Skeptisk? For godt ut til å være sant?

Jeg er i uke sju i sin coachutdannelse hos Leadership at Heart. I går skjedde det store ting. Jeg vil benytte anledningen til å spørre deg hva som har tatt din reise, Marianne. Alle først. Velkommen. Hva er det viktigste som har skjedd for deg så langt?

Det har vært mye som har blitt viktig. Jeg har kanskje kjent på- Hvor fantastisk kraftfulle verktøyene er. Jeg har jobbet nesten 20 år som gestalterapeut. Jeg har hatt mange lignende metoder å jobbe med,- men jeg kjenner at dette er utrolig kraftfulle verktøy. Noe som får meg til å bli nesten litt satt ut på en positiv måte. For min egen del har jeg vokst veldig i det å tørre å gå utenfor komfortzone. Tørre å gjøre noe annet enn det jeg er trygg på. Det har vært et veldig ordært for meg.

Opplever du at når du jobber med klienter, at du skaper... Er det annerledes? Du sier at du ble satt ut på en positiv måte av verktøyene. Hva er annerledes? Hva opplever du annerledes?

Jeg har selv brukt dette med å gå inn i... Du bruker en øy. Hvordan øya di er. Jeg har brukt hvordan du har det. Hvordan er det for deg? Jeg har også brukt broa som et eksempel på å gå over broa- til det du ønsker og lengter etter. Så har jeg brukt mye tid på anerkjennelsen. Men den setningen, merker jeg, er utrolig kraftfull. Selv om jeg har brukt mye tid på det og skjønt at dette har vært viktig,- -...så er det akkurat som det skjer noe magisk i den setningen vi leser. På det å anerkjenne på tid og rom og sted og hele det. Det er helt utrolig å se en så stor forskjell på veldig mye likt. Jeg.

Tror det handler om sammensetningen og energien som ligger i det. For de som ikke skjønte det, er det en del av prosessen når vi bruker leadership og hardcoaching. Vi anerkjenner, ikke aksepterer det som har skjedd, men anerkjenner avtrykket som sitter i oss- og fortsatt preger og farger virkeligheten. Så har vi en spesifikk setning som er designet på en veldig spesiell måte. Folk bare må prøve. Det er det Marianne snakker om. Når den brukes ordentlig, skjer det underverker. Det er magisk. Marianne, du sier at du har jobbet... La oss høre litt mer om deg. Du har jobbet i nesten 20 år som kristallterapaut. Jeg.

Har hatt forskjellige stillinger, så jeg har aldri jobbet 100 %. 50 prosent og 40 prosent. Jeg jobber også på Blakstad som miljøterapeut. Jeg har vekselt mellom de to yrkene. Jeg er også førskollærer i Bønn. Jeg har jobbet mange år som førskollærer. Det som er viktig for meg, er at jeg alltid har likt å jobbe- med barn med spesielle behov. Eller jobbe på Blakstad hvor folk er i en sårbar situasjon. Kanskje det er det jeg syns er.

Spennende å jobbe med. For de som ikke vet det, er Blakstad innenfor psykiatrien. Det er sårbare folk som går gjennom en perode i livet- hvor de trenger litt støtte for å finne stabilitet. Miljøterapaut, altså førstklare i bunnen. Noen som anbefales, folkens. Og så har de jobbet som miljøterapaut. Jobbet med barn, med andre som er... Voksen snart sårbare. Du har drevet nesten i 20 år å jobbe som gestalt terapaut. I går skjedde noe spennende med at du snakker med flere potensielle klienter. Hvordan er det for deg? Har du pleid å jobbe fra time til time før? Eller har du jobbet i lengre forløp? Er det nytt for deg?

Jeg har alltid tatt timesbetalt og jobbet time for time. For meg har det vært litt skummelt å ta en pakkepris. Jeg vet at jeg er ganske god på å møte mennesker,- -"men å verdsette min egen verdi er jeg kanskje ikke vært så flink til." Det har jeg kanskje blitt flinkere til gjennom disse syv ukene. Det var litt skummelt den første samtalen jeg hadde i går å si den prisen jeg satte. Så fant jeg ut at dette gikk veldig greit. Neste samtale var ikke så skummelt. Den gikk også gjennom. Så hadde jeg en samtale som ble... Han sa nei. Ikke på pris, men litt frem og tilbake på hvor han selv var i livet. Nå er jeg på sms og sier at han vil vente litt. Det er helt greit. Jeg følte meg mye tryggere hos fjerde samtalen. Den var en veldig fin samtale som berørte meg veldig. Den første samtalen ble en veldig god samtale for oss begge.

