Observatørens rolle og tilbakemeldinger med Anette og Trine Lise

Jeg står her til å begynne med å si at jeg er med på kamera. Det er jo helt første øyeblikket. Det vi skal snakke om nå er observatørens rolle. Når vi jobber med å øve oss på å være coacher, så er vi gjerne tre roller. Vi har coach, klient og observatør. Så etter at coachen og klienten har hatt sitt arbeid, observatøren har sett på hele veien, hvis da ikke coachen sier observatøren kan gi meg en hjelpende hånd, Så hører vi selvfølgelig først hvordan det var for klienten. Det er det viktigste. Og hvis klienten er et veldig sårbart sted, så sier vi takk og ber klienten gå ut eller logge av. Hvis klienten også vil ha metaperspektivet, samtalen om samtalen, så fortsetter vi med coachen. Hvordan var det for deg å coache? Og disse to, altså hvordan klienten har opplevd situasjonen og hvordan coachen har opplevd situasjonen, er det viktigste. Og så kommer det en arena for mer læring, som er observatørens rolle. Og det er det vi skal utforske nå. Hvordan kan du som observatør, hva kan du lære, hva kan du se? Og hvordan kan du spille det inn i samtalen etterpå? Og her er det mye å snakke om. Og to av de som tok Coltrane dansen i fjor er, nå skal jeg si det litt mer tydelig med diksjon, Tryne Lise Thorsen. Og Annette Mose. Og hvis du har refleksert mye rundt det i sin triade, og har delt refleksjoner med meg, og jeg synes det var så gode og viktige refleksjoner, at jeg gjerne ville dele dem med dere også. Så det her vil ta for en som en slags panelsamtale, som Inge also har gjort før. Så vi skal bare utforske det i det rom, og hvis du kjenner et land som virkelig brenner, så gir det meg et tegn, så kanskje jeg tar det med. Men etter at vi har snakket litt, så skal jeg åpne for en innspill og sånt etterhvert. Men er det noe som bare brenner inni deg, så si fra. Ja, hva er det kortsen skal gjøre i et triadarbeid, og hva er det observatøren skal gjøre? Få høre, tenker dere.

Altså, kortsen er det jo for kjent. Observatøren...

Hører du? Ståle sier at vi må snakke kjempehøyst.

Ja, jeg skulle prøve å legge på. Som kodj, så er du der for klienten. Som observatør, så er du der for kodjen. Og det er du står i forskjelling. Observatør, det kan kanskje høres litt anpasset ut. Du bare sklir inn, og så skal du liksom bare lytte og være med. Men observatørrollen er uhyre viktig, og det er en aktiv rolle. Og du har jo stort ansvar. For å gi noe til observatøren har jeg stort ansvar for å gi noe tilbake til korsen. For du skal være med å bygge opp korsen, bygge opp selvtillit i forhold til rolle og gi en god tilbakemelding på hva som var bra gjennom hele korsingen. Og så er det en analyse av hva som skjer. For mens kors og klient er i sin symbiose på en måte i den samtalen, så kan du sitte på utsiden Se hva som foregår, hva som skjer. Se hvilke teknikker som blir brukt, hvilke spørsmål som er forløsende. Etterpå, så kanskje ikke du husker helt hva du har sagt eller gjort. Du er så inne i opplevelsen og samtalen. Det å få tilbakemelding fra observatør på hva som skjedde når du sa dette,- Det er veldig fint å få med seg, for da får du verktøyene dine. Du kan notere deg ned. Jeg er god på dette. Dette fortsetter jeg med. Dette er jeg trygg på. Og så er det kanskje noen ting man får tilbake med. Dette kan du utforske mer. Dette er noe man kanskje kan forbedre. Hva er du nysgjerrig på? Da har du noe konkret å jobbe med. For å bygge selvfølelsen din og selvtilliten som coach. Det var veldig kort for meg.

Du har mye mer enn du ville sagt, egentlig. Men ja, det var konsist. Har du noe legitimt? Altså coachen, tenker jeg på.

Jeg tenker at det viktige til observatøren er coachen i sin væremåte. At dere tar med dere verdiene, de grunnleggende verdiene som coachen bruker, inn i observatøren. Hvordan får jeg denne coachen til å vokse? Ikke slippe på deg selv. Ikke noe prestasjon. Fokus på koachen. Hvordan får jeg coachen til å vokse? Hva trenger coachen etter en av coachene her?

Det er et veldig godt spørsmål å stille seg når man som oppservator skal gi tilbakemelding til coachen. Jeg bare oppsummerer og speiler det du nettopp sa. Hvordan kan jeg hjelpe coachen til å vokse? Hva kan jeg belyse? Og det jeg trekker ut av det du nettopp sa, Trine Lise, hvis jeg får lov å trekke ut noe, så er det det at coachen er så inn i sessjonen at coachen kan ha glemt hva coachen egentlig gjorde, og setter i gang en prosess, og følger, setter i gang to prosesser samtidig og følger en av dem, og tar igjen den andre underveis. Men det er som en elv, som vi snakket om i stad, at prosessene flyter. Vi trenger ikke alltid å gå til elvets kilde for å finne svar. Vi kan bli med til elvets utvinding, eller vi kan være der vi er i elva. Og som coach blir du helt tatt, ofte. Du blir helt inn i det du driver med. Det er vanskelig å huske alle trinnene i en dans du danser, når du bare danser. Og som observatør kan du se et metaperspektiv. Du kan si, hei, der kom du dit. Så sa klienten det, så kunne du antagelig valgt flere veier. Du valgte den veien. Vet du hvorfor? Og spørre og undre seg over veivalg som vi tar underveis i denne dansen som en kortsetning er. Bra.

Og helt ned på sånn konkret nivå, sånn observatør, at du sitter og noterer ned ganske mye. noterer hvilke verktøy som blir brukt, sånn at du sitter og analyserer. Gjennom det coachingkurset lærer du mange teknikker, men det å som observatør sitte og gjenkjenne de teknikkene når de faktisk blir brukt i praksis, det er også veldig god læring i observatoriet som du tar med deg i din egen coachingrolle. Når du sitter og noterer, noterer du hvilke verdter det blir brukt,- -"hvordan det blir brukt og hvilken effekt de hadde på klienten." Når du skal gi til den tilbakemeldingen, prøv å være så konkret som mulig. Når du stilte spørsmålet, så sier du det ordrett som det ble stilt. Da var effekten det og det og det. La deg merke til hva som skjedde. Det var forløsende. Der var magien. Når det blir benemt helt spesifikt, er det enklere å ta det med videre i hverdagkassa og fortsette å bruke det. Da var det ikke noe som skjedde bare en gang, litt tilfeldig, i den flowen som er naturlig. Men det er bare sånn, yes, der har jeg noe. Det tar jeg med meg videre. Så den bevisstheten der. Men da trenger du en konkret tilbakemelding. Og det er observatørens rolle å gi deg det. Og da blir det som det, da må du Innledningsvis kan du si at dette var en fin coaching, men så må du ned på detaljnivå for å gi noe som kan brukes fra det generelle til det spesifikke. Må.

