barna mine som våkner. Så vi fjerner støyen som er på linja, vi har at alle som nytter, kun nytter og muter, altså demper sin egen mikrofon. Veldig viktig. Og dere kjøreskutter, lederskapet er helt å holde hos coachen. Og så ble vi enige om at det er lurt å si at klienten skal etter en sesjon få lov å ligge på før noen kommer med innspill. Og jeg ser at det er folk her som ikke er med på kurset og andre som er med på nettkurs og hvordan løfter andre, sier her «Åh, jeg føler gapet mellom der jeg er og der studenten er. Det er så svært gap!» Og så er det jo han som sier helt enig med det. Og det er ikke så rart, fordi dere har jo øvd og øvd og øvd, og det er hele forskjellen, og dere har korsutdanninga som er på en måte en container, en... Det er satt opp for å kunne gjøre nettopp dette. Du skal slappe helt av, du som føler at det er svært svært gap, du er der du skal være, og det er helt ok å slappe av. Jeg må bare roe ned alle her. Så det som er viktig da, er... at klienten får lov å være klient og slippe taket. Så det er noen andre som holder rommet og holder lederskapet. Klienten kan slappe helt av å gå i sin egen prosess. Så er det nemlig sånn at observatørene pleier å komme med innspill, og der øver vi oss på tilbakemeldinger, for å gi gode tilbakemeldinger til coachene, og så andre observatører hører det, og vi får en god samtale, og vi lærer av, som gjør at det ga på opplevelset så stort. Dere er blitt så flinke. Helt essensielt her er det lederskap hos coachen, klienten får lov til å være kun klient, og vi tillater alltid klienten å forlate samtalen før observatørene begynner å fortelle i et mer metaperspektiv om coachinga. Så det kan være fordi klienten av og til føler seg øm og åpen, og er veldig i en ny følelse. Altså klienten kommer ofte inn med en negativ følelse eller en tung følelse, og går ut veldig løfta. Og da er det hvordan skal vi beholde klienten der oppe? Jo, vi integrerer det, men så lar vi klienten være der uten å gå inn i masse hjernespinn om sessjon i det hele tatt. Mens oppsett hører de også glede av det. Så det å åpne for at klienten kan forlate linja før alle begynner å snakke om det, det er viktig. Men denne gangen så ville klienten være igjen, og det var også nyttig og fint. Så begge deler går, så det er ingen greie som.
Er fast. En lille lærere vi gjorde det med Skype. En lille lærere.
Vi gjorde det med Skype. En lille lærere vi gjorde det med Skype. En lille lærere.
Vi gjorde det med Skype. En lille lærere.
Vi gjorde det med Skype. En lille lærere.
Vi gjorde det med Skype. En lille lærere vi gjorde det med Skype. En En lille lærere vi gjorde det med Skype. En lille som lærere melder vi gjorde det alle inn på Skype. Hvis dere har gjort de meldingene, så vil jeg også tro at alle har ringt opp til.
Programmet. Nettopp, det er et veldig godt poeng. Jeg gjentar det, det er litt teknisk, men når det skal settes opp en gruppesamtale på Skype, hvis det er Skype du bruker, så er det den som ringer opp, er også den som ringer på, da forsvinner hele samtalen. Er det ikke sånn? Og her var det klienten som ringte opp alle som hadde sagt at de ville være med. Mens hvis det er coachen som står for å forberede samtalen og inviterer alle inn, så er det også coachen som kan velge hvem som legger på til slutt. Så der lærte vi også noe. Ja, her er det et spørsmål. Hvis klienten vil være med og høre på andre innspill etterpå, er det greit å delta? Ja, det er veldig greit å delta hvis klienten ønsker det. Og da kommer jeg... Vi skal fortsette med struktur, Anita. Jeg har bare fått inn en veldig fin mail om prosessen med å lære seg hverkorts. Og der er det en som lurer på det her med retraumatisering. at det er litt rart at vi snakker om det, fordi i disse seminarvideoene, når vi var samlet i Oslo for de som var der, og i transmisjonsmodulen, i modul 3, så snakker jeg litt om retraumatisering. Etter en demonstrasjon, så beder jeg henne som har vært klient gå ut av rommet. Og det var... Det er en litt sånn sammensatt greie, for det er ikke sånn at vi nødvendigvis Hadde jeg gjenskapt problemer i henne? Det kan skje. Og det kan skje de gangene det trengs å jobbes med tematikken, men med flere runder med transformasjon, de gangene vi føler at vi skreller løken. Men det kan også skje at vi har rett og slett beveget personen et kvantesprang fram i sin egen virkelighet, og begynner å gå tilbake og snakke om det som var virkelighet før, er ikke nødvendigvis en god groben for å skape det nye. Og det er det vi driver med. Vi driver med å avslutte begrenset liv, som vi har drevet med, for å starte nye, mer utvidet, ekspansive rammer, for å leve mer og leve det mer, og være mer ekte. Og da kan det være fint å avslutte det gamle, og la det være. Det kommer vi også til når det kommer til kommunikasjon, fordi omverden trenger hjelp til å skjønne at vi har bevegning til oss videre. Det er noen av spørsmålene som går på anerkjennende kommunikasjon handler om det. Begge to, faktisk, som har kommet inn. Så, det var min lille triade om det. Skal vi se. Det er en annen som svarer også om det med klienten. Det bestemmer dere i gruppen om klienten vil være igjen eller ikke, sier en annen. Det her ser vi i alle triadegruppene. Det er noe man vurderer fra gang til gang. Så, Anita, vi snakket om struktur. Vi begynte med at coachen til lederskap, eller coachen mi i dette tilfellet, observatørene lytter og myter seg selv. Og klienten har lov å forlate samtalen etter samtalen, eller velge å være der. At det ikke er noe som er riktig i øyeblikket. Det er ikke noe sånn statisk, sånn er det, sånn er det ikke. Hva mer? Hva snakker vi om som var.
Struktur? Da var det.
Hvordan vi startet. Vi startet med hjerte-informasjon. Og jeg kobler også på vårt høyestpotensial, eller gruppens høyestpotensial. Si det siste en gang til. Gruppens høyestpotensial. Jeg.
Skal gjenta det, og så skal du fortelle oss om det gikk. Er det greit? Eller er det greit at du får lov å snakke med meg? Så da skal jeg koble meg inn, og så skal jeg si det at For at alle som er med på gruppa skal kunne holde et rom sammen, er det veldig nyttig å begynne med hjertemeditasjon. Den ligger i modul 2 av nettkurset. Det handler om å virkelig ta inn våre egne tanker, våre egne følelser, våre egne behov, og anerkjenne dem så de ikke preger de andre. Men det handler også om å ta inn alt andre og romme det. Da blir det en gigantisk hjerteklem, og det rommet er veldig bra å være i. Og det er en fin ting å starte på. I begynnelsen av alle samtaler, i begynnelsen av alle coachinger. Og jeg har fått noe når det var en hel gjeng, og det var noe som opplevdes som en heavy tematikk. Det var det da, antagelig klienten. Jeg vet at klienten har hatt et stort gjennombrud i løpet av sessjonen. Så det var historie. Men det er veldig viktig på det tidspunktet å starte fra hjertet. Og det er altså kraften vi har. Så her begynte dere med hjertemeditasjon, og så fikk dere kontakt med Deres sanne jeg, deres fulle potensial eller deres høyre jeg,- Det snakker vi også om i modul 3, tror jeg det er. Som handler om å få kontakt med et sted i oss som er ubegrensa. Det er et sted som kan oppleves som et sted som er høyere enn oss. Men det er egentlig et sted inni oss som er et sannt sted i oss. Så det er en mentasjon for å få kontakt med det. Og kommer vi fra hjertementasjon, er det veldig lett å få kontakt med det. Eller i hvert fall oppleve det selvfølgelig for veldig mange. Og derfor gikk dere inn i gruppens fulle potensial. Og det er spennende. Fortell, hvordan gikk det her, disse tre.
Stegene? Jeg vil si om måten Måg gjorde det på. Jeg var på Skype, og jeg hadde ikke kamera på, så det kunne stemme opp. Så da valgte jeg at klienten fikk si når hun var ferdig, Når hun åpnet øynene og kom tilbake igjen, så var det hennes rytme da. Også følgte med hennes.
