E21: Hvordan maksimere pensjonen din

Velkommen til Utleiepodden. Dette er podkasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Mitt navn er Christine Høst, og et spørsmål jeg får veldig ofte, det er Hvordan sparer jeg smartest mulig til pensjon? Og nettopp derfor så har jeg i dag fått med meg Randy Mariama, leder av Nordea, som skal hjelpe oss å svare på det spørsmålet. Så stay tuned for å få de aller beste tipsene for hvordan du kan legge godt til rette for din pensjon. Velkommen til utleiepodden Randi Mariama. Så utrolig hyggelig å ha deg på besøk her i dag.

Tusen, tusen takk. Det er veldig hyggelig å være her.

Jeg får veldig ofte spørsmål om pensjon, og selv merker jeg at hver gang det blir nevnt tenker jeg at jeg burde tenke litt mer bevisst på det. Men før vi begynner å snakke om pensjon har jeg bare lyst til å snakke litt om deg. at du er jo en stor inspirasjon for mange, men spesielt for kvinner, tenker jeg. Med det du har fått til, så kan ikke du fortelle litt kort først om hvem du er?

Ja, hva skal man si? Jeg er jo først og fremst mamma til to noen ungdommer. Herregud, så fort tiden går. Så det er ikke lenger barn, men det er jo store voksne som vi har rundt oss nå. Og så er jeg kjæreste til Ari, som jeg har vært sammen med siden jeg var 18 år, faktisk. Så det begynner jo å bli noen år. Ellers er jeg jo en leder av Nordea i Norge, som du er inne på, og en god kollega forhåpentligvis, og er veldig engasjert i det jeg jobber med og driver med. Jeg er aktivt engasjert i samfunnsdebatten, og det er det man får anledning til når man sitter i en rolle som jeg gjør, og når man leder en institusjon som et finanshus er, hvor man både bidrar til at Selskaper kan investere og vokse og skape arbeidsplasser, og private husholdninger skal ta vare på seg selv og ha en god økonomi og legge gode planer. Så jeg er veldig, veldig heldig å få lov til å jobbe med.

Hva er det som er dine hjertesaker i samfunnsdebatten da, hvis du kan trekke frem noen?

For folk flest er ofte helse og økonomi viktig. Har du en god helse, kan du mestrede det meste. Har du en god økonomi, i hvert fall ikke går å bekymre deg for økonomien,- kan du også møte og mestrede det meste. Det brenner jeg ordentlig for. Det er myter rundt pensjon eller myter rundt aksjesparing som ikke trenger å være det. Det trenger ikke å være så fryktelig vanskelig. Med små enkle grep kan man gjøre livet litt lettere og skuldrene kan falle ned. Kanskje bruker mer tid på det man har lyst til å få til her i livet. Så det er kanskje det som ligger hjertet mitt nærmest. Å bidra til det.

Apropos det, en ting som jeg merker er en hjertesak, er å få flere kvinner til å investere. Jeg ser jo at menn er skikkelig gode på det, og kvinner henger litt etter. Så jeg oppfordrer alle til å investere mer, og nettopp derfor er det jo veldig hyggelig å ha en kvinne her i dag også, som skal gi råd på investering til pensjon. Jeg må bare spørre litt om det. Vi er jo ekskolleger, så jeg har fulgt deg i mange, mange år. Jeg synes det er utrolig inspirerende, det du har fått til. Du jobber jo mye, som alle toppledere gjør, samtidig som du er mor og har familie og den balansen der. Kan du si litt om hva som driver deg, og hva som har vært viktig for deg på denne reisen mot toppen av Nordea?

Det har aldri vært, tror jeg, Stort mål og skulle være på toppen. Det er som jeg var inne på. Jeg drives av at folk skal føle seg bra med økonomien sin og ha et bra liv. Så har det ene følt i det andre. I tillegg til det er jeg opptatt av mestring og mestringsfølelse. Særlig fordi jeg hadde en mor som var lærer, så hun var veldig opptatt av å både utfordre oss og skape de arenaene der vi fikk anledning til å kjenne på den mestringsfølelsen. Og den synes jeg er bare fantastisk digg. Og i det ligger det at jeg liker å prøve å skape det for mine kollegaer eller mine ansatte. Jeg synes det er kjempekult å se folk som utvikler seg i rollene, som tar nye oppgaver, og som trives med det, og får energi av det. Vi bruker såpass mye tid på jobb her i livet, så det er jo viktig. Og du, Kristine, har jo tatt noen voldsomt kule valg ved å stoppe en jobb og begynne for deg selv. Den mestringsfølelsen du også må kjenne på, det er jo bare fantastisk. Så det har liksom drevet meg, og så synes jeg det er gøy å skape da. Jeg synes det er gøy å utvikle organisasjoner, kultur, butikk, vokse, skape. Og det ligger kanskje litt i genen mitt.