Du det, eller har du lyst til det? Jeg.

Tenker at det er nødvendig som pedagogisk, fordi da skjønner du hva som ligger i det. Altså hva det betyr. Skjønner du hva jeg mener? Du skjønner jo alltid hva jeg mener. Jeg.

Har to utspiller som jeg vil bare speile før du begynner å progratisere. Jeg.

Skal ikke progratisere. Du.

Skal ikke det? Nei.

Er.

Du sikker? Jeg.

Kan ikke skrive. Jeg.

Kan få spille inn to ting som Tine visste, før jeg glemmer deg selv. Det ene er at det du blir bevisstgjort på, det du blir bevisst på, det kan du gjøre mer av. Hvis du er i magien og flytene av Coursing Session, og ikke er helt bevisst på det som faktisk skjer, så kan du gå under radaren. Det kan forsvinne, og så var det bare noe som skjedde en gang. Men hvis observatørene gjør deg oppmerksom på det, og på hvilken magi som oppstod, så har du plutselig fått ditt egene verktøy, som du har brukt, og som du har fått fungere, Det er kanskje et av de viktigste verktøyene i din verktøykasse, for der vet du at du har gull allerede. Du har erfart det. Det er din egen opplevelse. Så det er det ene viktigste som Trine Nisse sier. Det andre hun sier er det samme som når du coacher, når du er coach og har en klient, og klienten har sagt noe, så vil du gjenta det med nøyaktig klientens ord. Fordi da er det klienten sitt du løfter opp. Det er ikke din tolkning av det klienten har sagt som kanskje bomber. Du tar nøyaktig det klienten har brakt fram. og løfter det høyere. Og det gjør du også som observatør ved at du tar det coachen, coachens spørsmålstilling, nøyaktig, sånn som den er sagt, og trykker den frem, fremhever den, og belyser hva du så at den brakte. Så der er vi konkrete. Vi er konkrete på å nøyaktig hva coachen sa, og tar det frem og pusser det verktøyet, så det verktøyet kan bevisst brukes oftere. Er.

Dere med? Grunnen.

Til at jeg spurte om må du eller har du lyst til, det er jo at jeg tenker i starten så er det viktig å sette den der intensjonen om at jeg vil coachen vel. Altså den er mye viktigere enn alle de verktøyene jeg og Trine Lise sitter og snakker om nå. For hvis du vil coachen vel, så finner du en teknikk for å gjøre det. Og jeg tenker at Trine Lise sier at du må være konkret fordi hun vil den coachen så vel. Derfor så spør jeg, må du eller har du lyst til? For hun har så lyst til å gjøre den coachen god. Så hun må ingenting. Men hun kommer fra Trine Lises gode hjerte. Et ekte ønske om å gjøre andre gode. Derfor spurte jeg deg om det. Jeg vet at hun er så flottkjent. Nå.

Coacher Annette meg veldig mye. Hun stiller meg alltid spørsmål. Må du dette, eller har du lyst til det? Det er et godt spørsmål for min hjertekoach, som jeg trenger å få. Takk for det, Annette.

Og det bringer igjen, da. Den her samtalen, den forrige samtalen jeg hadde, handla jo veldig om å gi slipp på å være flinkest. Og bare dukke opp og være deg selv, og det er nok. Men så snakker vi nå om hvordan du som observatør er når du observerer en coaching. Og så liksom, ja, det er lurt å se hvilke veier som brukes, hvordan funker de, hvilke ord bruker coachen, hvordan kan vi belyse det og trykke det fram. så sier han etter, men må du det? Så det virker som for meg så opplever jeg at du bringer meg tilbake til, nei du må ikke det. Det holder at du som observatør er der, og din intensjon er tydelig for deg selv. Hvorfor er jeg her? En ting er at det er spennende å høre om en coach og sånt, og kult, og om å lære rikt. Men hvorfor er du egentlig her som observatør? Ikke som deg som er med på et fett triadarbeid. Men som observatør, hva er intensjonen med å være observatør i dag? Det er ikke bare at du ikke ble valgt som klient eller du ikke ble valgt som coach. Fuck. Jeg får være observatør da. Det er faktisk en intensjon i å være observatør. Og det er å løfte coachen. Det er derfor du er der. Og det er ekstremt lærerikt. Jeg ser hendene deres. Det er ekstremt lærerikt. Hvis du kommer fra at jeg vil coachen vel. Hvis du sitter der med bare det, så kan du bare være dønn ærlig etterpå, så vil det antagelig være veldig bra, så lenge du kommer fra hjertet. Så vil du ha kontakt med hjertet. Men som en av dere delte inn i Facebook-gruppa vår nylig, når jeg var på et webinar, så var det analyser som observatør som ble delt med triadegruppa etterpå, men Det føltes ikke helt i kontakt med hjertet, og dermed ble de smarteste ordene, eller de mest velmente ordene, tatt feil og opplevd feil, og da ble det hardt i stedet. Så det er veldig viktig i tilbakemeldingen vi kommer til, og kommer litt alltid nå, hjertet. Komme fra hjertet. Og hvorfor er det det? Drit i å gjøre det riktig. Kom fra hjertet, og vær der fordi du ønsker løftekort. Så.

Er det litt med å være bevisst på den intensjonen. Når dere går inn, veldig bevisst sette den intensjonen. Jeg tror det er alfa og omega. Kan.

Vi si det høyt en gang til? Ja. Det er veldig viktig å sette intensjon når du går i gang. På hvorfor du er der. Som observatør. Du har ikke tatt strekninga. Og.

Så er dette trødearbeidet en lekegrinn. Dette er en unik mulighet å bruke, dette coachingkurset, til å leke og teste ut nye ting. Det er viktig at man i trøden sin har en trygghet, at man ikke kjenner at man skal inn og prestere noe overfor de andre, at det er «å nei, nå skal de andre se hvor god eller dårlig jeg er som coach», men at det er trygt, og det er noe man bygger opp over tid når man har jobbet sammen en stund. Og det er viktig at man bytter på rollene. En ting er å kjenne etter hvem som har behov for hva, men det bør også være en balans at alle har like mye av de ulike rollene over tid. Det tenker jeg også er viktig. Men bruk den friheten å tenke at dette her er en lek, at ikke du skal prestere i noe som helst, men at det er nysgjerrighet og at det er lek det du holder på med. Det.