Rytme. Så bra. Så det følgte klientens rytme. Hun sa fra hvor hun var, og det er ledetråden, og det er det det funker for. Så vi er der for klienten. Bra. Nå bare farer jeg en masse spørsmål ved siden av her. Veldig fint. Det kan jeg komme tilbake til. Hvordan gikk det å få kontakt med det her med fulle potensiale? Funket.
Det? I etterkant fikk vi tilbakemeldinger på at det hadde funket veldig bra, fordi energiene var veldig sterke. Vi kjente også at det var ganske sterkt gjennom hele coachingsesjonen. Jeg tror nok at det føltes godt for oss alle. Jeg kjente at det var folk der, selv om vi hverken så dem. Vi visste at de var der, og at vi hadde med.
Tekstdyrket. Så bra. Kan jeg spørre dere også om det her med å konnekte med gruppas fulle potensial. Hvordan fungerte det? Hvordan opplevde dere.
Det? Det føltes veldig støttende. Det fikk masse støtte inn i energien. Og fornøyd. Så tenker jeg veldig tydelig... Jeg har veldig kokus i klienten og det man holder på å jobbe med. Jeg vil legge inn den beste beskrivelsen av det. Og så vil jeg gå tilbake med å legge med klienten, som Andreas sier,- at det var veldig stor tristedeværelse av alle. Nettopp. Så det.
Gjør noe med tilstedeværelsen og hvordan vi klarer å støtte klienten. Og det igjen øker kvaliteten. Altså dere sa, en måte å si det på, er at det føles som veldig god energi. Og det er nettopp det som skjer. At det blir veldig sterkt og godt for alle involverte. Fint. Før vi går videre i... Nei, la oss komme tilbake til det. Hva var... Videre i strukturen.
Deres? I og med at det var en del konstellasjoner rundt de ulike temaene,- -"er det viktig for oss å gjerne gå inn på det som hadde med sorg først og fremst." Så gikk vi videre etter hvert på det som hadde med... De vanlige temaene rundt de personlige aspektene- og det som på en måte var hennes problemstilling. Derfor tenkte jeg at her må vi sportere litt. Vi må få rydda vekten. Så kan vi begynne på den sjølve coachingen med personen. Det vi gjorde, som vi følte var veldig greit, og som vi gjerne kjente på,- Helt fantastisk. I starten var det ... Ettersom det var ... På en måte var denne sorgen linket mot et utfall- der det også var personer som var etterlatte. Det vi gjorde, var å ta en liten tankeprosess-.
Og sende healing til denne.
Personen. Så hører jeg deg riktig hvis du sier at dere først hørte temaet, at dere sorterte, og så når dere kom til kjernen, ikke nødvendigvis kjernen, men når dere kom til det dere skulle starte med som hovedtema, så var dere med det i hjertemeditasjonen og bare holdt rundt og var med det. Stemmer det? Det du.
Kalte å sende med healing? Ja, vi gjorde en hjertemeditasjon. Vi sendte gode tenker til de menneskene som var involvert. Nettopp. Så.
Alle andre som var involvert. Ikke bare klienten, men klienten hang sammen med i denne tematikken. Ja. Nettopp.
Her.
Snakker vi om noe veldig viktig. For det første bruker vi forskjellige ord. For noen fungerer det å sende healing. For andre fungerer det å sende gode tanker. Det er bare ord, men essensen av det er at klienten som sitter med en tematikk- er antakelig koblet til andre mennesker. Rundt den samme tematikken. Hvordan kan vi da komme i kontakt med det i klienten, og skyte det ut og treffe alle de andre som er involvert? Så det ikke bare løsner i klienten, men det løsner i bindingene, og det løsner i de andre. Og det er det vi snakker om her. Og gjør du det, så skaper du en varig endring. Ikke bare i klienten, og ikke bare i de andre involverte, men i koblingen i nettverket mellom. Veldig fint. Bra. Jeg fikk et spørsmål her om de visste temaet på forhånd i forkant. Fordi jeg har to spørsmål her. Visste dere temaet i forkant, er det ene? Og hvordan forberedte dere sammen med klienten? Hadde dere en samtale på forhånd? Kan jeg hoppe tilbake dit og spørre om de to tingene? Visste dere.
Hva det drev seg om på forhånd? Ja, for meg fikk jeg en veldig god beskrivelse på den Facebook-sida våre, der det står veldig godt beskrevet hva tjenene handler om. Der vi kan følge den informasjonen i en planlegging eller en forberedelse. Det var veldig fint. Der vi kunne spille oss inn på hva tjenene og dette er,- Hva slags omfang er det? Jeg ser at det var veldig mange som gjennomderte det her- som de trengte å ta vare på, samtidig som- hva er det som er hovedtemaet og kjernen på denne coachingen. Der kom den fortelingen min til å snakke litt om hva bremsorgen er. Det er et andre simuvalk som vi ikke kunne gjøre noe med. Det var litt omført i samfunnet. Så kom vi inn på det som var temaet.
For denne kampanjen. Så fint. Dere fikk en veldig god beskrivelse på forhånd, og jeg fikk et spørsmål her. Hvilke ting er det viktig å snakke med klientene på forhånd? Hva tenker.
Dere om det? Det spørs jo hva informasjonen har i forhånd. Nå fikk vi en veldig fin informasjon om hvordan vi møter klientene på det. Det var veldig tydelig. Om denne temaen ikke hadde vært dokre, så tenker jeg at det hadde vært viktig å høre hva som er temaene her, og hva er det vi skal be om.
I forhold til det. Nytt. Jeg vil spille inn litt mer generelt der. Jeg har mine egne kortsiktigheter. Hvor jeg vet svært lite og helst ingenting på forhånd. Men jeg er en fyr som liker å stille opp og være åpen, da. Men jeg kan rett og slett komme til en session uten å vite noe annet enn bare å begynne å connecte med, ok, hva er levende i deg nå? Og så får jeg vite det, og så, ok, hm, jeg hører det er levende i deg, hva vil du snakke om i dag? Og så får jeg tak i det, men så lytter jeg på et dypere nivå. Det er det du sier at du trenger, og der hører jeg det. Hva handler det om, så kjenner jeg dypere. Så kan jeg kjenne inn i grunntematikk, som dette handler om. Og så kan jeg stille spørsmål. Du, handler det om å bli avvist for deg? Ja, jo, det er jeg. Når opplevde du det sist? Når opplevde du det første gang? Hvordan kjenner du det? Hvordan er det i kroppen nå, når vi snakker om det? Og så er vi i gang. For eksempel, det er mange veier da, men jeg vil jo helst ikke vite så mye på forhånd. Men akkurat her var det, så det går an å forberede seg på forhånd, og det går an å bare dukke opp og være med det som er levende, og da får vi også kontakt med driften, det går an. Ja, nettopp. Jeg får inn kommentarer om at det er noen som ikke får med seg helheten fordi noen ord faller ut, og det beklager jeg, så jeg skal prøve å gjenta det som er viktig. Så bare heng med oss, kjære venn. Men her var det en litt spesiell setting, i og med at det var en sesjon hvor det var mange kortstudenter, altså det så ut som det skulle være 15 observatører, jeg tror ikke det ble så mange egentlig. Men det så ut som det skulle være veldig mange, og dermed så var det også veldig nyttig å snakke med klienten og sørge for at klienten var trygg, og også var åpen og klar for at så mange var med. Og her kan jeg vel si at klienten skriver til oss. Hun skriver «Peter, healingen som ble gitt til etterlattet var veldig forløsende og utrolig godt for meg. Jeg følte jeg pøste ut kjærlighet til jenta. Gav meg trygt annet fokus.» Så det var vakkert. Tusen takk til deg som var den vakre klienten. Har jo spurt deg om det er greit å bruke det som en case study som vi gjør nå, og det har du sagt ja til, og jeg er veldig glad du er med live og skriver varmeord. Takk! Jeg har også fått andre kommentarer inn om hvor dundrende bra den sesjonen var. Flere andre har skrevet til meg om strukturen, og ikke bare strukturen, men hvordan dere også fulgte de aktive følelsene. Som jeg nettopp sa selv at jeg ville gjort. Så for å høre, hva mer? Dere var jo godt i gang med å oppsummere før jeg begynte å avbryte. Så, hva mer.
