Perspektiver og gode spørsmål
Peter Svenning teaches coaching techniques for personal change: daily exercises, identity inquiry, and visualization work. He covers how to sustain shifts, balance positive and negative thinking, and when to avoid deep work with clients in psychiatric crisis. Includes live examples and specific tools like Ho'oponopono and grounding exercises.
Chapters
Vakre kjære deg, hjertelig velkommen til dette webinaret. Det skal handle om perspektiver, det skal handle om masse gode spørsmål vi har fått inn på forhånd, det skal handle om de gode spørsmålene du skriver inn i siden av du som er her live. Så jeg ser her at det er masse fine folk som sier hei. Jeg og dere har julebær med seg til og med. Jeg har skrevet i en liten funkliste over det jeg tror vi skal snakke om, og det første er hvordan åpne alt på en helt ny måte. Ved å snu perspektiver. Og hvilke to øvelser vil du gi til noen som du ønsker å løfte? Som vil løfte seg selv. Hvilke øvelser skal de gjøre? Hva gjør vi om vår klient har en diagnose innen psykiatrien? Hvordan kan vi best mulig i varetag opprettholde det som blir transformert? Hvordan håndterer polariteten mellom negative tanker og positive tanker? Hvordan takler du å være egoistisk i møte med kritikk, og hvorfor det er viktig? Og hva er det viktigste skiftet du kan gjøre med et annet menneske? I tillegg så kommer vi til å handle litt om hvem er jeg? Altså vi får opp to nyanser av svar, og hva er forskjellen og hvordan får vi kontaktene? Jeg har fått inn noen andre greier også, som jeg ikke husker nå, men som jeg har skrevet ned i alle disse papirene her. Så det blir veldig gøy. Yeah! Det er mange vakre... Oi, yes! Det var rart. Det er mange fine kommentarer her. Hmm, fininger. Så, det er noen av spørsmålene jeg har fått inn på forhånd. Og jeg har allerede, på første arke, blitt forvirra. Skal vi se da. Og jeg klarer å finne den som lå der først. Neida, det er jeg ikke klart. Men det er greit. Den var der. Det er perspektiver. Skal vi se hva jeg skriver her. Jeg har noen eksempler på hvordan perspektivene våre Det er veldig forskjellig å påvirke livet, og hvordan det påvirker din coaching. Her har vi en etterlinget av fyr som dropper innom, og hallo til deg, Stas. Ofte tror vi, fordi jeg har lagt så mye vekt på å lære deg å stille gode spørsmål, og lytte etter behovet og stille spørsmålene dit, og lytte med hjertet, og gå derfra inn i kroppen og inn i transformasjon. Og så glemmer vi at det ikke er alle våre klienter som er klare for å begynne å transformere. Så da er de et annet sted. Så det er veldig, veldig viktig at vi er til stede der klienten er. At vi ikke forventer at alle ønsker en rivende utvikling av en transformasjon. Selv om det er det kraftigste verktøyet vi har, så er det ikke alle som er klare for det. Det er ikke nødvendigvis det du skal alltid, men hvis du virkelig i studietida di nå lærer deg det, så har du et unikt redskap, virkelig unikt, som overgår alt annet. Jeg har vært borte i Norge i hvert fall. Så lær deg å bruke det. Men når klienten kommer, så lytter vi. Vi stiller spørsmål om klienten, om hva klienten opplever. Vi går dypere nedover til å finne ut hva den ønsker å utvikle, og hvor kroppene sitter. Alt dette kan du. Og så speiler vi. Vi gjentar det klienten sier, og av og til hører vi hvordan klienten har låst seg i perspektiver. Og de perspektivene som vi som mennesker har en og en, de har vi en tendens til å tro at alle andre også har. Jeg skal gi deg to eksempler. Det ene er en av dere på kortsluttevansen, som har hatt et arbeidsforhold, hvor denne dame da, etter avsluttet arbeidsforhold, fortsatt ikke har fått alle pengene sine lønnet seg. Og perspektivet til den som driver bedriften er sånn, ja, ja, men jeg har brukt så mye penger på det prosjektet der, så jeg synes ikke jeg skal bruke noe mer penger på prosjektet nå. Og for vedkommende sitt perspektiv så handler disse pengene bare om omløpsmidler i en stor binga av mye penger. Mens for den som Mottar pengene som lønnsmottager, så er de pengene, hva det enn er i mån, det er viktig for å få de daglige utgiftene til å gå rundt. Så her har du da perspektivene. La oss si at lønnen er 20.000, bare for å si noe sånn midt på treet. La oss si at lønnen er 25.000. Ok, da tar vi i alle fall mer midt på treet. I mån, og for arbeidstaker, så er det vesentlig at de kommer på konto på riktig dato hver måned for å få hverdagen til å gå rundt. For arbeidsgiver som her i dette tilfellet har mange millioner og privat og i omløp i firmaene sine så er dette et av flere prosjekter og det er litt sånn, nei det gikk ikke så bra, vi kutter dette prosjektet. Så her er det veldig to forskjellige perspektiver i gang. Og for at arbeidstaker skal få pengene sine fra arbeidsgiver så trenger arbeidstaker å sitte ord på sitt behov. for at arbeidsgiver skal skjønne at her er det et helt annet perspektiv, og kunne gjenke seg til det perspektivet og møte behovet hos arbeidstaker. Det har vi snakket med vedkommende om, og det tror jeg ordner seg. Jeg gleder meg til oppdatering. Det var veldig rart. Det er jeg som ikke kommer inn, sier jeg. Da kan dere prøve å refreshe. Kan noen av dere skrive her refresh, og så kan du eventuelt også dele linken til hvordan man melder seg inn her. Hvis jeg vet at en av dere er svært IT-dyktig, kan ikke du bare gjøre det? Bare be dem å refreshe og reloade skjermen sin, så får de se meg. Yeah, meg. Ego. Borte. Hei. Sånn, han kommer. Jeg tok han og sendte han på tur. Han kan vente etterpå. Skal få masse ego-bliss etterpå. Så det andre perspektivet er en av mine coaching klienter, en direktør som igjen har perspektivet direktør og eier av firma og ansatte som er viktig for firma og framgangen og hvordan skulle han få de ansatte med seg på å løfte videre? Han ville gi dem et insentiv på det. Han ville gi dem opsjoner på aksjer. Hvis de skapte så bra resultater, så kunne de kjøpe aksjer til en svært fordelaktig pris som ville lønne seg på sikt. Og da, for direktøren selv, så skal det veldig mye til for noe som blir fristende. Fordi det er jo sånn at på et visst nivå så kommer sånne dealer hele tiden. Og da foreslo han at ja, kanskje jeg skal gi dem 10% av aksjene. Hver. Nøkkelpersonene. Så sa jeg at ja, det kan se fornuftig ut nå, men på et langvarig løp, så er det ikke sikkert at 10% av aksjene i forhold til investerere du skal hente inn, er særlig lurt i forhold til aksjeposten og hvor mye du har å dele ut de neste 10-15 årene. Og det var man jo helt enig i. Takk for at dere delte. Jeg ser dere gjorde det. Tusen takk. Mens en ansatte kanskje ikke forventer ti prosent. Kanskje du skal prøve med to og en halv, sa jeg da. Og det gjorde han. Og det ville de virkelig. Så hva som motiverer folk og hvilke perspektiver vi har, det skaper veldig forskjellige realiteter. Og ofte så tror vi og våre klienter at perspektivet vi innehar, det må jo alle andre også ha. Men vi har unike perspektiver. Og hvis noen kan hjelpe oss å se utenfor vårt perspektiv, så kan vi i stedet større helhet og få flere muligheter. Jeg sier ikke her at noe er riktig og noe galt. Jeg sier ikke her at 10% opsjoner er dårlige og 2,5% er bra eller motsatt. Det er bare at vi åpner flere perspektiver og flere muligheter for å kunne løfte sammen i den retningen vi har. Nå var det her begge deler sånn businessorientert, men det er noe den gang som type klienter jeg har for tiden. Så, det er i hvert fall to eksempler på hvordan flere perspektiver kan hjelpe til å snu ting. Og det er også det modul 6 av nettkurset Hvordan lukter andre, som dere på kortsluttalningene selvfølgelig har, har handlet om perspektiver og metaforer. Og har du noen spørsmål om det, så skriv det inn, så får jeg det med meg. Jeg har skrevet til meg selv her, før jeg gikk på, at poenget er å innta flere perspektiv og huske at din klient ofte tror at andre deler sine perspektiv. Det steller meg sjeldent. Er det derfor nyttig å skifte perspektiver? Det er svært viktig å uttrykke egne behov, slik at andre kan se ditt perspektiv. Ok, så skal jeg se. Her er det kommentarer, og dere hjelper hverandre. Det var bra, takk. Også en liten sup. Se, jeg ble ganske blurry der. En mulig klient som har diagnosen i psykiatrien. Vi hopper videre til neste spørsmål. Hun vil gjerne at jeg skal coache henne, og da kommer et spørsmål til deg. Hun har en diagnose, hun går på medisiner, har vært innlagt x antall ganger for sine trømmer og handlinger. Barn er i fosterhjem, hun er gift med en mann som ikke fungerer i vanlig jobb, og begynner å trappe ned på medisinene sine. Hun er veldig religiøs, legger styrken i guttsender, og mener at styrken ikke er i henne selv. Kan