IBM Business Connect 2016: Watson Keynote | Thomas Anglero

This content was created by Thomas Anglero. This content was uploaded by Thomas Anglero. This is a YouTube video (IBM Business Connect 2016: Watson Keynote | Thomas Anglero) — a live, bilingual (Norwegian/English) keynote/panel transcript from an IBM Business Connect event (created 2016-12-22). The excerpt features multiple on-stage participants — primarily Thomas Anglero (IBM innovation director/presenter), Guido Bartels (GM, IBM Nordics), Arne Nordheim (CEO, IBM Norway), Nina Wilhelmsen (infrastructure services), Paul Simonsen and others — with audience interaction. The talk centers on Watson and cognitive computing, cloud/SoftLayer/Bluemix, analytics, hybrid infrastructure, disruptive innovation (examples like Airbnb, Diamond Foundry), and applying cognitive tech to industries such as healthcare.
Chapters
Vi spenner omtrent to timer i dag med apper.
Det er mer tid enn vi spenner
å spise kjøkken, middag og middag sammen.
Hvor mye tid spenner kjøkkenet med appen ditt?
Analytics kan hjelpe deg å skape innhold
som holder kjøkkenet til.
Bob Dylan.
For å forbedre mitt språk, har jeg lært alle dine lyrikene. Du har lært alle mine lyrikene. Jeg kan lese 800 millioner pager per sekund.
Det er snabbt.
Min analys viser at dine større temaer er at tiden passer, og at kjærligheten dyrer.
Det lyder bra, ikke sant?
Jeg har aldri kjent kjærligheten. Kanskje vi bør skrive en sang sammen?
Jeg kan synge.
Du kan synge?
Do be bop, be bop a do. Do be do be do.
Do.
Do.
Do be do.
Barbara kjøpte bare en bil. Hun skrev en tweet om det. Du kan ikke lære mye av det. Men ta data fra milliarder av tweets, kombinere det med verden og salesdata, forbered IBM-analytikk og erfaring, og plutselig kan du lære hvilke biler du skal bygge, hva du skal lage dem fra, hvor du skal selge dem. For Barbara i verden har bare fortalt deg hvordan du kan bygge en bedre bil. Det er en ny måte å jobbe, og det gjør du med IBM. I dag kan den viktigste personen i ditt business være en software-utvikler.
Så hvordan kommer appen?
Vi må gjøre noe fantastisk. Hvordan kommer appen? Vi må gjøre det snabbt. La oss gjøre dette på Bluemix. Du kan bygge apper med analytikk, Big Data, også IBM Watson. Dette kan gi oss en endring. La oss gjøre dette på Bluemix. Det kan lage kode for deg. Vi kan være første på markedet. Fordi å være beste er prioritering 1. Å være første er prioritering 1. Det er en ny måte å jobbe, og det gjelder IBM. Hey, hi!
Our cloud?
It's a platform based on awesomization. Really?
Can it keep our data where it needs to be, no matter what country we're in? Integrate with our systems to help keep transactions secure. Combine customer data with likes, tweets, the weather, to predict trends. That would be awesome!
Tote?
Now there's a cloud that understands business. Now, there's the IBM cloud. All the problems in the world could be settled easily if men were only willing to think.
Mine damer og herrer, hjertelig velkommen. Det er en stor glede å ønske
velkommen til dagens konferansiær, IBM sin egen innovasjonsdirektør, Thomas Anglero.
Er
du klar? Er du klar? Litt bedre, litt mer. Bra! Velkommen til IBM Business Connect 222 i Femten. For saken av dine norske øyne vil jeg ikke prate norsk. Jeg prater engelsk i dag. Dere kan være veldig glade at jeg ikke prater norsk i dag. La meg gå gjennom den mest vanskelige delen av dagen. Det er å snakke om fire-utgifter. Vi har tre fire-utgifter med grønne tegninger over dem. En der, en der og en der. Hvis noe skjer, hør bare til folk i hotellet. Ladies and gentlemen, thank you very much. You have set a record. Never have so many people come to an IBM Business Connect event. Congratulations. Clap for yourself. Come on! Let the coffee kick in.
Clap!
Come on! If you haven't figured it out, I'm not Norwegian. I'm from New York. Get used to it. This is the way today is going to be. That's okay? Yeah? Okay? Good. Nå, en ting til. Jeg forstår norsk. Så hva forsiktig med meg? Ukål? Sweet. Let's keep the energy going. This is gonna be a fantastic day. It's a record setting day. So I'd like to introduce the head, the general manager of all IBM Nordic countries, Mr. Guido Bartels.
Come on, Guido!
God morgen, alle sammen. Gjør det amerikansk stil fungerer her? Jeg har levd i USA i ni år, så jeg var smilende, Thomas. Jeg er fra Nederland. Dere kjenner min aksent når vi uttaler nasjonaliteter. Noen av mine kollegaer ble trist når jeg sa at jeg vokste opp i min ungdom, spilte på søndag og søndag på kjøkkenet med min far, og spilte speedskate. Noen ganger vokste vi mot Norge. God morgen alle sammen, og velkommen til BusinessConnect 2015. Jeg heter Guido Bartels, og jeg er IBM Nordics leder. Jeg er veldig nødt til å se
dere her i dag.
Se er alltid noe med disse lysene. For mange år siden har vi organisert BusinessConnect for klienter over hele verden. Det er IBMs største landsbaserte event, og jeg er nødt til å se så stor utgangspunkt. Som Thomas nevnte, har vi sett en 100% økning og jeg tror at denne fordelingen av partisipanten understøtter de forandringene som skjer i virksomheten og teknologi nå, men jeg vil også tenke at det er et større interesse i hva IBM har å offere. I disse uføringene vil vi sørge for utfordringer og muligheter som dere møter som beslutningsmakere hver dag. Da vi lever i en tid med uforeplassende forandringer, vet vi alle at lykke til å forandre på disse utfordringene og mulighetene er nærmere linket til vekt og fleksibilitet. Ingen av oss kan forstå å vente og se, hvis det ikke var klart fra de luke videoene. Disse tingene forandrer så kraftig at for å overleve hva som helst arbeid vi er i, må vi være i sted for å oppnå momentet. Det er derfor vi valgte dette som et tema for eventen. Vi vil hjelpe dere til å støtte momentet med å offere dere industriledende innsikt, teknikker, strategier og løsninger. Når vi ser på agendaen for i dag, med en stor linje av keynote-spesialister, track- og breakout-sessioner, er jeg sikker på at dere vil finne mye take-aways og inspirasjon til å leverere i er egen bygning. BusinessConnect vil også invitere dere til å utforske nye frontier. Håper det blir klart fra videoene, for det er viktig for oss at vi er mer enn ditt daglige digitaliseringspartner. Det sitter i vårt DNA å forsøke nye visjoner for teknologi. Vi skal dele med dere om hva vi ser som teknologiske fremtid og hvordan det vil påvirke virksomheter, regjeringer og samfunnet. Vi er nå i begynnelsen av et nytt område, det kognitive området. Kognitiv komputering skal fundamentalt forandre hvordan verden fungerer, og det skal gjøres på en uforventet vekt. For å bedre forstå kognitiv komputering, er det bra å se det i en historisk perspektiv. Over det siste året har vi sett tre større komputerskader. Møtelsen av tabuleringsmaskiner i slutten av 19. århundre, ja, vi går veldig vidt tilbake, markerer begynnelsen av den første komputerskaden. Disse mekaniske oppgaver, basert på punchkartene, som ble utviklet av den amerikanske Herman Hollerett, ble brukt til å organisere data og gjøre enkelte kalkulasjoner. Allerede da, var de nordiske landene nødvendige til å adoptere nye teknologier. Den første gang Holowitz stabiliseringsmaskinen ble brukt for et nasjonalt populært census utenfor USA, var i Norge i år 1900. 11 år senere, i 1911, ble Holowitz-firmaen sammenlagt med tre andre firmaer for å bli nært IBM. I midten av det siste året, har IBM-ingeniøret arbeidet med forskere på Harvard Universitet for å bygge en tidlig elektromekanikkomputer, Harvard Mark I, Den første maskinen som kunne utføre lange komputasjoner automatisk. Det var begynnelsen av eraen med programmerbare komputere, og vi forvandlet fra enkle komputasjoner til størrelseautomatisering av tilverkingsprosesser. Fortsettende generasjoner av denne programmerbare komputerteknologien forvandlet seg til å forandre alt fra spesiesøksplorering til internett. I Norge var vi tidligere forvandlere. I 1960-tallet implementerte IBM i de nordiske landene IT-baserte løsninger for områder som selskapssikkerhet og betaling. I 1969 pionerte vi digitaliseringen av rapporteringsresultatene på NRK. En løsning ble senere eksportert innenfor det nordiske området, men også utenfor. Disse systemene var veldig viktige til suksesset av det nordiske økonomiske modellet. Nå, som jeg nevnte før, ser vi starten av den tredje komputertiden, kognitivtiden, hvor tradisjonelle komputere er programmeret av mennesker til å gjøre spesifikke tasker. Kognitivt systemer kan forstå, løse og lære. De programmerer seg sterkere og sterkere selv. Kognitivt system driver innsikten fra den største informasjonen vi får, for å hjelpe oss å lære hvordan verden virkelig fungerer. gjør merke til den kompleksiteten og forbereder troende adviseringer til menneskene, om det er ledere, hovedstater eller individer som prøver å handle sin finansiering, karriere eller sykehold. Komputerintelligenskapen blir ubiktiv og pervasiv, og mer og mer kommer komputere til å offere adviseringer, i stedet for å vente på programmerte bevegelser. Lik som med de tidligere to komputer-eraene, kan vi pinnpunke starten av kognitiv-eraen. Det var i 2011, da IBMs kognitiv komputersystem Watson, som ble navnet efter vår funder, vinnte USA-televisjonsgameshow Jeopardy, og fulgte en verdenlig bekjennelse. Siden da har Watson blitt maturert. La meg gi dere en idé om hvor snabb ting beveger seg. I Jeopardy, i 2011, gjorde Watson én ting, naturlig språk-Q&A, kjent med fem underliggende teknologier. I dag har Watson 28 kapabiliteter, med mer enn 50 underliggende teknologier. Watson har gått fra quizshow til seriøs business. Et år etter at de to all-time-kampisene, en av de ledende industrieanalytikkerne, skrev en forskningsartikkel om en samarbeid IBM hadde gjort med det nr. eneste kanserhospitalet i USA. Headlinen skrev «fra å vinne spiller til å redde liv». IBM har nå en dedikert Watson business unit, og klienter i 36 lander fra 17 industrier anvender nå kognitiv teknologi. I dag arbeider vi med Hostel University Hospital for å leverere Watson og kognitiv komputering for å akselerere forskning i genom og kanser. Med mange flere eksempler i Norden, kan vi igjen se denne delen av verden som tidligere adopter i den nære komputeringsperioden. Nå, det som klarte seg som forskningsfiktion bare fire år siden, begynner i dag å bli veldig vanlig. Vi snakker ikke bare om den nye eraen av komputerteknologi. Vi snakker faktisk om den nye eraen av business. På IBM kaller vi det kognitiv business era. La oss se mer på kognitiv business. Hva betyr det, og hvorfor skjer det nå? Kognitivt business er naturligvis nærmere linkert til utvindingen av kognitivt komputering selv. Kognitivt business er mest lett å kjenne på i Watson. Men kognitivt business er mye mer. De siste flere årene har IT-industrien åpnet igjen som resultat av tre større teknologiske forvandlinger som skjer samtidig og driver forvandlingen på en uoppfordrende vekt. Den første teknologiske forvandlingen er data, som blir den nye grunnen til konkurrentsfri fordel. Det tredje er Cloud, som er om fornyelse av vekt og nye business-modeller. Det tredje er mobilt og sosialt, som handler om forklaring og personalisering av engasjement. Engasjement mellom hverandre, engasjement med arbeidstilgere, klienter og partnere. Selvfølgelig går sikkerheten gjennom alle disse teknologiske forvandlingene. Vi har lært at den største verdien kommer fra å lage disse teknologiene og kapabiliteter i kontekst for en industri eller en profession. Det hjelper våre klienter å bli digitale. Vi har også lært at digitalitet ikke er destinasjonen. Det er i stedet grunnlaget for en ny era i virksomheten. Kognitivt virksomhet handler om å integrere digitalt virksomhet med digital intelligens. Det handler om grunnlaget som nå er etablert i data, cloud og engasjement. og å ta det hele, gjennom kognitiv komputering, til et helt nytt nivå for å forstå sitt fulle potensial. Ved IBM tror vi at kognitiv era skal formere bygninger, områder og samarbeider over de næste dekaderne. Vi lurer ikke på urealistiske drømmer. Vi arbeider allerede med klienter som ønsker å bli kognitive bygninger i forhandlinger, insuranser, sykehjelm, finansielle servicer og utbildning. Ting som kan lyde utmattende i dag, Det blir veldig vanlig over et par år. IDC, den industrieutvalgte firmaen, predikerer at i 2018, halvdelen av alle konsumenterer interagerer regelbart med servicer basert på kognitiv komputering. Og hvem vet, om vi alle samles sammen om ti år, kan vi se tilbake og undre hvordan vi overlevde så langt uten kognitiv komputering. Det var faktisk også et topikk som Europaprimeir Anna Solberg og IBM-CEO Ginni Rometty snakket om en halv måned siden, da de møtte om hvordan man kan leverere kognitiv komputering til benøyden av hele Norge. Med denne introduksjonen om framtiden av teknologi og kognitivt business håper jeg at jeg har klart ditt appetitt på hvordan IBM kan hjelpe deg med din transformasjonsutvikling. Om du vil begynne lille og eksperimentere, eller gå helt inn, og forsøker ditt kognitivt agenda. Vi og mange av våre businespartnere ønsker å være ditt trustede partnere på vei. Jeg håper at dere vil nyte agendaet. Vi har forberedt oss, og jeg ser frem til å møte mange av dere på rundtasjen og andre sessioner. Jeg vil også takke dere for å være med oss her i dag, for vi vet at ditt tid er vært og værmelig. Takk, ha en fin businessconnect, og tilbake til vår amerikanske kjæreste. Takk. Takk, Guido.