Har dere å dele? Vi må ikke... Ikke hjertemøte personen som har bemått en ny innlegg, men... Intensjoner. Hva er det.
For noe? Intensjoner. Vil du komme litt nærmere, Anita? Si det en.
Gang til. Ja. Intensjoner. At.
Den.
Skulle være i letthet og til det høyeste og.
Beste for klienten. Det skulle være.
I letthet og skulle være til det høyeste og beste for klienten. For det beste.
Resultatet for klienten. Og var det et element til? Intensjon? At det skulle være med letthet? Til det beste?
Og? At man.
Skulle være effektstimulert. Ja, og her er det viktig. Her kommer vi til intensjon. Er det greit at jeg avbryter igjen? Ja. Åh, jeg er så glad i deg. Så her er det en veldig viktig poeng. Og på begynnelsen av sesjonen så satte dere inn intensjon. Skriv det bak øret dere, gjerne med pen eller tatueringspen. Setter du en intensjon i begynnelsen av en sessjon som er så kraftig og hjertebasert,- så er det gjerne det du setter intensjon for som skjer. Her var intensjonen at vi ønsker at denne coaching sessjonen skal skje med letthet,- at det skal skje til det beste, klientene får det beste resultatet,- og at den varer i 60 minutter. Uten det siste, så kan det være timesvis. Så vi setter intensjon på at det viktigste er det vi tar opp gjennom de 60 minutterne, og det skaper en vareendring. Er det mange brikker, så sørger for at bindelsen av domene og rekka er innenfor de 60 minutterne. Så det å sette intensjon er veldig kraftfullt, og det gjorde dere nettopp. Så det er veldig, veldig bra. Fint. Vi.
Får.
Høre mer. Ja, det var.
Veldig interessant, for det var den viktigste truslerbiten. Og så gikk vi inn på noe med de fremste temaene. Vi tapte litt ned den siste biten av det som var veldig aktivt. Vi gikk inn og kjente på hvordan det var i kroppen. Og da var vi inne på temaet, og spørte om det var dette vi skulle snakke om. Da var det en ja, og en nevn. Og da var.
Det gå på coachingen. Så fint. Jeg fikk et spørsmål her ved siden av. Det er veldig fint. Jeg er så glad dere deler alt dette her. Jeg tror det er veldig nyttig for veldig mange. Det ser sånn ut. Jeg får masse fine kommentarer. Og en av kommentarene er Sitter der og føler på at coachene var klare på at sorgen ble omfavnet og anerkjent, men ikke et tema som skulle coaches og transformeres, og at dette var et bevisst valg. Stemmer det?
Veldig viktig. Ja. For en sorg er noe som skjer i kroppen når den skjer. Og i forhold til mitt perspektiv, så er ikke det noe som skal transformeres av noen. Det er ikke noen som skal hjelpe noen med det. Det er en prosess som skal få lov til å være, og som trenger omsorg og støtte og bare kjærlighet. Det var viktig for oss som er medstartere at vi la denne få lov til å være her, og anerkjenne det. Hvis vi kunne gå videre på det som Veldig, veldig.
Viktig poeng. Så jeg bare gjentar det, selv om det var veldig høyt og tydelig nå. Så vil jeg bare si det at når vi får opp sorg, så er det som du sier, å romme det, være med det, og gi det kjærlighet og tid. Sorg trengs å bearbeides. Det er en prosess. Det er ikke noe som er negativt og dårlig og som kan fjernes eller skal fjernes. Det er noe vi kan være med. Så det er kjempefint at du sier, og det er veldig flott av deg som plukker opp i tråden her, som skriver det, at det er noe du tror, men som du ville fremheve enda mer. Yes, flott. Så er det noe flere spørsmål til disse to våkre damene, så skriv dem inn i siden av, så får vi dem med, som dere skjønner. Hva er det noe mer dere har lyst til å dele? Som dere har gode notater, blant annet, og som dere.
Har.
Tenkt på? Det bør ikke.
Være det. Vær så god. Dette med videre, etter at den hadde vært igjennom dette med hjertemeditasjon, mot-sender-sorg-prosessen og sendt ut Gode tanker til de personene som var igjen, og de etterlatte. Jeg kjente også at det ble en letthet hos klienten. Visjonen videre var jo at hun skulle klare å rumme dette etterpå. Og kjenne på en godhet som egentlig er inni henne. Hun klarer med letthet å bedre bearbeide på det store grunn. Og det andre som hun hadde inni seg, som måtte bearbeide og komme til kjernen. Vi kjente veldig serpt på det, begge to. At det var dette. Da måtte hun på en måte anerkjenne at det var.
Det. Og så var.
Intensjonen videre at hun skulle bli styrka i å være i det.
Å roma det. Det er fint. Og det er bra. Bare det er noe som gir en ekstra styrke ut av den coachinga. At noen støtter deg i prosessen du er i, og ikke vil endre deg, men vil støtte deg og stå sterkere i den. Det er enormt verdifullt. Og nå får jeg et spørsmål her. Takk jentefordeling gir mye lærdom. Vakkert, er det en som skriver. Men det er en som skriver, det var en veldig fin måte å møte sorg på. Er det noen andre slike følelser som vi bør få la være, som ikke skal transformeres? Og det er vanskelig å sette en liste, men det er hovedsakelig sorg. Sorg, for ofte har vi en sånn innstilling i hodet om at noe er positivt fordi vi er glad, og noe er negativt fordi vi er lei meg. Og det som er negativt, det vil vi ikke ha. Mens det er en sånn polaritet hvis det oppløser positivt og negativt. Jeg mener til og med positivt tenkning. Fuck det, liksom. Oppløser det å komme til en klar tilstand inni oss, flyter den naturlige tilstanden gjennom. Og noen ting kan vi transformere det aller, aller meste. Depresjon krever fysisk aktivitet, kropp, nærhet, samtale, varme, kjærlighet. Det kan selvfølgelig en del ting transformeres, og det tror jeg virkelig. I tillegg er det viktig å gjøre andre ting også, så det er en transformasjon i kombinasjon med andre ting. Veldig mye annet kan transformeres. Noe må bare væres med å rommes. Vanskelig å si systemisk som noe sånn skal det være. Du må kjenne på det fra øyeblikk til øyeblikk og klient til klient og situasjon til situasjon. Men sorgprosess spesielt er noe vi prøver ikke å... Og for meg er denne personen så trist for han har mista den familien sin siste, og er så trist for oss andre å være sammen. Vi må fikse det. Vi er ikke her for å fikse. Vi er her for å støtte andre i å hente frem det beste i seg selv. Gå gjennom det som ikke trengs lenger, og endre det. Så da er det rett og slett veldig fint å romme sorgprosess. Det er det vi skal, skal vi si. Veldig nyttig å få vite dette om å anerkjenne rommesorgen. Det er så fint. Takk for fin deling og lærerikt, er det jeg anskriver. Så det her er veldig bra. Hvis dere har lyst til å si noe, Grethe og Anita, så si bare ifra. Hvis ikke, så...
Ja? Nei?
Vet ikke? Ja, bare kom litt nærmere, og så sier jeg innspillet.
Om forhold til sorg. I forhold til det med sorg, så vil jeg si at følelsen sorgene sitt selv skal få lov til å være. Det kan gjerne være forbundet traumer rundt. Altså, i forhold til dem, der er det noe annet. Så det er traumer der, som setter fast Vanskelig å få ut bilder på noe som gjerne ikke er greit, så er det noe helt annet. Også formuleringen er.