jeg gjøre dette, spør coachen en av dere som har fått denne klienten. Kan jeg gjøre det vondt være? Kan jeg gi noen tips og råd på denne veien? Og jeg svarte denne. Jeg ville sagt nei. Fordi det vi gjør ofte går inn i det transpersonlige for å gå dypt. For å skape varigendring. Og da må klienten ha en stabil personlighet. Så psykiatri sier jeg alltid nei til. Nettopp på den grunnen. Og nå skal jeg fortelle litt mer om det her med det transpersonlige. Ok. Ok. Fint. Jeg fikk inn et veldig godt spørsmål her om behov. Jeg tar det om et øyeblikk. Vi har denne øvelsen... Åh, nå kommer jeg inn på to ting som jeg bare må ta med en gang. Det handler om det der med psykiatri. Så hvor var jeg i psykiatrien? I dag er det mange ting, så jeg kom dit. Ok. Fordi jeg snakket om hva er det viktigste skifte du kan gjøre med et annet menneske. Jeg mener at det skifte er skifte fra identifikasjon med person, til identifikasjon med bevissthet. Og da bruker vi spørsmålet, hvem er jeg? Og mange av dere har i gruppesamtale med Bjørn, i gruppecoaching, så har dere kommet fram til at akkurat det der er litt vanskelig. Det der med spørsmålet, hvem er jeg? Så jeg har fått en oppsummering av, Bjørn, noen ting dere har snakket om generelt, og der står det, hvem er jeg? Det er to svar, skriver han. Individ som skal finne sitt fulle potensial, Og våkenheten som er fri for alt og felles for alle. Så hvordan gjør vi det her? Hvem er jeg i øvelsen? Det handler om først å være til stede. Og så se på hverandre og skape det skifte i bevisstheten. Og nettopp det skiftet handler jo også om, jeg tror det er module? Er det modul 1 eller 2? Når vi snakker om trygghet, fundamentet og nærværet til stedeværelse. Jeg lurer på om det er modul 2. Der går vi virkelig inn i det skiftet. Så nå ser du denne klinkekula av et hodet, du ser hendene mine, og du hører denne stemmen. Og du er helt klar over det, og du trenger ikke tenke for å få med deg at jeg nå tar meg på hodet og sier jeg tar meg på hodet. Men du observerer det, noe i deg selv observerer dette uten å tenke, uten å anstrenge deg, uten at det tar noen nemneverdig tid. Det bare skjer. Så det er noe i deg som får med seg dette, som får med seg dette, som får med seg dette, som får med seg dette. Hva er det? Snu oppmerksomheten innover deg selv. Finn ut hvem er det som er oppmerksom? Hvem er det som ser? Helt enkelt og helt uanstrengt, så kan du slippe tak i forsøket ditt på å være riktig. Og igjen, finn ut hvem er det som lytter? på denne stemmen, til at oppmerksomhetene går dypere og dypere, nedover og nedover, innover og bakover. Helt enkelt, og helt rånstrengt. Og med den øvelsen og den måten å guide en klient på, Så kan du guide klienten dypere og dypere inn i del 2 av svaret, som begynner å oppsummere med våkenheten som er fri for alt og felles for alle. Så vi har all denne våkenheten som formes av alt, som er grensløs, som er formløs, men som er full av alt. Den har vi alle i oss. Så hvis vi kommer dit og klarer å hvile der i nærværet vårt, så har vi en mye større trygghet og en større frihet til å utfolde oss og leve livet og leke leken her på jorda, sånn som vi vil. Det er derfor vi er her, er det ikke? Vi er her i hvert fall, og vi har muligheten til å få en sikkerhetsherde, så kan vi klatre mye høyere i fjellveggen og i livet, fordi vi er trygge i oss selv. Det er noe i meg som er evig. Det er dit vi kommer med det. Så det er det viktigste skiftet, tenker jeg, å gjøre med alle klienter. Og her kommer vi tilbake til psykiatrien. Hvis du har en person, fordi her går vi bakenfor. Det her kalles en transpersonlig øvelse. Vi går bakenfor personligheten til det som ser personligheten. Og hva som skjer rundt personligheten og livet etter personligheten. Så hva er det? Det misteriet er et transpersonlig skifte. Og det transpersonerskiftet krever en stabil personlighet. Psykiatri er jo nettopp akkurat det. Vi prøver å hjelpe og støtte folk som ikke har en stabil personlighet, som det er litt mye for, og som har vanskeligheten til å kategorisere og være trygg i virkeligheten rundt seg. Og vi vil jo virkelig alle sammen gi alt vi kan til folk som har psykiatriske problemer og psykiske problemer. Det er fint. Og det er en god ting å støtte dem, snakke med dem, omfavne dem, men ikke som coach. Som venn. Har vi noen som har en psykiatrisk diagnose, så sender vi dem til psykiatrien til behandling der. Det er ikke alltid psykiatrien har tilbudt det jeg kan stå inne for. Men leadership og coaching-verktøy er forsterket for psykiatriske pasienter. Så det er veldig viktig. Så jeg sier alltid nei til psykiatriske pasienter. Anbefaler deg å gjøre det samme. Og hvis du trenger en unnskyldning, hvis det er vanskelig å si det til dem, så kan du skylle på meg. Han fyren, som har utdannet meg, han sier at vi ikke skal gjøre det, og han har rett. Og han mener det så stert at jeg må bare føie meg etter det. For eksempel. Hvis du trenger det, legg skylden på meg. I alle fall, viktig å si nei til det. Nå er vi inne i det transpersonlige. Og det jeg sa det var, vi skifter til den våkenheten, den overvåkenheten. som er alt, og som alle har, som er fri fra alt. Vi har den friheten, den totale friheten. Og den totale gleden, den totale kjærligheten finnes der. Åh, nå skal jeg hostes, jeg skal prøve å mjute meg selv for første gang. Det var ganske kult. Skal vi se, hører dere meg nå? Jeg tror dere gjør det. Og det andre, i dette skiftet, er jo hvem er jeg som jeg snakker om. Vi har også, det kommer jeg tilbake til, med de to øvelsene du kan gjøre med folk som vil løfte seg selv. Det er, det burde vært tre selvfølgelig, men det er her først. Hvem er jeg? Få kontakt med det. Øve seg på å gjøre det. Og det andre er å få tak i sitt fulle potensial. Så her tar jeg altså det spørsmålet med en gang. Hva gjør vi med mennesker som kommer til oss og som trenger å bli løfta? Og som vil løfte seg selv? Da sier vi at du trenger en daglig praksis, du trenger å komme til disse samtalerne, snu perspektivene og få gjort transformasjoner. Men det viktigste du kan gjøre er en å gjøre en øvelse hver dag for å skifte perspektivet ditt til dette store skiftet i deg selv, hvem du er, og så få kontakt med ditt fulle potensial. Noen kaller det sitt høyere jeg eller sitt høyere selv, men den delen av seg selv som nødvendigvis ikke er utenfor, men som er ubegrensa og har en unik tappning. Og for noen av dere er det litt vanskelig, har jeg hørt, og det er greit. Så da anbefaler jeg å gjøre den øvelsen igjen og igjen, den som ofte kalles hytteveggene øvelsen. Du går til litt fredsparadis, du forestiller deg hvordan det er der, hvordan det ser ut der, hvordan det kjennes, høres, smak, lukt, alle sensene, lyset, vinden, hvordan du sitter, hvor du er, hvordan du ligger, står, går. Hva det enn gjør i ditt fredsparadis, så initerer du ditt fulle potensial, hva det enn er, til å komme mot deg. Så etablerer du en kontakt, og så får du komme så nærme som du vil. For noen som vil etter hvert, kanskje det skjer mange ganger før du kommer hit, så vil det etter hvert integrere seg i deg. Så jeg for eksempel, Har det av og til, det er lenge siden nå, på utsida av meg selv, og så kommer de til meg, og så har jeg en samtale. Men i mange år så har det vært en del av meg, inni meg, som i stedet for personlighetens små, rare utskudd, så er det min unik tapning av min sjælegenist som kommer ut, og som ser deg nå. Det er mitt fulle potensial. Så det er altså, hva vil jeg ha gjort med en klient som trenger å løfte seg selv? Jeg ville coache vedkommende gjennom et fulløp, en pakke med coachinger. Jeg ville jobbe konstant med det vi kommer frem til, og det klienten egentlig ønsker seg. Men det er viktig at klienten får en daglig praksis, hvor den tar kontakt, spør seg selv for eksempel hvem er jeg, stipper taket, kjenner på det som skjer. Får kontakt med sitt fulle potensial, kjenner ok, hvor er du i dag, har du en viktig beskjed til meg? Og nummer tre. Når noen kjenner stakkato vanskelig og seigt å sitte fast, så bruker vi anerkjennelsesetninger. Jeg anerkjenner dette, hva det enn er, helt til bunnen av det, og helt tilbake til prinsen. Og det er greit. Det er de tre tingene jeg ville anbefalt alle klienter å gjøre, og som jeg i alle fall anbefaler deg å gjøre. Du også, Rottweiler. Jeg skal legge deg sammen. Yes! Ok, det var psykiatrien. Nå har det kommet inn noen greier her. Hva er det med en person som har vært i psykiatrien,- og har en tendens til depresjon som kommer og går? Jeg tror det er depresjon som kommer og går. Er det alltid nei, eller er det skjønn ut fra hvor de er nå? Spennende. Det er en vurdering ut fra hvor de er nå. Du kan