Spennende. Og det er mange år, altså hvor lenge er det du har sittet i den rollen som du er i nå?

Ja, nå har jeg vært her siden 2020 i denne landsjefsrollen. Det skjedde jo når Norge ble stengt ned i mars-april 2020. Da gikk jeg fra å være leder av LIV og pensjonsselskapet bort, som passer litt med temaen vi skal snakke om i dag også. Jeg husker den første oppdraget jeg hadde under pandemien var å betale ut pensjon til 80 000 pensjonister som vi da hadde i Nordea LIV-selskapet. Det var vel 350-400 millioner kroner som skulle betales ut. Hele teamet mitt satt på hjemmekontor. Det var på tvers av Norge, Norden og India. Ingen av oss hadde gjort det før. Vi kjente på en voksende uro. Men vi visste at vi måtte få det til å skje fordi disse pensjonistene er avhengige av å få sin lønn. Så gikk jeg rett fra det, og vi fikk til det fordi vi hadde en fantastisk bra organisasjon. Folk er flinke. Så gikk jeg rett fra det til å få denne rollen som jeg hadde hatt siden.

Spennende. Det er veldig inspirerende og morsomt å følge deg, Randi. Og det kommer det helt sikkert til å være fremover også.

Og like så!

Skal vi snakke litt om pensjon da? Jeg tenkte jeg benytter anledningen når jeg har det her i dag til å komme inn på litt andre temaer etter hvert også. Litt på finansiering, og bør jeg betale ned lån eller investere i fond? Jeg får masse sånne spørsmål, så vi kommer litt inn på det også, men la oss starte med pensjon. Jeg vet at mange har samme følelser som meg. De tenker at de burde satt seg inn i dette. Men hva bør jeg gjøre? Kan dere ta litt grunnleggende for oss?

ABC innen pensjon. Det er jo grunnpillaren i pensjon, og som alle kan føle seg trygge og kjenne seg igjen i, er at vi har en folketrygg i Norge som er for alle som bor i Norge. Det er litt varierende hva du får fra folketryggen, men du får penger fra folketryggen. Den beregnes ut fra inntekten din og hvor lenge du har bodd i Norge, men du får en grunnpensjon fra folketryggen. Så det bør være en trygghet alle skal kjenne på at det er en liten garanti-pensjon der i bunn som skal hjelpe deg på vei. Og den pensjonen betales jo da ut livsvarig, så du trenger ikke å tenke på om du skal planlegge for om du skal ha den i 10 år eller 15 år. Den vil være der livsvarig. De som har vært i arbeid får også en pensjonssparing fra sin arbeidsgiver. Det er to forskjellige varianter. Det kan også være tre, men det er hovedsakelig to forskjellige varianter. Vi kaller det tjenestepensjon, men det er pensjonen som din arbeidsgiver legger til side for deg. Da har vi som regel i offentlig sektor lenge hatt en modell hvor du får en prosentandel av den lønnen du har i dag som en garanti. Det er en garantipensjon, så 66 prosent av lønnen din får du utbetalt når du går av med pensjon. Det har vært en modell som har vært der lenge og som nå begynner å endres noe. Og så har du i privatsektor enkelt fortalt det vi kaller en sparetype pensjon, hvor arbeidsgivet setter av en prosentandel av din lønn inn i en fondspakke. Som har en avkastning som vokser fra år til år. Det betyr at når du tar ut pensjon, så fordeler man det du har fått over gjerne ti år. Det er litt forskjellige modeller, men det finner du fort ut av hvis du går inn på hjemmesidene til bedriften din eller spør arbeidsgiver eller HR hos deg. Du får grunnpilaren med folkeutrygden og tjenestepansjon fra arbeidsgiver. Tommelfingerregelen er at disse to til sammen utgjør halvparten av det du har i lønn i dag. For noen kan det være litt mer, for noen kan det være litt mindre. Men mentalt så tenker jeg det er greit å starte med å tenke på at hvis jeg ønsker å opprettholde noenlunde samme levestand her som nå, da må du jo definitivt begynne å spare også litt selv. For å toppe opp pensjonen din. Eller hvis du tenker at jeg kan leve med 80 prosent av det jeg har nå, da må du spare i forhold til det målet. Men jeg tror det er mange som kjenner på at 50 prosent av det jeg lever på nå, det skal nok bli litt tøft. Selv om ungene er ute av huset og du kanskje ikke trenger å bruke like mye penger, så er det i hvert fall noe å tenke på. Så det er tre av disse pilarene. Folketrengd, tjenestepensjon og privatsparing.