Greit. Nettopp, det er veldig fint du sier, fordi i sorg kan det oppstå. Sorg er ikke bare knyttet til dødsfall. Det kan være miste, for eksempel miste en kjæreste. Hvis det er en venn. Det er forskjellige. Sorg kan komme i mange deler, men det handler mye om tap. Rundt det kan det være, som du sier, andre ting som henger rundt det. Som vi er lei oss for. Situasjoner og måter vi har håndtert ting på. Ikke minst. Der kan det være andre ting å transformere, men å la sorgen være. Men i det vi møter sorgen rett på med hjertet og sier, det er greit at du er her. Du er velkommen. Jeg elsker deg. så slipper sorgen mye fortere. Og så er jo sorgen der fordi det er noe som har vært viktig for oss, så kan vi hente ut det som var viktig. Og så er det noe som faktisk kan styrke oss og gjøre oss helere, og mer i kontakt med hele spektra følelser som vi har tilgang til. Men du har veldig rett. Tematikken rundt sorgprosessen går an å transformere. Sorgen kan rommes med kjærlighet, og dermed løsner den fortere. Det kan til og med være i transmasjonsprosesser at det kan komme sorgprosesser. Hvis jeg er i en transmasjonsprosess hvor jeg går gjennom transmasjon etter transmasjon, gjerne i samme session eller i flere sessions etter hverandre i en sånn pakke som mange av dere kommer til å tilby, så handler det om at hvis jeg har i en transformasjon, så har jeg innsett noe stort om at det her mennesket har hatt med meg hele livet, og alle de greiene jeg har gått glipp av, eller ikke har fulgt opp, eller alle de mulighetene som lagt seg foran meg, som jeg ikke har sett, ikke har tatt, og det var det jeg egentlig lengte etter, så kommer kanskje en sorg i meg rundt tapt liv, da. Det kan også skje. Og da også bare å romme det, så det kan til og med være i transformasjonsprosesser eller etter, at jeg gir rom i meg selv og for andre til å være med det vi sørger over. Og den sørgen er ikke nødvendigvis en lang sørgeprosess, men bare å gi det litt tid. Det er fint. Og så gromt er det som skriver, vi skal ikke fikse, vi er her for å støtte og hente fram det beste. Det er viktig å synes, kjære vakre venn. Jeg tar noe annet til, kjære... Kjære Roland Studio, hvis det er greit. Og så får dere bare hive dere inn. Fint. Bra. Peter, skal vi se... Den er litt lang, men det er to lange som jeg tenkte jeg skulle bruke hele lengden på. Har et spørsmål både utenom og innenfor tema anerkjenne kommunikasjon, som jo er det modul 5 handler mye om da. Har jo brukt transporsjon til å løsne opp i mye frem til nå, blant annet å flytte i vannåret. Dessverre er jeg fortsatt særsliten og har et ork å gjøre det miste. Jobber en del med å anerkjenne meg selv og prøve å ta kontakt med de ulumskhetene som er i kroppen, har fungert labert fram til nå, har lyst til å teste ut coaching og transformasjon som inn medisin for å bli frisk, og ønsker alle som er interessert å være med å teste ut som coacher. Velkommen. Spørsmålet er, hvor ofte er det lurt å gjøre dette? Å ta i en ny ting? Hvor lenge bør en vente mellom hver sak? Godt mulig, for det er ting som transformeres på en gang, higer etter å bli frisk, og sprudler livskraft, kjærlighet og glede. Det er et veldig godt spørsmål, og det finnes ikke noe statisk svar på det. Du er inne på noe veldig, veldig viktig. Også anerkjenne og akseptere å elske deg selv, det er det første og det viktigste. Og det er også selve nøkkelen i transformasjonsprosessen. Hvis du holder deg på det, at jeg skal ikke kaste ut all dritten, jeg skal omfange hele det her, så det smelter og blir... Jeg ser diamanten innerst. Jeg vet jo det selv, siden jeg hadde det ganske sånn. Jeg hadde jo Borrelia, og var svingeligende, var tom for energi. All næring bare gikk rett gjennom. Jeg hadde ingenting i kroppen lenger. Og jeg hadde påvist Borrelia. Og jeg var ikke interessert i det, for jeg skulle jo ut med det her. Så jeg hadde ikke tid. Og jeg hadde også blitt pappa, så jeg hadde en gutt på noen få måneder. Og det passet rett og slett skikkelig dårlig. Og da bestemte jeg for at nå skal jeg bli frisk, men skal gjøre det med kjærlighet. Så det jeg gjorde da, var å snakke med borrelene, altså snakke med de delene, de ulumskhetene, eller ja, vi kaller det ulumskhetene som er i kroppen. I stedet for å si at de er noen slemminger som har inntatt kroppen min, så si hei, hvem er det egentlig? Og snakke med dem, og det er i stedet for å gjøre hundretidstransformasjoner etter hverandre, så få kontakt med hva er essensen? Hva er det dypeste nivået av det som plager meg? Og hvor sitter det i kroppen? Og det her må du gjerne få hjelp av coach eller til. Jeg fikk jo hjelp første gang jeg snakket med Borelian min, så var jeg faktisk på besøk hos en kamerat som heter Azaris. Så vi satt og følte inn i... Han satt og følte inn først, og så satt jeg og følte inn. Så vi satt og følte inn i Borelian, og vi kom til en organisme som var bare dønt forvirret. Så det var jo bare på feil sted. Jeg bare visste ikke hva den egentlig skulle, men det var også en gave til den da, at den kom til meg, for da kunne jeg jo ha den dit den skulle, for den hadde nemlig en veldig fin destinasjon. Så jeg måtte snakke med den hver dag i 90 dager. Og i stedet for å presse den til noe som helst, så sa jeg liksom, men hva vil du, og hva vil du, og det er greit, og jeg var med den, helt til den ene dag plutselig skjønte at, ja, men himmel og hav, hvem vil jo bli det der store lyset? Ja, men selvfølgelig kan det det. Veien er åpen, vakre venn. Vær så god. Og i det det skjedde, så bare husk at hele kroppen reorganiserte seg, og jeg kjente med en gang at jeg var frisk. Underveis så var jeg jo ikke domstnill og satt og snakket med noen, og håpet noen ville være snill og gå en dag. Underveis så kjørte jeg på med gift. Jeg kjørte sånn barke, giftig barke fra Amazonas, som jeg gunna i meg til jeg ble skikkelig sjuk. Fordi jeg avgifter kroppen med å drepe det som ikke skulle være der. Men jeg snakket med henne og sa at du er på feil sted, skjønner du forvirra. Men jeg er nødt til å ta vare på kroppen din. Og hvis du har energi, så kan jeg også gi energi til deg til å gå riktig sted. Så jeg var i samtale når jeg droper med gift. Så jeg var i samtale med det jeg forgifta. Så hør på deg selv. Finn essensen. Snakk med hva er essensen. Hva er bestandighetene som holder energien tilbake? Og hva vil den egentlig? Og jobb med transformasjon der. Og kanskje er det langvarige transformasjoner. Kanskje er det flere transformasjoner etter hverandre. Det er ingen in-facit, men hvis du har en idé om hvordan du skal forte deg, og du er nødt til å gjøre det, og det føler du ikke for, men jeg har jo satt opp en session og vi bare må, så drit i hele dritten. Ikke gjør det. Ta den tiden det tar. Det er helt fint å ligge på sofaen og slappe av og sove. Og det er slik at hvis du er syk og nedfor, så er det mye vanskeligere å finne energi til å faktisk begynne å gjøre jobben. Så da bare slapp av i stedet. Og så tar du imot støtte og kjærlighet fra alle grupper. Jeg håper det var et svar. Jeg vet at du er på jobb nå og gjør en heltegod innsats. Og at du har vært ute i felten på vakt i 12 timer faktisk. Sammenhengende. Så jeg er imponert over energinivået ditt. Når du bruker det til sensen av deg selv, så vet jeg at dette blir bra. Sammen med oss i hvert fall. Så støtter vi deg. Du skriver videre, anerkjenner kommunikasjon, og håper at du kan forklare litt rundt det å kommunisere godt med foreldre og nærmeste, som gang på gang stiller de samme spørsmålene, og leter ikke til å ville forstå at det går an å være syk over tid uten å miste jobben, og uten at det hjelper å trene. Jeg er lei av å forklare det for endte gang. God kommunikasjon, har håret veldig godt. Altså, jeg antar at du mener at det hadde vært noe. gir også mer ro og mindre slitenhet. Det ser ut som det har vært godt, at det gir mer ro og mindre slitenhet. Å kommunisere med foreldre og de nærmeste er jo det aller vanskeligste. Det er selve eksamen, kan man si. Hovedfolksoppgaven. Jeg tror ikke det finnes noen gode quick fix på det. Altså det å lære seg å anerkjenne kommunikasjon, det å skille på hva som er andres og hva som er sitt, ta ansvar for det, og spørre seg selv om sitt eget behov, spørre den andre om sitt behov, det rekker veldig langt. Men så er det noe utenfor vår kontroll, og det er de andre. Men hvis vi lar vår egen lykke og glede være opp til oss og vårt ansvar alene, og hver gang vi faktisk forgehør og blir hørt og møtt av noen andre, så er det en festendrein bonus, så blir det litt lettere. Hvis det ikke går ut fra at andre skal endelig skjønne noe som helst, men bare tar det som bonus hvis de gjør det, så blir det mye lettere, tenker jeg. Og jeg vil kanskje fortelle meg det. Hvis jeg blir skuffet av å leie meg, og det skjer jo, jeg har også nære relasjoner, takk gud. Så blir jeg skuffet av å leie meg, og litt grumpy og gretten, og da må jeg bare si, ok, men hva er det jeg egentlig forventer av de andre nå? Er det deres ansvar å gi meg det? Nei. Ok. Så jeg drar tilbake det, og så kjenner jeg ikke hva jeg trenger, og så gir jeg det til meg selv. Nå går jeg og gjør det jeg vil sammen med disse andre menneskene, og det er ofte det samme som vi driver med, for det er jo det jeg vil. Og så drar jeg tilbake mine forventninger om at de skal forstå meg eller vil det det samme som meg. Og plutselig, mirakuløst nok, når jeg slutter å pushe, så kommer det. Det er noe med det. Hvis det er push fra en person og push fra en andre, så står vi som en magnetisk motpol. Det skulle jeg hatt med leketoget til sønnen min. Det er en sånn driotog med magneter på. Og den ene siden, de bare pusher hverandre, og hvis du bare snur perspektivet på den ene, så går de rett sammen. Så magneter har jo to poler, så lokomotivet har en tiltrekningspol, og hvis du vil ha med deg lokomotivet som vogn eller noe sånt, så bare snur du vognene i, og så vil lokomotivet komme. For eksempel. Så ikke forvent at andre skal forstå deg. Og så begynner de å forstå deg myrket lyst nok etter hvert. Kanskje. Hvis de.