To. Det høres ut som om du hadde fire samtaler med potensielle klienter. I stedet for at de endte opp med å kjøpe en time hos deg og komme tilbake ved behov, så kunne du jobbe med dem over tid for å få dem... Det er det vi snakker om med broene og broene og øyene. Der folk sitter fast nå, og det de ønsker seg å være til. Du kan jobbe med dem i en prosess eller gå over en bro sammen. Det er det du hadde muligheten til å gjøre. Du kan tilby et resultat på x antall uker. Seks uker, kanskje. Ja, du jobber sammen med dem i seks uker for å komme dit eller nærme seg veldig. Når det skjer at du får til det, kan du sette en høyere verdi på prosessen enn før, og en høyere verdi på deg selv og ta imot noe for deg selv. Hvordan tror du det gjør en forskjell? Rent økonomisk driver du jo med dette. Hvordan.

Opplever du det? Det gir jo en helt annen frihet, kjenner jeg. En frihet til å... Hva skal jeg si? En frihet til å sette pris på meg selv. Men jeg setter mer pris på klienten og det den står for. Jeg tenker det henger sammen i det feltet vi skaper.

Nettopp. Rett før vi gikk live, nevnte du at det var noe av det første du sa var at du var veldig skeptisk. Du har vært borti meg før, og du var litt skeptisk. Fortell. Hva.

Var skeptismen? Skepsismen ligger kanskje litt i at det skulle være så fikst på kort tid. Det stemmer vel ikke. Jeg har jobbet med dette i mange år. Det tar litt tid. Det er tid og rom som har vært viktig for meg. Neida. Hva er dette for noe? Samtidig må jeg si at hele veien, på tross av at jeg har vært skeptisk,- -"har det gitt meg en utrolig resonans i det jeg jobber med." Jeg har tenkt at nå hopper du i det, i stedet for å sitte her. Jeg har vært inne på siden i et halvt år, før jeg tok jevne mellomrom. Det er en grunn til at jeg gjør det. Det er en grunn til at jeg ikke bare kobler deg helt ut. Jeg går faktisk inn. Jeg er litt uskjerrig, selv om skepsisen var der. Når jeg gjorde det, er jeg veldig takknemlig for at jeg gjorde det. Jeg er glad for at jeg tok det skrittet i å prøve. Ikke bare mine egne stoppere. La dem stå der. Jeg hadde en fantastisk reise som gestalteropært. Jeg tenkte at jeg har vært gjennom dette en gang før. Dette kan også bli fint. Samtidig stod jeg i livet et sted hvor jeg hadde lyst til å gi meg selv noe. Jeg hadde lyst til å løfte meg selv litt- i forhold til å jobbe med så tunge ting som jeg gjør- i psykiatrien og akutsykiatrien. Og litt privat i forhold til at noen rundt meg har slitt en.

Del. Det er det mange som har, men du nevnte at når du endelig kom igjennom... Da lurer jeg på hva som skjedde da du endelig kom igjennom. Rett før vi gikk live, sa du at når du endelig kom igjennom, skjedde noe. Da lurer jeg på hva som skjedde, og hva du kom igjennom. Det er mange som sitter og holder seg litt igjen. Det høres litt for godt ut å være sant. Det er.

Akkurat det jeg også sitter på. Det er for godt å være sant. Så tenkte jeg at jeg satt hjemme. Jeg hadde akkurat hatt en årlig samtale med de rundt meg som familie. Vi hadde satt ord på ting. Når de hadde gått og lagt seg, kom det en ny video. Min akkordsutdannelse gjorde at jeg tenkte- -"Nå er det for dumt å ikke trykke på det når du sitter her." Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ser på det samme og lurer. Du er et sted i livet hvor dette passer veldig bra å vokse litt. Enda litt mer enn det jeg føler at... Ja. Ti la seg litt rette for meg. På en eller annen måte. Når jeg tok første samtalen, tenkte jeg ja, jo, jo. Men når jeg virkelig kjente at dette er kraftfullt,- -"var når jeg turte å hive meg ut i det og øve på det." Å coache og være klient og være observatør- -"når jeg hoppet inn i det i disse smågrupperne." Da kjente jeg at dette var virkelig bra. Det er så bra at jeg har ikke ord på det. Jeg hadde en fantastisk coachtime- Med Leila i går. Jeg vet ikke helt hva som skjer. Jeg har ikke ord. Jeg er så fantastisk. Det er sånn at du har lyst til å danse.