gjøre... Hvis de er friskmeldt, psykiatrisk, så kan du gjøre en del. Men når det kommer til det store transpersonerskiftet, når det kommer til de store dype, dype tingene, også transformasjon som går forbi, tid og rom, så vil jeg ha gjort veldig, veldig var. Veldig var. Og du kan gjøre mye med folk som har depresjon. Altså å få dem til å bare skifte ut av mønstret. Har de ikke sex, så kan de ha sex. Trener de ikke, så kan de trene. Gjør de masse greier, så... Det er jo sjeldent tilfelle med depresjon. Så er det å slutte å gjøre masse greier. Eller hvis de ikke gjør masse greier, så send dem på tur til hvor de må, eller noe annet. Men det kan selvfølgelig gjøre masse for å jolte dem ut av tralten og komme inn i noe annet. Men selvfølgelig, depresjonen er sammensatt, og skjønn er ordet. Du har også brukt spørsmålet, og det er der vi må jobbe. Vi må bruke skjønn. Men i alle fall, er det noe snart bort til psykiatri? Vær svært forsiktig, jeg ville sagt nei. Yes. Er det noen gode måter å finne ut om klientene er i psykiatri når vi ikke vet det på forhånd? spørre. Hvis du begynner å kjenne at det er et eller annet fishy, du kan begynne å kjenne det, kjenne at folk unngår dype spørsmål for eksempel. Og det kan også være lurt i en inntaktssamtale å høre om det er noe sykdomshistorie jeg bør vite om, for eksempel. Er det noen livsendelser som er sentrale som vi trenger å vite? Det kan for eksempel være hvis noen har opplevd et traumatisk overgrep at de Det har vært en del behandling for det. Det er praktisk for deg å vite. Det kan være at ubearbeidet ting, nye greier fra deg kommer opp. Så hvis du kjenner på det, jeg har ikke det som en standard at du skal avdekke det, men hvis du kjenner på det underveis, så ta det opp og bare spør. Det er det enkleste. Kan man gjøre feil med å gjøre transpasjon med klienten eller til klienten? Nei. Hei du, fint at du spør. Det kan du ikke. Det vi gjør med transpasjon er å avdekke ting som allerede er der, og bare for å gi det bevissthet, så gjør vi noe med det på en positiv måte. Det eneste som vi må være opps på, men det kan ikke gå gærent, men det vi kan være opps på er at klienten kan bli litt overrasket over at alt dette er inni, og det er litt nytt. Så hvis det ikke kommer helt dit at vi får transformert, så har klienten plutselig kontakt med noen delpersonligheter som styrer mye av livet. Og bare det er jo veldig nyttig. Jeg har faktisk ganske nylig hatt et stort gammelt mønster, et familiært mønster, som har kommet opp, som jeg ikke har rukket å transformere. Det er spennende. Rukket jeg hørte på det. Det var en rar unnskyldning. Jeg har enda ikke transformert det, men jeg vet det er der. Og så vet jeg også hvordan det påvirket mitt parforhold. Og da bare ved å se koblingen, og jeg vet at jeg skal jobbe med dyben, for jeg tror det er lærdom å hente ut av det. Men jeg har enda ikke gjort det. Jeg har ventet flere uker. Det er veldig ulikt meg som gjør det på dagen, eller på minuttet. Men det er noe der som skal hendes ut også i å se det. Fra mister en transformasjon kan ta fem minutter. Men bare det at jeg er bevisst det, har også endret hele dynamikken. Altså, det har ingen flytelse over meg lenger. Men det er der. Og det er det verste som kan skje. At det kommer frem ting som ligger der unbevisst, og som endelig begynner å få plass. Så det kan kanskje gjelde gærent, men det er selvfølgelig best å fullføre. Ok. Yes, og her får vi en fantastisk selveste, the bee sneeze, gulle diamanten, lotusen i søla. Psykiatriske patienter, men kan vi ikke bare si at vi kan være der for dem i lytting og kjærlighet? Mange trenger jo også dette. Lytting og kjærlighet og speiling kan være fint. Og myke spørsmål for å spørre om de ser at det kan være andre perspektiver. Det kan også være veldig fint. Men skjønn, lytting og kjærlighet. Der har du det. Men å kunne gå inn og skal ha et leadership og hardt forløp, hvor du skal skape dype varigendringer og jobbe med transformasjon, jobbe med det grunnleggende i de tre tingene jeg sa. Du kan gjøre med alle klienter. Det er hvem er jeg? Få kontakt med ditt fulle potensial, og anerkjenne alt som står i veien hver eneste dag. BAM! Det eksaluterer med psykiatriske pasienter. Så, å være til stede for dem, ja, og det er det en til som sier, og gi kjærlighet, men jeg har ingen erfaring med psykiatri, og mistenker at du mener at det kan skjule litt skumle ting som vi ikke har kontroll på. Jeg har personlig ikke vært redd for psykiatri i forløpet, og jeg vet ikke derimot at mange får diagnoser som ikke nødvendigvis er riktige. Yes! La oss ikke gå så veldig inn i dette med psykiatri, det er bare det at Siden sentrale elementer av vårt arbeid handler om å gå forbi personlighet, og personlighet ofte er en samling av trømmer. Personligheten er stort sett sånn, jeg liker det, jeg liker ikke det, og jeg liker det, jeg liker ikke det, og jeg strakk frem hendene mine mot verden, jeg var liten, og så plutselig fikk jeg meg smekket, og så tok jeg dem inn dit, og så inn dit, og så inn dit, og så ble jeg... Her er personligheten. Min subjektiv opplevelse av personlighet er at det er mye skader og trømmer som sitter i det, og når vi jobber med dette, så får vi også en løsere personlighet, som selvfølgelig fortsatt er der, og det er derfor den er så morsom, og jeg kan le meg jævlig av min egen, men jeg tror ikke at den er sannheten min. Det er bare uttrykket, det er bilen som jeg kommer gjennom, på en måte. Det er redskapet mitt. Så, anyways. Lytte. Lytte med kjærlighet og få den følelsen av at det er forvirring, og du blir selv forvirret. Din intuitive informasjon for sånne forvirret drag, så kan det være at du jobber med noen som har psykiatriske problemstillinger. Og det er veldig viktig å spørre. Og her kommer vi også fra en annen. Det er veldig stor forskjell på ulike psykiatriske diagnoser. Vanskelig å bli kvitt diagnoser som allerede er satt en gang. Det er helt sant. Så det her med psykiatri er et minifelt. Jeg vil bare si at ikke ta inn klienter til det dype forløpet. Er det psykiatri eller du mistenker det, så kan du spørre om hvordan det er, om det har vært en historie, hvordan det er nå. For det er jo ofte to forskjellige ting. Og som ble nevnt her i kommentarsfond, så er det faktisk problematisk at mange med psykiatriske diagnoser ikke blir kvitt dem igjen. og kan også stigmatiseres. Så la oss ikke legge mer ved på det bålet og stigmatisere videre, men vi kan nytte kjærlighet, og så kan vi vite at, ok, det er ikke sikkert at vi skal gå denne ruta. Og denne ruta, altså det dype personlighetsskiftet, altså gå forbi personligheten til nærværet vårt, storheten vår, potensialet vårt, og transformere det som større veien, det er ikke sikkert at det er for alle heller. Det er mer for de av oss som kjenner at livet og kjærligheten og nære relasjoner og arbeidsmiljø og stor politikk og hele verden hadde vært mye bedre om vi levde fra hjertet. Da kan det funke. Men en del er litt sånn allerede. Det må jeg se forskning på. Ok, da tror jeg kanskje vi skal gå til en annen coach enn meg, fordi jeg har tenkt å gå rett på. Ja. Yes. Nettopp. Og her er det jeg som har en datter som sliter med psykiatri. sliter med sine problemer og er plassert i kategorien psykiatri, som sier da at fra min datter så vet jeg at bare å være der i kjærlighet er for løsende ved å bare la henne tømme seg ut noe mer romme. Og vet du hva? Her skal jeg fortelle deg en spennende historie da, siden du er på psykiatri. Transmissionsguiden baserer seg jo på min opplevelse og bearbeiding av flere forskjellige modaliteter, forskjellige verktøy innenfor transformasjon, og en av disse fem kalles Ho'opono'opono, og er fra Hawaii. Og han store for det inni Hawaii, Dr. Hulen, han som appart har tatt det ut i verden, han jobber med skatteri. Ham. Hør på det her. Det er fire små sittninger, som på engelsk er I love you, I'm sorry, Please forgive me. Thank you. I love you. I'm sorry. Please forgive me. Thank you. I love you. I'm sorry. Please forgive me. Thank you. Og det som er spennende med det, er at det er fire setninger du sier til alt som kommer opp i deg. Så hvis du lytter på en psykiatri eller en problematisk fortid, en eller annen som ikke egentlig er åpen for mer enn at du skal ha romme å lytte, så kan du kjenne på det som kommer opp i deg underveis og ta ansvar for det 100% som om det var ditt. Da kan det funke. Så det du gjør da er det han gjorde. Nå ble jeg distrert av meldingen som kommer inn. Det han gjorde var at han satt seg på det psykiatriske sykehuset og den fengselsinstitusjonen med psykiatriske pasienter. Også satt han seg med journalene. Også listet han journalene, og alt som