Og man bør legge opp til at man da klarer å fylle det gapet på cirka 50 prosent fra den private. Men før vi begynner å snakke om den private, for det er jo spennende, hva anbefaler du der, så har jeg hørt flere ganger eller sett sånne små klipp av at du sier at du kan endre profilen på de pengene du har inne, og hvis det er lenge til så kan du ha høyere risikoprofil, hvis det er kort til så Lavere risikoprofil. Jeg har sett andre gjøre triks som har spart så mye eller tjente så mye på så kort tid. Hvor får jeg denne oversikten? Er det noe som heter pensjon.no? Er det

der jeg ser det? Du kan både gå inn på NAV, men også på norskpensjon.no. Da kan vi gjøre litt snikreklame for Nordea. Nordea.no slash pensjon. Både vi og flere andre har nå en kalkulator eller verktøy som viser deg hvor mye du får fra folkeutryggen, sånn som det ser ut nå, og hvor mye du får fra tjenestepensjonen din, sånn som det ser ut nå. Så legger man det på toppen, og så gir man deg et estimat. For hvor mye du kommer til å få i månedlig lønn, som jeg kaller det da. Månedlig pensjon, når du går

av med pensjon. Så dere har tilgang til alle mine tidligere pensjonssparinger, slik at jeg kan se alt inne på når det er? Alt

kan du se inn på når det er. Når du gir oss den muligheten. Jeg tror du bruker bankene for å få den type data inn. Men vi har muligheten til å samle det for deg. Gi deg oversikten. Og så gjør du noen valg. Du sier at du ønsker å gå av når du er- 65 eller 67. Jeg ønsker at tjenestepensjonen min skal være over 10 år eller kanskje en annen periode. Så du gjør noen sånne små enkle valg. Men tenk på det mer som at det ikke er absolutt. Det er jo et tankeeksperiment for å få deg litt i modus på. Hvor er det dette sånn nogenlunde lander? Så det er ganske enkle verktøy som er tilgjengelig for deg. Når det er .no slash pensjon eller norskpensjon.no eller NAVs sider så finner

du den informasjonen. Og dette med å endre, som du sier, risikoprofil på fondene. Så det antar jeg, det er ikke på den folketrygg-delen, det er på den tjenestepensjonsdelen som selskapet har spart opp for meg. Og er det noe jeg kan gjøre inne på Nordea sine sider? Ja, det

kan du. Det du gjør er at det kom for en del år tilbake det som man kaller egen pensjonskonto. Så du, Kristine, har din egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonen som din tidligere arbeidsgiver, eller om du har hatt flere arbeidsgivere, du kan samle alle de sparingene som de har gjort på en konto. For da får du i hvert fall et sted hvor du ser alle. All pensjonen du har fått fra alle tidligere arbeidsgivere. Det er jo et første steg. Ja,

og det må jeg gjøre aktivt selv, eller? Å samle de der, eller?

Ja, det kan også banken hjelpe deg med, sånn at du får samlet alt til én konto. Og så kan du nå velge hvor du vil at de pengene skal forvaltes. Om du vil at det skal forvaltes hos en spesiell forvalter, eller om du vil at banken din skal forvalte det. Og i det så kan du også velge, som du er inne på, hvilken aksjeandel du ønsker å ta. Aksjer er mer risikofullt, men det gir også bedre avkastning hvis du har en lang horisont. Markedet svinger. De siste årene har vi hatt en pandemi. Vi har hatt en krig som er i nærheten av oss i Ukraina. Vi har hatt Trump. Det har vært voldsomme svinginger i markedet. Senest i våres var det veldig store svinginger når Trump introduserte nye tålsatser. Men så har markedet plukket seg opp igjen. Det er sånn markedene ofte fungerer. Selskapene finner nye markeder eller finner nye inntektsstrømmer. Nye produkter kommer på markedet, som gjør at selskapene stiger i verdi. Det er aksjer. Med pensjon har man ofte et langsiktig fokus. Man tenker at man skal spare i hvert fall 10, 15, 20, kanskje 30 år. Da kan man tåle disse svingningene. I hvert fall finansielt, kanskje ikke helt mentalt. Fordi man blir nervøs. Men finansielt er det lang horisont som gjør at du skal kunne tåle svingninger. Da vil du også kunne få mye høyere avkastning. Pengene du sparer, får en høyere avkastning. Du vil sitte igjen med mer når du blir pensjonist. Noe av det første du bør gjøre, er å samle pensjonen fra dine ulike arbeidsgivere- til en egen pensjonskonto. Så vil jeg se på hvilken aksjeandel du har på den sparingen. Hvis du har en lengre horisont foran deg, vil jeg ha skrudd opp den til 80 eller 100 %. For oss som

er rundt 50, vil jeg si at vi har en lang horisont foran oss. Da sier vi 80-100 aksjer i den portføljen. Også igjen.