Nå har jeg blitt redusert til den amerikanske. Det er en utfordring. Bare spørsmål. Forstå at han er min bosses boss. Hvor nervøs bør jeg være? Det er interessant. I USA trodde jeg det var bare oss som aldri fulgte framtiden. Dette hele framtiden er fint. Dere må komme ned. Jeg tror at konferansen har begynt. Kom igjen. Kom igjen! Det er som i skolen.
Kom her!
Norge! Og bare to mennesker kommer. Ok. To kraftige mennesker. Vår neste spørsmål er en veldig spesiell person. Og dere forstår helt. Å, de kommer. Se, det er fantastisk. Det fungerer i Norge. Lenge, men de kommer. Så rolig. Ikke sant? Så det er én dag om måneden, hver måned, at vi alle elsker vår boss. Hvilken dag er det? Lydigere! Hvilken dag? Payday! Next speaker is the gentleman I love most. My wife loves him more than me, because that's when the money comes every month. Ladies and gentlemen, welcome, please welcome my friend, my boss, and in the US we say the big cheese, the CEO of IBM in Norway, Arne Nordheim. Come on, Arne!
Den amerikanske mannen. Fantastisk! Hvor morsomt det er å se hvor mange som har tatt turen her i dag for å tilbringe dagen med oss. Vi har nesten flere kunder i dag enn vi hadde totalt i hele fjor. Da snakker vi om partnerkunder og IWMA. Så har vi altså flere kunder i dag. Det tyder på at det skjer noe i Norge. Derfor har vi også sagt at tema for dagens diskusjon er disruptive innovasjon. Det er et utrolig spennende begrep som jeg tror har en positiv ladning hos de fleste av oss. Men faktum er at når det gjelder disruptive som er med på, og grunnen til at det er en positiv ladning er jo fordi at det har vært med på å endre vårt samfunn mer radikalt enn noe annet. Det er de disruptive teknologier og innovasjonene som gjør at vi flytter seg videre. Hesten ble byttet ut med bil. Sykkel ble byttet ut med, jeg vet ikke. Hvem vet? Elektrisk sykkel, kanskje. Men poenget er at det har en positiv ladning, men realiteten er at i kjølvannet av en disruptiv innovasjon ligger der gårdstagens teknologi, gårdstagens produkter som løser det problemet. Vi har sett disruptiv teknologi ta over. Det mest kjente, som har blitt nevnt mange ganger, er jo det som har skjedd med Nokia. når iPhone kom. Et teknologiselskap går inn i telefonibusinessen, og det ble lettere. Og hva skjedde? Over natten var hele industrien endret. Og det er det som er så skummelt med disruptive teknologier. Og når vi ser på hva som skjer, det som Guido Barthel snakket om, de fire trendene, og på toppen av det hele, kognitiv computing, så er det et varsko for alle forretninger, industrier og bransjer i dag. Når vi skal snakke om disruptiv innovasjon, må vi prøve noe litt annerledes, i stedet for at jeg står her oppe. Vi starter med å invitere tilbake That American Guy, som også er en mann som har jobbet med innovasjon, har vært entreprenør, startet sine egne selskaper, opplevd mye, men har drevet med innovasjon hele tiden. Thomas, var det nødt til å komme tilbake igjen? Den var bra. Skal vi prøve å se om vi klarer å snakke? Jeg snakker norsk, han snakker engelsk, så ser vi om det går. Thomas, du har drevet med innovasjon hele ditt liv. Og du har vært med på å bruke teknologi til å...
Disrupt...
Everything.
Ja.
Alt. Everything, ja. Når du hører på hva Guido Vartelsen har snakket om, de fire store IT-trendene, og Cognitive Computing, hva betyr egentlig det for alle oss i salen og forbrukerne som meg? Hva betyr egentlig det?
Før vi går over til dette kognitivt komputert bildet, hva betyr det? Vi må først snakke om disruptive innovasjon. Hva er disruptive innovasjon? Et eksempel er på morgenen på måndag, da dere våknet opp i morgenen, var det noen som hadde bedt? Hvis det er noen som stikker opp hendene, blir jeg virkelig rart. På måneden i morgen har en firma som heter Diamond Foundry annountert at de nå kan lage kjøleri-diamanter innen en ovn. Hvis du trenger en 1-karat-diamant, tar det en uke. En 2-karat-diamant, 2 uker. Du er min boss, du har mye penger, du trenger 7 uker fordi du trenger en 7-karat-diamant. Høy utnyttelighet. Det er disruptiv innnovasjon. Hva skjer med en firma som De Beers når du kan lage en diamant innen en ovn? De er den globale kongen i diamantindustrien. Hva skjer med dem? Hva skjer med bygningskompaniene som digger mine? Vi trenger ikke å digge mine, vi trenger bare et ovn. Forstår du disruptive innovasjon? Vet du hva en annen eksempel på disruptive innovasjon er? Du har en av disse, ikke sant?
Sofa. En sofa.
Vi har en fantastisk samarbeid. Hva er dette, alle sammen?
Sofa.
Har alle hørt av Airbnb? Ja? Ok, alle kjenner at Airbnb kom fra en sofa. Og i dag er Airbnb den største hotellfirmaen i verden.
Thomas, det må du fortelle mer om. Hva mener du med at en sofa blir til et stort firma?
Vil du at jeg legger meg ned og viser deg? Denne historien er veldig simpel. En 23-åring, som dere gjorde i kollegiumet, trengte et sted å sove, et sted å krasse. Alle kjenner det amerikanske ordet, ikke sant? Han vokste i morgen fra sofaen sine venner, såg på sofaen og hadde en epifani. Han forstod at der var det neste hotellkjengel. Når dere går i kvelden i natten, er sofaen dyrt, ja eller nei? Jeg er amerikansk. Du må gi meg mer feedback. Ja eller nei?
Ja!
Når du våkner i morgen, er det noen som sover på sofaen din?
Nei!
Har noen sagt ja? Hva han skjønner, er at hvis det er noen som sover på sofaen, er det penger. I dag er Airbnb den største hotellkjengen i verden. Det er disruptive. Dine sofaer har disruptivtet Hilton, Sheraton, Marriott og Core. Disruptiv innovasjon. Er det noen som renter DVDs? Er det noen som fortsatt går til DVD-storer?
Nei.
Hvorfor ikke? De er ikke med mer. Hallo, Netflix. Netflix startet som en store, brygg og mårder, og nå streamer de alt. Over hva? Over Cloud. Jeg er den største støttene. Jeg elsker cloud-computering. Jeg tror at fremtiden handler om cloud. Men Arne, du vet noe om cloud. Du tok en stor risiko. I næste år, Du bygger en IBM SoftLayer cloud-computing-plattform her i Norge for alle. Hvis du ikke aldri er på cloud, vil du bli på cloud i Norge. Norge er det beste landet i verden, ja? Norge er det beste landet i verden, ja? Skal du bygge en cloud-computing-plattform i Norge, ja?
Veldig bra.
La oss gjøre det igjen. Det er en IBM SoftLayer cloud-computing-plattform. Skal du bygge den der, ja?
Det er helt rett.
Vi er veldig stolt av det faktum at IBM velger å investere i et internasjonalt softwareplattform, altså IBM Cloud Platform, i Norge. Hva det betyr for dere og for våre partnere, er muligheten til å knytte seg opp mot en global skyteknologi her i Norge, innenfor landets grenser, uten en debatt om hvor data er, for han kan reise over på FET-kommune og i hvert fall ikke ta på boksen, men du kan i hvert fall sparke i gjerdet utenfor. Så det gleder jeg meg til. Det er neste høst. Da håper jeg vi har mange kunder og partnere med oss på det. Men Thomas. Dette er, selv med alt som skjer, veldig futuristisk, hvis du spør meg.
Det er mitt jobb.
De fleste som sitter i denne salen, de driver jo ikke med masse cloud. I hvert fall ikke sine viktigste applikasjoner og så videre. De har sine datacenter, de har gjort sine investeringer. Og hva med dem? Skal de bare kaste det ut? Nei, jeg tror... Vet du hva? Det vet jeg ikke om jeg tør høre svaret på. Jeg tror vi må spørre noen som har litt mer greie på dette med datacenter og infrastruktur. Skal jeg be Nina? Nina Wilhelmsen er vårt direktør for infrastrukturtjenester i Norge. Velkommen skal du være.
Hei.
Hei.
Når du sitter og hører på hva Thomas forteller om sky, og at skyen er fremtiden og alt andre er ikke, hva mener du står når det gjelder infrastruktur, infrastrukturtjenester og datacenter og så videre?
Arne Først, se på salen. Se de fantastiske folkene som er her. Tenk at de har tenkt å tilbringe en hel dag lang med masse inspirasjon, kule muligheter og de diggeste samtalen. Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg er så stolt for å være her. Og Thomas! verdens beste tips. Her fra Herved, på vegne av alle IBM-ere, så er julegavelista oppdatert. Vi ønsker oss masse diamanter. Mange diamanter.
Men klart, Arne.
Infrastruktur er utrolig viktig. Det er grunnmulen i alle IT-løsninger. Når IT blir en forretningskritisk dimensjon i nesten alle bedrifter, så blir det enda mer viktig. I dag skal vi snakke om skytjenester, stordata og analyser. Vi skal snakke om mobile løsninger. Vi skal snakke om sosial sammenheng og ikke minst sikkerhet. Med alle de trendene for å få full verdi ut av dem. For å få full forretningsverdi av dem må infrastrukturen være på plass. Det betyr at det kommer helt nye krav til eksisterendes infrastruktur. Det betyr at kravene som fart og som respons vil være helt avgjørende for å kunne ha Samtidsanalyse. Ting som før tok kanskje en hel natt eller en hel helg, skal vi nå ha på minutter i samtid. Og tilgjengelighet og oppetid. Når du setter på toget og skal sjekke inn på flyet og appen. er nede. Da blir du smågrinnet. Jeg kan bli litt forbannet hvis jeg må stå i kø og ikke ha det planlagt. Så respons til, og ikke minst på innovasjon. Den fleksibiliteten. Det er helt klart at infrastruktur gjør en forskjell. Men vi ser en skift, for vi er nødt til å ha innovasjon i eget datacenter også.
Så datacenterne de må faktisk moderniseres eller endres?
Ja, for vi går nå fra Enkelstående applikasjoner til dynamiske tjenester. Vi går fra statisk data til dynamiske eller til data i bevegelse, ustrukturerte data. Vi går fra lukka standarder til åpen innovasjon, og ikke minst så går vi fra en veldig statisk infrastruktur til en privatsky tjeneste. Thomas, lærer du noe?
Ja, jeg lærer.