kom opp i han tok han som om det var hans. Også sa han, I love you, I'm sorry, please forgive me, thank you. Også neste ting. Også listet han neste ting. Også la han bort denne journalen, så tok han neste journal. Så listet han, tok det inn som om det var sitt, og elsket det. Og i det Så måtte de legge ned begge institusjonene, fordi alle ble friskmeldte. Ikke alle, men sånn 75% eller noe. Så det var i hvert fall ikke nok til å drifte videre. Så det er veldig kraftfullt. Og da er det jeg som sier her, har kjent veldig at jeg ikke skal tilby coaching, men ønsker å være der som en venn. Og det er fint. Det kan disse menneskene trenge. Og vi som er her sammen, er jo her fordi vi ønsker å løfte andre. Da har vi i hvert fall det. Det var en langen på noe som skulle være ganske kort. Men skal vi se, her har jeg en veldig fin, en som kom tidligere i dag, på første Grammy. Ja. Jeg snakker vel om, helt til å begynne med, så snakker jeg om perspektiver og sette ord på egne behov for å gjøre sitt perspektiv åpenbart for andre. Og så er det en som skriver, en veldig klok en, å sette ord på sine behov. Det er noe jeg sliter veldig med. Kunne hatt et helt eget kurs på bare det. Så det tenkte jeg vi skulle få nå. Denne historien ligger som bonus, ikke sant? Ja, ok. Åh, du fikk ikke behov-kurset enda. Kjenner man da at de gir slipp i seg selv da? Ja. Så du tar inn et eller annet. Hvis jeg tar inn et eller annet nå, og jeg kjenner at det er et eller annet som ligger her, så kjenner jeg på det, og så omfatter jeg det som om det er mitt, og så sier jeg det. Jeg elsker deg. Jeg er lei for det. Unnskyld. Kan du tilgi meg? Takk. I love you. I'm sorry. Please forgive me. funger best på engelsk for meg, da slapp det. Ikke på norsk. Akkurat da. Så. Ja, den historien tror jeg ligger et eller annet sted i bonus. Jeg husker den, jeg har nevnt den noen ganger før. Kan det funke da å bruke hjertemeditasjon med en venn, å ta inn personen og så bruke å håpe på noe på noe? Ja. Det er veldig fint. Da klarer du virkelig å ta inn en andre. Ja. Så det var godt. Så. Å få kontakt med sine egne behov og uttrykke dem, burde være det eget kurset seg selv. Ja, det er svært viktig. Å være ærlig på at det er vanskelig, det er superbra. Så takk for det. Det du kan gjøre da, er... La oss gjøre det akkurat nå. Vi tar et typ pust inn og ut sammen. Og så spør du deg selv. Har jeg et behov akkurat nå? Så kjenner du bare på det behovet. Akkurat som det er. Fikk du opp et behov akkurat nå? Hvis du ikke fikk tak i det, så bare kjenn på første impulsen. Spør deg selv. Har jeg et behov akkurat nå? Jeg for eksempel kjente at jeg trenger å dykke litt, så jeg ser borti hit hvor jeg har koppen min. Fikk du et behov akkurat nå? I så fall så synes jeg du skal skrive behov, kolon, så skriver du behovet ditt. For da får du uttrykt behovet ditt. Så det her er en veldig god øvelse på å kjenne hva du har behov for, og så si det. Det er fint. Skal vi se. Litt usikker på hvor grensen sikkerhet går for gamle trømme. Er det noen som skal og kan transformeres? Ja, gamle trømme kan det. Hvis det er noen som har vært i behandling hos psykiatrien med diagnoser og så videre, så kan du i alle fall kjenne litt på det. Men ja, gamle trømmer er noe som skal og kan transformeres. Check. Og jeg ser at du skriver med et alt navn, men jeg skjønte hvem du var. Fint. Så da skriver du inn behovet etterhvert, og så... Det er morsomt her. Det skjer masse i det kommentartrådet. Sånn er det. Det er deilig når vi er live. Så dette er åpenbart veldig live. Og behov? Være her. Behov? Kom meg videre. Fint. Jeg er på vei. Strålende, ser du? Få kontakt med en gang. Behov? Mer lys. Er det Norge? Mer lys? Eller er det mer lys innenfra? Læring, du er i gang. Kjempefint. Sove? Det skal du høre på, kamerat. Gjør det. Veldig bra. Undervurdert å sove. Jeg må bare si det. Bjørn Orsnes Heifart, man bak kunst- og kortskjeb-boka, og som også holder gruppekortsing, som tar ned i Wildskip Hardcourt-utdanninga. Han var av og til, i hvert fall når han bodde i Norge, jeg vet ikke, Johan, jeg tror jeg gjør det morsomt på balen, så har han en sånn greie, ja, vet du hva? Nå trenger jeg sengedag. Ikke syk, liksom sengeliggende syk, bare frisk, og kjenner at jeg har bod for å ligge i senga, så har han gjerne en hel dag i senga, hvor han bestiller mat levell på senga, og han er liksom, jo, det er bra, kan vi jo lære av. Skal vi se. Behov kjærlighet, behov bli hørt, behov sove, glede, latter med gode venner og bli elsket som jeg er. Og bli forstått, anerkjent at mine nærmeste har det bra. Og det var deg som sa at du trengte et kurs på det her, og jeg mener du har nettopp coinet det. Gratulerer. Du er uteksaminert. Gjør denne øvelsen her hver dag. Jeg mener det. Og uttrykk deg til folk rundt deg, bare si hei, jeg har behov for glede, Søvn, latter med gode venner og bli elsket som den jeg er. Og bli forstått, anerkjent og at dere, mine nærmeste, har det bra. Javel, ok, da vet vi hvor det har deg iallfall. Det er et godt sted å begynne. Så skal vi se. Leke. Så gøy. Tilli og elsker meg selv uforbeholdent. Yes, go for it. Være, konsentrasjon. Ok, fint. Hva med å se på tankene som kommer, som det du blir forstyrret av, og se dem og si,- -"OK, greit. Dere er som drivende skyr. Jeg vil grøsse oppmerksomheten tilbake til det jeg fokuserer på." Så kommer det til dere etterpå. Jo mer du gjør det, jo mindre blir det av dem. Lytte. Mhm. Aha, og hun som hadde all den voldsomme rekka,- og sier at hun samtidig vet at hun hadde den rekka,- og så har alle behovene etter hverandre. Samtidig vet jeg at jeg selv er alt dette. Så var det dette med å identisere seg med ego, da. Hei, der har du det. Identisere seg med ego, eller det som er den gledende kjærligheten, andre kjennelsen, og så videre. Ego trenger det å være nydig til den andre delen av deg selv, altså etter det skiftet. Den er det. No worries. Behov av trygghet. Du er trygghet, vakre venn. Kjenn på det. Spør deg selv, hva er trygghet? Og kjenn om du får kontakt med det. Hi, hi, leker vi lunes å være med på. Beklager. Så, let's see. Her er det en... Det fantastiske med spørsmålet er at behovet hele tiden endrer seg, slik at vi kan ta det i bruk umiddelbart, som oftest, i stedet for at det eskalerer. Juhu! Så bra. Her har jeg en litt lang en, men jeg tror den er viktig. Hvordan kan vi på best mulig ivareta opprettholdet i det som har blitt transformert? Hvordan guider mennesker til å holde på den gode følelsen, og få dem til å føle seg komfortabel i en ny hverdag uten blokkeringer, og hindrer at de negativte tankene kommer tilbake og lager en ny blokkering? Se for meg at det kanskje er mindfullt hvis det er nøkkel til opprettholdelse av positive og glade tanker. Tenker du at det er et steg mellom det å ha funnet hva som skal transformeres til en finner sin egen kjærlighet? Hva vil det beste i denne perioden å gjøre? Mitt svar, rett etter å ha fått det, var at rett etter transpasjon kan det hjelpe klienten å se livet sitt og sine vanlige problemstillinger fra det nye perspektivet. Hvordan ser det ut? Hvordan kjennes det? Klienten spør sitt fulle potensial om en daglig veiledning. Hva er det viktigste for meg å fokusere på i dag? Dermed skaper du en bro inn i den nye virkeligheten og blir vant til det. Du lager en daglig praksis. Det er nøkkelen. Herfra vil egenkjærligheten sakte, men sikkert vokse. Og det var en av dere som hadde sagt til Bjørn, jeg vet ikke hvem, men Bjørn sa til meg at det var en av dere som hadde sagt i en samtale nå at du begynte å kjenne at du var litt glad i seg selv. Og det var første gang. Og det er så stort. Det er noe av det største når det er skikkelig rørt. Det er så viktig. Wow. Der har du liksom takk. Det er det jeg brenner for. Elsk deg selv, og akkurat det. Du er verdt å elske. Leggende daglig praksis, det er nøkkelen. Herfra vil egenkjærligheten sakte, men sikkert vokse. Det kan du som coach hjelpe til med, hvis du har klienten i en pakke, altså et coaching-forløp, hvor du stadig bringer fordypingen videre. Det var mitt svar på det. Er det behov? Indre lys. Var det som kom? Ikke ytre. Tror du det finnes en indre lys å ta, eller? Hva er lys? Vis meg lys. Vi har alt. Vi er gullgruer. Vi går rundt med alt vi er linktilretter inni oss. Og så har vi det med positive og negative tanker. Det er noe å være opps på, fordi det er en polaritet mellom positive tanker og negative tanker. Og i stedet for å fokusere på positive tanker, så la oss transformere årsaken til at de negative tankene oppstår. Og der... Og der en av dem er så... Aha, nettopp, nettopp. Så prøv å skrive ut meg selv, med egen notater og så. Der den ene er, så er den andre skyggen av det. Eller de henger alltid sammen, disse. Så derfor transformere og oppløse årsaken til de negative tankene, Være i stillheten av vår egen storhet, og med mots gå inn i det livet byr oss av utfordringer. Da vokser vi og kan være ekte, hele og tilstede. Det er det jeg mener er veien. I stedet for å fokusere på positiv tenkning. Drit i det. Fordi veldig mange som prøver å fokusere på positiv tenkning, har en negativ tanke og sier Jeg er ikke god nok. Åpenbart en negativ tanke, men den kommer fra et sted, kjære venn. Den kommer fra noe som må transformeres. Så, ok. Mot tanken er, jeg er god nok. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Ok, jeg holder frem det her. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Fokusere på det. Jeg må skrive det på dassen og på kjøleskapet, og ha de lommeboka på visekortet og på telefonen som screensaver. Jeg må ha det over alt litt, som nå er min afformasjon. Jeg er god nok. Jeg er god nok. Også gapet til det du egentlig tror på. Jeg er ikke god nok. Jeg er ikke god nok. Det er så stort. Også føles det som en splitt. Og mye vanskeligere. Men hallo. Begynn heller med. Jeg er ikke god nok. Jeg er ikke god nok. Å, shit. Hvor kjenner jeg det i kroppen? Åh. Har du noe forberedt av farge og så videre? Også er det i gang med en transmasjon. Mm. Alt om det i modul 3. Også jobber vi med det. Også ser vi, ok, hvem er jeg nå? Ha, ho, ho, ha. Unngrenset. Si til deg selv, jeg er ikke god nok. Hæ? Var det ganske rart? Da er det ikke noe behov for å si jeg er god nok, jeg er god nok. Fordi du bare er god nok. Så oppløser vi hele det her. Og positive tanker er selvfølgelig... Det er jeg som ler, så jeg griner her. Jeg vet ikke av hva, men det var morsomt at du ler. Jeg liker latter. I stedet for å drive med positiv tenkning, som er en fin start, hvis du ikke vet hvordan du skal endre til det negative. Negative automatiske tanker kommer av dype trømmer og blokkeringer, og de kan transformeres. Positive tanker drar gjerne med seg polariteten av det motsatte over en tvil. Og det er som å prøve å konfusere noe med hodet, og så henger frukten, blokkeringene igjen, nederst i magen, og så er det som et håndbrett som står på. Nede i magen, og så sier hodet «Ulfram!», og så ligger «Hallo, ser du, jeg prøver å komme frem her, men det som er problemet er at jeg kan vel ikke møter, fordi det som sitter i magen holder meg igjen». Så, hodet i hjertemagen, selvfølgelig bra. å ha alt i balanse, prøver vi med positive tanker, som ikke er forankret i følelsen, og i at vi kan... Ja da, jeg vet det. I at vi har transformert det som holder det igjen. Da kan det komme. Men da kan positive tanker komme helt spontant og automatisk, ikke noe vi må fokusere på, men noe som bare flyter på. For de, som en av dere vakkert skriver her, fordi hvert takk nemlig. Og den takknemligheten den vokste sterkere og sterkere og sterkere, jo mer vi har transformert. Jeg ler litt fordi jeg spiste lunsj hjemme før jeg kom hit, og da fikk jeg en... Jeg har en veldig takknemlighet over livet, og det gjør av og til at jeg gjør noen ting som er litt rarere. Så for eksempel så hadde vi, fant vi et edderkoppbol på baksiden av en sånn tavle hjemme. Så det var åpenbart mange, jeg vet ikke hvor mange edderkopper som er i bordet, men det er mange, mange edderkopper i det bordet. Og det var ikke så kult å ha inne, jeg har ikke lyst til at de skal liksom spritte ut og fylle huset med edderkopper. Så tidlig i høst tok jeg faktisk den ut og satt den oppe i skogholdet til bakhuset som kan ses fra kjøkkenet. Så da sa min samboer til meg under lunsjene der, du, hvorfor står tavla vår oppe i skogen der? Nei, fordi... Fordi jeg ville ikke drepe alle edderkoppene, så satte jeg dem heller ut i skogen. Og så lo en gatt. Han sa han synes det er mjukt. Nei, det var gelé. Yes. Ok, her kommer det noen fine grører inn. Det er en som digger teaterforrestringene mine. Det er veldig gøy. Så fint da. Tror vi, skal vi se, lykkedyr, ja. Tror vi kommer lengre hvis vi blir flinkere til å spørre oss selv hva som er vondt og vanskelig å ikke møte det med frykt. Vi er veldig flinke til å rømme for oss selv fordi det er lettest. Det kan virke lettest kortsiktig, men langsiktig så er det selvfølgelig mye bedre å møte det vi er redde for, og det er ikke så skummelt. Vi er dritredde for å møte det, men når vi først møter det så er det ikke noe voldsomt. Så frykten for frykten er større enn selve frykten. Den konsentrerer meg på at den er viktig. Frykten for frykten er større enn selve frykten. Så, det jeg mener er at jeg skal drite i positive tenkning, transformere det negativ som står i veien, leve fra storheten, så kommer takknemligheten rasende på. Skal vi se. Hva holder jeg igjen? Der er jeg om dagen. Spennende å løsne litt på det. Litt for hver dag, det virker sånn sakte, og forhåpentlig sikkert gjemmer med det om dagen. Så bra! Ja, så fint! Det kan være å skrelle løpken. Og her er det ikke noe som står i fleisen på deg og sier, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, oi, Det er en utfordrelse, en blomstring, som er veldig fin. Jeg liker alle dere som kommenterer i dag, så tusen takk, det er masse fint. Og igjen skal jeg mute meg selv og hoste litt. Litt teateralsk denne gangen. Yes, det er første gang jeg bruker mute, så jeg må bare liksom ta den ut litt. Klarer det å, åpenbart. Egoistisk. Hvordan takler det å være egoistisk i møte med kritikk? Denne er litt sammensatt og spennende. Hei, akkurat nå føler jeg meg litt egoistisk, og det er vel kanskje at det kan være det hender, ikke så rart, når man satser på selvutvikling på så høyt plan. Nettopp. Er det noe med det når man hele livet først og fremst har tenkt på andres vi og vel? Det tror jeg så mange kjenner seg igjen i. Så det er på tide at du er først. så oppdager jeg at de som står meg nær ikke ønsker, eller i hvert fall føles det sånn, at jeg skal endre meg og møte litt skepsis og kommentarer som disse som tjener seg styrkelykke på andres tristhet og ulykke. Blir påvirket og speiler nok ut litt usikkerhet, men prøver å si til meg selv at jeg fortjener bedre og penger er bare en illusion på en måte. Er utrolig sliten og kjenner prestasjonsangsten, må jobbe for å komme i flyt igjen. Litt om godt nok og teknikker for å bli en jævn flyt og egenomsorg. Kjenner motstand mot sender ned-posten. Det ble så negativt, og ville jo ikke være det. Det å være egoistisk er så negativt lavet. Tenker at ikke alt er det, men så er det å skylde det som er bra fra det som ikke er det. Så fikk jeg en oppfølgningsmail som jeg åpenbart har glemt å ta med nå. Takk til deg som har stikket akkurat nå. Fint å ha deg med. Selv så erfarer jeg det også. Jo mer jeg stikker hodet ut, jo mer får jeg positiv respons og negativ respons. Jeg får hatemail, jeg får trusselmail til og med. Og heller i stedet bare mail. Men det kan gå inn på meg, og forrige uke gikk det skikkelig inn på meg. Jeg fikk en fyr som virkelig skulle gå inn for å gjøre alt for at han kunne at jeg skulle misslykkes å stå i arbeidsledighetskø. Det er helt umulig for meg noensinne å stå i noensinne kø. Men uansett, det var det som var hans formål. Og jeg ble litt fort filet, eller først tenkte jeg på en dyst, og så kjente jeg etterpå at jeg hadde virkelig tatt inn for mye og var lei meg og slit meg. Og det vil alltid være skeptikere. Åh, hallo, komme her og liksom tjene, hva var det det stod? Tjene penger på andres. Disse som tjener seg styrterike på andres, trist at du vil ikke. Altså, vi er styrterike i oss selv. Jeg har jo alt, ikke sant? Jeg er styrterik. Og jeg kommer fra et overskudd og ønsker å støtte, og støtte de andre som vil komme til en overflod og Dyp kontakt med alt som er i seg. Ikke nødvendigvis bare klær, men virkelig kunne være i og være lege i seg. I dag så møtte jeg en dame som vinte meg på en ung mor som hadde hatt 66 årsdag i går. Ja, og så møtte jeg en annen som var kreftsyk samtidig, som er blitt frisk, og heldigvis samtidig gleder jeg meg over. Og så ble jeg så lege med henne også. Etterpå. Fordi jeg savnet min mor. Som skulle begynt liksom... Da tar livet til. Når jeg blir 66, skal jeg gjøre hva jeg vil. I går. For sent. Og det får meg til å tenke på at nå vi lever, ikke la oss være i hue og bekymringer. Ikke la oss være i fortid og frykt. Ikke la oss være i egoisme, frykt, forsvar, kamp. Men i overflodet kjærlighet. Og hvis noen kommer og sier at de skal stoppe meg fra det, eller at Eller at, hvem er jeg som tar meg betalt for sånt? Ok? De får bare, de får bare drit i. Til og med Dalai Lama har haters. Til og med han da, for de som går etter han og overalt hvor han er, og skal liksom rakke ned