Jeg er pliktig til å si at det er du som må ta valget. Det er du som må vurdere din egen risikovilje. Men det å få god rådgivning rundt hva som passer deg. Det finnes gode digitale robotrådgivere som gir deg. De svarer på ulike spørsmål. lander du på å få en anbefaling om en profil, om det er 60, 80 eller 100 prosent. Eller du kan fint snakke med en rådgiver som er autorisert på dette, og som kan stille deg de samme spørsmålene og guide deg. Spennende. Da skal jeg prøve. Det er en viktig valg å gjøre, og en viktig hjelp for deg å gjøre, som gjør at du føler deg litt tryggere på hva du sitter igjen med når

du blir pensjonist. Jeg skjønner selvfølgelig at du ikke kan gi råd over bordet over hvor stor aksjeandel. Men jeg synes det er et greit prinsipp, det jeg har hørt deg formidle tidligere. Hvis det er lenge til, tåler du høy aksjeandel. Hvis det er kort til, kan du safe litt mer med å ta en lavere andel i aksjer.

Tjenestepensjonsordningen trapper ned aksjeandelen din automatisk jo nærmere du kommer pensjonsholder. Du kan føle deg trygg på at dette er regulert. Det er noen andre som passer på. Når du nærmer deg pensjonsholder, vil aksjeandelen din trappes ned. Det er noen som blir litt provoserte. Når de er 60, ser de fortsatt at de skal ha en lang horisont. Da er det viktig at du skruer opp den selv. Ha et aktivt forhold til det. Det er din pensjon og dine penger. Det er du som kjenner deg selv best på hvilken risiko du vil ha og hva du ønsker å få igjen.

Bra. Nå gleder jeg meg til å samle alt på en konto og se hvor mye det er, og begynne å ha et aktivt forhold til det også. Så da er vi egentlig over på den private delen, ikke sant? Den som man skal sørge for å tette det gapet selv. Personlig har jeg begynt å investere i fond, indexfond og forvaltede fond. synes det er kjempespennende, og så er det selvfølgelig eiendom for meg. Men vil du fortelle litt om, for det første har du noen råd på dette med den private delen, og så kan vi komme litt etterpå inn på hvordan du sparer opp til

den? Alt dette handler jo litt om risiko. Det å spre risiko er en god anbefaling. Når jeg sier å spre risiko, er det egentlig på- På flere måter. Det er to verter du kan tenke på. Det ene er at du sprer det på ulike produkter. Så sørg for at du har noe konto sparing. Lønnen din kommer inn på en konto, du setter noe over på en høyrentekonto, og du har en buffer når maskemaskinen går adundas. Eller du har lyst til å ha en juleferie i år som er litt spesiell. Så pass på at du har en... Kontosparing som da er null risiko, men ofte litt lavere avkastning enn det det kanskje kan få i aksjemarkedet. Akkurat nå er jo renten i Norge på et høyere nivå enn det har vært historisk. I hvert fall på mange år. Så nå får du jo fint 4% avkastning på en innskuddskonto. Det er også en god avkastning. Jeg vil absolutt anbefale at man sørger for å ha noe penger på konto. Da har du begynt å spre risikoen allerede der. Da kan du tåle å ha noe penger som du har mer langsiktig fokus på i fond eller aksjer. Her er det litt smak og behag. Fond er en portefølje med aksjer og renter. Mens en enkelt aksje kan være enda nærere, så du kan følge et selskap som du tror på og heier på. Det er småk og behag. Fond er kanskje litt mindre risiko, for du sprer det litt mer. Mens en aksje kan være litt mer avkastning på, hvis du er kjent i det. Det er en måte å spre risiko på. Den andre verktøyet du har, er spareavtaler. Når du har en spareavtale, betyr det at det setter av 500 eller 1000 kroner, eller om du kan avse mer enn det, på en jemlig måte, om det er hver måned eller hver uke. Når du kjøper aksjeandeler eller fondsandeler med en spareavtale, så kjøper du både når markedet er på vei ned, enkelte andeler, og så kjøper du når markedet er på vei opp, enkelte andeler. Det er utrolig vanskelig å tro at du skal treffe markedet. Det er det færreste som gjør. Men med en spareavtale sprer du risikoen ved at du er med både på oppturer og nedturer og kjøper enkeltandeler hele veien. Det er det andre verdt å gjøre. Jeg anbefaler å tenke på at du med en spareavtale kan spre risiko. Tjenestepansjonen fra arbeidsgiveren din er en regelmessig innbetaling som gjøres. Det er også en av grunnene til at jeg mener at tjenestepansjonen kan du absolutt vurdere å skru opp aksjeandelen på. Fordi du har en jevn sparavtale som går. Nå kommer jeg