Kan du generalisere egentlig til hele livet, så blir det mye gøyere. Jeg ser en del hender, og vi har ikke tid til å ta alle hendene, for da blir det ikke lunsj på deg, men vi kan ta noen. Men da vil jeg at du som rakker opp hånda, du vet hvem du er, du har allerede rekket opp hånda, jeg så Tone først. Kjenn etter hva er essensen av det du vil formidle. Hvis du vanligvis ville brukt tre minutter på å si det, hva kan du si på 15 sekunder? Jeg mener 15 sekunder. Få høre, Tone. Det.

Var bra at du fikk med leken, fordi jeg fikk helt en prestasjonsangst, og du sa at hun vant å være flink, og du må gjøre sånn og sånn og sånn, og jeg tenkte, herregud, gøy. Ja.

Lekenhet. Lekenhet er kuren imot prestasjonsangsten og gjør det perfekt. Det.

Er også sagt det er en av Norges beste korser. Det.

Er også sagt det er en av Norges beste korser. Der bak, veldig, veldig kort. Det er deg, ja. Er.

Det meg? Ja. Den.

Observerte høren du opptager i meditasjon, den.

Minner meg, er det som observerer. Er det mulig å ta den inn i den her hånden? Ja.

Kan jeg bruke den observasjonen? Kjære.

Vakre deg. Hvert øyeblikk av hele livet. Altid. Spørsmålet er, når vi snakker om observatørrollen, som en av tre roller i triadearbeid, kan man da gå til den delen som vi ikke snakker så mye om, observatøren, når vi gjør nærværsarbeid, mindfulness-arbeid, når vi jobber med å være etter stedet, så snur vi oppmerksomheten inni oss selv. Men spørsmålet er, hvem er oppmerksom? Hvem observerer dette? Hvem observerer tankene? Hvem observerer lyden av denne stemmen? Hvem er bevisst? Og den observatøren som bare er på en måte en klistelapp, et navneskilt på dette mysteriet av en bevissthet, kan du selvfølgelig hvile i. Og jo mer du gjør det som coach, og som observatør, som klient, som menneske, jo bedre blir livet ditt, og jo bedre blir livet til alle rundt deg. Så svarer jeg ja, tusen takk. To like ord, samme ord, peker litt forskjellige retninger, men du kan alltid inkludere å være i det. Det er min sterkeste anbefaling, og det er noe jeg kommer til på hjemmeoppgaven i dag, og utfordringen som jeg skal gi dere. Andre innspill? Sillian?

Hvis.

Man sier at ordet observatør høres litt sånn lavt ut, så kan man jo kalle det metakontrakt. Det.

Er en fin måte å si det på. Hvis man synes at observatør høres ut som dårlig låttrykning, og høres litt lavt ut, så kan man kalle det metacoach. Vi coacher altså coachen i å coache. Meta handler om å innta et fulleperspektiv. Å gå ovenfor og utenfor for å se det utenfra. Det er meta. Så en observatør er egentlig en metacoach, coacher coachen i coaching-prosessen. Ganske spillig. Takk.

Jeg tenker det å gi tilbakemeldinger, det å snakke på hjertet, så blir det ikke kritikk. For det har blitt oppdøkt at hvis man spiller i høyfra, så blir det oppfattende kritikk. Da.

Blir det noe annet når det kommer. Bjørn har jo i både boka si og i videoene inne i Leadership Art Academy, så har Bjørn snakket mye om forskjellige typer tilbakemeldinger. Men det som kanskje er det viktigste er å gi tilbakemeldinger med et varmt hjerte. Det er veldig lett å gå i forsvar og oppleve innspill på det du har gjort som kritikk. For å unngå det, er det viktig å komme fra et varmt hjerte. Gjør det tydelig at jeg ønsker å løfte deg, og jeg har observert dette, kan jeg stille noen spørsmål rundt det. Akkurat som om coachen i denne sesjonen er vår klient, vil vi prøve å være varme, og spørre og undre oss. Det er bedre at coachen ser noe, får noen konkrete innspill, og får reflektere rundt det, enn at han får fasiten på hvordan han gjorde det, og hvordan han burde gjort det. Så undre seg, og la det komme frem. Vil du si noe om det nå? Ja.

Det var jo noe vi har snakket mye om, for det å ville en annen vel. Det betyr jo også at du ser det potensialet og en utviklingsmulighet, som det også er viktig å snakke om. Og det har vi snakket mye om i triaden vår. Veldig mye. Og det ene er, som vi tenker, er at det må være en trygghet der på at man vil hverandre vel. Den første triaden dere har, så er det kanskje ikke tidspunkt til foræret. Selv om det kommer av godt hjerte da. Fordi at timingen er ikke riktig. Så i hvert fall var jeg som jeg startet å coache på første gangen at selv om man skal gi slipp og ikke ha prestasjoner og sånt, så var den der. For det er en prosess. Ikke sant? Jeg var der jeg var da. Og jeg visste at med tid og stunder skulle jeg klare å gi slitt på prestasjonsansen, men den var der i starten. Og da tror jeg det er veldig viktig å bygge hverandre opp, og gi hverandre en grunnleggende trygghet, og speile hverandre på. Når dere sa det, så så jeg det skjedde med coachen din. Det var for meg magisk. Kjente du det selv? Fordi vi sitter ofte og tror at vi ikke har gjort en ting fornuftig i starten. Så det er der jeg må bygge opp et grunnlag. Det behøver ikke ta så lang tid, men det er viktig å kjenne på timingen. Og så tenker jeg at det å få en tilbakemelding om... Trine Lise, jeg så at når du sa det til din coachie, altså den du skulle coache, så ble den veldig stille. Etter hvert snakket du mer og mer, og den du skulle coache ble stillere og stillere. Hva tenker du skjedde da?

Så.

Jeg sier ikke til Trine Lise at det spørsmålet vil ikke jeg ha stilt. Jeg sier til Trine Lise hva jeg har observert det skjedde. Når hun stilte det spørsmålet. Og så gir jeg Trine Lise muligheten til å komme inn og selv vurdere.

Og her er Annette inne på noe helt fundamentalt. Visst medekort som observatøren, Annette, skal hjelpe Trine Lise å vokse? Nå er jeg et spørsmål til deg. Tror du Trine Lise vokser mest på å få vite hvordan hun burde gjort det? Eller tror du at drinnen minsevokser enda mer av å få høre fra nettet- -"Jeg observerte dette. Hva tenker du om det?" Og reflekterer seg selv fram til sine svar. Hva tror du slipper det beste drinnen minse 18 måneder etterpå? Det siste. For det siste så gir vi henne muligheten til å finne det selv. Og komme til sine egne svar. Og de er sanne, og de varer. I stedet for en fasit. Som føles som noe fremmed, som vi får et indre motstand mot, og ikke vil ta inn og internalisere. Så, han heter da «coacher», men er veldig spesifikk på at «jeg observerte at du sa det og det, så ble klienten stille, så hørte jeg deg snakke mer og mer. Hva tenker du om det? Eller hvordan opplevde du det?» Veldig fint. Nå ser jeg noen hender. Jeg setter inn først, og så ser jeg dere to, og alle tre må fatte seg i.