Gjør.
Det, så er det en bonus. Ikke forvente det. Jeg håper det ga mening. Jeg har fått noen spørsmål om hvordan avslutte en coaching session og en transformasjon. Det skal jeg prøve å komme tilbake til. Perdo, her er det langen. Skal vi se, den var så lang. Der ja, der sluttet den. Er det greit? Det er greit. Alt er greit. Jeg har fått en spørsmål her. Betyr det at Boreland ikke ville utelyse det før etter 90 dager? Eller hvordan var det? Ja, det var det. Altså, jeg gjorde masse arbeid. Jeg har jo et eget foreløp på det her, som de fleste av dere har fått. Som heter Fra fått det frisk på 90 dager. Hvor jeg snakker om de sju stegene som jeg gjorde. Og det var selvfølgelig å ta vare på kroppen med probiotika. Og så var det å hvile mye. Jeg gjorde en del watsu, faktisk, i kyllevannskrotta på Farisbad, sammen med bestekompisen min, Ole Magnus Kikkut. Han leder meg masse watsu, og jeg leder han litt også. Jeg gjorde en meditasjon som heter Loving Kindness, som jeg kanskje ikke skal gå så mye inn på nå, men som handler virkelig om om takknemmelighet og kjærlighet, så jeg gjorde det med meg selv hele tiden. Og kom inn i en tilstand av overskudd og kjærlighet. Og møtte det. Skal vi se, her er det et spørsmål om kommunikasjon. Men kan det da hjelpe å ta en pause i nære relasjoner, hvis det er det som føles rett? Ja! Jeg er ikke noen fan av å være et sted hvis de ikke kjenner meg. Seriøst. Jeg må virkelig kjenne på hva som er viktigst. Hvis jeg skal være en kul fyr mot verden, må jeg være kul mot meg selv først. Så jeg er intenst fanatisk om å ta på min egen gasmaske eller oksygenmaske først. Det er der jeg begynner. Så kan jeg rykke ut hånda mi til andre. Nå har jeg også blitt pappa. Da har jeg et stort ansvar i forhold til sønnen min. Da er jeg i en situasjon hvor jeg har funnet ut hva som er best for meg og for ham. Og så gjør jeg det. Så av og til tar jeg pause i nærrelasjoner. Og jeg har selv gått fra samboldskap, og jeg mener at det er en riktig ting å gjøre også, av og til. Vennskap har jeg gått fra, mange ganger. Og hvis det er det som er sant for meg, så ja da. Nærrelasjoner er ikke heldige i seg selv. Kjenner de oss? Og er de i korens samstendighet med vår dypeste sannhet? Og er vi ærlige på det, så kan relasjonen rustere seg med å bare si at «Dette er det jeg opplever, ikke noe du skal fikse». Bare «Dette er det jeg opplever, dette er det som er sant for meg. Jeg er klar til å gå opp den». Og i det du er så sant, så sier den andre «Det finnes ingenting i hele verden, heller vil den være sammen med deg nå». Så de vakre samtalene jeg har hatt er på grense til å avslutte denne relasjonen, eller På grense til å avslutte en nære relasjon, og jeg avslutter en nære relasjon. Så de break-upsene, de gangene jeg har gått fra samordningskap, så har det vært verdens vakreste samtaler. Sånn er det. Det gjelder livet, ja. Her er det en dame som skriver om... Ja, jeg har fått noen spørsmål for anerkjennende kommunikasjon, nemlig. I modul 5 så ligger det et lydkurs på noen og tre minutter, som er sånn... Sånn gjør du det. Og så er det et webinar som går i dybden på det, og hvis du vil i enda mer dybden, så er det et CD-kurs på tre CD'er. Som handler veldig mye om det samme som på webinaret, men det er alltid nye vinklinger til det samme, og da er jeg foran et lagpublikum på 70 folk, så da blir det annerledes alltid. Da snakker jeg altså om mer nærvær, og om hvordan man kan sette et tidsklima. Det er det som er i modul 5. Likevel har jeg fått inn et spørsmål fra en av dere, gjentatt i ganger. Hun mener, Stolvik, at det er den gode rollespillet. Jeg har jobbet med rollespill før, og jeg synes at det ofte skaper en uekte opplevelse ved at vi later som vi er i en situasjon. I stedet har jeg da bedt om, og det var en annen inne på utdannelsen også, Jeg hører deg, jeg så en her, som sa at hvorfor i holdespill kan vi ikke heller ta med konkrete erfaringer? Og da var det en av dere som følte meg på det, som sa ja, her er det bare å innspille om en konkret hendelse, hvor man låser seg i mønstre. Jeg har i alle fall et eksempel. Min datter er 18 år gammel og har hatt lite kontakt. Vi har lite kontakt, og kommer for til et klinsk hvor hun bare stikker av. Jeg trenger å lese hele det her, fordi dette er dit du vil med et konkret eksempel. Og det går an uansett tema på webinar å sende inn dine konkrete eksempler. Så skal vi se på det sammen. Jeg har ikke et ferdig svar på det her, men jeg gleder meg til å lese det. Høyt for deg. Og så er det to fine spørsmål her som jeg tar ut på. Så, 18-årig datter, som har en lydkontakt, og hun kommer fort et klinsk, hvor hun bare stikker av. Hun vil ikke høre. Likevel tror jeg at hun innerst inne har boet for mammaen sin, men klarer ikke bevisst å innse det. Jeg dro i butikken en kort tur, samme kveld som hun tilfeldigvis bare dukket opp til middag. Da jeg kom tilbake klokka 20 hadde hun lagt seg i sengen min og sovnet. Jeg hadde ikke hjertet til å vekke henne, så hun sov helt til neste mål. Hun bare vaknet så vidt da jeg la meg inn i den andre delen av dobbeltsenga. Det er lenge siden hun har overnattet hos meg nå. Hun så veldig godt og lenge. Neste morgen hadde jeg lyst til å snakke for Tole med henne. Jeg lurte på hvordan det gikk med henne. Hva hun var opptatt av og så videre. Da jeg kom inn på hennes følelser omfor ekskjersten som slo opp med henne for flere måneder siden, bare sa han at han ikke ville snakke om det. Skål. Jeg spurte om hva som var grunnen til det, og hun sa bare slutt. Jeg vil ikke snakke om det. La meg være i fred på en veldig hissig måte. Jeg forholdt meg rolig og sa at jeg blir lei meg når hun blir så avvisende. Det beklaget hun, men ville ikke ha dårlig samvittighet for det. Hun trodde det må gå. Jeg sa at jeg opplever at hun har tendenser til å stikke av når ting blir vanskelig. Hun så den. Det er to ganger jeg har gjort sånn nå. Jeg måtte respektere at hun ikke ville snakke personlig, bare overfladisk. Jeg kjente at jeg hadde tårer i øynene mens hun skjølte, men hun var helt stille. Du var helt stille. Jeg forestilte meg at jeg sendte masse hjerte-energi til henne. Jeg lå fortsatt i sengen og regnet med at hun hadde dratt. Etter en stund stod jeg opp, og da lå hun i sofaen helt utmattet og sov. Enda hun hadde sovet i over 12 timer på forhånd. Jeg gikk bort og strøk henne over håret mange ganger og kysset henne på pannen. Det likte hun. Det likte hun. Da holdt hun hånden min og ville gjøre det mer. Og det var godt for meg. Plutselig sa hun at hun ville spise frokost, og jeg ordnet det til. Jeg var veldig forsiktig med temaene denne gangen, men hun tødde litt opp og åpnet seg litt. Husker dere vognsettet jeg snakket om? Tog og magnetene? Egentlig er hun veldig åpen og utdannet til jenter. Sterk, sensitiv og sårbar. Vi er veldig like. Det er nok mange ting jeg ikke skulle ha sagt til henne i oppveksten, for vi kommer fort i krangelålmodus. Det vil si, jeg prøver nå å holde meg så rolig jeg kan, og hun raser og