på en ting som vi ikke har nevnt, og det er IPS-konto, hvor du også får skattefradrag, og det skattefradraget har vel akkurat økt, har du ikke det? Ja. Fra

neste år. Så individuell pensjonskonto heter det? Så du har da denne egne pensjonskontoen som vi har snakket om i sted, og så har du en individuell pensjonskonto som er din private sparing. Og der er det, som du sier, noen skattefordeler som er lagt i rette for at du skal motiveres og incentiveres til å spare privat. Ja, så

man burde spare i hvert fall 25 000 i året på den, for det får du trukket direkte fra på skatten, ikke sant? Ja. Ja, det er vel bra. Ja, og så har jeg lyst til å snakke litt. Eiendom og utleie er jo litt min strategi. Jeg skal leve av utleieinntekter når jeg blir pensjonist også. Og jeg vet jo at du også driver litt med utleie. Jeg husker faktisk at vi var på et eller annet kurs sammen. Det var i jobbsamling da vi var kollegaer. Jeg husker at du fikk en telefon om at du hadde kjøpt en lærerhet i Niss. Og det ble jeg skikkelig inspirert av. Da husker jeg og tenkte at en gang skal jeg også ha en leilighet i Frankrike, for vi er jo litt frankofile begge to. Men ja, så det er litt spennende å høre både med det med dine erfaringer med utleie, for leier du ut den fortsatt? Du, vi gjorde det

en god stund, det er riktig. Men nå er det faktisk i statuttene på det leilighetsbygget skrevet at det ikke er lov å drive utleie. Så nå gjør vi det ikke. Nei, så det må man jo følge med på. Ja, det må man jo følge

med på. Det er bra det er lenge siden du kjøpte den, så du kanskje har fått betalt ned litt av lånet. Hvis man har lagt en plan at man skal leie ut for å dekke lånet, kan man plutselig ikke det lenger. Apropos risiko. Men du var en inspirasjon for meg den gangen. Nå har det blitt det jeg holder på med fulltid. Og også det instruksjonseftet. Jeg husker jeg var på besøk i den nærheten en gang- hvor de viste et instruksjonseft som alle gjestene tenkte. Det var en lurig idé. Det er blitt utgangspunktet for det jeg nå deler med mine kunder i dag. Nei, men bra. Har du noe mer du har lyst til å si om utleie,

forresten? Ja, det er helt riktig. Vi har jo feriert i Frankrike i alle mine år. Jeg var jo på campingtur til Frankrike når jeg var liten, så det er slik det startet. Mine foreldre bodde i utlandet, så var det moren min som fant denne leiligheten, som anbefalt oss å kjøpe. Så kjøpte vi faktisk sammen med svigerfamilien min, så vi fikk det til å skje. Også lov til å leie, så vi brukte både Finn og Airbnb. Så er det sikkert som du kjenner, Christine, å gjøre bakgrunnssjekker- eller vurdere leietagere. Når det er i utlandet, er det et mer internasjonalt publikum eller kunder du kan få. Så vi brukte ganske mye tid på det. Det var veldig verdt å gjøre de telefonene og intervjuene som vi noen ganger gjorde, fordi vi fikk noen gjengangere. Noen som kom tilbake igjen og ville leie år etter år. Det gjorde jo at jobben ble enklere. Det bidrar absolutt til å dekke de årlige utgiftene litt til. Sånn er det i Frankrike. Det er relativt høye eiendomsskatter. kommunale avgifter og sånt, så man skal jo regne det hjem. Så det tenker jeg er viktig å bare ha et lite perspektiv på. Absolutt, og jeg får veldig