Kortet. Værsågod. Jeg tenkte, kan.

Vi bruke samme teknikk for coachen som vi bruker for fientene? Om vi spør coachen, hva har du behov for akkurat nå? For at du skal lære av det du møter på.

Opplevelsen. Veldig bra. Så jeg gjentar det. Høyt og tydelig siden 90-tallet her. Du kan spørre På samme måte som du ville spurt klienten, så kan du spørre coachen. Eller kan du. Du stiller spørsmålet til panelet. Kan du stille coachen spørsmålet, hva har du behov for akkurat nå? For å lære mer av det som har skjedd. Var det det du sa? Tusen takk. Veldig klokt. Hva tenker dere?

Jo, jeg tenker at det er veldig lurt. Jeg tenker også som når du skal være coach, at du også kan be observatøren Du kan gi en bestilling hvis jeg kjenner at jeg trenger å øve mer på transformasjon. Jeg føler meg litt utrygg. Dette trenger jeg mer øvelse i. Kan du ha spesielt fokus på det i dag? Da skal jeg forsøke å få det til. Du kan også komme med en bestilling på hva du trenger, spør observatøren. Det er også på begge veier. Jeg er veldig opptatt av rammer. Det er du! Struktur. Det er så.

Deilig. Jeg er veldig.

Glad i det. Da har man gjerne en timedisposisjon. Så sette nok tid til å snakke om dette. Når vi startet, satte vi oss alltid ned. Nå har vi en timedisposisjon, eller en og en halv. Hvordan skal vi disponere tiden vi har? Da ble vi enige om at vi kjører coaching i 40 minutter. Og så har vi kanskje 20-25 minutter til denne analysefasen. Man setter deg i fem minutter, for det er altfor kort. Du må prioritere tiden din for å få gjort dette viktige arbeidet. Det er også veldig viktig å få noe ut av denne biten. Veldig viktig som selve coachingen. Kjenne på balansen her og gjør bevisste valg. Observatøren kan jo også holde tiden og hjelpe til med å holde den strukturen.

Opplever dere at det er verdifull investering hvis du sier at du har... Hvis du har... Hvis du setter av 40 minutter til... Eller, du har en time, da. Du setter av 40 minutter til coaching, og 20 minutter til meta-coachinga etterpå. Observatøren. Opplever dere at det er verdifull bruk av den tiden? Læreriet? Wow, det.

Er.

Spennende. Jeg så to hender til. Dere må fatte kortet. Skal vi se. Trude først, kanskje?

Ja. Egentlig går det noe annet å si til en coach at du bør gjøre noe i sted. Her ser vi hundre stykker rommet. Vi har hundre forskjellige coacher som etter hvert vil coach på hundre forskjellige måter. Alle måtene liker.

Bra i seg. Der kan vi.

Ikke si at du bør, skal eller må. Og heller som du gjorde til friende Lisa da, at.

Du finner svaret i seg selv. Det bør ordet egentlig bare bør ikke være det. Kan jeg si.

Noe til det? Ja, kan jeg bare gjenta det ennå? Fordi det er ikke så glad jeg hørte det. Men jeg sier det likevel, jeg er høytaler. Så jeg trodde du sier at nå som vi har 100 kortsetter i rommet, så har vi 100 måter å kortsette på. Akkurat nå. Men om en time så har vi 100 måter til. Og hundre måter til. Alle har vi mange måter å kortset på, og alle har unike måter å kortset på, så det er ikke en formel som vi skal passe slagisk inn i, men det er en bevissthet som vi skal bringe. Og da handler det om å åpne for det og undre seg på det. Så da sier Trudde slutt at vi bør ikke bruke ordet bør. Veldig bra. Og det vil.

Du si noe om? Jeg ble spørsmålet om det, og om du har behov for å lære noe av denne studien. Det synes jeg er et kjempebra spørsmål. Samtidig tenker jeg at når vi coacher mennesker også, så er vi en pedagog som støttenes til laser. For vi har masse blind spots. Eller jeg har hvertfall. Og da er det godt at noen kan se noe utenifra, og se de tingene jeg ikke klarer å se selv. Og hjelpe meg gjennom en vekst som ikke er klart på egenhånd. Hvis jeg hadde klart den på egenhånd, hadde jeg ikke trengt det. Det er også en gave å si noe om det coachen ikke ser selv. Eller ikke ser at den har behov for selv. Det er kanskje den fineste gaven du kan gi når det er gitt med kjærlighet.

Og gjentagelser. Når man har jobbet en stund sammen, kan man kanskje tenke at... For to måneder siden ga jeg tilbakemelding om at hun er veldig god på å gjøre dette. Men det kan hende man trenger å høre igjen og igjen. Dette er en prosess man skal bygge opp selvtilliten sin. Da trenger vi å høre det gang på gang. Du er kjempegod på dette. Igjen slår du til. Men takk for spørsmålet. Igjen, du bruker den teknikken, og du gjør det så bra. Og det er så godt å høre, og man trenger.

Å høre det flere ganger. Du varmer like mye hver gang du syr stålet. Samme er det.

I den andre enden nå, tenker jeg. Ja, men jeg sa det jo til deg en gang. Nå må du bare få orden på det der. Altså, dette virker lang tid. Vær like kjærlig og tålmodig femte gangen du setter fokus på noe som funker like bra, da. Ikke sånn, nå spurter du på den måten igjen. Hva gjorde jeg det med deg? Da hadde jeg også kommet fra et godt hjerte, for det er en prosess. All endring tar tid. Du hadde flomme med kjærlighet når du sier alt. Nå så jeg at du stilte det spørsmålet til jenten. Stil det som du ville gjort første gangen. Du må være.

Tålmodig. Du skal løfte kortsen, ikke trykke ned. Veldig bra. Tusen.

Takk. Skal vi si Kjersti først, og så har det Ann-Grethe. Ja, jeg bare.

Tenkte sånn. Når vi tredje gruppa gikk fortsett hverandre, vi har ikke snakket veldig mye om oppsending. Vi brukte 20 minutter på oppsending. Gruppa våre, vi har ikke tenkt så mye på det. Vi prater og fortsetter hverandre, så hvor de er liksom. Skal vi være fast på stand-up, for å holde oss inne? Ja, da er det selvfølgelig. Lektur, det hørtes ut som det var til meg. Jeg må bare.

Gjenta det. Vi har hatt kamera også. Kjersti sier at her høres det veldig strukturert ut. Vi har 20 minutter til refleksjon etterpå. Men så snakkes dere, og så begynner dere å hodse hverandre, og så går tiden. Det funker likevel. Så her har vi to tilnærminger. Og før Trine Lise skal gi sitt svar på det, så vil jeg gjøre oppmerksom på at det er to tilnærminger. Så få høre.