på han. Dalai Lama, hallo? Wake up! Så det er en del av menneskenaturen, og noen mennesker, de trenger å være i det, helt til de er ferdig med det. Og det kan de drive med. Men jeg lever mitt, og jeg vet hvor jeg kommer fra, jeg vet hvorfor jeg gjør det. Og det er ikke for pengene, for å si det sånn. Selv om jeg synes det er gøy å skape. Og jeg synes det er gøy å utvikle det videre. Men, godt eller dårlig, jeg er den samme uansett. Her er jeg. Og jeg brenner fløyte, og dere er uavhengig av hvem som sier ja og hvem som sier nei. Det gjør jeg når dere sier ja, selvfølgelig. Men, det er som det er. Og det tenker jeg er veldig viktig å ta vare på seg selv. Fordi, hvordan kan jeg tjene meg selv til å kunne tjene andre? For hvis jeg er sliten, sånn som jeg ble den dagen jeg var dum nok til å ta inn en hat med, og ta den inn over meg, så kunne jeg ikke hjelpe andre den dagen. Jeg var ganske rubbish. Men hvis jeg er i et overskudd, sånn som jeg er akkurat nå, og veldig mye, så kan jeg støtte hjelp på andre. Så jeg må kjenne meg selv for å kunne kjenne andre. Veldig viktig. Så ta vare på deg selv. Din egoisme er bra for verden, fordi den egoismen handler om å ta vare på deg selv. Elske deg selv. Og komme fra et overskudd. Og her tror jeg er det mange kommentarer. Nettopp, og her, oh, wow. Han var ikke moden for å hjelpes, Peter. Ved du hva? Budskapet vi sender ut er hva det er. Og responsene vi får er ikke avhengig av budskapet, det er ikke det de responderer på, de responderer på hvor de er i sitt eget liv. Det var det en kollega av meg som minnet meg om, at når han sender ut en mail, som vi begge hadde gjort, og jeg hadde fått hate og han hadde fått hate tilbake, så sa han at det handler jo ikke om hva jeg har sendt ut, det handler om hvor de er, mottakeren er i sitt liv. Så det var det rett i. Her er det masse kommentarer. Om ego. Ok, skal vi se. Egoisme eller egenkjærlighet. Ja, nettopp. Jeg tar den med. Jeg tenker at ego er skuta av sjela vår, kjøret gjennom livet. Vi kan ikke erfare uten ego. Det har du helt rett i. Men hvem er det som styrer skuta? Er det ego? Eller er det sjel? Eller fullt potensial? Godisme tenker jeg på som noe som styrker oss fordi vi tar vare på oss selv. Er det egentlig så farlig da? Hvis du har et balansert forhold til det, og vet at ego er skrytet av deg, men det er ditt fulle potensial som kjører det på etterprinsippet mange lam. Godt for meg, godt for deg, godt for alle. Men hvis jeg skal klare å løfte noen, så må jeg løfte meg selv først. Og så er det masse hjerter. De klientene som virkelig trenger oss, tenker ikke slik. De vil ikke hjelpes. Åja, ok, de som er negative vil ikke hjelpes. De klientene som virkelig trenger oss, de tenker ikke slik. Det er sant. Så det kan hoppe en bok over dem. Jeg tror noen mennesker føler seg truet, og andre har noe de selv ønsker seg. Ja, også er de kanskje ikke bolde nok til å begynne å ta tak i det. Jeg tror ego, og ego er to forskjellige ting. Yes! Alt etter i hva man legger i ordet. Når man føler seg truet av lys og kjærlighet, det blir det drittig. Jeg har også opplevd at folk som kommer og skal ta ødelegget den siste tiden. Jeg synes det er vanskelig å stå i, spesielt samtidig med at jeg mener jeg har det vanskelig. Jeg er så glad for at jeg fortsetter med dette, og ikke la det knekke av noen. Takk i like måte. Ikke la det knekke av noen. Det er noen der ute som prøver å rakke på andre og dytte andre ned. Det er en måte å heve seg selv opp på, som kalles hersketeknikk. Hvis man ikke allerede kan heve seg opp, på en mer bærekraftig måte. Så la oss ikke duperes av det. Det er viktig å prøve å legge problemer hos den der det ligger, og speile over dit det hører hjemme. Og der er du inne på noe akkurat. Fordi, hvem har egentlig problemer her? Mens for meg, i den relasjonen hvor Velkomne hadde da satt seg på mailing-lista mi, via en Facebook-annonce, og fått et eller annet gratis hos meg på hjemmesiden min, jeg tror en pdf av kunstnercoachet, Og så begynte vedkommende bare å kalle meg Hitler og Moslini, og det var bare joho! Og hadde åpenbart misforstått ganske mye av det jeg står for. Og det er greit. Og da skrev jeg bare at, vet du hva? Med den meldingen her, så ønsker jeg deg lykke til videre, sletter jeg deg fra meldingen i sted. Ha det bra. Og jeg bruker ikke noe mer energi annet enn nå da, selvfølgelig. Men på det jeg bare rensker det ut, skal hver en del av det. At en ikke kan hjelpe andre før man har kontroll på seg selv, blir vel det samme som om hvordan vi kan forvente at noen skal elske oss hvis de ikke elsker oss selv. Elsk deg selv, står det. Dette er en pause for å legge litt tyngde bak det som stod der, og nå skal jeg lese det en gang til. At en ikke kan hjelpe andre før man har kontroll i anførselstilling på seg selv, Blir vel det samme som at hvordan kan vi forvente at noen skal elske oss hvis vi ikke elsker oss selv? Elsk deg selv. Så for å elske andre, så må du elske deg selv. For å kunne gi løfte til andre, så må du løfte deg selv. Og for å ha et overskudd å gi, så må du sørge for at du faktisk har overskuddet. Derfor er det viktig å sette pris på seg selv også. Og når det kommer til coaching, nå vet jeg at dere er i utdanning, men etter hvert så skal du begynne å ta deg betalt for coachingen din også. Og hvis noen mener at Og det er feil, så er det greit. Jeg får en slik kommentar også, om at liksom, åh... Hvem er du som skal liksom tjene penger på andres ulykke? Jeg mener, slapp av. Jeg skal ikke det. Jeg skal løfte andre. Jeg skal komme fra et overskudd, og gjøre det som er riktig og sant for meg hvert ene blikk. Og de to går fint sammen. Så hvis hun har en annen trosystem, en annen oppfatning om hvordan livet er, og verden er, så må hun bare fortsette med det. Men ikke jeg. Vi er elskverdige. Det er bra. Skal vi se. Her var det. Hvilke to øvelser ville gjort? Det har jeg allerede vært på. Og det viktigste skiftet kan gjøres et annet menneske, sier Salabim. Ja, her er det noen ... et spørsmål, ja. som har kommet inn. Jeg har nå vært med på å bli coachet av flere av mine medstudenter, og sitter da igjen med noen spørsmål til deg. Da må jeg bare klappe litt for dere som blir coachet av medstudentene deres, og dere som tar en enda større klapp. Dere som har gått videre og tatt inn knemte utenfra, øver med det. Yay! Kjempebra. Jeg har oppfattet at når man skal transformere noe, jeg oppfatter nesten alltid det... Skal vi se. Jeg leser som det står, så får vi se om jeg skjønner det. Jeg har oppfattet at når man skal transformere noe, jeg oppfatter nesten alltid det som skal transformeres som blokkert til energier, skal man da sørge for at det reiser langt vekk og forsvinner bort for alltid. Eller kan blokkeringene bare transformeres til andre energier? Jeg har forstått det som man kan se blokkeringene som, og forholde oss til dem som om de var en liten treåring som har tviholdt på et eller annet for å beskytte oss og holde oss trygge. Og at dette en eller annen gang kanskje har hatt en funksjon, men at det ikke noe lenger fungerer beskyttende, tvertimot hindrer oss og binder opp energier. Ja, helt riktig. Da ble jeg litt nervøs når energiene mine blir sendt ut i rommet eller til andre siden av julekloden. Eller gjør det samme i nitten. Det var meldingen sin. Du som har skrevet den, jeg har ikke skrevet ned navnet fordi jeg liker å anonymisere. Du har helt rett i at det som holder oss igjen en gang har hatt en funksjon å beskytte oss og holde oss trygge, men nå er det ikke det lenger. Nå hindrer det oss. Derfor er det fint å transformere det. Jeg vet ikke, du sier at du opplever det som blokkerte energier. For deg er det sikkert helt tydelig og helt konkret hva det betyr. For oss andre er det ikke noe nødvendigste. Perspektiver. Hvordan du enn opplever, så er det greit. Men å sende det langt vekk og bort, det hjelper ikke, for ingenting forsvinner noensinne. Ingen energi, og dette er rent fysikk, ingen energi forsvinner. Energi skifter form. Det er derfor vi gjør en transformasjon. Skifte form fra en form til en annen. Transformasjon. Så en form som skifter form til en annen. Så vi har for eksempel en rød ball som presser meg ned og holder meg nede, som blir til en oransje soloppgang, som løfter meg opp i ny mulighet og ny dag hele tiden. Den energien som sitter der, som er for tak i hvorfor den sitter her, og hvorfor den tviholder fra treårsalderen for eksempel, som du skriver. Og hva den vil lære meg, og hva den egentlig vil, hva vil du, hva vil du, hva får du da, hva får du da, hva får du da, helt til den vil faktisk bli til en annen form, en annen energi, et annet uttrykk, en annen visdom. Og vi lar