mange som kontakter meg og sier «Åh, jeg har også lyst til å investere i en leilighet i Frankrike for å tjene penger på utleie», og da sier jeg bare «ikke gjør det». Hvis du har lyst til å ha en leilighet i Frankrike, så er det en fantastisk måte å finansiere det på gjennom Utleie. Det er en fin investering i familien og feriene fremover. Men finansiell investering vil jeg bruke pengene på en annen måte enn å investere i en ferieleilighet. Dette

har forandret seg gjennom årene. Man skal følge med på på de lokale skattereglene. Det skal jo rapporteres til selvanligvelsen. Det skal være påkoblet. Man skal ha en interesse selv av å ha en

leilighet i utlandet. Absolutt. Jeg har ført selvannigvelse i Frankrike i alle år. Jeg snakker jo fransk, men jeg tror nok jeg har ført litt feil inn mellom der. Men nå i år, med ChatGPT, var det fantastisk. Jeg brukte en time på å fylle ut selvannigvelsen. Jeg tok hver eneste side inn i ChatGPT. Jeg fikk råd. Så det har blitt litt lettere, men det er litt administrasjon. Det er vel bra. Litt om finansiering, det vil jeg gjerne også spørre litt om. Fordi jeg har jo også veldig mange som lytter her nå, som ønsker å investere mer i eiendom. Og det som er utfordringen med å investere i eiendom, er jo at det er veldig kapitalkrevende. De spør ofte om jeg har noen gode tips på hvordan jeg skal få lån fra banken. Kan ikke du fortelle litt om hvilke vurderinger dere gjør, og hva er dine råd i forhold til finansiering?

Hvis du kjøper en leilighet med primær formål om å leie ut,- så er det absolutt noe bankene også vurderer å være med på. Når vi gjør vurderinger på lånet og hvor mye man kan låne,- så gjør vi noen prognoser på hva vi tror du kan få av utleie. Der møter vi ofte kunder som kanskje er litt mer ambisjøse enn det vi kan tillate oss å være. Vi bruker jo ofte SSB, har jo noen statistikk på dette. Det finnes jo også på Finn, så kan vi bruke litt statistikk på det. Som sier oss noe om hva det er som kan være potensiale for leieintekter. Vi setter kortene fra vår regleringsmyndighet på dette. Vi må være noe mer konservative enn kanskje enkelte av oss ville ha trodd på. Det tror jeg man skal være bevisst på. Vi bruker prognoser på at du kommer til å ha noen leieintekter for den leiligheten. Jeg er gjerne med på det. Vi ser for eksempel at markedet er ganske krevende. Det er vanskelig å få seg bolig. Man trenger jo utleiere. Det er mye debatt om de som driver utleier profesjonellt. Dette er også en nødvendighet for at enkelte byer skal kunne fungere, og at man får inn folk. I byene. Så det er absolutt noe vi er interessert i å venne på. Bra.

Og så er det vel litt strengere med korttidsutleie enn med langtidsutleie, eller det er i hvert fall merket selv at langtidsutleie kan du regne med på en helt annen måte, men så fort man beveger seg over på korttidsutleie så er det jo mer risiko med det selvfølgelig.

Og husk på, det er ikke sant det er jo riktig, og husk på Bård, du skal jo leve med et lån. Lenge. Levetid på lån har kanskje 25-30 år. De vurderingene vi gjør, er for at du skal kunne sove godt om natta. De rådene vi prøver å gi, handler om at vi ikke skal krisemaksimere,- Hva vil du gjøre hvis du har korttidsutleie og ikke får det? Hva er likviditeten i å kunne selge eiendommen? Disse tingene bør du tenke gjennom og ha en plan for. Da er det lettere for banken å være med på det prosjektet. Godt råd. Og

så et annet spørsmål som jeg også får, eller som jeg fikk faktisk litt tidlig i dag. Det var en dame som var rundt 65 og hadde hørt at det var så lurt å spare i fond, men hun hadde ikke begynt det nå. Hun lurer på om hun skal begynne å spare i fond nå, eller skal hun betale ned på lån? Det gjelder for så vidt. Det trenger ikke å være 65 år fra det spørsmålet. Jeg får veldig ofte det spørsmålet, også fra yngre, hvis de for eksempel har arbeidspenger. Så er spørsmålet, hva skal jeg bruke de pengene på? Skal jeg betale ned lånet, eller skal jeg beholde lånet og investere i fond? Jeg sier jo alltid det samme som sikkert du kommer til å si. At det er en helhetsvurdering. Jeg kan ikke gi noe generelt råd på det. Men jeg prøver meg likevel, herre Andi. Hva er ditt

