«Ledertabbene jeg skulle ha unngått»

Nå skal du få høre om Robin sine ledertabber og hvorfor han skulle unngå dem, så kanskje du kan unngå dem også. Så Robin, har du gjort noen ledertabber?

Det har jeg. Jeg har jobbet som leder i mange, mange år, og har nå i den siste tiden er kjent og innsett at jeg har vel tråkket i de fleste av ledertabbene som er. Så det har jeg selvfølgelig ønsket om å gjøre noe med. Jeg gjør noe med det. og et ønske om å hjelpe andre med det, så de også slipper å gå i de tabbene.

Hvis du er leder og ser dette, så kommer det noen tabber du sikkert vil kjenne igjen, og også en inspirerende historie om hvordan Robin har løst det. og konstant løser det, for det er ikke en sånn quick fix. Det er noe du velger hele tiden. La oss gå i gang med en som mange av oss kan kjenne igjen. Forsømmelse av familien. Er det noen ledere der ute som kjenner at du dras imellom alt det du må og skal og bør gjøre på jobben, og de der hjemme som trenger deg? Hvordan har det vært for deg?

Nei, hva skal jeg si? Jobben som leder er ofte alt oppslukne. Det tar sols i all energien din. Jeg må kjenne at jeg har hatt alt for lite energi enn til det som betyr mest for meg. Det er familien min. Når du kommer hjem fra jobben, så har du rett og slett ikke energi som gjør at du kan se og å skape engasjement og energi med familien din, for det er den energin den har rett og slett blitt brukt opp på jobben. Det er vel, hva skal jeg si, kanskje den største tabben som jeg har gjort som leder.

Det jeg husker er at vi kjenner hverandre fordi jeg heter Peter Skjønning. Jeg driver en coach- og lederutdannelse som heter Leadership of Heart. Når jeg møtte deg, Robin, så eide du en bedrift. Du var daglig leder, og du drev den bedriften. Du fikk det til å gå veldig bra. Og så husker jeg at vi hadde en coaching, og da husker jeg vi snakket om hvordan å motivere ansatte, hvordan å være bedre leder, hvordan å unngå tabene, første møte vi hadde, og så husker jeg vi kom til andre møte. Og da spurte jeg deg hva var det viktigste fra første samtalen vår, og da sa du kontakten med datteren min. Og det husker jeg rørte meg skikkelig da. Og det er, når jeg spurte deg nå, hva er ledertablene? Du snakker om at du skulle unngått noen ledertabler. Hva er den første og viktigste, så sier du forsømmelser av familien. Hva tror du er greia med at jeg jobber med liksom opsjoner og ansatte og lederskap, og så er det datteren av deg som blir viktigst?

Nei, altså, jeg vil tro at for de fleste så er det det kjære og nære er det viktigste. Det er familien din, og det er selvfølgelig Ektefellene dine, samordnene dine, og også selvfølgelig barna i aller høyeste grad. Som leder har tiden min gått for mye med til at jobb har stått først i fokus, og det har gjort at jeg har ikke fått følget opp familien min sånn som jeg burde ha gjort. Etter vår første coaching så innså jeg vel det så tydelig at, shit, Her har jeg en jobb å gjøre i forhold til å ikke minst skape den kontakten og få den kvaliteten jeg også ønsker i livet mitt, og det er å ha det bra sammen med familien min, og gjøre ting med familien min, og skape ting sammen med familien min. Jobben er i utgangspunktet sekundært. Det er det, men dessverre så blir det sånn at jobben tar så mye, og du blir fanget i det, og energien du har igjen da, den strekker ikke til i det helt tatt.

Men det må ikke være sånn. Fordi nå er det annerledes for deg. Så hvordan er det med, blir det fortsatt viktig for deg å gjøre en forskjell og bidra på jobben og ta det lederskapet? Men jeg ser det også, og når jeg snakker med deg og når vi skal avtale ting, så er det nei, da er jeg på fjellene med sønnen min. Nå har jeg det og det gående med datteren min, og nå skal jeg og kona mi gjøre det. Så hvordan er det nå da? Nå som du ikke forstår med familien, hva er det du gjør nå med familien?

Hva gjør jeg nå? Jeg er masse med familien. Jeg har gjort mer med familien nå det siste halvåret enn jeg har gjort, føler jeg noen gang. Det handler selvfølgelig om at jeg kallet anerkjent min egen situasjon i forhold til hva jeg har vært i som leder, og også hva det faktisk ønsker. Ja, jeg ønsker å være en god leder, jeg ønsker å skape, jeg ønsker å drive en bedrift, for det driver meg fortsatt, men jeg ønsker å være en god far, jeg ønsker å være en god ekte mann, og jeg ønsker å være til stede for familien min, jeg ønsker å skape gode minner, og det føler jeg at jeg ikke har gjort.