Etterpå. Leila er mentor-coachen vår, som selv er terapeut og har drevet med det prosjonellt i mange år. Hun tok coach-dansen fordi hun også hadde opplevd samlingsbrud, døds, familie, folk rundt henne som stegt. Hun var litt sliten etter å ha gitt og gitt og tatt vare på mange andre. Da tok hun dette. Det var veldig morsomt. Leila kom inn og var sånn... Ikke jobbe med coaching. Jeg gjør dette for meg selv. Hun fikk den samme følelsen når vi jobbet med henne. Hun tenkte at det var vanskelig å beskrive hvor det skjedde så store ting i henne. Hun ville bare danse. Akkurat som du sier nå. Hun begynte å jobbe med coaching i tillegg til å være terapeut. Hun fikk det til. Hun fikk også folk til å undre henne. Kanskje jeg skal jobbe med deg. Hun investerte i seg selv og en pakke. Som gjorde at hun fikk helt fantastiske resultater. Jeg så det i flere år. Så sa jeg at hun kanskje skulle jobbe hos meg. Så jobber hun nå med dere som går gjennom kortsutdannelsen. Det er åpenbart virkningsfullt. Så... Hva skal jeg spørre deg nå? Du sier det er vanskelig å sitte ord på. De som ser dette, kjenner kanskje at det høres bra ut. Men for godt å være sant... Så hva er det? Det er selvfølgelig noe med at vi blir aldri ferdige. En coach har en slutt hvor man blir sertifisert som coach- og praktiserer videre et fellesskap som fortsatt støtter deg. Men prosessen går videre. Selv om jeg sier at dette er effektive verktøy- som skaper raske, varige endringer veldig dypt og på en magisk måte, er det ikke sånn at da har vi puttet opp av femmeren, og nå er det fri for alltid. Det er en prosess hvor vi alltid vokser i livet. Hva er dine ord rundt hva som skjer med disse verktøyene? Hva er det du ser rundt deg hos klienter, medstuderende og seg selv? Skal vi prøve å finne flere ord rundt det? Har du lyst til det?

Ja, det er... Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det er så kraftfullt. Det er noe med... Det treffer meg så veldig i... Det er der jeg har vært blokkert i livet. Der jeg har stoppet opp eller kanskje ikke klart å gå videre med hele meg. Plutselig kjenner jeg at spenningene i kroppen har gitt meg en beskyttelse. Å gå inn i det og se hva det er- som gjør at jeg alltid kjenner stront til noen. Vondt i bryst eller noe i magen. Gå inn i det og anerkjenne at det kanskje har vært viktig for meg. Det har vært en prosess eller en beskyttelse i mitt liv. Det å anerkjenne det gjør.

En utrolig forskjell, føler jeg. Det som skjer da, om jeg bare sier det som ikke er innviddet, er- at det er som om man slipper taket på noe man har dratt med seg. Det man har dratt med seg har fargelagt hvordan vi ser verden i veldig sterk grad. Vi har veldig mye bagasje. Vi har gamle hendelser. Vi har avtrykk av gammel energi. Når vi anerkjenner det, slipper vi indre solen til å lyse på de skyggene- eller trollene som gjemmer seg der bak. Da er det som om det frigjøres, som vann som fordamper mot himmelen. Det blir et med noe større. Da blir vi lettere. Da har vi lyst til å danse. Vi pusser vinduene her og ser en annen virkelighet. Vi ser andre muligheter som har vært der hele tiden, som vi plutselig kan tilnyttegjøre oss av. Dere må også være til større tjeneste for andre mennesker rundt oss. Rymer det med din opplevelse.

Marianne? Det rymer veldig. Jeg merker forskjell på det- Jeg tar meg selv på alvor og tar den magiske morgenen. Jeg går inn og tar en dyp meditasjon på morgenen. Jeg prøver å få meg summet inn på hva som er viktig for meg i dag. Det har gjort en enormt stor forskjell. Når ting kan være mye, og kalenderen er full,- -"og folk venter og forventer på meg", så kan jeg sette meg ned. Så tenker jeg hva som er det viktigste jeg gjør i dag. Hva kan vente? Hva er det som gir meg litt også? Ikke bare at jeg tapper meg selv, for det har jeg vært ganske god på. Men nå kan jeg stoppe og si hva det er jeg har lyst til. Er det noe jeg vil gjøre for å gi meg noe? Da er jeg så mye mer til stede for andre mennesker. Når jeg følger meg selv, kjenner jeg at jeg har så mye mer å gi. Jeg har så mye mer energi. Godt humør, så det smitter veldig ved å ta meg selv på alvor på morgenen. Selv om det bare rekker når jeg begynner kvart over syv på morgenen,- -"så tar jeg det i bilen før jeg går inn på jobben." Så sitter jeg fem minutter i bilen, og så er det nok. Det er veldig deilig å ta det lenger tid når jeg har god.