ser ikke helt at jeg er kommet i en litt annen modus. Jeg tror hun forventer at alt er like låst som før. Hun har gått til psykolog i fem år, fikk jeg vite i går, så hun har det jo ikke lett. Jeg har spurt om hun vil høre på CD-en din om anerkjennende kommunikasjon, for den tror jeg hun vil like. Hun er opptatt av mennesker og psykologi og er flink med mennesker og dyr, men kommer også litt i konflikt. Foreløpig tar hun helt avstand fra det jeg driver med, men det tror jeg kommer til å snu. Vi skulle for eksempel se The Power of the Heart sammen før jul, men fikk ikke lastet det. Lang historie kort. Hva gjør man når mottaker forventer at kommunikasjonsmønstret er som før, med motparten, og bare hisser seg opp for veldig lite? Trygges så lett. Dette var mitt innspill i dag. Synes vi kom ganske bra, utenom alt. Hun ble til cirka klokka 16. Jeg må si gratulerer. Du gjør masse ting som fungerer veldig bra. Du hadde en klinsj, og hun ble, og dere fikk skikkelig varm og ekte og fin nærhet. Du strekende over hår og kyset henne i panna. Hver gang jeg gjorde sånn, som ikke var planlagt, men som var helt åpenbart, så brukte jeg en kommunikasjonsmetode som heter Martimeo, som er en observasjons- og kommunikasjonsteknikk, hvor man tar tak i de få tingene som fungerer. Her var det mange ting. Med Martimeo ville man tatt ut en delsetning på tre ord og sagt at her er fokuset, det er det vi skal fokusere på. Hos deg var det mange ting som var veldig fint. Hvor hun ser blant annet at det mønstret du påpekker er sant, Og jeg ser også at i det du slutter å pushe, men er stille, og er endringer. Du prøver ikke å vise noe, at nå har jeg endret meg, og du burde endre måten du kommuniserer med meg på. Jeg er en annen nå, og jeg har utviklet meg, og jeg har tatt kurs, og jeg har hørt på siden til Petter. I stedet så er du endringer. Du er rolig. Du unngår å bli reaktiv og gå mot reaksjon når hun begynner å hisse seg på andre, Og si ting som sårer deg. Du får tåre øynene med stille. Du er rolig, du romer henne. Du slutter å pushe. Du åpner i stedet. Du stryker henne over håret, og du gir den nærheten som dere begge egentlig ønsker. Så du lever endringen. Det er helt fantastisk. Du er skikkelig på Gandhi's lederskap, du. Jeg er veldig, veldig imponert. Det er det aller vanskeligste i hele livet å ha en tenåringsdatter eller sønn. Så du skal prøve å få et nært forhold til når de egentlig sier, slutt å mas din heks. Det er det de gjør. Og de tester også. De tester, er du der? Kan jeg være trygg på at du er der? Og hun gjør det. Hun tester som bare pokker. Ja. Og du.
Er.
Der. Så det har bestått. Hun skulle egentlig bare komme på kveldsbesøk, og ble dette klokka fire dager etter. Er du klar over hvor stort det er, eller? Det er helt magisk. Det her kunne vært historien om et gjennområde, hvis det hadde vært et annet perspektiv. Min datter har vært, det har vært veldig vanskelig, hun har gått til psykolog i fem år. Og nå var hun hos meg, hun kom egentlig på et kveldsbesøk, hun sov med meg, hun sov i tolv timer i senga mi ved siden av meg. Vi hadde en liten samtal om morgenen, hvor det ble litt småknuffing, men jeg klarte å holde meg i ro. Og hun la seg på sofaen, sov der, fikk masse kos av meg, og likte det og ville at jeg skulle fortsette. Og så spurte hun om jeg kunne lage frokost, og så ble det klokka 16. Halleluja! Det er et gjennombrudd. Du kunne vinklet med sånn når jeg hadde trodd deg. For det er det det er. Så vi må ingenting. Du kan velge å se på dette som et gjennombrudd. At du klarte å være endringen. Og de gangene du ikke pushet, men bare var der. Bare var beskjeden, var budskapet, var kjærligheten, var respekten, var endringen. Så kom du nærmere. Så ja, kanskje jeg hadde hatt glede av seden min, men kanskje kan den få lov å plukke den opp en annen gang. Hvis du bare sier, her er den hvis du vil ha den. Det er helt opp til deg. Og så kanskje den tar meg en gang, kanskje ikke. Det er en som skriver deg så vakkert, sier til deg at jeg snufser. Det er en som skriver så fint med hjertet. Det er veldig fint. Jeg digger det her. Jeg synes du er skikkelig, skikkelig god. Du vet det. Så det er viktig det også. Ok, her har det kommet inn noen greier. Skal vi se. Der er coaching, coaching. Også har jeg fått inn... Peter, kan du si noe om koaching nær familie? Også forventninger. Avslutte relasjoner. Ok. Vi tar relasjoner og forventninger, og så går vi over på coaching et litet øyeblikk. Takk for svaret på aksept for å avslutte relasjoner som ikke føles riktig for en. Flere enn meg opplever kanskje at vi forandrer oss i hver sin retning etter som årene går, og helt ok da å slippe. Den trengte jeg. Takk. Det føles befriende og letthet. Ja, det er sant. Samtidig så er det noe viktig i forhold til coaching. Når vi coacher, så må vi passe oss for ikke å gi råd. Og jeg glir ofte over i en mer mentor-rolle. Og da må jeg også passe meg. Fordi det jeg sier er... Nå snakker jeg til en hel brunch på en gang. Så hvis du kjenner at de gir en lettighet og sannhet til deg, så er det noe du kan sjekke ut. Men det er ikke nødvendig sånn at du skal avslutte et parforhold du har vært i mange år fordi jeg sa det på et webinar. Så kjenn etter, velg noe som fungerer for deg i lengden, men selvfølgelig det er en liten frykt i å gjøre en drastisk forandring, og da er det veldig godt å ha en bekreftelse å sette seg til. Så hvis det er en bekreftelse du trenger for å ta steget, så gjør det. Selv har jeg hatt en bestevenn igjennom mange år som heter Bjørn Årstad Seifart, og han er jo nå den som leder gruppekoachinga i utdannelsen, i Lidenspart Coachutdannelsen. Og han har jo virkelig pushet meg gjennom sånne der seige relasjoner som jeg burde ha kommet ut av. Hvor han bare, jeg husker til og med en gang, han... Jeg ringte og klagde det, og det var så fælt, og skikkelig å stakterse meg, og nå har vi kranglet igjen, og det er så fælt, og det går i det mønstret igjen, og det her hadde gjort noen ganger, så... Så da sa han at, vet du hva? Det er greit, det er greit. Du, det går over. I moral og omoral nå, så går det her over, og så går det fint i en uke eller to, og så går det til helvete igjen, og så er det kjipt i en dag eller to, og så går det over, og så får det en unge, og så blir det 20 år til, og sånn ser livet ditt ut de neste 20 årene, og så kan vi snakke seg av og til, og du kan oppdatere meg på hvor jævlig det er av og til. Men nå må jeg legge på. Ha det bra. Skrik. Hjelp. What? Bare... Hvilke ledelsene er det i 20 år? Hva er det for noe... sinnssykhet? Ja... Ja... Jeg kom meg ut der fra den dagen, for å si det sånn. Men i alle fall, av og til så er det bra å være puffig ræva. Og hvis dette var puffig ræva, så vær så god. Ta steget du trenger å ta. Men det er skummelt å skulle gi noen råd uten å snakke, og se øya, og kjenne hva som er sant for deg. Vil du bare si det? Her er det du som skrev den vakre historien om din 18-årige vakre, fantastiske datter. Hjertelig takk, Peter. Jeg var veldig overrasket