Det er tre hovedgrunner til at vi fortsatt kommer til å ha private skytjenester. Følg med. Thomas, følg med. Det er sikkerhet, det er innovasjon og det er økonomi. Sikkerhet. De fleste har i dag egne data i datacentrene som er sensitive, som er forretningskritiske, som har HR-data, finansielle data, produktdata, supply chain data, og de ønsker å ha kontroll. Noen har også regulative forhold der vi er nødt til å ta hensyn til. Så har du innovasjon. Flere og flere ønsker å ha kontroll på innovasjon. Ønsker å ha kontroll på taktet man skal ta i bruk den nyeste teknologien. Alt det kule vi holder på med. Ha det nyeste til enhver tid på akkurat sitt behov for sin forretningsmodell og sin last. og kunne ha investeringsgraden på sin tid, så har du økonomierne. Det ligger ditt hjerte nært. Du har allerede investert i datacenter, software, hardware, masse ressurser og forretningsprosesser. Det å ivareta det, utvikle det og ha innovasjon på det har en langt bedre total cost of ownership enn om du skal prøve å bare flytte alt opp i publiksiden. Riktig infrastruktur til riktig datalast gir en enorm forretningsverdi.
Meget overvisende. Hva sier dere?
Du kjenner deg igjen.
Ja, jo, jeg kjenner meg igjen. Nina er hos meg hver dag og forteller om dette. Men faktisk så tror jeg, hvis jeg reflekterer over hva Thomas sier og hva Nina forteller, så mener jeg de begge har rett. Det er i hvert fall min hypotese. For faktum er at vi har, hvis vi ser på våre datacentre og infrastrukturen som vi har, det er den verdien Av alt vi har bygget opp som selskap ligger i dag. Innsikten på kundene, informasjon, vi har kontroll på datene, vi har kontroll på infrastrukturen, og den gjør som vi har designet den til å gjøre. Hvis vi ser på den nye verden, så ser vi mulighetene til å få tilgang til ny type informasjon. Informasjon rundt for eksempel sentimentdata, Twitter-data. Du kan få informasjon om hverdata. Har været noe å gjøre med ølsalg, for eksempel? Vilket type mat har vi kjøpt? Noe med å si om vi er positivt innstilt til fremtiden eller negativt innstilt til fremtiden? Slike spørsmål kan en stille. Den type informasjon ligger ikke i vår datacenter. Den ligger i skyen. Og hvis vi kan fange den informasjonen sammen med informasjonen som vi har i våre egne proprietære systemer, modernisere dem så vi kan tilgjengeliggjøre den type informasjon og knytte dem sammen, så skaper vi det vi kaller for et hybridløsning.
Litt magi.
Litt magi. Det er min hypotese. Nå har jeg lyst til å stille dere et spørsmål rundt dette. Hvor ligger fremtidens infrastruktur og innovasjonsplattform når det gjelder dere? Nå skal vi prøve å bruke litt teknologi for å se om vi kan få et svar. Hvis alle tar frem sin telefon eller nettbrett. Ta den frem.
Harna, vil du at jeg hjelper deg? Ta ut dine mobiltelefoner nå! Du er velkommen, Arne.
Takk. Er dere klare? Så går dere og åpner deres browser, og så logger dere på kahoot.it. Kahoot.it. Det staves slik, øverst på skjermen der. Og når dere kommer inn på den skjermen, så skriver dere inn 85594, den koden. Og så må dere opprettet skrive et navn, dere kan skrive deres eget navn, eller hva som helst. Denne undersøkelsen er anonym. Så... Kahoot, er ikke det
en Born on the Clouds-telskap fra Norge? Jo, det
stemmer. Det er fra Trondheim, har vi ikke forstått. Cool. Ja, fantastisk. Skal vi se om
det fungerer? Ja,
se her. Hun drar... Spørsmålet er hvor ligger fremtidens infrastruktur og innovasjonsplattform? Da setter vi i gang. Nå kommer spørsmålet, så får du 30 sekunder å svare på. Du kan velge farge eller figur. Spørsmålet er hvor ligger fremtidens infrastruktur og innovasjonsplattform? Her kommer svaren inn. 204. Spennende.
Jeg tror de vil
danse med meg. Hvilken
type datacenter er det der? Seks sekunder igjen. Er alle klare? Fire, tolv. Fire, tretten. Se her. Jeg tror jeg var mest overvisende i min kommunikasjon.
Selv sagt, du er sjefen.
OK. Greit. Men veldig bra. Utrolig spennende. Men det viser jo at dere faktisk allerede er i gang på denne reisen, og at dere forstår verdien av det dere selv har, og fremtidens muligheter. Disruptiv innovasjon. Hva er det neste store ting som kommer? Hvem vet? Det vi vet er at verden er i endring. Vi vet at måten vi lever på, måten vi jobber, hva vi jobber med, endrer seg kontinuerlig. Vi har sett det allerede. For ett år siden brukte alle IBMere PC. I dag bruker vi nettbrett og telefon. Vi har egen appstore og alt som vi gjør når vi ligger på apper. Det er en endret måte å jobbe på. Hvis ikke vi endrer oss, så blir vi gjestedeisende og irrelevante. Du som er innovasjonsleder og vet alt om dette. Hva er det neste store innovasjons... eller disruptive innovasjon som kommer? Før jeg
svarer på det. Jeg styrer alltid ditt spørsmål. Det er det som skjer når du hører på meg. Føler du at i dag er 80 prosent av alle dataene som ble skjedd, ble skjedd i de siste to årene? Føler du det? Do you know how much data you're generating? Any of you got kids? I have a daughter and they have a mobile phone. What do your kids do with the mobile phone when you're talking to them? Det genererer en stor del av data. Twitter, Facebook, alt dette data. Dette data er strukturert, ikke strukturert. En stor del av data. Og så har du ditt data i din infrastruktur, på din on-premise-utvikling. Godt. Hun vet en engelsk ord, det er bra. Så du har alle disse dataene på plass, du har data i kloudet, du har data om at dine barn gjør dette og ikke betaler noe for deg. Vokser opp. Nei, de gjør ingenting. Så du har alle disse dataene. Ville det ikke vært fantastisk å ta alle disse dataene sammen og hjelpe deg? Det første stedet til denne reisen er analytikk. Men hva gjør analytikker? Du tar alle disse informasjonene til analytikktoolet, det gir deg en graf. Eller det gir deg noe. Kan du snakke med den grafen? Nei. Så hva har vi gjort? Vi har skapet Watson. Hva er Watson? Jeg skal gi en veldig simpel forklaring til hva Watson er. Det tar analytikk, og vi setter tenkende intelligens på toppen. Du kan faktisk snakke med Watson. Forstår dere hva vi sier? Imagine at you have a problem.
Today
you hire a consultant. You ask to consult the problem. Help me. Help solve my business. Save my business. The consultant has got to go through a petabyte of data here, a petabyte of data here, all this data, and they have to come to a conclusion. How can a human being digest all that information? It is not possible. Watson reads all that information. Pluss, det tar opp informasjonen på cloudet som dine barn har vært til å følge med. Arne snakket om Twitter, og på IBM har vi bare postet på weather-kanalen. Watson kan lese all weather som har skjedd rundt om i verden. Det har relevans til ditt data. Hva skjer hvis du tar ditt business og legger det på toppen av weather? Legger det på toppen av ditt barns tweet? Tror du jeg er gal? Watson finner relevansen og sier, dette er hvordan det er relevant for deg. Og forresten, du spørte meg feil spørsmål.
Så Thomas, for å oppsummere, du tar det kuleste softwaren, som kjører på den seksigste hardwaren, og så får du Watson, som da evner å forstå alle datene, resonere, komme med hypoteser, komme med forslag, men ikke minst kan lære. Den lærer. Den blir trent av de beste og de klokeste hodene i hele verden, av professorer, av ibemere, men ikke minst også av spesialfolk, altså leger. Og da, Thomas, helse er jo en av våre strategiske satsninger. Si litt om Watson og helse. Ja, takk,
Nina. Nå liker jeg henne igjen. Jeg likte henne hele dagen, men nå liker jeg henne. Du vet, det er veldig klart. Da vi annonserte Watson i tre år siden, så gjorde vi en stor annonsering, og jeg vil oppnå det igjen i dag. Vi annonserte Watson og sa at vi skulle løpe med å løpe med å løpe med å løpe med med å løpe med å løpe med å løpe med å
å løpe med å å løpe med
å å løpe med Jeg sier det igjen. Tre år siden vi anbefalte Watson, sa vi at vi skulle bruke den til å løse sykdommen. Det er vårt moonshot. Det er der vi setter alt inn. Hvordan gjør vi det? Jeg sier at Watson løper alle data og informasjonen. Watson har lett alle forskningsjournaler som er skrevet om spesifikke sykdommer vi targeter. Hvorfor er dette viktig for deg? Hvis du er syk, vet du noen som er syk i sykehuset? Doktoren går inn i rommet. Doktoren har bare noen minutter til å løpe ditt elektroniske forskningsrekord, assessere deg, og si at for de næste 24 tider trenger vi å trede deg. Du tar alle din tro på den ene doktorens kunnskap. Hva skjedde? eller hva som skjer rundt om i verden. Dette doktorene har en iPad, og de har aksess til Watson. Watson læser elektroniske mediske rekorder. Watson har lært alle forskningsbøkene i historien. Alle forskningsbøkene, Watson lær dem. Det er 700 forskningsbøk som er skrevet. Publisert hver dag. Har denne doktoren tid til å lese 700 publikasjoner hver dag? Nei, Watson har tid. Når jeg sier at Watson leser, så forstår Watson hver eneste ord. Det er ikke å forstå, det er å forstå. Det er derfor du kan snakke med ham. Vi har samarbeid med doktorer og hospitaler over hele verden. De har en iPad, de har Watson. Når de trenger deg, trenger du det beste og mest kunnskap vi har på planeten gjennom Watson. Er det fantastisk eller hva? Ja eller nei? Superkult. Ja eller nei? Ja. Der har vi det. Nå
liker jeg det også. OK, til å... Vil du
bryte meg?
Vi jobber hardt med kreft, og det er målet, absolutt. Og det er riktig, vi har Watson samarbeid med en hel rekke sykehus rundt om i verden. De brukes aktivt nå. Vi har begynnet samarbeid i Norge, og vi ser en stor interesse for det. Det er absolutt verdt å notere hva denne typen teknologi kan gjøre for ikke bare helse. Helse er utrolig viktig, men alle industrier, spesielt ustrukturerte data, spiller en viktig rolle. Til slutt. Dette med disruptiv innovasjon. Hvem vet hvor dette vil bringe oss? Vi er helt i startgruppen. Helt helt i startgruppen av en fremtid som vi ikke helt kan se. Vi kan ikke se. Vi har vært i IT-bransjen i over 100 år. Jeg mener vi er det eldste IT-selskapet i verden. Og vi har måttet omstille oss igjen og igjen og igjen og igjen. Og vi gjør det igjen. Det som dere skal få se og høre i dag i breakout sessions, vil fokusere på ting og teknologier og løsninger og muligheter for dere som for fem år siden ikke var på tegnebrettet. Så fort går det. Men fakta med, jeg vil bruke et lite eksempel før vi avslutter her. General Electric, et av verdens største industriselskap, har nå som mål å bli et av verdens største softvareselskap. Hvorfor det? Det gjør de ikke fordi de synes det er veldig kult og sexy og stilig å være i IT-bransjen. Det har ingenting med det å gjøre. Men det de innser, det er at hvis de skal være relevante som et industriforetag, og ikke bli forbigått av en teknologisk nykomming, så er de nødt til å oppnå den digitale agendaen. Og det er egentlig vår beskjed her i dag. Vi vet ikke hvor de neste disruptive teknologier kommer fra. Vi skal høre en sånn historie rett etterpå om et selskap som er med og oppsetter en hel industri som vi ikke trodde kunne gjøre dette med. Men hvor de andre kommer fra, det vet vi ikke. Men det vi vet, det er at alle industrier og alle arbeidsplasser vil bli påvirket i tiden fremover. Så mitt råd til dere er å se fremover, ikke til siden, og grip mulighetene foran dere.
På godt.
Norsk. Siste moment. Tusen takk fra meg, og takk til Nina og Thomas. Ordet ditt.
Takk, Arne. Takk, Nina. Vår neste spørsmål er veldig spesiell for alle norskere. Dere elsker Tesla, ikke sant? Hvor mange av dere kjøpte Tesla her? Høyre hånd. Det var en mulighet. Vår neste spørsmål er Tesla Motors. Vi skal fortsette med temaet av disruptive innnovasjon. Så please do not focus on that this is about cars. This is about a small little start-up car company in California who has disrupted the entire automobile business. What are the gold nuggets in his presentation that are relevant to your business? How can a small company disrupt the entire automobile business where others have failed? There are a lot of lessons to be learned in his presentation. So don't put on your car hat Keep your head on the future of your business. Listen to the lessons he's going to teach us. Ladies and gentlemen, I'd like to welcome the most disruptive man in the automobile business in Norway, Paul Simonsen. Come on, Paul.