Ja, for du snakket om et eller annet sånt der fast forward, Ja, det er helt riktig. Hva mener du med det? De har ikke gjort ennå?

Nei, altså det handler om at du føler at livet går i fast forward, at du har en sånn fjernkontroll som du trykker på, som vips, så har det gått liksom seks måneder og så står du der og så tenker du på, fader, hva av verdi sitter jeg igjennom med? Bortsett fra selvfølgelig at du har vært med å skappe det og det på jobben, du har kanskje landet en sånn og sånn kunde som egentlig stod i sammenheng ikke er så viktig. Hvilken verdi sitter igjen med familien? Sitter rett og slett igjen med lite minner og lite verdi, i hvert fall følelsene av det. Det har vært jævla kjipt, rett og slett. Jeg kjenner i ettertid at sånn har det vært for meg. Det har jeg hatt et stort ønske om å gjøre noe med, og det har jeg gjort noe med. Ja, det har jeg.

Så det er en veldig kontrast fra livet mitt går fast forward, jeg får hvert samme familie min, til nå våre siste seks måneder så har det vært mer samme familie min enn noensinne.

– Ja, det er følelsene jeg har i alle.

Fall. – Ja, men tror du de.

Har.

Det? – Ja. –.

Ja, tror jeg også. – Jeg vet det, jeg har fått masse bakmeldinger om det også, så.

Det er jo selvfølgelig fantastisk. En annen ting, vi er nå live og lager en video til deg, Når vi snakket så snakket vi om hva vi skulle gjøre etterpå, og så sa du at klokka fire så skal du ut og trekke hummeltegner.

I dag er det tirsdag. I.

Dag er det en tirsdag. Fordi veldig mange ledere føler jo at de virkelig er faen meg i tidsklemma. De har ikke den tidsretten de skal ønske. De begynte kanskje med det her fordi den brenner for det, men så har det liksom spist dem opp. Og her er du som sender meg bilder fra når du er på toppen av heia med bykke med mitt i arbeidsdia, eller du trekker tegner klokka fire og inviterer meg med. Så hva er Har du i hvert.

Fall noe i tidsgrunnen selv? – Ja, i aller høyeste grad. Det er jo sånn at kunne du kjøpt noen ekstra timer, så skulle du betalt dyrt for det, liksom. Men du har den tiden du har, og det handler jo om å prioritere tiden riktig. Det handler om å porsjonere energien din riktig. Det handler om å skape energi for deg selv. Og ikke minst, for å skape den energien for deg selv, så er du nødt til å gi deg selv mer tidsfrihet. Det er det jeg er kjent av. Så for at jeg skal kunne gi mer og skape mer verdi, så trenger jeg å rett og slett fylle meg selv med energi gjennom å gjøre ting. Eksempelvis nå, trekke hummertegner. prioritere å gå den turen i Skjæven med bysja, om det er å trene med bønder, altså å skape de lommene som gir meg muligheten til å lade batteriene mine, som jeg igjen trenger for å skape det jeg ønsker som min nærmeste, og ikke minst min.

Ansatte på jobben. Det er superviktig. Det snakket vi også om før vi gikk live her, at det er mye viktigere å være lavet opp og med klart fokus og energi inn i en interaksjon med en du leder. Om det er familien din, eller om det er kollegaen din, eller om det er teamet ditt, eller om det er kundene dine, eller om det er en samarbeidspartner. Du kommer inn med en kraft og energi kontra å komme inn distrahert, og det leder nå oss over til neste tabbe, og.

Det blir.

Nok kalt drepende lederskap. – Ja, dramatisk.

– Hva er det du dreper, tror du? Nei, du dreper engasjement, du dreper energien til menneskene rundt deg på jobb, rett og slett. Det er litt som jeg har lært veldig tydelig noe siste, du får det du gir, og hvis du ikke gir deg deg selv, hvis du ikke bringer til bord energi og entusiasme, så får du ikke det tilbake heller. Det handler egentlig om det, at du at når du på en måte skal inn og lede et møte, eller du skal lede et salgsteam, eller du skal et kundemøte, så må du på en måte sørge for å være til stede og gi deg selv, og det vil skape engasjement.

Og det vil skape.

Resultater.

Enkelt og greit. Og de gjør det. Ja. Ja. Mens motsatsen er jo lederen som er så stresset, og kommer inn i et møte med sin ansatte for eksempel, eller i en medarbeidssamtale, eller en viktig prosjektmøte, og er så full av forrige møte, og så full av de fire sms'ene han ikke har stått.