Tid. Ja. Men de fem minutter med.

Å...

Vi kommer inn med nærvær. Nærværet vi kommer inn med, tilstedværelsen,- -"skaper en annen kvalitet rundt oss og gjør at folk føler seg sett på en dypere måte." Det er som om vi har flere deler av oss. Vi har den fysiske delen, den emosjonelle delen og den mentale delen. Det er en mer åndelig, mer mystisk del. Det er som om du har med den inn, og du er skrudd på med det. Når du møter et annet menneske, møter du og aktiverer alle delene av det mennesket også. Uten å dømme, men med en slags... Myk, usynlig omfangelse. Da skjer det noe med folk rundt oss. Det er så mye som lykter og lyser rundt oss. En slags langt, helårs-Lucia-tog. Var det noe du skulle til å.

Si, Marianne? Nei, jeg har bare nikket litt anerkjennende.

Anerkjennende, ja. Hvis det er noen folk som tenker «Wow, jeg har også satt på disse videoene, og jeg tenker også at det kanskje ikke er for meg, jeg vet ikke om det vil funke for meg, og det er kanskje for godt å være sant, og jeg har jo ikke gjort det, men jeg sitter og ser på enda en video.» Hva vil du si til dem som kan hjelpe dem å gjøre det som er sant og riktig for.

Dem? Jeg vil veldig gjerne si at prøv det. Bryt gjennom den muren eller den... Hva skal jeg si? Den blokkeringen man har. Eller ideen eller tanken på at dette skal jeg, skal jeg ikke. Når jeg snakker for meg selv, har det vært utrolig fint. Jeg går og gruer meg til at jeg ikke skal ha de daglige samtalene. Men bruk det. Prøv det. Jeg er ikke fattig på ord,- men dette blir litt ordfattig. Det er så mye andre ting. Det er sånn glede og energi som jeg ikke setter ord på. Så ta en samtale. Det er en gratis, uforpliktig samtale til å.

Begynne med. Det er fordi vi vil finne ut om det er riktig for den enkelte. Hvis du kjenner at hjertet ditt sier at det er noe skjære på,- -"det her hadde kanskje vært noe å finne ut av i hvert fall",- Klikk på linken her, så kan du boke en gratis uforpliktig samtale med meg eller min kollega. Så prater vi med deg, og så finner vi ut hvor du er og hva du vil, og om dette passer for deg. Hvis det viser seg at det ikke passer for deg, vil vi fortelle deg det og henvise deg til noen som er bedre for deg. Marian, hvis folk har sett denne videoen og tenkt at de ikke skal løfte seg i et sånt program, ikke skal lære meg å coache andre, Og være med på den dansen der. Men Marianne der, hun synes det hørte spennende ut. Hun ville gjerne ta en prat med en. Hun hører som om hun er nede på jorda og kanskje kan se meg. Hvordan kommer man i kontakt med deg hvis man ønsker å bruke deg som.

Coach? Da kan man sende meg en SMS på telefonen 917 20 386. Eller slå på Askehelsesenter. Der finner dere meg som gestatterappelt. Ikke som coach, men så langt er jeg.

Ikke kommet enda. Du driver fortsatt i utdanning, så det er veldig fint. I utdanning, men også driver våre kosjer og jobber som kosjer i utdannelsen. Det ser jeg ofte at det er problemer for mange at de får en utdannelse, og så står de på bakkelup og hva nå. Men her er du litt over halvveis, og så har du allerede betalende klienter og kan leve av det. Herfra kan det være fire samtaler, og tre av dem sier ja. Den siste er kanskje jeg skal bli ikkevel. Dette kan gjennomtas igjen og igjen. Hvis du har lyst til å få coaching av Marianne, ligger telefonnummeret over videoen. Hvis du har lyst til å prate med meg for å se om dette kan være noe for deg, kan du klikke på en samtale. Tusen takk for tiden.

Marianne. Det var hyggelig.

Tusen takk til deg som så på. Håper det inspirerte deg til å følge ditt hjerte og gjøre det som er riktig.

For deg.