Møt Lena Aleksandersen Stupedama

Lena Aleksandersen trained as a leadership coach after her husband died. She describes the transformational group work and a retreat in Tenerife, finding inner calm and tools that led her to leave her previous job and start coaching leaders ready to change.
Chapters
Kjære venn, i dag så har jeg med meg en nyutdannet, nysertifisert leadership hardcoach. Dette er Lena Aleksandersen, og du skal få høre hva det var som gjorde at hun ble coach, hvordan prosessen har vært for henne, og hvordan hun nå tar det videre med å jobbe fra hjertet med de som virkelig ønsker endring. Hvor var du i livet ditt som gjorde at du hadde lyst å ta coachutdannelse?
Jeg var et sted i livet hvor jeg kjente at jeg trengte en endring. Året før jeg startet på coachutdannelsen så mistet jeg min mann. Det i seg selv ble også en endring. Det å stå i masse følelser og opplevelser og ting som skal ordnes i etterkant. Så kjente jeg at jeg trenger noe mer. Jeg trenger en endring. For jeg var så klar for å gå videre også. Bearbeide, vær i, stå i, men også gå videre. Hva trengte noe mer? Og så fikk jeg noen mail fra Peter Svending. Det var veldig fine spørsmål. Og disse spørsmålene tok jeg til meg, og så begynte jeg å kjenne på dem, jobbe litt med dem. Følgte med mail som jeg fikk gjennom året. Og våren, eller sommeren året etter, så meldte jeg meg på. Jeg kjente at jeg var klar. Nå. Nå var jeg klar.
Så du kjente etter at du var klar for å ta av deg dansen?
Ja, jeg kjente at jeg var klar. Ja, fordi da var jeg også kommet så langt i prosessen at ting hadde roet seg mentalt, følelsesmessig, og jeg hadde også flyttet, altså hadde gjort noen grep. Så nå var jeg klar for neste grep. Jeg hadde jo kjent at jeg var klar for det litt tidligere også, men jeg var likevel ikke klar nok i forhold til hvor jeg selv var i prosessen. Så nå var jeg kommet så langt at jeg var klar for å ta det steget fysisk og psykisk.
Det høres ut som du har gått i, at du kjenner at livet ditt trenger en utvikling, og at du tar steg for steg, og at dette kjentes riktig da.
Ja, det kjøntes helt riktig. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det.
Få høre, hvordan var det for deg å ta coachutdannelsen? Hvordan har prosessen vært gjennom de skoleårene?
Prosessen har vært veldig fin. Vi har lært veldig mye. Veldig mye spennende, og vi har jobbet i grupper. Og det har vært en trygghet å ha den gruppa å jobbe med. Vi har vært på en retreat på Teneriff. Det var også veldig fint. Det var en veldig stor opplevelse å være der. Der skjedde det mye. Ellers så kan jeg si at den prosessen har vært en prosess fra å egentlig kjenne på det som er mer usikkert som ligger som ligger i meg, men som jeg ikke helt har tatt nesten stilling til tidligere. Men nå er det noe med å jobbe med det, stå i det, jobbe med det. Og nesten også gå baken for det og finne den store tryggheten og roen. Og kjenne at de tingene som jeg har lært nå på coachutdannelsen, det er så fin verktøy at jeg kan nesten ikke la være å bruke det videre.
Du sier at dette er et lag av usikkerhet som du kanskje ikke har kjent på en gang, men som du har kommet gjennom i prosessen, og at baken for deg er det en stor ro. Opplever du at du har fått kontakt med denne roen?
Ja, det opplever jeg, og det har vært en prosess også å komme dit. Og det er nesten sånn at når man først finner en ro og en bak der, så vil man være der hele tiden. Så det er også en prosess å lære seg å beholde den roen gjennom hverdagen. Eller gjennom arbeidsdagen og dagen. Du.
Kjente at det var riktig for deg å ta kortsetthandelsen. Det var det riktige neste steget. Og så tok du kortsetthandelsen, den prosessen har gjort det som var riktig for deg. Hvor er du nå etterpå?
Nå er jeg faktisk der at jeg har sagt opp jobben min. Fordi jeg kjente at det var riktig, og det handler om verdier, og det handler om mønster i organisasjon, og det handler, og det er ikke nødvendigvis noe som er rett eller galt, det handler bare om at jeg kjenner at innenfor de rammene og de mønstrene så har jeg ikke lyst til å være været. Selv om det er veldig mye kjærlighet i sånn menneskene imellom, og mye fine relasjoner, så er jeg nå klar for å gå videre, og kjenner også at jeg har den styrken for å gå videre, nettopp fordi at jeg har fått jobbet med usikkerheter. Så nå skal jeg gå videre, jobbe som coach, og har lyst til å jobbe med ledere. De som har skikkelig guts og vil, og er klar og tørr å stå i en endringsprosess.
Sånn som du. Så bra. Du har jo bare så vidt begynt, du er hele startgruppen på det, men hvordan opplever du at begynnelsen går?
Ja, det er veldig spennende. Begynnelsen, ja. Jeg tenker at det er bare å gå rett på. Og det handler om å hoppe før man er helt klar. Så jeg prøver på det. Og ikke tenke så mye, men bare gønne på. Tørre. Snakke med folk. Bare kontakte de man kanskje ikke tror at man skal kontakte eller tør. Bare ta kontakt. Si hei, her er jeg. Sende brev, prøve å dele ut informasjon og snakke om hvem jeg er og hva jeg vil.
Og jeg har da fulgt Lena i oppstarten. og sett hvordan du har skjønt hvordan nå riktige mennesker, hvordan virkelig ikke bare treffe dem, men å treffe dem dypt, så de har lyst til å ta tak og gjøre den endringen, og du kan støtte dem gjennom. Så jeg vet allerede at det er en suksess, så jeg gleder meg til å se det utfolde deg.
Takk.
Som du klarer meg med.
Takk.
Hvis det er noen som ser dette og vurderer, skal jeg ta lydskip av artkortetansen? Og det er veldig viktig da, hvis du er i en eller annen måte, at du kjenner etter hva som er riktig og sant for deg. Og at du ikke sier ja fordi noen andre sa det. Men hvis du skulle gi et innspill eller en anbefaling, hva ville du sagt til en vedkommende som sitter og lurer på, skal jeg bli lydskiparkors?
Ja, da ville jeg kjent på at det er riktig å Være en som skal støtte andre i at man liker det. Men samtidig så er det viktig at man kjenner at man også selv er klar for en endring og det der tørr å gå i en prosess.
Være klar for utvikling.
Ja, vær klar for utvikling. Og støtte andre, at man vil det. Man kjenner at man ønsker å bidra for andre.
Så alltid har det vært et år som har gitt deg den prosessen du trengte?
Ja.
Og ta de stegene du trengte.
Absolutt. Og det var veldig så viktig at jeg selv skjønte at jeg trenger også noe før jeg kan gi andre. Så jeg trengte å løfte meg selv før jeg kan løfte andre.
Tusen takk, Lena. Jeg gleder meg til å se svevet ditt ut i verden.
Takk.