og glad over skiftet. Utrolig fint. Det er noe med stillhetens rådskap. Ja, det er helt rått hva stillhet kan gjøre. Yes, så var det det her med... Så bra svar fra din venn, ja. Det er han som har skrevet i boken «Kunsten og Koltje», og som er inne i nyttkurset, så er det samtalen med en kar med langt hår som har satt opp sånn. Det er han. Så vi snakker mye sammen fortsatt. Vi har snakket sammen i omtimer i dag også. Han er i Indien nå. Gærningen. Skal vi se. Dette med forventninger er spennende. Har ofte opplevd og erfart i omgivelsene at det ligger mye som ikke blir kommunisert fra en person til en annen. Viktig å kjenne på at man selv anser hva forslaget steller. Takk for påminnelsen. Veldig fint å ha dette med i bakhold i samspill med andre. Spesielt med folk som er veldig mye i hodet. Good point. Ok, jeg har fått inn noen spørsmål. Hvordan avslutter en transformasjon å komme seg videre i livet? Det svarte en annen veldig vakkert på her, skal vi se. Om jeg finner igjen den. Du skriver mye fint dette. Her er det. Jeg trenger faktisk å få tips til avslutning på det gamle, så jeg kommer videre etter transpasjon. Så skriver jeg an. Jeg opplever at dette er nyttig å integrere både bakover i tid, i nåtid og fremtid. Altså det integreringa vi gjør på slutten av transpasjonskarren. Og deretter ta kontakt med meg selv litt fremover i tid. Når man har levd i den nye livet en stund. Altså se for seg hvordan det er å leve forandringa. Og så se seg selv der fremme, og så spørre seg selv hva er det viktigste du gjorde som fikk dette å fungere. Og da kan det gi deg et trinn videre. Så det var et godt svar. Så her var det altså et spørsmål for en deltaker på nyttkurset, og så er det en av kortstøtene som svarer, og jeg som repeterer og legger til med noen få ord. Øøøh, hæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæhæ Ja da, jeg ble dumpet av en kamerat selv for noen dager siden, og det er hans valg. Det er veldig trist for oss begge og for de fine barna hans. Men hvis han ikke takler måten jeg vil inkludere også hans ex på, så er det hans tap. Sånn er det. Gå videre. Jeg synes det er lettere å avslutte vennskap, selv om det ikke er så ofte det skjer. Men det hender mer og mer at jeg vrir oppmerksomheten i retning av de vennskaper jeg vil ha, uten å ta en drastisk oppgjør. Men vent, yes! Jeg digger, jeg digger. Veldig bra. Ok. Et annet.
Coaching-Relatert.
Spørsmål. Jeg har fått en. Hvordan avslutter en coaching, var det en som spurte meg om. I ett av disse hundre tusen arka foran meg. Og jeg tenker at det går an å oppsummere hva speilet til klienten, Hva dere snakker om, det er en veldig fin måte å runde deg på. Du kan også si til klienten, for du kan oppsummere og speile dette og dette og dette vi snakket om, så du får med deg det viktigste. Og si hva er det du tar med deg herfra, eller hva ønsker du å gjøre til neste gang. Hvis det er noe som krever en handling, så kan dere bli enige om handlingen underveis. Sånn, jeg skal ringe faren min. Hvis det ikke har vært at du ikke har hatt kontakt med faren din, eller det er en del ting som... En greie jeg har kjørt av og til med mannfolk, da, er hva er det du ville sagt til din far, skrevet til din far, etter at din far var død. Og så har jeg fått dem til å skrive det, og så har jeg bedt dem lese det for meg. Og så har jeg sagt, lever faren din? Ja, han gjør det. Så hva er det du trenger å gjøre nå? Oi. Jeg må si det her til fattaren. Så vi møttes om to uker. Så hva har du gjort inn da? Det kalles accountability. Jeg holder klienten ansvarlig for å gjøre en handling som er essensiell og viktig for klienten. Så jeg kan avslutte med det også. Forstuttene av transmisjoner er det veldig bra å integrere, som vi nevnte å snakke om. Avrund er veldig viktig. Så speile og oppsummere for klienten, og spør om klienten har noen avsluttende ord til slutt om retningen videre. Hvis det er avtalt underveis i sesjonen noe som skal gjøres videre, noe som er veldig fint, action, så er det fint å oppsummere det også, og se at de har blitt enige om. Det er det jeg ønsker å si om det. Og så er det et veldig godt spørsmål fra Embraer Flyer, som sier «Jeg ønsker at du kunne...» Dette spørsmålet kom faktisk inn i gruppekoachinga dere hadde sammen med Bjørn. Det er bare at det var så bra at Bjørn sendte videre til meg og sa «Kanskje du får webinaret?» Jeg ønsker at du kunne fortelle litt om hvordan en coacher, og hvordan prosessen er med å løfte andre, som for eksempel en idrettsutøver, en megler eller en bedriftsleder, som gjerne vil bli bedre uten at den eventuelt har problemer. Er prosessen annerledes? Det er et supergodt spørsmål. Mine klienter er jo, jeg velger konsekvent klienter som allerede er bra, og som vil bli helt vanvittig bra. Bra som vil bli bedre. Det synes jeg er mest utviklende å jobbe med, og det er veldig heftig og morsomt, og det kan skje store endringer, og spesielt når jeg jobber med ressurssterke folk, noe jeg gjør ofte, som vil mer, så kan de gjøre helt enorme forandringer. Men det handler i all hovedsak om å se, og dette får du om noen uker, så begynner vi med en bonusdel som heter Hvordan kjenner penger som lydskiparkors? Og den inntaktssamtalen er skreddeskydd for å hjelpe folk, uavhengig om de er i en problemtilstand eller om de er i en ressurstilstand og vil bli bedre. Vil optimalisere. Og ofte er det jo de folka som har mye og har fått til mye, det er driftsledere, meglere, idrettsutøver og sånn, som vil bli bedre. De har en veldig driv, en masse ressurser, men de har også en sånn opplevelse av at Som en av coachklientene mine sa forrige uke, så sa jeg, jeg finner drømmebilen, jeg kjøper meg drømmebilen til en miljon, og så sitter jeg og kjører den, og dagen etter er jeg på Finn igjen og ser etter det neste. Ikke sant? Det gir ikke glede og tilfredsstillelse over tid med ting. Det har han skjønt. Og status, makt, innflytelse, berømmelse, Det føles tomt på en måte, når du har gått i det juleen stund. De klientene er faktisk enda mer lystne på å gå prosessen dypere. Da handler det om å si, hvor er du nå, og hvor vil du? Hva trenger du på veien? Det er prosessen vi maler gjennom disse seks spørsmålene du skal få. Hvor ville du, hvordan hadde det sett ut, om du fikk alt det du ønsket deg? Og hva kunne du brukt alt det til? Og da ville folk sagt, jo, jeg skulle kjent 5 millioner eller, og hvis det er noen som kjenner 250.000, så skulle de kjent 350.000, ikke sant? Hva det enn er, det er et eller annet stretch, og så bare... Penger er veldig lett å snakke om, fordi det er så åpenbart hva man kan bruke det til. Så da er mitt neste spørsmål, hva vil du bruke disse ekstra 100 000 til? For jeg mener, det er ikke noe gøy å sitte med 100 000 og så telle dem hver eneste dag. Og hva er det det gir deg? Jo, da kunne jeg ha jobbet mindre over tid og vært mer sammen med barna mine, for eksempel. Eller fem millioner, ja, da kunne jeg tatt meg fri fra jobben og ansatt noen andre i mitt sted. Og så kunne jeg ha dykka