Tusen hjertelig takk og god morgen. Jeg tenkte jeg tar min presentasjon helt på norsk slik at jeg ikke skryter på meg en bakgrunn jeg ikke har ved å være amerikansk. I dag skal vi snakke om det å være disruptive. På norsk vil jeg si at vi tolker det til å være utfordrende og provoserende. Fordi vi ønsker å utfordre og provosere i alt det vi gjør med produktene våre, med forretningsmodellen, med tanke på miljøet og også med tanke på økonomi. Fordi vi ønsker å fremprovosere en reaksjon. Men grunnen til at vi gjør det er at det er en ting som er veldig viktig for absolutt alle som gjør forretninger i dag. Det er å innse at maktbalansen har endret seg. Den ligger ikke lenger hos oss som tilbydere, men den ligger hos dere når dere er forbrukere, enten det er privat eller i næringsvirksomhet. Fordi informasjonen kommer i dag gjennom så mange kanaler, at det er vår jobb å gripe den informasjonen og bruke den riktig for å kunne utnytte de mulighetene dere som marked gir oss. På dagens reise tenkte jeg at vi kunne gå gjennom noen få punkter. Jeg har en liten utfordring, den funker ikke. Sorry. Det er helt riktig. Den ligger helt sikkert å vente på med oppe i skyen. Beklager det. For å spøke litt ekstra, det er hybridteknologi. Den er ikke helelektrisk. Der kom den å funke. Tusen hjertelig takk. Men på dagens lille reise så tenkte jeg at jeg kunne begynne med å forklare litt om misjonen til Tesla. Grunnen til at jeg vil gjøre det er for at den gjennomsyrer absolutt alt vi gjør. Enten det er i produkten, organisasjonen eller kulturen vi har. Og så skal vi se hvordan vi bruker dette for å kunne gripe de mulighetene som markedet der ute gir til oss gjennom de kanalene som de ønsker å bruke. Og så skal vi se hvordan vi da tar alt dette og bygger det for å være tilkoblet. Fordi at fremtiden er tilkoblet. Internett har kommet for å bli. Det er en naturlig del av hverdagen vår uansett hvor vi er. Så skal vi ta et lite blikk inn i fremtiden og se hvor vi skal ta det vi har laget i dag og bringe det videre. Så for å ta misjonen til Tesla er det å akselerere verdens overgang til bærekraftig transport. Det i seg selv er en provokasjon, for det utfordrer det konvensjonelle som er i næringen. Og vi gjør det ved å provosere frem en reaksjon gjennom å vise markedet hva som er mulig med ytelser, plass, komfort, sikkerhet og økonomi. Vi vil vise dere at det er mulig. Man behøver ikke ta til takke med det som er i dag. Det er dynamisk. Hver eneste gang en av våre konkurrenter kommer med et nytt produkt på markedet, er det ikke en utfordring for oss. Det er en seier fordi de hjelper oss å akselerere. gjennom en reaksjon basert på vår provokasjon. Hvordan bruker vi dette for å gripe de øyeblikkene som dere i markedet gir oss? Vi skal se en del eksempler på hvordan vi strukturelt bygger oss opp for å kunne høre på dere og ta de mulighetene som dere presenterer for oss hver eneste dag. Det første er kjøpsprosessen. Kjøpsprosessen i Tesla er utrolig enkel, fordi alle betaler det samme. Uansett hvem man er, så betaler dere det samme, og det skaper en trygghet. Det gjør at dere kan selv velge den arenaen dere er trygge på å gjennomføre i kjøpet. Hvis dere ønsker å komme inn til en av våre butikker, så er dere hjertelig velkomne til det. Hvis man ønsker å gjøre det hjemme, i stuen, på kjøkkenet eller på hytta. Uansett så lenge du er tilkoblet, så har du muligheten til å ha akkurat den samme prosessen uansett hvor du er. Fordi det er online-basert. Det gir oss også muligheten til å kunne endre det basert på deres tilbakemeldinger, hva dere synes er komfortabelt. Fordi at plattformen er lik uansett hvor man sitter hen, og den er 100% dynamisk. Den kan oppdateres umiddelbart, overalt. En annen veldig positiv bieffekt utenfor det å kunne være til stedet der dere vil være, er at det er utrolig skalerbart. Fordi at prosessen er lik, systemet er likt, om man selger ti biler eller en million biler. Umiddelbart. En annen ting som vi måtte overkomme da vi skulle lansere bilen på markedet, var det som i Norge har fått et eget ord, fordi elbil har kommet ganske mye lenger enn andre steder. Det er rekkevidangst. Det er faktisk et norsk ord, rekkevidangst. Vi er redde, vi kommer ikke frem, det snør, alt sammen. Det er en realitet, fordi vi trenger mobilitet. Så vi hørte på markedet og sa, hva trenger dere? Jo, hvis bilen går 40 mil, så går den å bruke det. Da lager vi en bil som går mellom 40 og 50 mil. Men så er det sånn at alle har en tante i Trondheim, en hytte på fjellet, og så skal man kjøre til Frankrike på ferie. Så vi spurte markedet, ok, når dere kjører langt, hvor lenge kjører dere før dere tar en pause? Ja, mellom 20 og 30 mil er det markedet fortalte oss. Da lager vi en ladestruktur som gjør at dere kan lade 20-30 mil på de 30 minutter dere tar pausen. For at det er markedet som sier at det er det vi trenger for at vi skal kunne ta muligheten. Og når vi for fire år siden, som er relativt ny historie, gikk ut og sa at du skal kunne kjøre gjennom hele Europa, helt elektrisk, uten å gå i konflikt med fart, sikkerhet, komfort eller tid, så var det ikke en provokasjon, fordi at folk så på det som utopi og bare en spøk. Fordi for fire år siden så var det kartet som dere ser bak meg her helt hvitt. Ingen trodde på det og så på oss som tullebuker for å si det på godt norsk. I dag ser kartet sånn ut. Dette er ikke en fremtidsvisjon. Det er sånn det er i dag. Man kan kjøre fra tromsø til kant bare ved bruk av superladere. Det positive er at det har fremskraffet en reaksjon. Fordi vi provoserte, og vi gjorde det, så ser vi at resten av industrien har begynt å bygge i full fart. Så det hjelper oss å akselerere verden mot vår konvisjon. Bærekraftig transport. Der er det veldig viktig at man bygger en organisasjon som er i stand til å takle det markedet vi er i. Som en relativt ny aktør i en etablert bransje har vi en organisasjonsstruktur som er 100% vertikalt integrert. Det vil si at vi eier alle leddene i verdikjeden fra design og konsept gjennom produksjon helt ut i den enkelte butikk i det enkelte land. For det er der kunden er. Det er der de gir oss den informasjonen som er så viktig for at vi skal kunne utvikle oss basert på deres ønsker. Dette har vi gjort fordi vi vet at tiden er kritisk. Vi får det vi kaller for korte feedback loops. Det vil si at all informasjon går raskt direkte til den som er berørt eller som kan medføre endringen. En annen viktig ting her er at man slipper å leke viskeleken. Alle har lekt den på barneskolen. Man begynner med en historie, så går den rundt bordet, så ender den opp, og så er det kjempemorsomt å høre resultatene. I næringslivet er det et mareritt, for vi må ikke tolke hva kunden vi har. Vi må høre hva kunden vi har, og så må den informasjonen gå direkte til den som kan utøve det. Uten å ta hensyn til politikk, språk eller tid. For å kunne adressere problemet eller ønske direkte der der. Det vi også ser på, er at ved å gjøre dette 100% elektrisk, så er det dynamisk. Det kan utvikle seg i tråd med kundenes ønsker. Fordi elbiler er en ny teknologi. Det er en komplisert teknologi. Det er helt feil, faktisk. Det er utrolig enkel teknologi. Det er gammel teknologi. Det er bare et nytt formål vi bruker det til. Fordi det består av et batteri, en inverter, en motor og en reduksjonskirkasse. Det er relativt mye enklere enn en forbrenningsmotor. En forbrenningsmotor består i snitt av 2500 deler. 1200 av dem er bevegelige. Men den er statisk. Når den er produsert og satt i bilen, har den allerede fått definisjonen for hva den skal gjøre resten av livet. Du kan gjøre endringer, men det er ekstremt komplisert og kostnadskrevende. En elektromotor består av to hovedkomponenter. En rotor og en stator er en bevegelig del, og de er styrt av watt. Det betyr at det kan endre seg over tid etter hvert som kunden ønsker å ha andre spenn på det. En veldig positiv effekt er det at det er energieffektivt. Mer enn 90 prosent av den energien vi setter inn i batteriet går med til å kjøre fremover. En annen ting, bortsett fra økonomien og energieffektiviteten, er at det blir moro. Vi viser markedet at det kan være gøy å kjøre ny teknologi for at det gir oss en bedre kjøropplevelse. Fordi det er forbrukeren, det er dere som er i fokus. Og dette, det er det forbrukeren ser. Hver morgen når de setter seg inn i bilen, så er det det bildet. Man har hatt det, og så funksjonene. Det vi har gjort for å fremprovosere en reaksjon, er at alle i dag er vant med tablets, iPads, alt sammen. Grunnen til at det er suksessrikt er at det er intuitivt, enkelt og kan oppdateres. Vi har tatt de fleste funksjonene og plassert dem ned i en 17-tommers skjerm. Fordi den kan oppdateres, og fordi den kommuniserer toveis hele tiden med oss, skal vi sende oppdateringer og la alle forbrukerne våre ta glede i de oppdateringene som er gjort tilgjengelig. På like linje som man gjør med en tablet eller en telefon, og så videre. Og det er en revolusjon og en provokasjon i et etablert marked. Et eksempel på dette kan være Når kundene våre begynte å kjøre rundt omkring i Europa og lange distanser, så sa de at tid er veldig kritisk for dem. Så jeg ønsker å se hvor lenge jeg må lade for å komme meg dit jeg har sagt at jeg skal. Da laget vi en oppdatering som viser hvor mange minutter du må lade når det stopper. Helt ned på minuttet for å komme deg dit du skal. Et eksempel på et resultat er å høre på hva forbrukerne sier, og veldig enkelt kunne oppdatere det, slik at alle tar nytte av det. Det gjør det mulig å kunne våkne opp neste morgen med det nyeste dashbordet. Det vil si at har du en ett år gammel bil, så kan du gå ut etter å ha kjørt oppdateringen der du vil, hvor du vil, når du vil. Fordi det er trådløst, og du kommuniserer to veier. Så kundene våre kan ta del i de forbedringene som skjer, selv om bilen er et år gammel. Fordi at produktet er dynamisk. Det har vært mye snakk om statiske markeder og dynamiske markeder. Dette her er å ha et dynamisk marked, fordi det er det markedet er. Og så gjør man produktet og organisasjonen dynamisk i tråd med ønskene. I den senere tid har det vært ganske mye snakk om autopilotfunksjoner, eller førerassistanser. Det er et godt eksempel på hvor det er viktig å ha et dynamisk produkt. For det er ikke teknologien i dag som skaper begrensningen. Det er hva vi vet kan gjøres, og det regulative vi ligger under. Derfor legger vi all hardware i alle bilene, uansett om man ønsker å ha det eller ikke. så er all hardware tilgjengelig og skal oppdateres når man vil. Man kan ta bilen om ett år, fem år, og skal oppdateres når man ønsker å ha den tilgjengelig. Det at det kommuniserer med hverandre gjør at det også lærer, slik at alle kunder kan få de oppdateringene levert bedre og bedre på hver gang. Når de vil, og hvor de vil. For det er det dere markede sier. Vi vil gjøre det når vi vil, og hvor vi vil. Så lenge Telenor gir oss dekning, så er det mulig. En annen ting er at mennesket har fått en ny bestevenn. Hun er død og begravet for lenge siden. Jeg vet at dette ikke er en telefon også. Men vi kan jo ikke leve uten telefonen vår. Alt vi gjør er der. Jobb. Hva vi lager til middag, hvor vi tar bilder av ungene på fjellet, og så videre. Vi må dele alt, overalt. Så vi har sagt, greit, det er det markedet vi vil vi integrerer i bilen som en del av telefonen. Det er applikasjonsbasert. Og det betyr nok en gang, det er dynamisk. Vi kan utvikle det basert på det dere sønsker. Eksempelet bak meg viser et skjermbilde som er at du kan låse opp og igjennom bilen uansett hvor du er. Du kan også starte den. om det er i Bergen eller Spania, du kan starte den og legge inn koden. Så hvis du har en snill nabo som du stoler godt på, og han sier jeg trenger å låne bilen din, kan du starte den. Når du er på ferie skal han få kjøre. Hvis du ikke stoler så veldig mye på han, kan du se hvordan han kjører. Du kan justere temperaturen, lade tidspunkt. Alt dette er basert på hva dere vil. Og det er dynamisk. Det er det som er det viktige. Det å kunne utvikle seg i tråd med hva markedet vil, og det er det som er provoserende. For det er helt nytt for næringen at man ikke behøver å kjøpe det nyeste for å kunne ta del av de gledene som er der. Og det er dette som gir oss fundamentet for å kunne gå videre. For å si litt om hva vi har gjort. Vi hadde Roadstern, som var en lavskala bil, for å vise at teknologien fungerer. Så tok vi det og satt det i Model S og Model X, som rulles ut i disse dager, for å lage fundamentet for den virkelige fremtiden. Det er generasjon 3, massemarkedsbilen vår. Vi skal gjøre nøyaktig det samme her, som det vi har gjort til nå, det er å lage krusninger ved å vise forbrukerne hva som er mulig i massemarkedet. Fordi vi vil ha reaksjonene for at dere skal kunne få de ønskene dere har oppfylt. For å fremprovosere en reaksjon hos alle våre konkurrenter, og få flere og flere nye aktører på markedet gjør oss utrolig glad. Så den bilen som står bak meg der, det er ikke en fremtidsvisjon. Det er en bil vi allerede har begynt å levere ut. Og vi hadde ikke behøvd å lage den bilen sånn som den er. Men vi har valgt å gjøre det fordi vi vil vise at det er mulig. Markede sa du kan ikke lage en elektrisk SUV med hengefest og alt sammen. Jo, det er mulig. Vi kan lage falkevingedører, ikke fordi vi vil at gutta i Bergen skal være utrolig glad når de går inn i bilen sin uten å få regn på seg. Men fordi det er mulig å lage denne typen teknologi. Og setestrukturen er laget fordi vi skal ha mye plass. Så du kan i prinsippet sette deg med ski på beina på andre seterad, fordi i Norge er vi jo født med ski på beina. De som ikke har den genfeilen kan sette de bak bilen. Det er hva dere vil. Så husk på det. Det er dere som har makten. For brukerne har makten på alle områder. Og det er der fremtiden ligger i forhold til det å kunne gripe dagen. Ha produkter, ha en organisasjonsstruktur som gjør deg i stand til å kommunisere med markedet og ta de signalene og bruke dem riktig når de kommer. For at det er sånn dere griper dagen, og det er destruktivt eller provokasjerende i markedet i dag, det er ikke aktørene i seg selv. Det er dere som skal fremprovosere og lage krusningene. Så gjør det, grip dagen og utnytt det til det beste i fremtiden for dere selv. Tusen hjertelig takk.