Trine Lise. Jeg skal bare.

Si noe til Trine Lise før, fordi det er hun som er strukturen hos oss. Jeg ville sagt, hva funker for deg? Og Trine Lise ville sagt, Som jeg har hatt mye nytt av. Takk for det.

Jeg vil si.

At det kommer an på... Det kommer an på at man har én time til disposisjon, en fjell arbeidsdag, og at du vil sette av den tiden hver uke, eller to ganger i uka, til å gjøre dette. I en arbeidsdag hvor du kanskje har en annen jobb, er det den time som er til disposisjon, og da må du ha struktur for å få det gjort. For å få effekten og få noe ut av det. Hvis du møtes og har en hel dag ledig, kan man være i fri flyt og bare leke med det. Det er tilgjengelig, og så kommer man igjennom de prosessene man trenger uten disse rammene. Så jeg er veldig opptatt av rammer, fordi jeg vil ha resultatet og effekten i en travel arbeidsdag. Så jeg er.

Opptatt av hva jeg skal få ut.

Av det. Men noen ganger er det superdeilig å reise ned til Annette og ha en hel dagsposisjon og bare leke fritt. Det kommer jeg.

An på. Akkurat deres 3D-gruppe er ganske morsom da, fordi dere har hatt midt i arbeidsuka, på arbeidstager, spesifikke tidsslotter. Det er tidspunktet vi har til rådighet, og da har dere kjørt struktur. Sånn som dere hører nå. Men så har dere også flere ganger i løpet av året satt av dager sammen, og jeg møtte dere på de dagene helt tilfeldig. Og det har vært litt sånne free-flow-følelser når jeg møtte dere. Ja, kom inn til at vi har god tid! Ja, stemmer det?

Ja. Vi har gått tur og vi har tatt pause, ikke sant? Og vi har jo Skype, vi bruker Skype. Og fast dag i uka, fast sittspunkt, og det har vi hatt respekt for. Fordi vi har tatt denne utdannelsen på alvor, og det betyr at det har vært viktig for oss å gjøre kontinuiteten. Hvis det plutselig går tre uker mellom hver gang, så mister du litt... Vi kom litt ut av det, så det var viktig for oss å prioritere det. Men de fysiske møtene vi har hatt, og de hele dagene har vært viktig- for å ha ansikt-til-ansikt-møte og bygge opp tryggheten- særlig til å begynne med når vi ikke kjente hverandre så godt. Så var det en veldig god investering vi gjorde i hverandre- som vi fløte på hele veien etterpå med de fysiske møtene. Så en blanding har fungert veldig godt for oss. Vi investerte i begynnelsen i å bli bedre kjent. Vi ble trygge på hverandre. Vi fikk en god dialog. Lave skuldre. Vi har ledd og grått. Jeg vet ikke hva vi ikke har gjort sammen. Men vi har.

Hatt det så gøy underveis. Hva funker for deg? Du må være bevisst på hva du vil skal funke. Jo, det var en koselig dag. Kanskje det er bra nok, men kanskje ikke det du ønsker gjennom hele utdannelsen. Så det er også å være bevisst på hva du velger. For når du velger en ting, så velger du alltid noe bort. Og når jeg, Trine Lise og Eivind, som er den tredje hos oss, som ikke er her i dag, har valgt hele dager, så kunne vi også valgt å ha struktur og fått fire observatørholder og fire coachinger, og det hadde også vært bra. Så det er bare å være bevisst at du tar et valg. Og hva har du lyst på mest? Har jeg lyst til å slappe av og ha kost med gruppa, eller har jeg behov for bevissthet? Hvis vi har noe ute av observatørovnen, kan den ikke alltid skrive vekk. Da får dere ikke noe ut av den.

Så du kan velge det som fungerer best for gruppa. Bare det er et bevisst valg, og ikke bare ender opp sånn. Sånn som resten av livet. Det er det.

Vi har gjort. I løpet av dagen vi har møttes, har vi kjørt tre runder. Og vi har byttet roller, så alle har vært innom de rollerne. Det har vært målet vårt for den dagen. Det har vært tre runder, bytte på roller. Og så har vi lagt inn pauser imellom. Ja, det er liksom sånn som vi har valgt. Ja, lunsj og tur og snakket litt med Peter og Ville Hester og sånn. Alt dette på hovedet. Så det har vært vårt valg, men her kan det jo være ulikt fra gruppe til gruppe. For de som er med i gruppa, så sjekk ut med hverandre hvordan dere vil ha det, men gjør et bevisst valg. Bruk tiden deres, sånn at dere får noe ut av å få i opp med det dere.

Vil.

Jeg ser flere hender. Jeg så Anne-Grethe sin, så så jeg Silje sin, så så jeg Monika sin, og nå ser jeg Len sin. Og da, før jeg spør noen av dere om noe som helst, er det du hadde tenkt å si relevant fortsatt, for det vi snakker om? Hvis det er det, så fatt det i korthet, og så begynner vi med Anne-Grethe. Det er bare.

Det her med rolle og sånn. I den måten jeg observerer rollen, så tenker jeg også på at det vi har opplevd er kanskje at du sitter og brenner for å forseie det du egentlig skal si i etterkant, for du har så mye å gi, du har så mye til seg. Gi deg litt.

Tid.

Av og til kan det være at du vil gråte mer, du vil ha mer reaksjon. La den personen som en coach få lov til å reagere før du begynner å bli ... At du steiger det du egentlig vil observere. Jeg åpner gjerne at du bare kommer inn med.

En gang i samfunnet. Og er.

De tankene dine gjorde enda i prosessen? Nettopp. Yes.

Og der bringer det ut noe viktig, og det sa jeg i stedet helt i introduksjonen, så sa jeg det at først etter en coaching så hører man med klienten hvordan er det for deg nå, etter coachingen. Så det gjelder klienten. Og så spør man coachen hvordan var det for deg. Men før man gjør det så finner man ut, er klienten egentlig såpass ferdig med prosessen At vi kan være en deltaker i meta-coachinga etterpå. Eller trenger klienten å legge på, gå ut eller få være i fred. Det er nettopp fordi vi starter sterke prosesser. Selv om vi har verktøy som fungerer veldig kjapt, er de emosjonelle responsene på de verktøyene kan ta lengre tid. Nå er det viktig å slippe til. Hvis du ikke gråter ut det som skal gråtes ut, så kan det sette seg å komme på en annen måte. Så det er viktig å gi deg plass og gi deg tid. Og da er det to behov. Det er behovet for å være i klientprosessen sin, og så er det behovet for å lære å være en del av tilbakemeldingsprosessen etterpå. Og av og til, når vi har hatt klient, så må vi bare drite det. Drite det siste. Ikke nødvendigvis hive seg på å skal lære alt mulig, men ta hensyn til hva du faktisk trenger. Og det er ingen skam å trekke seg fra sånne prosesser for å være alene. Jeg har ofte hatt med mine egne klienter og i eget triadarbeid, så har jeg insistert på at klienten skal gå og legge seg. Seriøst, gå og legg deg. Hvil i ti minutter. Legg deg på gulvet eller en sofa eller hva som helst. Bare legg deg ned, lukk øynene, slapp av. Hvil deg, la det sette seg, la det integrere seg. Det er viktig, tenker jeg. Hva tenker.