det. Vi lar det endre seg, transformere og skifte form og bli det. Og alle aspekter av dette, så lar vi dette integrere seg i oss selv. Da har det skjedd en transformasjon, det endrer seg alt på et informasjonssted. som betyr at alle aspekter av deg endres i alle tider, alle dimensjoner, alle aspekter av seg. Det er ganske fett. Det er ikke det samme som å ta tak i denne røde ballen og bare slinge den til andres i universet. Da kommer den bare slingende for jorda, nemlig rundt, slingende tilbake og dundrer deg steinhardt som en sånn gigantisk klinkekule. Det er vondt. Så ikke prøv å dytte noe vekk, ikke prøv å undersykte noe. Da kommer du bare tilbake og vil ha deg og ta deg. I stedet så omfaner vi det, spør det hva du vil. Vi går gjennom hele transformasjonsprosessen og lar det bli sitt fulle potensial på samme måte som vi blir vårt fulle potensial. Når alle delene av oss utvikler seg og blir til sitt fulle potensial, så gjør det noe med helheten i oss. Så ikke dytt ting vekk, ikke undersykte, ikke send det bare. Ta det inn i varmen. Forståelsene dine er hovedsakelig kjempebra, og jeg håper at resten blir justert nå, at de ikke sender vekk. Jeg skjønner at jeg blir litt nervøs når energiene mine blir sendt ut i rommet, eller til andre siden av jordkloden. Hvis du opplever at noen av coachstudentene driver med det, så trenger jeg at du sier ifra, fordi det er en misforståelse vi må oppklare, eller så er det bare ordene som betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Så vi må bare oppklare det. Så det trenger jeg hjelp til. Så, jeg håper det var oppklarende fint. Hvis noen har lyst til å fortelle meg noe, så er det bare å si fra her. Er det noe pleier å si at blokkeringer under transmisjoner blir fri flyt i oss, slik at vi lettere kan få fra vårt fulle potensiale? Ja vel. Ja, fri flyt, betyr det at de ikke får noe form, eller betyr det at vi at vi tar bort en blokkering via transformasjon, og dermed får en fri flyt som gjør at potensialet vårt kan komme frem. De siste, ja, veldig enig. Nettopp. Og så er det han som skrev så fint om å elske seg selv for å løfte andre. Så fikk et innspill om kontroll. Og så skriver han, kontroll var kanskje feil ord, men her går det fort. Det er en chat ved siden her. Å løfte seg selv er ikke en definisjon, det er en levemåte. Wow, jeg digger deg, mann! På samme måte som å løfte andre, det endrer seg hele tiden. Hvis du ikke utvikler deg, så avvikler du. Jeg digger deg. Nå er jeg skikkelig glad. Tusen takk. Så godt at du deler, og at dere deler. Ja, det er topp. Jeg synes det var et fantastisk bilde. Du som mener at blokkeringer transformeres, og så blir det en fri flyt som får fram potensialet, det var det de mente. Og vi to, yeah! Live! Og så er det en som sier, med den der å slenge din energi bort, og tror du er i klippen, og så kommer den som en klinkekule og tar deg. Det var et godt bilde, jeg, så det kjente godt igjen. Ja, det er sånn en bomerang, vet du. Alt vi sender ut, kommer tilbake. Det er derfor vi i neste modul, tror jeg, så skal det handle om virkeliggjøring. Hvordan vi virkelig kan manifestere fra hodet, hjerte og magen på en gang, og sende ut som en bomberang det vi vil skal komme tilbake til oss. Da er det viktig at vi sender gode ting. Hvis vi har et slags sli-monster, og jeg kaster det og går og håper det ikke kommer. Ah, shit, der kom det. I stedet så ser vi, hva er dette sti monstret? Hvorfor er det her? Hva vil det egentlig? Hva har det å si meg? Zoop! Oi, wow! Det ble jo til den skinnende rustningen. Eller, hva er den der rustningen? Kanskje ikke greia? Hva er det enn det er? Kanskje det er en hvit du på skuldra? Det er fint. Ok. Her er det et spørsmål som er vanskelig å svare på. Det er bra start. I inventasjonsgruppe, jeg er med i, skal vi føle det som er vondt i oss, lukke opp en luke under oss, og slippe ned der. Ned der. Er ikke dette det samme som å sende ut til verdensrommet, slik som du snakket om? Det kjennes veldig feil for meg. Men jeg vet ikke om det er feil. Fordi jeg er ikke der, og vet ikke intensjonen med det. Selv så har jeg lært bort en øvelse, som jeg kaller kumøkkeøvelsen. Jeg er en ganske folkelig fyr, dette. Som handler om at alt du ikke trenger, kan du sende ned gjennom beina ned i jorda, og kjenne hvordan jorda tar det mot som gjødsel, og sende frisk, grønne skudd tilbake. Det er en måte å jorde seg og rense seg på. Og jeg har også snakket om en dusj. Du ser jo her at jeg sitter midt i en lysdusj, så det er en skinne på skallen min. Så jeg sitter i en lysstus, med en gullys som bare vasker av meg alt jeg ikke trenger. Og det går ned i jorda, og opp så kommer en seile av lys som bærer meg, for eksempel. Det handler alltid om en dynamikk, og det handler om en bevisst kontakt med et annet levevesen, mor jord. I den gruppa deres er jeg ikke der, men det ligner på å kvitte seg med å kaste unna. Negativ energi som ikke finnes. Eller negative følelser som vi ikke tør å se på. Så... Intensjonen er å kutte seg av det man ikke trenger av takk. Det kan være fint i seg selv, men... Jeg vet ikke, jeg kan ikke sitte her uten å ha vært i gruppa eller den som leder øvelsene. Og si hva det er og hva det ikke er, om det er bra eller ikke. Det må du kjenne på. Følg hjertet ditt, følg magefølelsen. Er det ja eller er det nei? Avtagelig kan det ikke bli kvitt ting som trengs å transformeres, fordi det kommer tilbake. Hvor hendig det er, vet jeg ikke, for det kommer gjerne sterkere tilbake. Men det går ikke an å bare liksom slippe noe som sitter grådig fast, fordi det kommer til å komme tilbake. Så det beste er å slippe det du ikke trenger, og ta hånd om å møte det du trenger. Men ja, å slippe det masse vi ikke trenger, som vi går rundt og bærer på. Man kaller det det som er vondt i meg selv, det ville ikke jeg gjort. Men igjen da, jeg er ikke din meditasjonsgruppe, så jeg vet ikke hva som er greia. Men vi bærer stadig på helt unødige ting. Så å slippe det vi ikke trenger, veldig bra. Og å slippe nede i jorda, eller sønnen min på andre siden av jorda. Det som er vondt å føle på, det tror jeg ikke er særlig gammelt. Men her sitter jeg og synser uten noen grunnlag, det er derfor det er et vanskelig spørsmål. Og hun skriver takk, det var det jeg tenkte. Så da er vi på samme spor. Jeg må få dele noe her. Det skal du få. Vi hadde en hund som vi mistet. Det var leit. Og min datter ble sønneknust, det skjønner jeg godt. Hun gråt hver kveld, og hadde veldig vondt og tungt. Jeg spurte henne hva hun savnet, og hun svarte jeg savner Tico. Problemet fortsatte, og jeg valgte å prøve transformasjon på henne. Fikk henne til å forstå hva hun savnet og hvorfor. Knuten hun gikk og bar på ble borte, og endelig kunne hun få sove. Det er fint. Det var spennende og fint. Og jeg er nødt til å legge til at ofte kan sorg være noe vi må tillate i tillegg. Her var det antagelig mye mer som var knyttet sammen. Både sorgen over hunden, og noe som hunden har representert for ditt barn. Så antagelig var det den knyttningen og noe i representasjonen som du transformerte. Mens savnet etter hunden er nok ikke borte, og det er en sorgreaksjon. Og sorgreaksjonene må vi få la være der. Du skriver «Jeg valgte å prøve transmasjon». Fantastisk. Og da var det åpen for at det kunne gå som det kunne gå. Og det gikk. Men vit det at sorg kan ikke transformere, men ting som henger rundt sorgen, kan de transformere. Og sorgen kan vi gi kjærlighet og rom og tid. Fint. Jeg elsker at dere er her og stiller så gode, intelligente spørsmål. Takk og takk. Jeg har fått inn, skal vi se. Høy. Ja, det var gjemme meg det siste som kommer her da. Kult. Det er plassen spørsmål, som dere ser, så bare... Jeg peker helt feil vei. Den er den. Skriv det i nærheten. Det er noen som blir forvirret av klienter som kun er i hodet, og ikke klarer for transformasjon. Hva skal vi gjøre da hvis klientene kommer og er veldig hodefokuserte, og ikke er åpne for transformasjon? Da sier jeg at vi lytter, og vi speiler, og vi sjekker ut hva de er åpne for, Og så møter vi dem der på det de er åpne for. Det er ikke alle som er klare for så mye som vi har å tilby, men de er klare for noe annet. Så spør dem hva de er klare for, og så tar vi det derfra. Det er veldig viktig. Men etter hvert vil den kanskje bli klarere og klarere. Og det kan introduseres uten så mye hoho og huhu. Og det som er fordelen med folk som er i HU-et, er at de har ikke vært så borte i så mye selvutvikling før. Og det er en fordel. Det er ikke masse konsepter som de må jobbe mot. Så du kan være der, du kan lytte, stille gode spørsmål, og du kan gjennfortelle eller speile tilbake hva de nettopp har sagt. Og du kan utfordre på