Sårbarhet som styrke hos Leadership by Heart Coachutdannelse

Jeg har lyst til å fortelle litt tilbake nå. Jeg har bare ti minutter, så jeg må være litt rask. Vi var på det gode arbeidslivet sammen på en konferanse, og der var du arrangør. Og så fikk du meldende adresser til alle oss, blant annet meg, og vi fikk en invitasjon til å være med på Lidskipet Heart. Og så tok vi videre i utlandingen inn i Lidskipet Heart Premium, og så fikk vi vel en invitasjon, eller det var før jeg ble kjent med det, om at det var en tur til Bali. Og jeg tenkte, åh, det har jeg så lyst til å være på. Men jeg har jo hjerneslag, så jeg sendte en mail til deg og lurte på om det var noe hinder for å komme dit. Og du bare sa det, eller skrev til meg at det var en stor utfordring og velkommen skal du være. Og jeg ble så rørt av det. Det var så vakkert. Og vi var faktisk bare fire stykker, apropos det at det ikke var plass eller at det ikke ble noe av, men vi var fire stykker som dro til baler. Og vi er bare to i en av dem da. Så må vi spise til, da, Peter.

Ja, vi snakket litt om at hvem som helst ellers ville jo avlyst en sånn tur. Og vi er sjeleglade for at det ikke ble avlyst.

Og så... Fikk vi jo i oppgave dette her med hvem er jeg? Og hvem er Silja? Og hvem er de andre to? Og jeg kjente på at det dukket opp. Jeg er sårbarhet og sensitivitet som styrke. Og det sto jeg på Bali og sa. Og det samme er liksoppgaven min. Og Silja ble veldig fornøyd over det.

Ja, altså da hadde vi jo holdt på i sikkert fire dager, tror jeg. Ganske lenge. Vi gikk veldig dypt. Veldig glad for det. Med hvem er jeg-oppgaven, så sitter vi der på en sånn paviljong. På baler med, vet ikke hvilket hav.

Som er i bakgrunnen.

Det er vel ikke Stillehavet? Banehavet, faktisk. Og det var fantastisk vakkert, det var varmt, og det var sånne planter og blomster som man jo aldri har sett før. Og så Etter å ha jobbet med Hvem er jeg? Hva vil du gi til verden? Så skulle vi avslutte den bolken med at hver og en skulle reise seg opp og si det høyt. Jeg husker vi hadde allerede øvd på et webinar hvor vi skulle stå og ta det du kom frem til og skrike det. Har du noen rundt deg nå? Nei, skrik det ut. Så vi var liksom forberedt på hva som skulle komme. Og så var det et par stykker som hadde vært oppe før som liksom kom igjen. Jeg er frihet og jeg er styrke og hva det nå var. Så reiser Tone seg opp da. Stavrer seg opp liksom. Med litt sånn ene armen her også. Også litt, for det har vært litt nervøs i sammenslengen. Står der med ryggen mot havet bak så liksom. Det var et fantastisk skue med hår og sånn. Og så sier hun. Jeg er Sårbarhet og sensitivitet som styrke med ene armen her og andre armen der, ikke sant? Og i det øyeblikket der så bare opplevde jeg sånn ordentlig paradoks.

Det er ikke mulig greie.

Og i den senere tid så nå går jeg og Tone på et kurs med sårbarhetsdronningen selv som heter Bruni Brown. Hun forteller også noen sånne opplevelser. Men for meg da, som jo er utdannet ingeniør og har egentlig brukt hele livet mitt på å snakke om noe sårbart i det hele tatt. Det skal vi i hvert fall ikke ta fram. Og så er hun helt motsatt. Og vi har snakket masse om det her, og hun forteller at, men dette har jeg vært opptatt av hele livet, sier hun. Jeg kan ikke skjønne hvordan man kan være opptatt av sårbarhet. Det er liksom uopp og frem og få gjort den her i livet, ikke sant? Og hun jobber i en forskningsbedrift, hvor de er akkurat sånn som jeg. Og der står hun. Så det kan du fortelle litt om, da.

Ja, jeg er i hvert fall veldig opptatt av å formidle det på min jobb, og det er jo bare fullstendig crash. Mens Julia og Elfrid og jeg, vi har triadet fordi jeg har tatt korsutdansen sammen, og en gang i uken så har vi da vært i min bedrift og hatt korsingsesjonen, for det har jeg fått lov til, jeg har fått lov å få den korsutdansen på jobben. Men vi har da sittet ved siden av HMS-seksjonen, i massasjerommet der, og drevet med hjertemeditasjoner, og coacha, og energier ut. Og dette snakker jeg om, vet du. Det tror jeg er helt spennet gæren. Men det er det som vil begynne å skjønne at det ikke er det. Fordi det skjer veldig mye. Men i hvert fall så så Silja for seg at vi to skulle stå på scenen og snakke om sårbarhet og sensitivitet som styrke. Nå har vi opprettet sårbarhetsomstyrke. Facebook-side eller nettside har vi holdt på i natt å lage. Og neste fredag skal vi ha på skapestedet på Kolbåten en event om sårbarhet i arbeidslivet. Og i midten av april skal vi til Finnsbuktoppen. Og ha en weekendkurs der med noen timer hver dag hvor vi skal ta fra oss dette temaet. Så gå gjerne inn på Facebook, og hvis dere er interessert i dette temaet, det er jo sårbarhet. Det vi driver med er jo sårbarhet som styrke. Så hvis det vil være med å løfte det enda videre, så hjertelig velkommen!

Så bare sånn avslutningsvis, hva er sårbarhet som styrke? For jeg skjønner jo ikke det, jeg har jo skrevet litt om det på, det står litt på Facebook-siden, så bare gå inn og se, Facebook, sårbarhet som styrke, kan dere søke på det. Og så har jeg skrevet litt på nettsiden min også. Men det er så mye. Når vi nå går det kurset med Brittany Brown, som er bygd på all hennes forskning siden 2000, og de bøkene hun har skrevet om det. Hun har en bok som heter Daring Greatly. Den heter Uperfekt, tror jeg, på norsk.

Uperfekt, våg å vise hvem du er.

Ja. Og alt er bare sånne masse klisjer, og vi tenker, ja, ja, vi skal være så uperfekte og fantastiske, og vi skal våge å vise hvem vi er. Men det er viktig. Det er livsendrende. For det hun har funnet i sin forskning er at det er ikke bare kjekt å være sårbar. De fleste tror jo at det ikke er kjekt, men det er livsnødvendig å dyrke sårbarheten sin. For hvis man ikke gjør det, så kan man vel og merke la være å bli så berørt av folk som er sinne og sure og alt det ferdige som skjer med oss i verden. Men det som er litt trist er at vi blir heller ikke berørt av det gode. Vi mister kjærligheten, vi mister dybden i relasjonene. Fordi det går ikke an å numme bare noen følelser. Hvis man nummer følelser så nummer man alle. Veldig spennende.

Så.

Tusen takk til Peter, som dro tilbake selv om det bare var flere stykker. Og selv om han hadde ditt barn hjemme, og det er den mest fantastiske turen jeg har vært på. Jeg håper det blir vanlig igjen en gang.

Og takk til Silja for at hun hadde det fantastiske forslaget om at Jette trengte hjelp, og vi er hjemme.

Det viktigste var ikke, men det var Silja som faktisk sa til meg på stranden at du vet hva? Du trenger coacher. Du må starte en coachutdannelse.

Du hadde jo kommet uansett, du hadde jo måttet det etter hvert.

Takk skal dere ha. Hjertelig, hjertelig takk.