Peter Svenning uses a child's bridge story to explain how inner trolls—self-doubt, shame, the patterns that trap us—are actually parts of ourselves wanting recognition. Hug them instead of fighting them. That shift from resistance to acceptance frees you to say what matters.
Ved å gå over broa og si tripptrapp, tripptrapp, og jeg skulle være det skummelige trollet, så skjedde det noe. Det skjedde noe som fikk meg til å tenke at dette er kanskje nøkkelen til å bryte fri fra å føle seg blokkert og stagnert og sitte fast, til å være fri og uttrykke oss og gjøre det som er sant og riktig og viktig i livet. Fordi vi har alle små troll inne i oss, har vi ikke det? Vi har små troll hvor vi føler at vi ikke er gode nok, at noen kommer til å avsløre oss som at vi feiker, at vi egentlig føler at vi ikke er der vi burde være, at vi har mer å gi, men vi får det ikke til, vi vet ikke helt hvor og hvordan vi skal gjøre det. Så har vi det her trolla som holder oss fast i det vi kjenner oss igjen i. Og når det er trolla, når vi kjenner at vi vil ut, så holder trolla oss igjen. Kjenner du deg igjen i det? I så fall. Min sønn ville da leke i bukken i bruset, og han gikk tripp-trapp, tripp-trapp. Og jeg var det skuble trollet og ropte, hvem er det som tramper på min bro? Og så svarte han, det er din lille bukken i bruset. Nå kommer jeg og tar deg, så skumle trollefar! Og vet du hva han svarte? Jeg vil gi deg en klem! Og da skjønte trollet at det er det jeg egentlig lengter etter. Grunnen til at jeg bruser med fjæra og skal ta håndet, er fordi jeg egentlig trenger kjærlighet. Og alle de trollene våre inni oss, hva om de egentlig trenger en klem? Hva om det er så enkelt at alle de delene av oss som bruser med fjæra og gir oss motstand og holder oss fast og stagnert og gjør at vi går i mønstre som gjentar seg igjen og igjen og igjen og igjen, trenger en klem? Så da skiftet jeg storien i bokene bruset. Når min lille gutt, så var det lille boken, ville gi pappa en klem, så sa trollet, Det er akkurat det jeg vil ha! Og så fikk pappatrollet en magisk klem. Og så ble trollet veldig glad, følt seg sett, anerkjent, elsket, og kanskje så blomstrer det, og kanskje så slutter det indre trollet å holde dette mennesket igjen, så dette mennesket kunne uttrykke det som er viktig å dele det med deg. Så hva om du kunne løsne dine blokkeringer, løsne det som holder deg igjen, ved å gi deg selv en klem? Hvem ville du blitt da? Hva ville vært mulig for deg? Hva ville du gitt til andre mennesker? Hvordan ville du vært deg for andre og gjort en forskjell for dem? Kanskje løftet dem opp? Fortell meg det. Jeg leser kommentarer, så gi meg en tommel opp hvis du kjenner en resonans. Og gi meg gjerne et hjerte og en kommentar hvis du kjenner at dette treffer deg. Er det noen du mener vi burde sette en video som er kommentert med navnet deres, så de får et varsel om å se denne videoen. Og du, helt til slutt. Hva om du neste gang du kjenner at det låser seg litt, du sitter litt fast, du tørrer ikke helt, du begynner å tvile på deg selv, kan du gi deg selv en klem? Og gi det inre tråden en klem, så du kan bli fri å gjøre det du vil. Hadde ikke det vært fint? La meg høre fra deg i en kommentar.