På, og sitter og.

Skal multitask under veien. Og de 30 mailene. Ja, og sitter da med.

Multitasker og prøver å gjøre det på.

Datamaskinen. Ja, jeg hører det, jeg hører det. Eller sitter og tenker på alt jeg ikke kom på i forrige møte. Nei.

Jeg er overloadet.

Jeg er ikke.

Til stede. Det er drittig. Ja, det dreper. Ja, og det triste i forhold til min erfaring som leder de siste 15 årene er at jeg synes det blir bare verre og verre. Fordi hverdagen er så hektisk. Det er så mye mer krevende å være leder i dag enn det var bare for 5, 10, 15 år siden. Og det forventes også at du er på hele tiden. Og da på en måte å kunne klare å nullstille.

Seg inn i et møte, det er kjempeviktig. Rett og slett. Da leverer du kvalitet og får et annet resultat, men så går det tilbake til familien. I hvilken grad klarer du å nullstille deg på vei hjem? og ikke sjekke telefonen, og ofte impulsivt eller compulsive tvangshandling, og noen av oss har smarte telefoner og smarte klokker som plinger og planger, og klarer å være til stedet der du er, både hjemme på jobben, men også i den tiden når du er i skaven, når du er ute og trikker homotegner, altså være der du er, og dermed komme fra et fullt sted i deg og dra frem det fulle stedet i andre, så får man en helt annen performance, en.

Helt annen resultat, du tar aldri noe lenger. Det er helt riktig. Det er alltid lov til å være sliten, alltid lov til å ikke ha dagen i forhold til at du skal levere etter enhver tid, om det er hjemmebane eller på jobben. Men det handler også om at du må ta ansvaret for deg selv for å skape mulighetene for å få den energien som trengs, og.

Det er ikke så mye som skal til. Nei, la oss snakke om det, for nå har vi liksom pirka litt, det her er.

Store, svære tabler. Og jo, hva skal til? Det viktigste er å kjenne hvordan du har det, rett og slett. At du kan anerkjenne at sånn er det. Det aller viktigste for meg var at jeg har en utfordring, og det er at jeg ikke klarer å gi nok energi til familien min. rett og slett forsømmer familien min på den måten. Jeg har ikke nok energi til å gjøre ting jeg har lyst til, om det er trening eller om det er aktivitet med andre venner i forhold til ansatte, så det handler om å kjenne at du har egentlig problemer som du ønsker å gjøre.

Noe med. Det er vel det aller viktigste. Det tror jeg, og du trenger ikke finne ut av hva problemet er og hva du skal gjøre. Det kan vi hjelpe deg med. Begge gjør det, så vi gjør det på forskjellig vis. Jeg heter Peter, jeg driver en coach og lederutdannelse som heter Leadership by Heart, og Robin har tatt den. Så spørsmålet er hva du trenger. Hvis du er leder og du trenger en god ledercoach som kan se deg og finne ut hvor skoene trykker for deg, en som har vært i de samme skoene og går i de samme skoene, og kan hjelpe deg videre, så kan du boke en coaching med Robin Junge denne måneden. Det står over her, ved den posten eller denne videoen her, så står det at du kan sende en mail til robin1langesam.no. Hvis du ønsker å gå samme prosessen for å bli en som løfter andre og gjør en forskjell, så kan du bruke den samme lederekordsutdannelsen som Robin har tatt til å spre innsikt, å kunne løfte andre og få teamet ditt og familien din og datteren din til å få det bedre. Og selvsagt da vil du få det lettere, og så vil du skyte rakettfart selv. Da, kanskje det fungerer med vår korts lederutdanning, kanskje ikke. Det finner vi ut ved å prate sammen. Da står det også over her, da kan du snakke med meg. Vi har vokentider i kalenderen min på vi-prates.no. Det viktigste er jo å erkjenne at noe her traff deg, og du vil ha det annerledes. Og.

Det annerledes, det kjennes veldig bra, gjør det ikke det? Ja, det er kjempedeilig. Det er veldig meningsfullt. Det er det der. Ja, det er helt riktig.

Det er det som betyr noe. Ja. Så hvis du vil ha en mer meningsfull hverdag, så gjør noe med det. Og her finnes det to enkle veier. Snakk med han eller snakk med meg, men gjør noe med det. Så tusen takk. Likte du det, så legg inn en kommentar der du ser det, og en tommel, eller en like, eller et hjerte, eller hva. Og hør deg på podcasten Røft Andre, så fortsett å høre, og ta en takt.

Når du.