råd? Lån er noe du skal kunne leve med over tid. Det er noen faser i livet hvor du har mer lån enn du føler deg helt komfortabel med. Men stort sett klarer vi å ha et lån over lengre tid. Så du kan leve helt greit med å ha noe gjeld. Så er det jo litt avving av rentemarkedet, ikke sant? Nå har jo rentene vært lave lenge, og så ble de satt opp i hy og hast og mange runder nå, fram til at vi nå har en sentralbanksrente som ligger på 4 prosent. Man sier at en normal rente er liksom mellom, ja, kanskje rundt 3-3,5. Altså litt over inflasjonen da, som er på 2 prosent. Så det tenker jeg er liksom det du kan, Det har en liten styringssignal. Med det kan du sammenligne det mot hva du kan få av avkastning på en konto- og hva du kan få av avkastning i aksjemarkedet. Hvis du ser aksjemarkedet over tid, kan du ligge på 5-7 avkastning. Hvis du tar høyere risiko, ligger du høyere. Dette er den avveiningen du må se opp mot hverandre. Hva er rentenivået i markedet nå? Hva tror jeg på? Eller snakk med noen i din råd om hva de tror på. Men det jeg kommer ned til er at jeg tror du skal ha litt av hvert. Det er tilbake til at du kan leve med litt lån. Du bør ha noe på konto. Det tror jeg absolutt. Og så bør du ha noe i fond og aksjer. Da har du en god mix av ulike sparformer. Tilbake til hun som stiller spørsmålet om- om fondsparing i en alder på 65 eller rundt der. For det første er det dødskult at en person på 65 sier at han aldri har gjort det før. Bør jeg begynne nå? Da tenker jeg at det er Pippi Longstrømpe-mentaliteten. Så det liker jeg veldig godt. Når det gjelder pensjon, eller når du er i den fasen av livet, så tenker jeg at det er to To veier du skal kjøre på. Begge to veiene faktisk. Det ene er at du skal ha noe daglig du skal leve av. Det er da pensjonen din som du får utbetalt, og som du må tenke på som din lønn. Som skal dekke huset ditt, daglige utgifter og kanskje litt reise hvis du har muligheten til det. Men så er det også noen som er heldige, som har litt penger ekstra, som tenker at de ønsker å gi noe til arv. Til sine barn eller barnebarn eller andre de ønsker å etterlate arven til. Og de pengene er jo egentlig lange penger, som jeg kaller det. Med de pengene kan du ha et langsiktig perspektiv. Så hvis du har den muligheten til å sette noe til side til dine arvinger, så vil jeg absolutt ha diskutert det med disse arvingene, og etablert om det er en fondskonto eller tilsvarende som disse pengene kan stå i, og hvor du kan ta og faktisk investere i fond og ha et litt lengre perspektiv. Men da er det lurt å snakke litt med arvingene om hvordan det settes opp, sånn at man ikke må realisere nødvendigvis når pengene skal arbeides. Og det finnes noen kontor som hjelper deg med det. Det

er nok sånn som folk synes er litt ubehagelig å snakke om, også sikkert, med arvingene. Ja. Men det er sikkert lurt å ta den samtalen. Det er

veldig, veldig lurt å ta den samtalen. Jeg tror kanskje, sånn som jeg opplever det for kunder, Det er ikke veldig så ubehagelig for den som skal gi fra seg arv. Vi har et liv, så det er veldig kjærlig. Men gjør det til noe spennende og gøy. Det som er med sparing i fond eller aksjer, det kan du kombinere med en interesse. Jeg har to barn selv, og han og jeg er interessert i å følge noen selskaper. Vi synes det er gøy å følge en industri, teknologi. Det man kanskje har litt interesse for, om det er gaming eller annen typ av teknologi. Er man innom ulike selskaper, kan man være med og følge den reisen, og samtidig investere litt. Det kunne være et litt prosjekt man gjør med de man skal etterlatt en arv til. Man investerer i fremtiden. Det kunne vært et gøy prosjekt å investere i noe man tror på. At det skal være penger dere skal få i fremtiden. Det gir litt mening for barn og barnebarn.