Dere? Jeg føler.

Det veldig. Ja. Tusen takk. Godt perspektiv. Skal vi.

Se Lorena? Ja, apropos det, så den første coachingen jeg fikk av deg, da måtte jeg legge meg.

Alene en halvtime. Og det var skikkelig deilig og skikkelig ordentlig å.

Bare få det rommet. Det var på ballen. Men det jeg egentlig skulle si var at du.

Nevnte i start at det er ikke.

Bare 100 måter å coache på, men det er også det som jeg etter hvert har skjønt er så utrolig viktig, at Det oppstår noe spesielt mellom akkurat de to, som kanskje ikke de andre ville kommet på å coache med. Det er.

Sant. Veldig viktig perspektiv. Det første hun sier, er at hun fikk coaching av meg på en retreat på Bali for noen år siden. Da fikk jeg streng beskjed om å legge seg en halvtime. Det gjorde jeg, og det var veldig godt. Det er det, sant? Det andre Sille-Irene sier er at i møter mellom coach og klient oppstår det en helt egen dans, en helt egen kjemi, en helt egen flytt. Og det er kun i den flytten og hengi seg i den flytten at det oppstår noe som er helt unikt. Ikke bare for den coachens måte å gjøre det på, men akkurat der er coaching helt unikt. Og det er viktig å være bevisst og være klar over. at når vi er utenfra, er vi ikke nødvendig i flyten og kjenner på hva som skjer i samspillet. Så det har en unik gave, en unik styrke i seg selv, som er fint å.

Være klar over. Takk. Monika?

Mitt.

Innspill.

Er til struktur. Veldig bra. Min erfaring er at når du flyter, for jeg har sett at det å lære meg struktur med tanke på når jeg skal begynne å ha klienter, er at de hele tiden er med. Så for.

Meg er det veldig godt å få.

Den strukturen inn før jeg skal begynne å ha klienter. For ellers kan tiden veldig lett... Fordi jeg ikke har fått det perspektivet inn. Fordi du.

Ikke har fått perspektivet inn? Fått perspektivet.

På struktur. At hvis jeg bare leker her, underveis... Så når jeg da kommer ut på gata, så har jeg ikke noe struktur. Så... Så.

Det Monika sier er at det er en veldig fin arena å legge seg på, men hun trenger også å øve seg på å være strukturert i studentcoachinger. Fordi det er øyeblikket hun begynner å ta klienter, så trenger hun at det er innøvd og at det sitter med struktur. For det.

Skaper trygghet for klienter og for meg. Det skaper.

Trygghet for klienter og for deg, og det setter også noen tydelige rammer for hvordan du kan gi energien din og gi gaven din. men ikke på en måte som går på bekostning av deg selv. Du kan holde et timeplan, du kan få den pausen, du kan resette deg selv før du går inn i neste situasjon. Og det er veldig viktig og nødvendig for å være bærekraftig, for å kunne fortsette over tid. Så det er veldig fint. Takk Monica.

Viktig å.

Øve på struktur nå, selv om det er gøy å flytte. Og det denne gruppa har gjort, er å kjøre high struktur og planlagt løst tid. Så til og med når dere har dager sammen som er lekedager, så setter dere, vi skal ha tre sessions, dette er rollene, mellom, mellom dava, så skal vi ha.

Det fett. Så sklir.

Du ut litt, og det er helt greit. Ja, vi sklir litt av det. Det er også greit. Det er viktig å huske, å ikke drive for å slå seg selv i hodet og si, æsj, det klarte vi ikke, det gikk over tiden. Det går bra, Peter. Du gikk en time over tida i går. Det går vint. Det var veldig vint for deg. Det var verdt det. Det var verdt det. Jeg fikk ikke bok. Fikk du botlønne? Nei, ingen av oss fikk bok. Jeg spør en time over tida. Du, vil.

Du si noe? Bare noen korte ord på hvordan det skulle bli tur. Og når man møtes, sjekke inn. Ta en sjekke inn. Og avslør.

Forventningene på tid. Veldig bra. Så du mener helt i begynnelsen, når hvis en 3D-gruppe møtes på Skype for eksempel, så er det en kort sjekking med hverandre, 20-30 sekunder hver, om hvordan du har det akkurat nå, og avklare forventninger. Hvordan gjør man.

Det? For det første, når man har en sjekking, så kjenner man for litt på hvor er jeg akkurat nå. Hva har jeg behov for. Sier noen om det. Og avklare forventninger. Og tid.

Da. Hvor lang.

Tid har vi? Og hva forventer jeg at jeg skal få utviklet i dag? Altså, hva.

Skal jeg forvente meg? Nettopp. Så her har vi det. Tusen takk. Så på begynnelsen av møtet deres så avklarer alle tre en runde å fortelle hvordan har du det i dag? Hva har du behov for i dag? Hvor mye tid har du i dag? Og hva vil du ha fokus på? Hva forventer du å få ut av dette? Så, hvordan har du det? Hva trenger du? Hva trenger du ha fokus på? Når må du logge av? Så setter dere det, og da sier de at vi kommer på at Lene er med i denne 3D-gruppa her. Og så logger Lene på og sier at jeg må logge av om en time. Og så finner vi ut også at her er det en som trenger å være coach, her er det en som trenger å være klient. Vi to observatører. Så sier vi ok, da har dere 40 minutter på coachet. Vi sier det fra når det er 10 minutter igjen. Og så tar vi den oppsummeringen i 20 minutter, og på timen slår vi av. Da vet vi at det er struktur. Og det er nyttig, som Monica sier, det er veldig nyttig å vende seg til. For det kommer en tid hvor du har timeavtaler, og den neste personen er klar til å komme inn, eller ringe deg, eller bli oppringt klokka 11. Da kan du sitte og være i en sånn fint-følende, langvarig, følelsegodt grei med en annen. Da kjenner du bare en av gangene, ikke flere. Det er.

En god øvelse å bruke triaden også til det, nettopp fordi du skal inn.

