Tilgivelse i coaching

Det er et spørsmål om om tilgivelse skal være en del av coachingen. Dette ble diskusjonen i siste 3A-møte. Det kommer helt an på hva klienten din trenger å ta opp. Skal tilgivelse være en del av coachingen? Det er spørsmålet på hva klienten din trenger. Kanskje er det akkurat det klienten din trenger, og da er det temaet automatisk. Kanskje ikke det. Så det ligger ikke inn som en sånn mal. Fordi vi jobber ikke med maler. Fordi menneskelivet er ikke sånn. Jeg vet det finnes coachutdannelser, spesielt i USA, og det er til og med et slags coachingkurs i Norge som har prøvd seg på maler, å holde maler. Jeg har ikke trua, altså. Jeg vet en av de kjipart-coachene har tatt det kurset, og fått disse malene, og begynte med en klient og måtte kaste malene over til de første coaching. Fordi vi kan ikke standardisere menneskelivet. Det er dessverre ikke sånn det fungerer i bokser. Vi skulle selvfølgelig, jeg skjønner at vi vet om vi blir fristet til å lage det, men det er fordi det er lettere å selge, og det er lettere for folk å kjøpe. Åja, endelig, her kan jeg bare få mal. Skal vi se. Hvordan har du det i dag? Hvor i kroppen kjenner du det? Altså, å følge en mal, det... Det funker bare ikke. Så jeg kan ikke si tilgivelse skal med, tilgivelse skal ikke med. Men hvis det er en person som da har et eller annet som de holder imot den andre, og dermed holder også imot seg selv og ikke klarer å slippe det, så er kanskje tilgivelse en ting å gjøre. Og der har jeg jo delt en øvelse, den videoen har du kanskje sett. Jeg lurer på om den også ligger i en modul, det er jeg usikker på. Men øvelsen handler rett og slett om å ha en indre dialog, hvor man på en måte forestiller seg, la oss si at det er en person da som La oss alle gjøre det. La oss gjøre det tilgivelsesøvelsen akkurat nå. Så du kan spørre deg selv, er det noen i mitt liv jeg trenger å tilgive nå? Ja. Og det kan være overraskende, for det er kanskje ikke en person du har så stor, stor konflikt med, men en person som bare dukker opp. Som en person som du kanskje, hva skal jeg si, kanskje har bare hatt en situasjon med som føltes vanskelig. Så bare tillat denne personen å dukke opp for deg, som du trenger å tillie. Så kan du se for deg denne personen. Og så kan du si til denne personen. Jeg tillier deg. La det som om den andre personen står og ser deg. De sitter og ser på deg. Og jeg ber deg om å tillie meg. Jeg gjentar deg for sikkerhetsskyld. Si til den andre personen inni deg. Jeg tilgir deg, men jeg ber deg om å tilgi meg. Bare gir om for det. Og så kan du forestille deg å høre at den andre sier til deg. Jeg tilgir deg, men jeg ber deg om å tilgi meg. Der kan du kjenne energin i tilleggelse. Hvis du trenger tid nå, så bare la den tiden være der. Gi deg selv den tiden. Hvis det kommer noen tårer, så la tårene komme. Det er helt ok. Hvis kunden din sitter der, eller klienten din, eller gjesten din i coachingen sitter der, og tårene renner, så bare la tårene renne også. Det er ok. Gi plass til det. Ikke stopp det med en kleenex en gang, men etter hvert som det blir så mye tårer, så kan du gi en kleenex og det kan tørke litt, men fortsatt til at det strømmer og skjer. Det er viktig. Ok. Og så er det et element til. Og det er at det er en annen person i livet ditt som du virkelig trenger råd til i. Så da kan du forestille deg At du ser deg selv. Det kan du også gjøre med din coachingklienter. Coachinger. Så forestil deg at du selv står der. Og så kan du si til deg selv. Jeg tilgir deg. Jeg ber deg om å tilgi meg. Bare kjenn hva som skjer. Kanskje er det noen nivå med klandring av deg selv som stuper taket. Åh, slipp takk. Åh, slipp takk. Fint. Og så kan du forestille deg at du selv står der ute og ser på deg. Og du selv der ute, ser på deg og sier, jeg tilgir deg. Jeg ber deg om å tilgiv meg. Og igjen, gi deg plass med å puste, for å slippe det til. Det er en tilgivelse, kjære venn. Jeg vil gjerne at du deler chatten, du som er live. Det er ganske mange som er live. Det er 28 her som deler skjerm. Så du må gjerne dele video. Fortell hvordan opplevde du dette? Fikk du noe forløsning? Fikk du noe som skjedde med deg? Del det gjerne med meg, så ser jeg det. Og tusen takk for at du var med på øvelsen. Tilgivelse er veldig, veldig kraftfullt. Fordi de sier gjerne at det