Veldig gode tips, Randi. Nå snakket vi om dette med arvinger, har du noen andre tips i forhold til sparing til barn? Altså når man har yngre barn, når man er yngre og har barn under 18. Hva er dine tips da

til sparing til barn? Det vi ser veldig fra oss som jobber i bank, er at nå er det mindre og mindre fysiske penger i samfunnet. De fleste vipser eller betaler med Apple Pay. Det gjør at en del barn ikke naturlig nok lærer seg om penger. Foreldre sliter med å lære barna om penger. Det var enklere før når du kunne gi en femtilapp som ukes. I månedsbetaling, ikke sant? Og du ble bedt om å gjøre noen ting. Ta ut oppvaskemaskinen eller vaske gulvet for å gjøre det. Da fikk du følelsen av at disse 50 kroner er verdt å vaske gulvet for. Det er det mye vanskeligere nå å få til. Du kan vipse 50 kroner, men jeg ser at det ikke har samme verdien for barna. Nordea er ute i skoleklasser hver uke over hele landet og er ute og lærer om private økonomier. Det forsvinner litt, den opplæringen. Nå har vi også et samarbeid med en app som heter Gimmi. Som er et univers hvor barn kan lære seg om penger. Også er det et læringsunivers hvor foreldrene sammen med barna kan snakke om penger. Så dette er noe som er utrolig viktig at vi hjelper foreldrene med, og hjelper barna med å forstå. Det som jeg kanskje har sett mest effekt av, det er jo når jeg er ute på ungdomsskoler og videregående, så er det jo de som sparer til russebuss, de har begynt å skjønne det. Og russebuss eller russetiden i seg selv, den er jo ikke billig. Da er det mange som våkner. Det vi også gjør, som kan være et godt råd til alle foreldre, er å gi barna muligheten til å komme i arbeid. Det høres ut som vi har planlagt dette, men det har vi ikke. Vi har også innholdet et samarbeid med et selskap som heter Large Ice Cream Company. Det ble startet av Sofia da hun var 15 år, og hun fikk ikke seg jobb. Hun var ivrig på å få seg en sånn jobb. Så da startet hun sånne gule boder hvor de selger iskrem. Hvor det er ungdommen som får sin første jobb. Og når jeg er med på å hjelpe dem, så gir vi dem økonomiopleiring og sørger for at de skjønner det. Og når jeg snakker med de ungdommene der, så skjønner de at denne ola buksa var verdt. 10 timer å selge iskrem i den iskremskjappa. Så det å hjelpe ungdommen til å finne ut av hvordan det verdiene av penger faktisk er, det er det aller viktigste. Også er det jo kontosparing. Boligsparing for unge er jo en konto som er veldig viktig. Putte penger på, for der kan du få noen fordeler. Etter hvert får de nysgjerrigheten rundt det å spare i fond og aksjer. Konsumasjonspengene er en fin anledning. Du kan putte noe i noe fond eller aksjer som du setter til side. opp igjen etter 10-20 år, og så har det plutselig blitt noe mer. Jeg er så

enig med deg. Det har jeg pushet på barna mine, at de får seg jobb veldig raskt. Det tenkte jeg også med den russetiden. Jeg har ikke vært noen superfan av den russetiden, men den ene positive tingen er at de får et forhold til økonomi, fordi det koster såpass mye, og de skal ut med 3-4 000 kroner om måneden. som de da må jobbe for å få inn, så de lærer jo faktisk litt av det. Det var veldig spennende, Randi. Veldig gøy å få dine tips. Har du noe sånn avslutningsvis? Hva er dine tre beste tips til lytterne når det

gjelder økonomi? Punkt 1. Så lenge det lar seg gjøre. Hvis du har muligheten å ha barn, hjelp dem ut i sin første jobb. Det er viktig for å utstyre dem med kompetanse og erfaring rundt økonomi. Punkt 2. Spare avtaler. Om du sparer 100 eller 1000 kroner, det spiller ingen rolle. Men personlig la det trekke seg konto rett etter lønnen kommer inn. Jeg ser ikke pengene, og det er en utrolig effektiv måte. Spare på og hjelpe deg. Det kommer til å hjelpe deg i fremtiden. Punkt tre. Sjekk din egen pensjonskonto. Pensjonen du har fått fra dine ulike arbeidsgivere. Se om du har riktig aksjeandel. Hvis du lurer på noe for Guds skyld, ring en rådgiver i banken. Det er derfor vi er her. Vi har autorisasjoner som gjør at vi kan gi råd. Vi er også regulert, så vi skal ikke pushe på deg alt mulig rart. Vi skal gi deg gode råd, stille deg de spørsmålene, hjelpe deg gjennom de valgene. Dette handler om din personlige risikovilje og ønske om avkastning. Det er derfor vi er her i banken og kan hjelpe deg. Det var veldig,

veldig bra. Jeg gleder meg allerede til å sette meg inn i min pensjon og endre litt på den prosentandelen. Også gleder jeg meg til å følge deg videre, Randi. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme til utleiepodden i dag. Ja, og like sånt. Tusen takk for

at jeg fikk være

her. Ha det bra. Ha det.