Som coach en dag. Så det er fint å øve seg på det også i triaden. Er det noen som føler seg overveldet og synes det ble mye å ta hensyn til plutselig? Nei, fint. Bra. Ingen grunn til det, nemlig. Du vil si noe, Christian? Nei, jeg bare følte overdel. Du følte overdel, ja. Det er greit. Da har jeg triks. Det går.

Sånn. Så prøv.

Det da. Få høre. Kjempebra. En gang til. Og en siste gang. Deilig. Er.

Det.

Noe mer du trenger å si om.

Det? Nei, jeg tenker det er en prosess. Du som følte deg overveldet. Vær der du er, vær der du er med kjærlighet. Og drit.

I.

Resten. Det er en prosess. Vær der du er, vær der du er med kjærlighet. Og drit i resten. Har du noe å si helt oppsummeringsmessig? Jeg lurer.

På en situasjon hvor det er flere observatører. Om man på en måte burde ha et struktur på det også. Hvis man er flere, er det sånn at man... Jeg har 20 minutter nok. Er det jeg som skal være ledende observatør eller metacorps? Som tar hovedoksummeringen eller dialogen, og så fyller de andre på? Er det noen tanker om det? Hva tenker du, Annette? Må jeg tenke på det? Eller vil jeg tenke på det? Har du.

Lyst? Nei, altså, da tenker jeg det er kanskje en sjekken der også. Hva vil vi med to observatører? Hvordan er det for den som skal coaches? Hvor stemte er behovet da? Mabel Korsen.

Og jeg har et veldig viktig innspill her. Dere har nemlig vært tre stykker triaden deres. Og nå vet vi at det er mange triadegrupper som er større enn tre. Fire og fem. Og en av mentor-korsene våre har jobbet i en sånn triadegruppe med fem stykk gjennom hele året. Og Lena, hva tenker du? Hvordan skal man gjøre plass til mer enn én observatør? Det å.

Gjøre det sånn at den ene observatøren begynner, og da oppversen de andre, så ser man at man har observert noe.

Av det samme. De som.

Kommer inn som nummer to eller tre, de tilfører det som den første har observert. eller kommer med andre observasjoner? Så det.

Jeg hører er at hvis det er to eller tre observatører til stede, så vil den som går ut først, ville antagelig oppsummere veldig mye som person nr. observatør to og nr. tre også ser, så de vil heller tilfeie. Så da handler det om å sette seg selv til siden som observatør også. Ikke være den som vet og ser, men bare den første. Hvordan blir det en og en som er først ut? Vi hadde.

Ikke noe struktur på denne drømmen hvis vi bare tok det sånn. Den som.

Starter bare starter. Den som er klar, den som er mest moden for det, og har mye på hjertet med en gang, vinner. Og så legger vi resten til. For det.

Handler om å gi plass til det.

Som er i rommet. Det handler om å gi plass til det som er i rommet. Snarere enn hvem som er i rommet. La oss ta på den en gang til. Det handler ikke om å gi plass til observator 1, 2 eller 3. Det handler om å gi plass for det som er i rommet. Der tror jeg vi har det. Det er viktigere enn struktur, rekkefølge, ego og hvem som er viktigst. Det handler om å løfte kortsen og reflektere sammen. Vi skal bli bedre på dette. Men det er noe som er i rommet som trengs å snakkes til. Dette vil du merke.

Underveis. Kanskje man ikke bruker så lang tid på å snakke om observatøren i begynnelsen. Etter hvert som man har øvd seg, bruker man lengre tid av erfaring. observatørens forbakemedlinger øker.

Gjerne. Du mener altså i begynnelsen så kan det ikke oppleves som observatørrollen trenger så mye tid til å reflektere og spille inn, men etterhvert som det er mer og mer erfaring under beltet, så vil det være flere perspektiver å legge merke til, og mer å dele. Så etterhvert så vil den delen av samtalen bli viktigere og viktigere. Jeg tror altså du har rett i det. Det er en kryssningspunkt, hvor i begynnelsen er det coach og klient, og observatøren blir også vant til coaching og å være klient, gjennom å være der. Og det kan skje egne prosesser som observatør, mens du er der, for du kjenner deg igjen i både coach og klient, og det skjer egne ting. Men etter hvert som dere kommer over Knæka utover høsten, Og noen av dere, jeg har jo vært og kneket noen ganger nå, kommer overkneket, blir mye tryggere på å kunne coache, på å håndtere hva som helst, på ledetranspasjoner. Så flyter det mer og mer. Da er det grunnleggende lært, og så er det å polere det og bli enda bedre. Da begynner oppsettørrollene å bli viktigere og viktigere, faktisk. Kan du.

Si noe, Petter? Vi snakket om vi hadde fra starten ganske mye tid på observatører. Jeg kan snakke mye høyere. Jeg var siden i mine egne tanker, takk. I vårt vi hadde da, og det er noe ganske forskjellig, vi hadde fra starten ganske god tid på observatører. Fordi at når vi var usikre, så var det det å bli fylt på. Så var mye observatøres rolle da. Ikke nødvendigvis så superintelligent, men bare at jeg så at du fikk til det, altså det å speile til og bygge opp coachen, var den viktigste. Ikke det å se teknikker, men bare å gi et speil tilbake at dette gikk veldig bra, og det gikk alltid bedre enn coachen trodde. Observatøren syntes nesten bestandig at det hadde gått mye bedre enn coachen trodde. Og når det blir speilet på det i starten, så var det hvertfall for oss supernyttig. Så jeg tror vi hadde ca. like mye tid hele.

Tiden. Peter, hva? Jeg kan fylle på litt det Annette sier, for dette er viktig. Som coach kan man sitte etterpå og tenke på om dette blir noe bra. Her sitter vi etter rom. Her sitter det masse mennesker. Vi er her fordi vi har lyst til å hjelpe andre. Det er et sterkt ønske om å bety noe og hjelpe andre. Det ønsket kan være så innerlig sterkt at man kan bli ekstremt kritisk i forhold til hva man holder på med. Dette betyr noe for oss. Det er vesentlig. Det er kanskje personligheten og hvem vi er. Det er vår livsoppgave, eller hva man må kalle det. Hvordan du tenker inni hodet ditt, hvordan du snakker til deg selv- mens du holder på i den prosessen, er vesentlig. Hvilke ord du velger. Hvis jeg går og tenker at jeg gjorde det skikkelig dårlig. Hvor dårlig.

Sitter.