Det er første gang jeg har givet en mann blomster. Har
du givet en mann blomster? Skulle jeg være bekymret? Takk, Paul. Stikker med
temaet av disruptiv innnovasjon. Neste spørsmålspeler er en forteller og en entusiast, og dere kommer til å elske dette. Denne kjærelen vokste opp i en del av USA hvor det var tornadoer nesten hele året. Hvilken perspektiv vil du ha om livet hvis du vokste opp med tornadoer rundt hjemmet hele tiden? Tror du det blir interessant å høre? Titelen av presentasjonen er Seier momenten i midten av en perfekt storm. Ok, det er en svær sentens, så la oss bryte det ned. Seier momentet. Fikk du det? Seier momentet. I misten, midten, av en perfekt storm. Dames og herrer, velkommen til en utrolig forteller. Lewis Richardson. Lewis, kom igjen.
Jeg må vente til det er ferdig. Jeg tar over ditt sted som den amerikanske. Du må ikke være den amerikanske. Jeg er den amerikanske. Det er ikke tornadoer, det er hurrikaner. For å klare ting. Det er ikke hovedskapet av min historie. Jeg kommer nok til å snakke om kampene jeg har hatt med hurrikaner. Det er i slutten. Vi skal snakke om en perfekt storm. Hva vi er i nå, om vi snakker om disrupsjon, så gjør perfekte stormer det. Hvis vi vil beskrive hva som er en perfekt storm, så er det i de fleste fall stormer som er en konvergens av et par ting som hitter samtidig. Det kan være varmt og kaldt vann, eller det kan være varmt og kaldt vann, masser og sånne ting. Det er et par ting som konvergerer nå, og de har gjort det for en tid, men nå er det en interessant storm. Dette er konvergensen av teknologi og kultur. En av de tingene jeg elsker om disse møtene og sessionene vi har hatt, er at dette er et tema som går gjennom. Vi ser mye mer om kulturen, selv om teknologien spiller en del roll. Det er mer om kulturen. For oss på IBM, og Thomas nevnte at jeg er en forteller. Det er mitt navn. Jeg er en forteller og entusiast for IBM. Det viser at vi forvandler fra teknologi til mer kulturen. Vi har spilt mye mer tid på å snakke om mennesker og hvordan ting påverker mennesker i organisasjoner. Teknologien er alltid der. Det er stadig ting som cloud og analytikk og sosiale ting vi må handle med. Men mer ofte enn nå, er kulturen som driver teknologien. For dem som husker, og det er vanskelig for meg å se ut i publikum, så forgive meg om jeg ser på dere når jeg snakker om de gamle tiderne. Når jeg ser på mennesker, sier de noe om de gamle menneskene, og dere ser på meg, så forgive meg. Men noen av oss husker Televisjonene kom rundt i hjemmet, og teknologien ble introdusert, og hvordan kulturen forandret på grunn av det. Hvis du tenker på hvordan barnet dine spiller, og på den måten vi spilte, vi spilte på sandlåten, og nå spiller vi online med folk fra lønnsomt sted. Teknologien har forandret kulturen, men jeg tror at kulturen driver oss til å gjøre mange ulike forandringer. Den kulturen skal vi se på. I stedet for å bruke statistikker, og jeg er ikke en stor fan av statistikker, jeg har vært markedsleder i fjellet, og jeg vet hva man kan gjøre med statistikker, så jeg vil snakke med dere om å bruke deres historie i stedet. Hvis dere ikke har problemer, vil jeg gå ned. Jeg vil ikke kjøpe på dere, for dere kom til fronten fordi dere ble spurt. Resten av dere er fair spill. Hva gjør dere for å leve? En IT-leder. Dette ansvaret er det samme som hvis jeg satt bedre enn deg på en fly. Jeg spør deg, og det første du tenker på er at det er en amerikansk. Hvorfor snakker han med meg? Jeg forstår det fra din kultur. Men hvis du skulle svare på det, en IT-leder. Hva gjør du for å leve? Du jobber i en bank. Vi har en IT-leder og noen som jobber i en bank. Hva gjør du? En IT-konsultant. Dette er de tre. Alle av oss har ikke svaret på hva vi gjør for å leve. Neste spørsmål vi må tenke på, er at når vi gjør det vi gjør for å leve, hva ser det ut som? Hvis jeg var din boss og så deg som IT-leder, gjør noe veldig bra, hva skulle du gjøre? Telle en historie. Det er veldig bra. Hva skulle du gjøre? Kom igjen, alle kan ikke fortelle historier. I en bank arbeider du med mennesker? Er du med dem hele tiden? Løpende løpende løpende. Og dere? Hjelpe å løse problemer, det betyr at du snakker med folk og prøver å finne en løsning. Og igjen, alle i publikum, tenk på disse to spørsmålene. Den tredje spørsmålen er en spørsmål som vi ofte ikke spør, men det er en viktig spørsmål. Hva forholder deg fra å gjøre hva du gjør når du er på din beste, gjør det du gjør for å leve? Ikke uttale det. Dette kan være hva som interrupterer deg. Hva som holder deg fra å gjøre det du er nødt til å gjøre. Hva er noen ting som holder deg fra å gjøre det du er nødt til å gjøre? Jeg var i Tyskland, og jeg måtte få responser fra Norge. Hva er det som gjelder i dag? Noen? Du blir interruptert av bossen din. Er bossen din her? Nei, han er ikke det. For ofte. Managering er en av topikkene. Noen annen? Hva er det? Reporting? Vi må rapportere om papirarbeid, det vi må gjøre hver dag. Ja? IT-ting? Ja, sir. Rettføring av e-post. E-post er en annen. Noen annen? Det er en mann, Jason Freed, han bruker også to. Han sier møtinger og ledere. Jeg tilfeller mail til det. Det er de tre tingene som interrupterer dagen mest ofte. Problemet med dette er at det gjelder noen bekymringer. Det gjelder ikke bare bekymringer, det gjelder også å forandre måten vi jobber, til det punktet hvor vi har for mye å gjøre. Noen senere studier som vi gjorde, visste at mer enn 70-80% av oss føler at vi bare er overveldet med ting å gjøre. Dagen er bare fyldt med ting. Det vil kreve at vi tenker på hva som er en ny måte å jobbe. Vi skal se på et par av de kulturelle kraftene og teknologiene bak dem. Den første kulturelle kraften vi ser på, er en av kaos. Kaos. Noen av dere er IT-folk, mange av dere er IT-folk, og dere har brukere som kommer til dere. Hvor mange av dere har en bruker som kommer til dere og sier, hva jeg trenger, er en tilgjengelse. Kan du gi meg én mer ting å gjøre? Bare én mer, jeg har ikke nok. Vi er overveldt. Forstå dagen. Forstå hva du må gjøre i dagen, når det gjelder å digestere og forstå informasjonen. Kaos gjør at vi er utviklet. Vi kan ikke bevege oss. Vi har for mange ting å gjøre. Du jobber for meg. Vi er som Tesla. Jeg elsker Tesla og deres kreativitet og hva de gjør. Vi, dere som er mine mennesker, Vi skal gå til en marked vi aldri har vært til før. Vi skal
skape
et produkt som aldri har vært introdusert før. Jeg vil bruke dine beste tenkninger, dine mest kreative tenkninger. Hvor er du når du har dine beste ideer? Hvor er du? I stedet. Det er fint. Hvis du har en kopp kaffe. Hvor sa du? I skogen.
Hvis du har
en kopp kaffe i skogen. Fint. Det er fint. Er det noen annen? I vannet. Nei, jeg er ikke med ham i vannet. Det er vanskelig å tweete det. Louis er i kjøkkenet. Nei. Jeg liker at han gjør mitt arbeid i kjøkkenet. Er du en morgenskjøkkenperson? Jeg er det også. Jeg går i kjøkkenet i morgen og tenker på min dag. Min kone sier noen ganger, hvorfor tar du så lang tid i kjøkkenet? Det er en veldig vanskelig dag. Det tog mange cykler. Vi gjør ofte vårt beste arbeid. En kvinne, Jason Freed, har en TED-talk og en bra bok som heter Rework. Jeg anbefaler at du ser på det. For ti år har han spurt samarbeidere om dette spørsmålet. Dette er svaret han får. Når jeg går med hunden, når jeg er på reise, på trenen. Veldig rart har noen sagt at han gjør sin beste arbeid mellom klokken ti og fem når han sitter foran komputeren sin. Tenk på det. Vi bygger bygninger og legger logoer på dem og gir deg en komputer og nettverk og software sånn at du gjør godt arbeid. Men så gjør du ikke godt arbeid. Hva er det for noe? Det handler om dagen. Dagen kjører oss. Dagens komplekser kjører oss. Du går inn i offisen i morgenen etter du har vandret. Du føler deg frisk. Du driver til arbeid. Du tenker på ting du skal gjøre. Du går inn i offisen og åpner laptopen. Hva er det første du ser på? Mail. Deren går ut og exploderer i 15-minutte-fragmenter. Det er så mykt å gjøre. Det er bare skredd. I sluttet av dagen er det tid for å gå hjem. Jeg var her, og jeg jobbet veldig hardt. Men jeg fikk ikke gjort noe jeg trodde jeg skulle gjøre. Det her er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som
kjeller oss.