i Thailand. Det hadde jeg lyst til. Åja, ok. Så det er noe annet. Det gir deg noe som er mer verdifullt enn selve pengene. Det er et middel. Så hvor er du egentlig nå? Og hva er det som er dumt med det du er nå? Da får du liksom dette er det jeg ønsker meg, og dette er der jeg er. Og da ser du, ok, hva er gata her? Og hvordan skal vi finne broa? Og i de samtalerne, når du har øvd deg på å anerkjenne folk og se behovet og finne ut hva er det egentlig som driver oss alle, og du klarer å lese det og høre det inni her, så kan du gå rett på det, og dermed kan bedriftsledere som ønsker seg å bli enda flinkere til å drive businessen sin, eller til å selge mer, eller til å tjene mer, eller til å skape en livsstil de ønsker seg, de kan komme til et dypere sted, hvor de faktisk har den indre gleden og tilfredsstillelsen uten å gjøre noe, uten å ha noe. Men de kan være det. Og er de det, så kan de også gjøre det for å anstende seg selv, og få et helt annet resultat. Og det mindre opphengte resultatet. Altså å sitte og se på salgstatistikken hver dag, ha hvor mye vi har solgt, hvor mye vi har kjent. Da er gleden satt bort, outsourcet, til en ustabil faktor som vi ikke kan gjøre noe med. Så det beste er å komme til et sted som allerede er happy. Og gjøre så godt vi kan ut fra inspirasjon og slippe taket. Og vite at my business, your business, God's business. Og derfra så kan vi finne ekte lykke. Og det ressurssterker folk, som ikke nødvendigvis kommer til å være med problemer,- men som kommer fordi de vil optimalisere livet sitt,- det de egentlig lengter etter, er den indre gleden. Sat Chit Ananda inni oss. Og den kan vi bringe ned med legit barncoaching. Er ikke det herlig? Så det var slutten på spørsmålene som har kommet inn, så langt jeg har sett. Og her er det så heldig jeg er her med dere, er det som skriver? Smil! Jo, skriver det! Det er det! Det er veldig bra. Og et hjerte. Og da vil jeg med brask vram, helt til slutt, sette over til Store.
Studio i Håkala. Hvordan er det med dere? Fy faen, hvor fint! Føler dere godt?
Jeg synes dere er skikkelig flinke til å være stille. Jeg fant ut at det var ingen ute som mute'e dere, for det var så stille. Så er det noe dere vil si helt til slutt, sånn oppsummeringsmessig? Hvordan var det? Ja, er det noe dere har lyst.
Til å si? Jeg kan jo bare si det at det er sånn, altså, det er jo ingenting man kan andre på etter å ha begynt på dette studiet her, for det er jo bare Det blir jo bare bedre og bedre, og du får mer og mer bekreftelse på at det vi gjør, det er rett. Og som Anil innleder med, med at det kodlet huset i helga med folk, det var altså så koselig. Så det er noe vi bare kan oppfordre videre andre til å gjøre. Ta og inviter folk, kom i sammen og bare hyve ut familiemedlemmerne. Og bare kos dere! Jo mer vi er sammen, det er.
Litt den. Ja, så det du sier er at i helgen så hadde du besøk av flere fra Coach Utdahlsen? Ja. Ja, og.
Hva drev dere med.
Da? Vi hadde middag og vi hadde coaching og gode samtaler og litt på tur utenfor å sjekke stormen for sammen. Ja.
Litt sånn forskjellig. Ja. Så fint!
Og så var det på Fredskonserten i.
Stavanger Domkirke som en avslutning. Ja, så bra, herlig. Hvordan var det for dere å komme på det webinaret her og dele deres erfaringer om hvordan det er å lede studentsutvekslinger i coaching? Hvordan var det å være her og dele og snakke sammen med meg og få innspillet fra de andre underveis?
Hvordan var det? Veldig fint. Nå skal.
Jeg inn i kamera igjen.
En gang. Veldig god trening på det å kjenne seg stødig i seg selv på det en holder på med. En får en større integritet i det en har gjort. Ja. Så det er jo gøy å få lov til å fortelle om det gøy som har vært med på, det fine.
Resultaten jeg har vært med på. Ja, så bra. Er det noe dere vil anbefale til andre å være med live og dele erfaringer? Absolutt, ja. Tøft, tøft. De takker deg her. Takk til Peter, takk til Anita og Grethe står det. Og herlig står det også. Tusen takk til Rogaland, vi sees i februar. Da skal vi ta en hittetur sammen i Rogaland. Det gleder vi oss til. Takk for at dere tar så mye av ansvaret for den også. Ja, fint. Jeg tror jeg vil oppsummere nå. Så tusen hjertelig takk til dere som var med. Og jeg vil si det at nå har vi startet en ny epoke, et nytt halvår. Det her er første halvåret så gikk vi skikkelig drømmen på å stille gode spørsmål. Det er fortsatt superviktig å stille gode, åpne spørsmål som går til behovet. Hva vil du? Hva trenger du? Hva er det essentielle? Hva er det viktig for deg her? Hva ønsker du? Hva lengter du etter? Og så er det veldig viktig å lytte med hjertet, og det har vi hørt i modul 2, det har vi hørt virkelig i den samtalen her, hvordan det å romme, sørge, romme prosesser, romme transformasjon, romme gruppa, sette rommet fra hjertet, er enormt viktig. Og transformasjon som kan endre så mye med så mange. Og hvordan det påvirker alle rundt oss også. Og den kommunikasjonshistorien der med hun 18-årige jenta, det var så vakkert og så fint, og det ser at dette virker. Min oppføring var i begynnelsen. Jeg startet med å si at dere utviklet allerede i studiegruppene som er satt, altså triadegruppene. Dere kan slå sammen triadegruppene nå hvis dere vil, for det blir flere. I tillegg så utviklet dere på tvers av triadegruppene og får masse erfaring. Det er supert. Det neste steget nå er, la oss skape en bølge mot, som går ut til vennene til hverandre vårt og sier, jeg er kors i utdanning. Jeg trenger noen venner å øve meg på. De første klientene. trenger at det er noen venner, så jeg kan begynne å teste det her med folk som ikke har tatt det samme kurset, de samme utdanningene. Så det er veldig, veldig, veldig stas. Så det er min store oppfordring. Og når flere og flere begynner å få dyppet her i det vannet, så skal vi i gang å rulle ut måten dere kan starte med pakker med klienter, og dermed sørge for at dere gir varige dype transpasjoner over tid. Og den selvtidsbussen der, og den energien. Og da kommer vi inn i det å være i tjeneste. Og er vi i tjeneste, så kommer gavene gjennom oss. Da kommer visdommen gjennom oss. Og nærværet er så sterkt at vi vil lengte etter å tjene mer. Altså, å være i tjeneste mer. Tjene mer gjør vi automatisk når vi er i tjeneste. Men hvis du ikke klarer å ta imot alt som kommer. Yes, tusen takk. Her er det masse fine ting. Takk Annika og Annika Grøte. Klem, klem, klem. Og masse folk som takker dere. Og det er en debutant her som er med oss i sitt første webinar, så takk for et meget lærerikt webinar. Jeg er ledd, snufset, vært rørt, blitt skikkelig inspirert til å ta opp neste moduler. Grøpeklem. Yay, sier noen andre. Velkommen, gled jeg videre, sier de til nykommeren. Takk og klem til Superduo fra Rogaland. Sannefjor hilser og takker så mye til dere. En vis mann og to flotte prinsesser. Hey! Hvem trakk det korteste strålet her? Jeg vet ikke. Uansett, tusen takk alle vakre venner. Vi sees masse fremover og jeg gleder meg. Og takk for at du er deg og gir din gang.