er ikke... Hvis du blir bittet av en giftig slange, så er det ikke bittet som dreper deg. Bittet skjer akkurat der og da. Det er gifta som har kommet inn i kroppen din som sakte tærer på deg. Sakte eller ganske så sakte. Eller sakte bort tar livet av deg. Så det er bitterheten, det er det som på en måte henger i etter en hendelse. Det er ikke hendelsen i seg selv som ødelegger oss. Det er det nage vi bærer i forhold til det som ødelegger oss. Som gjør det vanskelig for oss. Så det er det jeg tenkte om det. Her får jeg inn at for meg er det sterkest når jeg klarer å tilgi meg selv. Det er også derfor jeg la inn akkurat den delen også. Som jeg tenker er veldig kraftfullt å legge inn. Og en annen skriver at det her var veldig fint. Jeg tipper at det er flere kommentarer også, så bare kom med dem etterhvert. Takk. Yes. For meg er det godt å gjøre den øvelsen, da jeg ofte setter meg selv i dårlig samvittighet for ting jeg ikke får gjennomført nettopp. Så vi klandrer oss selv i veldig sterk grad, og det er den største fienden vi har er den inni oss nesten, den indre kritikeren som prøver hele tiden å finne noe vi må banke oss opp med. Tidligere i dag så var jeg ganske sliten, jeg var litt småsjuk, var litt trøtt, og hadde veldig mye på lista mi over ting jeg skulle gjøre i dag. Og en del av det gikk svært trådt. Det funket ikke det hele tatt. Og jeg måtte ringe og beklage til de noen jeg hørte. Og finne en ny løsning som ikke bare på lang sikt fiksa det, men på lang sikt ville fikse det. Og så var jeg skikkelig, skikkelig sliten. Og så la jeg meg ned for å hvile. Og så fant jeg frem den boka mi over ting jeg skal gjøre de neste tolv ukene. Og der står det hva jeg skal gjøre i dag, og så måtte jeg bare krysse av for det som allerede var gjort. Da kunne jeg si at hei, jeg har jo faktisk klart en hel masse, og så kunne jeg tilgi meg selv for at jeg ikke klarte å pushe gjennom alt. Fordi det var ikke det jeg var i stand til å gjøre akkurat da. Her er det en som sier at den trenger jeg å gjøre ofte, og jeg har i perioder ordentlig hver dag. Og så er det der jeg som vinner meg på historien over de her munkene, som jo hadde tatt et løfte. Man må ikke røre en kvinne, ikke se på en kvinne, og ikke innta noe interaksjon med kvinner. De lever i celibat. Det var to munker som var ute og gikk på en sti. Så kom de til en elve som var veldig vanskelig å krysse. Der satt en kvinne og ba om hjelp til å komme over elva. Han er en av munkene. Han var priktig og riktig. Man skal jo ikke gjøre sånt. Man skal ikke ta disse kvinnene. Men så er det en andre. Han løfter opp denne kvinnen og bar kvinnen gjennom elva. Hvis du har bært en kvinne gjennom Melbourne, så vet du at det blir nært, og det blir vått, og det blir ganske hett, og så hett. Og så satte munken ned kvinnen på andre siden, og gikk videre. Og etter flere kilometer, så snudde den prikte munken seg til bæremunken, og sa, Hva var det egentlig du gjorde? Du brøt hele løftet? Du tok med kvinnen, du hadde interaksjon med kvinnen, og du bæret henne over elva? Og så sa den bærende munken at, vet du hva, Ja, jeg gjorde det, for det var det som var riktig å gjøre der og da. Men jeg satte denne fra meg. Hva er det da? Og du bærer denne nå. Og det er å gi slipp. Og også gi slipp på klandringer. Så tusen takk for denne historien, Solveig. Det er jeg som sier at jeg kjente veldig sterk energi da den andre tilgav meg, og da jeg tilgav meg selv. Takk. Det som skjer er at vi klandrer den andre, og så har vi også holdt et reservoar av klandring, og vi klandrer oss selv, og det er vi som holder dynavikken. Det er ikke sånn at den andre personen trenger å vite at hun har gjort denne øvelsen, men energien vil slippe taket, klandringen vil slippe taket, og plutselig kan det skje mirakuløse ting som at den andre som ikke har hatt kontakt med for lenge plutselig ringer deg. For eksempel, det er noen ting som skjer også når vi gjør transpasjoner, så kan vi løsne på ting som blokkerer den naturlige flyt. en naturlig balanse i oss selv. Det er en av flere veier, men digitipart transporsjon går grunnrett til verks i å ta tak i dype mønstre som skaper sånne ting. Men så er det også i små og store interaksjoner så opplever vi at det baller seg litt i relasjonene våre, og at tilgivelse kan være fint. Yes. Takk for det.