Dette er faktisk
en del av det
som kjeller oss. Dette er
faktisk del av det som
kjeller oss. Dette en er faktisk en
del av det som kjeller
oss. Dette er faktisk
en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette er faktisk en del av det som kjeller oss. Dette Jeg er faktisk en del av bruker en ofte overbrukt metafor, det som kjeller oss men jeg er en juggler. Jeg har ikke gjort dette på scenen for en publikum, men tenk på å juggle egg og rødballer. Hvis du juggler egg og rødballer, kan du ikke droppe dem. Hvis du dropper dem, buster de, det er over. Hvis du dropper en rødball, er det fint. Den kommer tilbake. Dagens arbeidsdag er laget av egg og rødballer. Eggene er din boss. din kjæreste, din viktige andre, projektet du er på, noen du arbeider med, en klient av dine, en spesiell kjæreste. Dette er egg. Alt annet er rødballer. Hvordan fokuserer du på eggene? Hvis du tenker på å juggle mye, kan du forstå at det er vanskelig å finne ut hvor eggene er. Hva gjør du? Du trenger å behandle alt som en egg. Du åpner e-mailen i morgenen. Hva er den viktige e-mailen? Jeg har ingen idé. Jeg må se for egene. Jeg må vente på hver ene av dem. En annen spørsmål jeg vil spørre deg
om er,
hvor mange ganger du ser e-mailen om dagen? Tenk på det. Noen år siden var jeg spurt om dette, og folk sa 10, 15, 20. Nå får jeg svar på alltid. Jeg sjekker alltid e-mailen min. Vet du at når du er i det kreative momentet, du snakket om å kjøre og sove, når du er på arbeid og er i et kreativt moment, og du er interruptert, for eksempel med e-mail, det tar deg 15 minutter til å komme tilbake på trakk. Det betyr at hvis du sjekker e-mailen din mer enn 20 ganger om dagen, så er dagen ditt. Så det er ikke morsomt at vi ikke får noe gjort. Vi må forstå hvor egene er. Hvor er røde ballene? Hvilke kan vi forlade? IBM Analytics kan hjelpe deg med det, som et eksempel. Vi kan hjelpe deg med å finne ut hva som er viktig. Dette er en skjønnskap av en produkt som heter IBM Verse. Denne produkten ble utviklet av design-labs av kunstnere, illustratorer og designer, ikke teknologer. Vi spurte dem om hva en arbeidsdag skulle se ut som og hvordan man skulle organisere ting. Hvis dere ser på toppen av skjermen, så er det en linje av mennesker. Det er en menneske-centret ting. Jeg sier at disse er egge-folkene min, bossen min, manageren min, den personen jeg arbeider med. Når disse folkene snakker, holder de hånden. Jeg har noe jeg må si deg. En e-post, en møte eller en message til deg. Da klikker jeg på det, og jeg vet hva som skjer. Det er interessant at over her ... Det er en lille linje her. Over her ser analytikken ... Analytikken ser på mitt arbeid og sier at denne personen ikke er egge. Men dere har vært i mange møter sammen. Dere har kommentert på deres blogg og artikler. Dere har gjort noen e-mailer med dere. Dere har noe oppkommende. Det kan være en egg. Jeg vil sette dem opp på skjermen, for å være sikker. Anna ser også på messagestrømmen min og forstår det. Jeg må pointe ut at disse er ting du bør parkere på. Den andre kulturelle kraften vi har er den av kompleksitet. Jeg hadde ønsket jeg hadde brukt bildet av motoren. Kombustionsmotoren. Det er kompleks. Det er en av de tingene jeg vet jeg ikke vet. Vi snakket om noen noen. De tingene jeg vet, de tingene jeg ikke vet, og det er ting jeg ikke vet jeg ikke vet. Jeg vet sikkert ikke om kombustasjonsmotoren, for jeg har prøvd å arbeide med noen i siden, og det har ikke vært så bra. Vi ser på desktopene, på de tingene vi har, de tingene som er komplekser i jobben, og hvordan ting må være enklere. Jeg er en ny talent. Det er vanskelig å tenke på meg som en ny person. La oss si at jeg er en ung person, en ny talent, og jeg kommer til å jobbe for din firma. I'm glad to have you. I come to you and I say, you know what? I have this doctoral thesis, this document. It happens to be about automotive industry, or whatever industry you happen to be in. I think it's significant, and I would like to put it somewhere in our company where everyone can get to it. Where do I put this? Det er en av de spørsmålene jeg spør. Den spørsmålen er ofte kompleks. Hva slags dokument er det? Hvem må se på det? Det blir kompleks. De som har ideene, deler dem ikke, for det er for vanskelig. Jeg vet ikke hvor jeg skal dele, så jeg vil ikke. Hvor har du kunnskapen? Hvor har du kunnskapen i verden? Hvor ble den holdt? Her. 70 prosent av hva din firma vet, er her. Det kommer ikke til data enda. Vi begynner å fange nye måter å få data, men mest av det sitter her. Vi må komme til det på flere steder. Gående er dagen jeg får en messeg på telefonen som sier «Louis, det er noe du må overføre», eller «Louis, det er en aksjon du må ta». Da sier jeg «Vet du hva? Når jeg vet dette, går jeg til min komputer og gjør det». Du må kunne gjøre det her. Kulturen driver oss til å være mobilt, til å gjøre dette. For å overkomme kompleksitet må vi ha noe som gir oss nyhet. Det beste eksempelet jeg kan gi deg av nyhet er dette. Noen mennesker kommer på meg fordi jeg ikke bruker de gamle. Daniel Pink had a book called A Whole New Mind. At one time we were an agricultural society. We were farmers. Then we moved into the industrial age. This is actually where work began. Over here it was called living. You just lived. Now we have factories and things we go into. This is where work was defined. Then we moved into what is called the information age. Nå er vi veldig opptatt av hva som heter konsepsuelt alder. Hvis vi ser på informasjonsalderen, er dette alderen som flest av oss har kommet opp med. I dette fall fokuserer vi på ting. Vi ser på ting i svart og hvit. Forandringen er seriøs. Det er vanskelig å gjøre en forandring. Her hvor vi er nå, er forandringen gøy. Vi liker å fortelle historier, og vi liker å empatisere med ting. Det er interessant. Denne siden blir mye mer nødvendig, mens dette er ganske kompleks. IBM Cloud kan hjelpe deg med det. Vi har en insuranskampanje i USA. Jeg skal ikke gi dere bransjen, for da vet dere det. Det er 170 mennesker som jobber i denne kampanjen. De ofrer insuransprodukter til en liten del av USA. Men de kom til oss og sa at vi har konkurranser med større insuranskampanjer. Hvordan kan vi behandle som dem? Gjennom Cloud, kan de få så mye som de trenger, når de trenger det, så mye som de trenger. De kan bevege seg som om de er en gigant i insuransindustrien. Det er fantastisk hva Cloud gjør og hva disruptionen gjør i organisasjoner og markeder. Det tredje og siste er skam. Kom tilbake med meg for en minute til
dine
første dager på jobben. Hei. Velkommen. Gleder meg til å ha deg. De har brukt deg inn i offiset, ikke sant? For noen av oss må vi tenke veldig tilbake. Jeg har jobbet for 13 firmaer utenfor IBM, så jeg har hatt en masse første dager på jobben. De viser deg rundt. De viser deg rundt og sier, her er Mary, hun er finansierende, og her er denne personen, de gjør dette. De tar deg rundt i offiset, husker du det? Det tok nok en halv dag, noen ganger. Da setter de deg ned og sier, vi er så spennende over at du er her, vi lurer på gode ting fra deg. Har du noen spørsmål,
spør dem.
Forstår dere det følelsen når de kjører rundt, og du har så mange spørsmål? Hva er det som skjer? Eller om det er et nytt prosjekt, og folk begynner å bevege seg. Jeg vet ikke hva som skjer. Det er fordi jeg ikke vet hvem som er smarte. Hvem er den smarteste personen i organisasjonen? Bilde den personen. Hvis du bilder deg selv, kan vi snakke. Men de fleste av oss har mennesker vi kjenner som er smarte. Hvordan finner du ut at han eller hun er smart? Hvordan finner du ut det? Hvordan finner du ut smarte mennesker? Kom igjen. Nå er det klart. Du jobber med dem. De kommer ikke til deg igjen og sier hei, jeg heter Louis. Jeg vil bare introdusere meg selv. Jeg er smart. Hvis det skjer, forløp den personen. Jeg er ny på jobben. Jeg vet ikke hvem smarte mennesker er. 70% er her. Jeg må finne smarte mennesker. Jeg må finne hvor kunnskapen er. For å overkomme denne forfølgelsen må vi ha sammenheng. Det handler ikke bare om å finne data, men om hvordan du finner kunnskapen. Hvordan finner du hva som skjer i en organisasjon? IBM og mange av de kunderne vi støtter, har en intern sosial system der vi kan dele ideer og ting åpenbart. En kvinne jeg jobber med sa at hun elsker å jobbe på IBM, for hun kan være så smart som hun, bare fem minutter senere. Hvis du har en ide, vil du poste det. Hvis du har en mening, vil du dele det. Du er nok familier med Uber, en annen disruptiv teknologi. Hvor lenge tror du det tar for oss å forandre en politi i IBM? Noen spørsmål? Politik. Politik. IBM. IBM-er i rommene stikker frem og sier aldri. Det kan ta en stund. IBM instituttet en politikk ikke lenge siden som sa at hvis du er en IBM-employee, du reiser og bruker Uber, og du prøver å koste det, så blir du ikke tilgjengelig, for Uber er ikke tilgjengelig. Alle vi som reiser bruker Uber. En mann som heter Maxwell Black, en 26 år gammel IBM-er, sa at dette var utrolig. Han gikk ut på vår sosialnetverk og sa at dette var vanskelig. Han postet ideer om Uber. 140 av oss som reiste, gikk med ham og sa at dette var vanskelig. I en dag, 24 tider, hadde vi en vicepresident i HR, som kom på bloggen hans og sa at vi hadde gjort en feil. Polisiet ble avgjort. Det er fordi vi har et åpnet samtalingssystem. A smart person happened to be a 26-year-old who had a voice. Social helps you do that. We have profile pages that represent who we are and what we do. That's where a lot of knowledge sharing happens. We don't do email. We try to talk to each other through these open walls where people can see what the conversation is. Someone posted on my board a question that was technical. How do you install the Java widget in the notes sidebar? I didn't understand the question. Jeg så det, og tenkte at det var vanskelig, men nede under det hadde noen ansvart det. Jeg elsker det når folk gjør mitt arbeid for meg. Men noen hadde ansvart det, og personen takket dem. Jeg gikk til John, som postet det. Jeg sa, hvorfor postet du det på min bord? Du vet at jeg ikke vet det. For han vet meg, jeg er ikke teknisk. Han sa, Louis, jeg vet at du ikke vet det, men folk du vet vet det. Du er en idiot, men du har smarte venner. Jeg vet ikke om det er noen i HR, men de sier at kvaliteten er ikke bare hva man vet, men hvem man vet og hva de vet. For det er kunnskap man har tilgang til. Da vi høyste salespersoner fordi de hadde en god rolodex, har alle i kompanien en rolodex nå. Alle har en kunnskapsbasis de bruker. Når du har kaos, er det noen ting du kan gjøre. Du kan bruke analytikk, kompleksitet med klær, og forvirring med sosialitet. Men nå tilbake til hva vi begynte med her. Jeg bodde i Savannah, Georgia. Jeg er i USAs kjedeligere del. Vi hadde disse tingene. Hurrikaner kom, og vi så dem. Selskapet måtte gjøres. Det er det folk sier. Bord opp dine hus, gå bort fra islandet. Det var en island som hette Tybee. Jeg husker som barn å se bilene gå bort fra islandet, men bilene gikk også på islandet. Hvem var disse sjukene? Det var disse menneskene. Først og fremst. Normalt var det en halv meter. Når en hurrikan kom inn, var det to, tre meter. Surfer var oppe. De var brave til siste minutt. De så det som en mulighet. Men disse menneskene kom også. I midten av stormen vil ting bli oppvendt, og nye trenger finnes. Ditt utfordring er å tenke på stormen, ikke som noe du skal borde opp, og ikke bruke det og ignorere det. Da du åpner dørene, vil ingen være der. Du må se på det som en mulighet, et sted for å oppdage nye ting. Og mitt utfordring til deg er å ta dagen, glede deg av dagen, forstå de disruptive teknologiene som er tilgjengelige til deg, og den kulturen du investerer i, og faktisk gjøre en forandring. Takk
for ditt tid.
Jeg vil hjelpe med å takke Akademien.