Jeg? Det er hvordan du tenker og snakker til deg selv i den prosessen du skal bygge deg om. For du er nybegynner, så tillad deg selv å være nybegynner. Vær haus med deg selv. Behandle deg selv med den samme vennligheten som du vil gi til alle de andre. Og det er da å tenke at dette gjorde deg bra. Og her gir jeg en gjentagelse. For å få dette inn i systemet mitt integrert. Dette gjorde jeg bra. Bygg opp tryggheten din på det. Og på de tingene du tenker at du skal utvikle deg på, så tenk at dette kan jeg forbedre meg på. Du er ikke dårlig på noe. Du har ikke mislykkes. Jeg kan ikke si til deg at jeg er mislykkes i det. Jeg gjorde en skikkelig dårlig transformasjon i deg. Ikke si det. Fordi ordene du velger å tenke setter seg oppi her. Og de banene du går i, i forhold til den selvsnakken du har, de setter seg fast i systemet ditt, og så blir det en sannhet. Og så begynner du kanskje å bli dårlig, ikke sant? Fordi du tillater deg selv å tenke det. Så du må ta kontroll over hva du tenker. Og så må du velge hva jeg skal tenke. For det blir en del av deg selv, og det blir en del av det du går ut og gjør. Så her må du ta tak, og så må du bestemme deg. Jeg.

Vil!

Jeg vil.

Jeg vil, jeg får det.

Til! Og der kan du som observatør hjelpe i den prosessen. Ta det en gang til. Der kan observatøren fra dag 1, eller dag 0, hjelpe i den prosessen med å rense tankene. Ikke fordi du må, men fordi du.

Vil. Det er superduperviktig det Trine Linsen nettopp sa, og som hun nettopp påpekte, er at Når du har vært i prosessen, så er det lett å bli fanget av det som ikke gikk bra, hvis det er 10%. Mens 90% som gikk bra, er lett å glemme. Så da trengs observatøren for å fortelle deg at det her er de 90% som gikk bra. Det er det som er sant. Det er det du skal fokusere på. Det er det du kan velge nå. Du kan velge hvis du vil det. Gjør det til din interne sannhet, så er det det som blir styrket. Det her kalles løsningsfokusert tilnærming eller løft. Fokusere på det som allerede funker. Jo mer oppmerksomhet du gir deg, jo større plass tar du i bevisstheten. Det som tar størst plass i bevisstheten, er det som vinner.

Fram. Når jeg sitter som observatør, får jeg ikke lyst til å si noe til klienten. Noen støttende, fine innsikter. Sånne typer utsender. Men det er vel ikke noen skadeler. Akkurat det, eller? Du skal være forsiktig med å fortsette forskjellene etter coachingen. Og det som kanskje er en fare ved å gjøre det... Du kan selvfølgelig spørre om du kan få lov til å komme igjen. Vi har jo hatt coachinger hvor observatøren har... Er det OK hvis jeg kommer med et forslag? Vi er så trygge på hverandre at man kjenner på at hvis coachen stopper litt opp, så kan man si at hvis det er greit for deg, så har jeg et forslag. Er det greit hvis jeg gjør det? Man spør om tillatelse under coachingen. Når coachingen er over, så er den over. Da kan du gjennåpne noe som er lukket. Det andre som er skummelt, særlig når man er fersk,- -"hvis noen tar over klienten din og gjør som det skulle vært gjort"- -"er det veldig lett å oppleve det som kritikk. Det kan være fryktelig svårt." Men det kan være helt ok hvis man spør om tilladelses. Måten man gjør det på er kanskje det viktigste. Det er skjønnsomt hvis man er forsiktig. Jeg har gitt.

Klienten tilbakemelding om at du var så vakker i den kortsingen. Takk for at du tok opp det temaet. Det var et flott tema. Det syns jo jeg personlig helt nå. Hva syns du?

Jo, egentlig. Skjønn. Bruk skjønn. Kjenn hva som er bra. Og sørg for at hvis du gjør en sånn ting som på en måte bryter litt,- Så er det bra å sjekke inn med de andre etterpå, hvordan var det for deg? Hvordan opplevde du dette? Fordi jeg kan sitte nå med disse to damene og bruke skjønn, og så kjenner jeg at det er bra og det er fint, og så gjør jeg det. Og så tenker jeg at det gikk fint for de kom fra hjertet, mens de kan ha en helt bedrit opplevelse av det. Eller helt fint. Men jeg vet ikke før jeg har spurt. Du, nå gjorde jeg nettopp dette, hvordan opplevde du det? Og så kan jeg få vite hvordan de opplevde det. Allerede der, og det er en veldig god triks for å oppklare misforståelser og såring. Hvis det er sånn at de opplever andeles enn det jeg mente der, så kan vi snakke om det mer en gang. Men bruk skjønn. I seg selv er det å stole på prosessen, at det som har skjedd mellom kort og kremt, det er egentlig godt nok. Og selv om vi ser at det kunne vært andeles, så er det stort sett godt nok. Vi skal avslutte, men Birgitte ser hånda i, tenker du.

Også? Ja, vi skulle også tenke å ta oss på at.

Det er viktig å sjekke ut. Ja. Viktig å sjekke ut, og det har jeg prøvd å si noe om nettopp, er at det er viktig å sjekke ut, helt til slutt, hva sitter du igjen med? Og hvordan de andre oppstår, hvis du er i tid. Ja, nettopp. Og det gjelder egentlig all kommunikasjon. Hvis du kommuniserer i en triadesetting eller en annen setting, og du formidler et eller annet, Så prøv å spørre den andre. Hva hørte du nå? Eller hvordan opplevde du det jeg nettopp sa? Eller hvordan har du det etter dette? Det er veldig, veldig viktig. Det er liksom mitt gode triks. Nå skal jeg få deg en bonustips her på slutten. Tipset for å unngå misforståelser er etter at du har formidlet det du mener er viktig, så spør du hva den andre hørte. Så for eksempel hvis jeg skal gi en beskjed. Nå skal jeg om et i øyeblikk gi dere en beskjed, fordi klokka er snart ett, og så skal vi ha lunsj til klokka halv tre. Så da vil jeg at alle sammen er tilbake her klokka halv tre, og da begynner vi med neste ting. Neste ting er hjertementasjon, jeg anbefaler å være med på det. Det er klokka 14.30. Hva hørte du.

Nå?

Brigitte for eksempel, som har brakt opp temaet, hvis jeg får oppmerksomheten i et par minutter til, sa hun at hun ønsker å være her i tre tider. Og da ble jeg litt sånn, ja, du ble sjokka. Og det er nyttig informasjon for meg som nettopp har formidlet at jeg vil ønske å være her 14.30. Da kan jeg si, aha, det var det du hørte, det var bra du sa, for det var ikke det jeg mente. Halv tre, en halvtime før. Kan det være halv tre? Halv tre, fint. Da ses vi halv tre her. Jeg vil takke Trine Lise og Annette, og alle dere som har bidratt med refleksjoner, og alle dere som satt og kjente på alt dere hadde lyst til å si, men ikke fikk rom til det, for refleksjon for dette rommet som er skapt, og for at dere nå forhåpentligvis har et enda større perspektiv på hvorfor metacoach-observatør-rollen er viktig. Takk alle sammen. Og så sees vi.