perspektiver, du kan gi dem metaforer, du kan støtte dem å ta god valg, du kan gi dem noen øvelser for å bli mer effektivt og få mer resultater, mer fokusert til stedet værelse. Du kan lære ordkommunikasjon ut fra det beste du kan. Det vil gjøre store ting, og etter hvert vil de plutselig- -"Ja, men det er litt sånn, jeg kjenner det, det drar meg ned." -"Kjenner du at det drar deg ned i kroppen?" -"Ja, ja." Så stiller jeg et spørsmål, og så er det i gang med transformasjonen- uten å introdusere at nå skal vi gjøre noe sånn stort og spennende- og veldig rart og mystisk og dypt og i alle tider og alle dimensjoner. Bare følg prosessen, og så erfare denne selv plutselig. Uten at det er noe woho, men det er bare en spørsmålsrikke som gjør en stor oppdagelse inni dem. Og dermed så har de erfart det, og du trenger ikke forklare noe som helst. Du kan bare si etterpå at det du opplevde var, og det har de opplevd, så det tror de på. Ok, frikkelig som å hoste av deg da. Jeg har kommet inn fra hun med datteren og hunden som døde. Så skriver jeg helt riktig. Nei, nå har det blitt et positivt sann, ikke et vondt sann. Ah, det er morsomt. Hvilken måte eller ord vil du ha brukt ved transformasjon av små barn under skolealder? Jeg er usikker på om det trengs så mye transformasjon. Det som er fordelen med barn i førskolealder, altså før skolealder, er... Unnskyld meg. Jeg begynner å komme skjerf. Ok. Ja. Jeg skriver allerede JP, men jeg sier at det ikke er så mye som trengs. Så det viktigste som trengs er å komme i kontakt med følelsen, og så si at... Skal jeg si hva som trengs da? Og si, ja, hva kjenner du da? Ja, hva vil du da? Fordi de er helt i kontakt med følelsen og svarer ut fra følelsen. Så hvis det er et eller annet som er oppsatt, så kan du bare få kontakt med hva er det? Hva opplever du? Hvordan kjenner du det? Hva vil du? Det er kommunikasjon. Når vi bruker anerkjennende kommunikasjon med barn, så løsner vi på det som kan sette seg og bli trømmer. Men når vi bruker det ved å få kontakt med følelsen, å få kontakt med behovet, å se det, anerkjenne det og elske det, så skjer transpasjonen av seg selv. Da løsner det. Barn og dyr har ikke noe konsept om at de skal holde på det. Men hvis de ikke blir møtt og sett på det, og ikke blir respektert, så kan det sette seg som trømmer, Og sette seg i knappen også, det ser vi også med dyr. Så jeg har jobbet med både hester og hunder på å løse opp fysiske problemer- med transformasjon uten å snakke med dem selvfølgelig. Bare å ta det inn og gjøre det med seg selv. Nå skal jeg mute igjen uten teateralsk, skal jeg hoste ordentlig. Yes. Her er det... En oppklaring jeg trenger er hjertementasjon. Omhjertementasjon, kanskje, er når vi trekker en person gjennom hjertet,- og slipper taket og puster ut igjen med hjerteskvaliteter. Tenker vi at personen pustes ut igjen med hjerteskvaliteter,- eller puster vi hjerteskvaliteter inn i personen som er utenfor oss selv? Merker jeg litt usikker på dette, kanskje noe andre også lurer. Kjempebra. Hva tenker jeg? Jeg tenker at hvis personen sitter her, så blir det riktig vei her. Det blir bra. Så her sitter altså personen. Veldig pen person, ser du. Personen skal få et hoved. Sånn fint hoved. Så der er personen. Og så puster jeg. Jeg puster ikke denne gjennom hjertet og ut på andre siden. Jeg bare drar med meg alt som er i hovedet til denne personen. Og inn gjennom hjertet og stippeltaket. Og så tar jeg hjerteskvalitet og puster ut gjennom hjertet. Og tilbake til hodet til denne personen. Så denne personen er yttre utenfor meg selv hele tiden. Jeg tar bare tak i alt som er der. Inn gjennom hjertet og stippeltaket. Ut gjennom hjertet og hjerteskvalitet. Så fyller det. Det samme gjør jeg med meg selv. Så du drar ikke fysisk den andre gjennom hjertet. Du bare drar alt som sitter i hodespacen. Alt som sitter i hjertespacen. Alt som sitter i magespacen. Alt som sitter i hele kroppen, hele personen. Hele personen inn på en gang. Personen sitter der, men alt som er ved den, alle energier, alt som er. Alle aspekter av personen. Yes. Hva tror du om det? Her er det fra deg som ville transmøre med småbarn, og det er det jeg har gjort, men jeg har ikke tenkt på det som en transmisjon. Men ja, det virker. Av og til har vi dypere greier som har satt seg i småbarn, og da er det nyttig med en transmisjon, men da er det som en lekende samtale. Men det er ikke så ofte, og det er kanskje veldig spontant. Allergi, for eksempel, kan transformeres veldig fort og fint sånn. Her vil jeg ikke hevde at alle allergier kan transformeres sånn med barn, men veldig mange. Det må bare prøves. Så bare, hm, ja, ok, kommer en katt inn. Hva kjenner du? Ja, og hva betyr det? Å, jeg vil enkle meg med pappa. La, la, la, la, la, la. Og så bare leker du det igjen. Du synes det var veldig oppklarende med hjertemeditasjonen med en mus? Spennende? Ja, ja. Fint. Min vakre kjære gode venn Bjørn Årstad Seiferts, også det. Har skrevet inn oppsummering, mye oppsummering av samtaler med dere fantastiske koachene på coachutdanninga, etter at jeg hadde gruppekoaching-samtaler. Og jeg vil dele noe av det. Fyre punkter vil jeg lære. 1. Å ta imot er å gi en gave til den som gir. Veldig viktig. 2. Hvem er jeg? 2 svarer individet som skal finne sitt fulle potensial. 2. Volkenheten som er fri fra alt og felles for alle. Det har vi vært grunnig gjennom, tror jeg. Og her kommer en viktig en. 3. Upper limit. Det er uttrykt at det går bedre enn vanlig, at vi klarer saker bedre enn vi er vant til. Det er lett å sabotere. Stå i at det er skummelt, til det blir mindre skummelt, og ikke sabotere. Det var fint. Så ofte er det uvant at det går så bra, og så prøver vi å bremse oss selv, og synes det er dritt skummelt. Det som er dritt skummelt og nytt, det blir etter hvert mer vanlig, så bare vær der. Slapp av. Du fortjener at det går bedre og bedre. Forskjell på selvfølelse og selvtillit. Det er en klassiker. Den tar vi inn. Selvfølelsene er kjærligheten vi har til oss selv, uansett hva som skjer. Selvtillit bygger vi på hva vi presterer og tror vi kan prestere. Har vi ikke selvfølelse, blir selvtillit en erstatning som er avhengig av myrelsene. For å få tak i selvfølelsen A. Vær ærlig mot seg selv. 2. Få tak i behov, begjær og lengsel. 3. Ta kontakt med kroppen. Og preferanser. Vil jeg ha spaghetti eller pasta? Hva vil du? Jeg tror det er det jeg har mente med det siste. Noe ting jeg bare ville dele med deg. Siste var veldig fin. Hvordan? Skal vi se. Det er en som skriver hvordan. Hvordan var det? Jeg vet ikke hva det sier. Så da, kjære venner, har jeg kommet til ganske såveis endene, tror jeg, med disse innspillene. Hvis du har flere kommentarer, så er det noen som stikker. Hallo, hei, med det, med det, med det. Jeg stakk ikke så langt. Jeg gikk for å hente noen papirer, fordi Josef Bjørn har skrevet enormt mye til meg. Jeg fant et eller annet som var så skikkelig bra. Så mens jeg venter på at du skal skrive inn en liten kommentar, så skal jeg se om jeg finner det som er ... Hvem er jeg? Godt, godt, godt. Ja, det er bare fint at han skriver. Og det får meg bare til å tenke på at det er veldig, veldig flott det vi gjør sammen her også. Det er masse å feire. Det er så utrolig stor utvikling, og det er så mange av dere som tar dere selv på alvor. Og det var det jeg letet etter. Det å tjene. Tjene seg selv for å kunne tjene andre. Skal vi se om jeg klarer å finne den. Er den her da? Er den her? Kom an, kom an. Ja, her! Skal vi se. Hvordan kan jeg best kjenne seg selv, med å kjenne andre? Spurte en av dere, kortsetentene. Og Bjørn studet den rundt. Hvordan kan jeg kjenne meg selv, så jeg best kan kjenne andre? Ta godt vare på deg selv, for da kan du bedre kjenne andre. Alle var med på det, men trengte tydeligvis kommelsen. Det er det vi gjør mye her. Åja, jeg har visst vært så bra på et spørsmål som jeg spurte om her. Hvordan? Så... Så jeg tror det er en god oppsummering, jeg. Vi har mye å feire. Vi kan fortsette. Dette var en oppsummering av alle spørsmålene som kom inn når vi nå har kommet inn til modul 6. Jeg er bare veldig, veldig, veldig fornøyd med det jeg driver med, og jeg vet at du som er i kortsettelsen har en aktiv måned med 1-1-samtaler, gruppesamtaler, webinar, modul, og sentrifiseringsinformasjonen som kommer nå. Og så er jeg så glad for dere som er på nettkursen som har vært med her i dag, og delt så flott og fantastisk. Det er jeg veldig glad for. Og så merker jeg det at nå er det ferdig. Så tusen takk for at du er der. Tusen takk for at du deler åpenbart i, og at du fortsetter å ta din utvikling på alvor. Jeg gleder meg til å dele resten med deg. Masse kjærlighet. Ha en vakker.