Har dere en god tid? Det er litt annerledes, men det er veldig mye kult og ekstremt verdifull informasjon. Vår tema hele morgenen har vært disruptiv innnovasjon. Jeg håper dere har hatt en god tid, og resten av dagen blir veldig spennende. Jeg må gå gjennom noen detaljer. Jeg vil gå gjennom resten av dagen med dere. Har alle downloadet appen til eventet i dag? Er det ja eller nei? Jeg hørte en noe over her. Hvem er det? Der er linken til appen. Please download appen. I appen har du alle breakout-sesjonene og alle informasjonene for resten av dagen. Spørsmålene, kontaktinformasjoner og alt. Ok? Så. Etter dette skal du ha en 20-minutts sesjon. Alle må forlite rommet. Forlit ikke. Relaks. Hva vil jeg gjøre for resten av dagen? Jeg vil spille tid i utstillingen. Vi har 17 partnere her. 17 utstillinger som vil spille tid med dere. De har spilt mye tid på arbeid og har laget spennende ting for dere, så spill tid med dem. Vi har en veldig interessant sosial høyde. Hun tenker, hva er det han snakker om? Liker du å ta bilder? Nei, hun liker ikke å ta bilder. Vi har noe som heter The Faces of Business Connect. Vi har en profesjonell fotografer som skal ta en bilde av deg. Hvorfor skal hun ta en bilde av meg? Bildene er for deg. Du kan gjøre hva du vil med dem. Mange av dere vil forandre Facebook-bildene. Vi har en profesjonell fotografer her. Du kan fixe hæret, gjøre dette så mye du vil. Dette bildet er for deg, men i sluttet av dagen fyller vi skjermen med fjesene av Business Connect. Så hodet ditt blir ca. så liten, for vi har hundres av folk på vannet. Vi har også en konkurranse. Nei, Tesla har en konkurranse. Har noen hørt om Tesla-konkurransen? Du skal vinne en ... Ignore that side of the room. Tesla is giving away a Tesla for an entire weekend. Noen sa til meg at vi norskere ønsker å vite hva en weekend betyr. Dere er vanskelig. En norsk weekend begynner hvordan? På fredag kl 12-1? Jeg har vært her lenge nok, ikke sant? Du skal vinne Tesla for weekenden. Hver weekend du vil, fra fredag til månedag. Så gå over til Tesla-exhibitstandet og registrer ditt navn. Men du må være her når jeg anbefaler vinneren. Hvis ditt navn ikke er her,
så
får noen annen Tesla for kvelden. Breakout-sesjonen begynner omkring 20 minutter. Alle traks, uansett for leading with insight, skjer på tommestolen, og alle rommene er markert med traksnavnet. Lunsjen begynner omkring 11.50, men vi ruller litt tidlig, så lunsjen begynner omkring 12.00. Breakout-sesjonene fortsetter etter lunsjen. Nå. Nå er jeg snakkenorsk. Takk for nå, men dere må stå opp! Stå opp! Snu rundt! Godt, vi sees i 20 minutter. Takk skal dere ha.
Undertekster
av Ai-Media
Det er alt jeg nå misser. Velkommen til Leading with Insight. Kan alle sette seg? Jeg heter Callum Stihl og jobber i IBM Analytics og jobber med salg av løsninger. Vi har en spennende program. Jeg har lyst til å komme i gang med en gang, for vi ligger litt etter skjema nå. Thomas er vår keynote på denne sesjonen. Han har lovet å ri en tornado. Han ønsker å få oss ut av komfortzonen. Så forbered dere på å bli ukomfortabel og leve med
det.
Jeg føler meg bekymret for dere. Jeg trodde dere hadde nok av meg i morgen. Nå har dere en annen dose av meg. Jeg vil spille mye tid inn i hodet deres for de neste 30 minutter jeg har. La oss gå inn i presentasjonen. Hva ser dere? Noen?
Du
kan ikke være norsk nå. Du må si noe. Hva ser du? Har du sett dette før? En amerikaner i publikum krever det ut. Er det noen som husker dette i Moomoo's eller Bestemor's hus? Har dere hørt om Pyrex? Er det et bekendt ord? Ja? Nei? Ja? Ok, så dere har sett dette før? Dette er Corning. Corning egentlig eier Pyrex. Corning er en 160-årig firma, og de gjør borrende køkkenverk. Er dette borrende, ja eller nei? Er dette en borrende slide, ja eller nei? Hva faen gjør dere, ser dere på sliden? Ja? Du ser dette fordi Corning 2, CEOen i 1969, sa at de var kongen til dårlig kjøkkenverk. De var den dominerende kraften i alle kjøkkener. Alle hadde Pyrex i kjøkkenene deres. CEOen sa at de var grillerne. Vi eier denne markeden globalt. Vi trenger å destruere oss selv. Vi trenger å forvandle oss selv. Hvis du var CEOen for Corning, And you're the gorilla, you own the global market share. Would you say that? I'm waiting for a response. Or would you just sit back and say, I'm going to buy a hit next Friday. Right? You're the CEO, you're the boss, you have all the whole global market. But this gentleman didn't. In 1969 he says, we have to be better, we have to do something else. What do you think he did? You don't know. You're thinking about going on a ski trip. What he did was he took a group of his engineers and he says, I'm giving you one year. He removed them from their duties. I'm giving you one year. You go away, use whatever resources you need, but in one year you're to come back to me and tell me what is the future of this company. You have 365 days. Har noen av dere tenkt på det? Har noen av dere sendt kollegaer på en sånn jobb? Nei, ingen. Ingen gleder seg. Han gjorde det. Og dette er hva de kom tilbake med. De kom tilbake en år senere. Han satt ned i kjølet og sa, «Vis meg hva du har». Deres ingeniører sa, «Vi har dette». En del fiberoptiske kabler. Dette er 1970. De sa, «I denne ene delen av glasset, vil noe som heter internettet, som vil forandre mennesket, gå gjennom.» Dette er 1970. Hva de enginjørene sa, var at det høyeste virksomheten for Korning var glas. De forstod at de vet alt om glas i verden. Så de levererte alle patentene og kunnskapene de hadde, og de så på fremtiden og sa at det var om fiberoptikk. Hva hadde dere gjort i 1970 hvis noen hadde vist deg et glas og sagt at dette var fremtiden for firmaet? Dere lurer. Hadde dere lurert og gitt dem ut av rommet eller hva? Denne CEO sa fantastisk, og så gikk han til krig mot direktørene. Direktørene, man kan se på Wikipedia, tenkte faktisk på å bestille en hitman for å få av denne CEOen. De trodde han var ut av minnet hans. Hva faen er dette? Men som dere vet, hele internettet, hver gang vi bruker mobiltelefonen, hver gang vi bruker internettet, det hele går gjennom fiberoptikk. Korning gjør penger hver gang dere bruker mobiltelefonen. Forstår dere hvorfor det er verdt å ta risiko? Hadde dere tatt den risikoen? Tar dere den type risikoen i dag? Noen av dere? Hva gjorde de? De forandret mennesket med å ta risiko. Ser du den skjønnelsen av å ta risiko? Ser du den skjønnelsen av disruptiv innnovasjon? Dette er skumlene. Dette heter skunks-teamet. CEOen, den gruppe som gikk ut av firmaet, heter skunks-teamet. Det er dem. Ser de ut noe annet enn meg og deg? De ser ikke ut som meg. Jeg er mer tann, men de ser mer ut som deg enn meg. Don't they look like your neighbor? Don't they look like the guy sitting next to you at work or the person that's dropping off your post or walking the dog in the morning? Would you have put the future of your company into those guys' hands? Look in the black and white. That's what they looked like in 1969. What opportunity would you have missed if they didn't put the future of the company into those normal-looking people that change humanity? Jeg prøver å gjøre deg føle deg veldig dårlig. Gjør jeg det bra? Litt? Vi setter folk i bølger. Vi ser på noen, og først sier vi noe om dem. Hvis du hadde sagt noe om dem, så hadde
vi ikke
vært her. Vi hadde ikke hatt lykke til å ha iPads og iPhone og sånt. De enkle, dårlige menneskene med dårlige hårkutter, forandret mennesket. Men Korni var ikke ferdig. De skjønte plutselig at innovasjon var en del av deres kultur. Kan noen spørre hva Korni did next? Noen? Nei? Har noen en smartphone? Har noen hørt om Gorilla Glass? Hvis du har en smartphone som er nærmest indestructibelt, uansett om du har en 18-årig datter som min som drar den dårlige ting hver uke og brekker glasset, så er det Corning. De er en mobiltelefonfirma nå. Corning. Firmaet som begynte med dette. Ser du deres reise? Ser du den reise du bør være på? Når jeg sier deg, sier jeg deg, din sammenheng, og jeg sier deg som individ. Nå er jeg virkelig på vei til dere. Hvilke muligheter misser du ved ikke å drømme ditt eget personlige område? Ved å passere bevegelse på gledende mennesker, og jeg sier ikke at de er gledende, men for å sikre på presentasjonen, så er de gledende. De forandrer mennesket. Og de er innside hver eneste av dine pokker. Dere var her tidligere. Hva ser dere? Airbnb. Airbnb. 30 billion dollar company. 1,5 million listings in 190 countries around the world. 34,000 cities. 1,5 million property listings. They don't own one single server. They don't know what a Cat5, Cat5e or Cat6 network cable. They could care less. Noen lurer. Noen har spilt ukene på kjøkkenet, med disse dårlige kablene i serverområdet. AirBnB er den største hotellkjengen i verden. De har ikke noe. Det er fordi en kjære krasjer på kjøkkenet. Hvis du krasjerte på kjøkkenet, hvorfor ikke åpne deg med et epifani for å starte din egen 30-tallkjøp? Jeg er seriøs. Hver eneste av dere mistet på 30 milliarder dollar. Ikke lære. Dere bør være pisse på dere selv. Forstår dere hva jeg sier med denne presentasjonen? Hvor mange ganger, hvor mange ting har vi mistet? Dere kan ikke miste mer. For din nærmere, og jeg elsker dette eksempelet, han som går med hunden som du ser hver dag, han attakker deg. Dette her er en slide av den samarbeidende økonomien. Dette er mennesker som deg og meg, mammer og farer som sover på kjøkkenet og våkner opp og dør på eksisterende industrier. Jeg skal zoome inn på denne sliden så dere ikke strenger øynene. Her har vi eksisterende energier. Municipalitet, penger, gode, læring, helse. Læring, skoler. Barnehage, videregående skoler. Du trenger ikke å sende dine barn der. De har forandret hele tinget. Du trenger ikke å gå til skolen. De eksisterende strukturerne er ute. Hver eneste av disse firmaene har ingen infrastruktur. De lever på cloud. Dette er normale mennesker som dere og meg som har besluttet å starte et nytt buss, og som faktisk tar ned en hel vertikal industri. Hvorfor ikke dere? Dere liker ikke denne typen av presentasjoner. Jeg bør være hyggelig og søt og sånt. Dette er seriøse spørsmål. Dere har allerede forlott 30 milliarder dollar. Når jeg fortsetter med presentasjonen, lurer dere mer og mer penger. Dere tilfeller mer? Oh God, why did I come to this conference? Every single one of these companies is destroying verticals, or have destroyed verticals. They're worth billions and billions of dollars. Here is the space. That's the Airbnb space. As you see, there's Airbnb, HomeAway. I actually spent this past summer in New York, and I used HomeAway. It was fantastic. Simple. Did you know there are so many normal people like me and you taking down entire industries? Did you have any idea? Did you know that this slide is one year old? It will be updated next month in December. It will be even smaller print because there will be another logarithmic grow of companies destroying verticals. Du bør spørre deg selv, i mitt eksistente business, hvilken fangst er denne jævla personen som går med hunden foran mitt hus? Er han på vei til å gjøre min firma ut av business? Hvordan levererer jeg det? Hvordan forventer jeg det? Utiliteter, transport, servicer, logistikk. Alle vertikale er under attack. Er det noen som er rart? Dere er norske. Nei, jeg er ikke rød. Så sms'er dere på telefonen. Herregud. En av løsningene jeg har snakket om er IBM Watson. Alle dataene du har kan bevege deg fra omslottet. Fra omslottet. Fra omslottet. Det kommer. Men med Watson kan du lese alle dataene. and you can talk to your data. Has anybody ever had a talk with their data, other than when you delete something by accident, then you guys talk to your data, right? But that's not what I'm talking about, talking to your data. I'm actually talking about when you query something, does it come back and tell you, hey, you queried the wrong thing, you should be looking at this. Nobody's ever had that moment. Welcome to Watson. I thought I'd go into some specific examples of the difference between Watson and a search engine. Når du søker noe i en normal søkemaskine, så er det keyword-søk. Det er det Google gjør. Google er en fin firma. Jeg er ikke negativ til Google. Jeg elsker Google til døden. Men det er keyword-søk. Watson hører faktisk hele ditt spørsmål. Så kommer Watson tilbake til deg og sier at du spørte feil spørsmål. Watson forstår ditt data så godt at han kan si til deg at du bør se på dette i morgen. Har noen spilt til Google? Har Google spilt til deg? Forstår du hva vi snakker om? Deres data. Deres eksistente infrastruktur. Alt dere har lært. Alt dere har fått. You can now look at it in a different way. You have data inside your servers, turn that sideways. Watson is reading all that data, finding the most relevant points of everything within all the data that you have. Watson also goes into the cloud and gathers that data and tells you this is what you should be doing. I love this example because it has to do with beer. Jeg vet at dere er norske, og dere elsker bær. Liker noen Akvavit, eller er det en annen stil? Høyre hånd om dere drikker Akvavit.
Wow.
Kan dere bare drikke Akvavit på fredager og søndager? Er det en regling? Ja? Nei? Kan jeg fortelle dere min Akvavit-historie? Er det ok? Ja eller nei? Bra. Svigemor, dette har ingenting å gjøre med IBM, men jeg tror det er en kult Akvavit-storie. Svigemor, alle kjenner hvem Svigemor er, ikke sant? Svigemor og Svigefar, de har denne fantastiske historien om hvordan de fikk kjære. De var ung, og Svigefar så Svigemor på bordet. Han legget ned akvaviten, og de begynte å ta bilder. Har noen gjort kjapper med den personen de elsker, vær med. Seriøst? Er det en norsk ting? Vi gjør det ikke i USA. Så de begynte å gjøre kjapper. Sviggefart tenkte at han var en mann. Han heter Irwin, hun heter Aiden. Så han begynte å slappe tilbake, og Sviggefart bare så på ham. Han knek dem ned bare så snabbt som han, men bare mye kjempere. De fikk fem. Har noen gjort fem, vær med. Jeg er på tre. De kom til sju. Kan noen handle sju? Vi har en ekte mann. Nå begynner Svingesfar å svømme, for de kom til ti. Kan noen handle ti? Dere er for fornøyde. De kom til ti, og Svingesfar ble litt død. Da de ble 14 år, kollapserte Sviggefar. Da han våknet den neste morgenen, stod Sviggemoen der og handlet om ham. Han så på henne og sa, «Jeg elsker deg!» Og de ble nært. Så det var mitt introduksjon til Akvavit. Jeg trodde det var en fin historie. Når jeg tenker på norsk, tror jeg dere er helt utrolig. La oss spille noe tid på hvor nødige dere er med bier. Dette er en bier-firma. De sier at de vet alt om bier. Vi har spreadsheet som sier at dette er antallet av bier som blir distributert hver uke, hver store. Vi vet alt om bier. Very boring. Everybody here has all their graphs and all their expressions. Nothing exciting about your business. So the boss went to lunch one day, and this crazy guy, maybe he was Norwegian, right? You guys are nuts. The boss went to lunch, and this guy said, hmm, I got Watson. And he overlaid the beer information, the data he had, with the weather. Han fant ut at i noen deler av USA, når det er ekstremt kaldt, drikker folk mer bier. Gjør det ikke noe sinn? Nei. Men de skjønte at i noen deler av året, når det er ekstremt kaldt og det snøer, drikker folk mer bier. De fant nye grunnlagene til tilgjengelse, og bare rullet biler når det var kaldt i noen deler av landet. Den mest interessante delen av skjermen er her i høyre. Hvordan ble flu påverket av bier? Er ikke det en utrolig spørsmål? Hva gjorde denne jævlige mannen da hans boss hadde lønnsbrek? Han overlaget alle informasjonene på flu, på toppen av biersalene. Han fant ut at når det er noen slags influenser som hitter USA i en del av Boston, så driker de bier som norskere driker Aquavit. En slags influenser driker flere bier når de har influensa. Hvem hadde sett denne komme? Så hva de gjorde, når USA har denne formen av influensa, de rullet trukker. In your existing business, would your existing business change when people are getting sick and the influence is taking over Norway? You'd probably go no. How do you know you're right or wrong? With Watson you can compare. You actually can be a little bit crazy. Do you understand what I'm saying? What you, ten minutes ago, thought was crazy, Influenza and Beer, they're making millions. De fant ut noe i dataene deres som de aldri kjente. I engelsk kaller vi det å forlite penger på bordet. Ditt eget business, er du egentlig på vei til den optimale muligheten du kan? Har du sammenlagt det med utrolig andre data? Du kan med Watson. Forstår du hva jeg sier? Dette er GoHaveFun-karten. Det er ok å sammenlage det med utrolig ting. Med Watson har du også tilgang til sportsinformasjon. Vi har samlet alle informasjonene om alle sportutgiftene som har skjedd. Så ta din egen business og overlegg den med sports. Hva var det? Våringer? Er det noen som elsker våringer? Nei? Ok, han steg i hånden. Brønn? Gi meg en annen norsk klubb. Hvilken? Lillestrøm! Har du sammenlagt ditt eget business med resultatet av Lillestrøms fotballspill? Hvorfor ikke å smile? Forstår du hva jeg sier? Med Watson kan du sammenlage ditt eget business, hva du har gjort, med det utroligste data som er der, og det vil snakke med deg. Det vil si at det kan være noe der, eller at det er noe du bør unngå. Alle ser meg utrolig, og det betyr at du får poeng. Watson also reads tweets. Every tweet ever tweeted, is that English? That's correct, right? Every tweet ever tweeted? Watson will look at it and look and say, what has happened in your business? And did something happen in the Twitter world that affected your business? This is the card to go play and have a lot of fun. Dette er større finansservisene som har implementert Watson. Dette er bankene rundt om i verden. Vi har over 50 klienter i mer enn 10 land rundt om i verden som tar deres eksistente bankdata. Dette er større banker som sammenligner det med flu-tiden. Og de finner nye måter å tilføye bankservis. De sammenligner det med resultatet av Lillestrøm. Du sa det med stolthet. Nå hider dere
fra meg.
Bankindustrien har forandret på grunn av Watson. Hjelpemedia. Jeg har spilt noen ganger om det i morgen. Vi har Watson for onkologi, spesifikt for lung, brest, kolon og rektokanser. Det er der Watson fokuserer. Jeg har forklart at en doktor med iPad har tilgang til de beste hospitaler i verden for kanser. Så hvis du er syk, eller gud forbi, at dine barn er syke, vil du ikke ha den beste hjelpen og mest kunnskap for din barn når han er syk? Selvfølgelig gjør du det. Med Watson er alt som doktorer lærer rundt om i verden sendt til Watson, og er tilgjengelig til doktoren for å hjelpe barnet dine. Eller hjelpe deg. Eller spike med henne, eller spike med henne, eller hvem som helst. Watson lærer også elektroniske medisinske rekorder. Og det jeg ikke sa i morgen, som jeg skal si nå, er at Watson kan se. Så hver gang du tar en X-ray og en MRI, kan Watson lese en X-ray og en MRI, og senere sammenligne den mot milliarder av andre X-rayer og MRIer som Watson har i minnet, og kan diagnosere en forhold som du har før doktoren kan. Forstår du kraften av Watson? Så her er mitt advarsel for deg. Tenk stort. Tenk virkelig stort. Og jeg burde ha tilføyet et ekstra ord. Tenk dumt. Har noen av dine bosser aldri fortalt deg å tenke dårlig? Ingen sier noe. Min boss er dårlig. Min boss er her. Og hans boss er her. Jeg burde ha tenkt dårlig. Jeg vil at dere tenker stort. Start small. Ta en del av ditt eksistente data. Forbered det til Littlestrøm-resultatet. Forbered det til influenza. Forbered det til vandret. Forbered det til tweetene. Spør din barn om hva de spiller med. Hva poster hun på Facebook? Forbered det til det dataet. Start å knytte samlinger med ting du aldri har tenkt på før. Ha ro med arbeid. Har alle har ro med arbeid? Ja, stå opp. Dere er en masse jævler. Er det noen som gleder seg på arbeid? Du har lyst. Jeg er i publikum nå. Gled deg. Gled deg mer. Watson er høyheten til fremtiden i samarbeidet. Det er høyheten til at du gleder deg mer og spiller rundt. Det er barnehage med Watson. Det er gøy. Det utrymme landet. Og Watson er fri. Hvis du går til ibm.com.slash marketplace, kan du starte å bruke vår gratis versjon av Watson. Du kan bare ha en limitert datasett, men du kan starte å bruke Watson nå. Liker norskene gratis? Ja eller nei? Gratis er bra? Dere har mye penger. Dere liker ikke gratis. Kom igjen. Han lurer. Så det er fri, og hvis du har en utrolig stor del data for 650 kroner i måneden, så ser Watson på den dataen også. 650 kroner i måneden, og vi snakker om terabytter av data hvor du kan spille for 650. Det er ingen anledning for deg ikke å spille på arbeid. Spill, ha skummelighet, og avslutt noen kvinner som heter Aydin som kan drikke 14 Aquavits i én time. Takk.
Vi prøver å dra dette ned litt til Norge. Det forsøkte Thomas på slutten. Vi har norske partnere som har investert i kompetanse på Watson, og vi ønsker å få fram Cap og Måns. Er du klar? De skal vise oss et prosjekt som de har kjørt. Stikkordet her er utnyttelse av naturlig språk. Vær så god, Måns. Shit.
Vi har hørt mange case fra utlandet. Jeg vil nå vise noe av det vi har gjort i Norge. Vi så på analyse og kundegang for et av Norges største forsikringsledskap. Vi så på ustrukterte data der vi tok i bruk IBM Watson Content Analytics. Jeg vil først si litt om bakgrunnen til prosjektet, og litt kort om prosjektet. Jeg vil deretter gå litt inn på prosessen og metoden som vi har arbeidet med. Så vil jeg vise litt en teknisk demo. Det blir ingen live demo, grunnig skarpe kundedata. Men det vil være skjermbilder fra presentasjonen. Jeg vil videre vise noen av resultatene av det vi identifiserte fra den ustrukturerte datan. Og så vil jeg til slutt dele litt av våre erfaringer med dere. Forsikringsselskapet samlet inn store mengder ustrukturerte data, både fra og om kundene sine. Dette var både direkte tilbakemeldinger, men også interne notatfelter. Kunden var kjent med arbeid av strukturert data, men teknikken knyttet til strukturert data var ikke like egnet på denne dataen som var ustrukturert. Og så var det da, hvordan kan de arbeide med dette her? Vi hadde hørt om content analytics, vi hadde hørt om verktøy som kunne gjøre dette her mulig, men vi hadde lite kunnskap om områdene. Det ble derfor besluttet å se på kundeavgang og belyse dette her ved å bruke ustruktert data for å besvare hvorfor kunder slutter og hvem kundene går til. Det vi valgte var å bruke teknologi fra IBM, IBM Watson Content Analytics, som muliggjør analyse og bearbeiding og innhenting av ustrukturerte data. IBM er ledende på området, men veldig så viktig som jeg kommer tilbake til er at dette språket hadde støtte for å forstå det norske språket. Det vi så på gjennom et samarbeid med kunden, da vi analyserte hvilken data vi kunne bruke, så identifiserte vi tre kilder. Dette var tilbakemelding fra kundene gjennom spørreundersøkelser og fritekst som kundene skrev inn til selskapet. Det var også et internt notatfelt som sakspannerne brukte i sakspanningsprosessen. For å bedre forstå hvordan vi har arbeidet med denne analysen og dette verktøyet, så ønsker jeg å gå inn på to viktige begreper. Det første begrepet, som i produktnavnet Content Analytics, hva er det? Content Analytics er et paraplybegrep som omfatter den prosessen der vi strukturerer opp informasjonen men også den prosessen der vi analyserer og ser på trender, mønster og andre relevante fakta. Når man ser på utstrukturert data, prøver man å besvare spørsmål på hvorfor, og ikke typisk spørsmål som man gjør med strukturert data, der man ser på hva, og der man ofte ser på frekvenser og antall. Tekstanalytics er et begrepp jeg vil gå nærmere inn på,
More from Thomas

IBM Watson AI Lab for Cancer presentation to Ullern HIgh School / Thomas Anglero

Will You Lose Your Job to AI / Oslo Business Forum / Thomas Anglero & Richard Qwest








