E41: Betale ned gjeld eller investere i fond?

Velkommen til Utveierpodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Og i denne episoden så skal jeg svare på et spørsmål som jeg får utrolig ofte, og det er, bør jeg betale ned gjeld eller investere? Hvis du også lurer på det, så hør på dette. Det var ikke i går forresten, det var på mandag. Da var jeg på HER-konferansen. HER står for Hun Etablerer, og det er en konferanse for kvinnelige gründere, først og fremst. Utrolig inspirerende og morsomt å se så mange damer, ustoppelige damer, med masse energi og masse ideer. som har lykkes i grunneverden samlet på ett sted. Det er masse spennende foredrag. Jeg kan si litt om noe av det andre jeg så før jeg skal inn på tema for denne podcasten. Noe av det mest spennende, for det første, var at Kristin Skogenlund hadde et utrolig,- Fint, bra foredrag hvor hun ingen slides, bare sto på scenen og reflekterte litt over sin egen reise eller læringer som gikk på dette med viktigheten av å være i godt jordsvann, som hun sa. Alle vi som har drevet og prøvd å få blomster til å vokse, vi vet hvor viktig det er At man er i god jord og har nok sol. Hun dro det bildet til hvordan det er å vokse og utvikle seg i et selskap. Hvis du er i dårlig jordsmann, så handler det om å bytte jordsmann og selskap. Veldig inspirerende. Det var masse annet hun snakket om, men det tok jeg med meg. Så var det også mange andre gründere, men en som jeg la spesielt merke til, var gründeren av Get Inspired, Silje Landevolk, som snakket om dette med å få inn investorer. Hun sa at da hun startet for seg selv, en liten familiebedrift, hun og brorene som startet, Så hun tenkte at investorer ville hun ikke ha. For det første trengte hun ikke pengene. For det andre ville hun jo eie alt selv. Hvorfor skulle hun ha investorer? Før hun kom i dialog med en investor, fortalte hun om sin reise og hva det hadde hatt å si for bedriften. Det er ikke bare penger som er grunnen til at du vil ha en investor. Det er også kompetanse, nettverk og muligheten til å få raskere vekst. Hun fortalte om sin reise og selskapets reise, og hva som hadde skjedd når hun hadde fått inn investorer. Og hvordan hun hadde utviklet seg fra å være grunder til å bli investor selv. Det var utrolig spennende. Jeg har startet, for jeg har tenkt akkurat det samme. Nei, min lille bedrift. Nei, jeg vil ikke ha noen investor. Jeg vil bare være meg. Så gikk jeg ut og tenkte, fy fader for en mulighet. Kanskje det er det jeg skal de neste tre-fem årene. Så det var også veldig spennende. Det var selvfølgelig gøy å treffe både følgere og kunder. Det er alltid så gøy. Når jeg er på stedet, kommer det noen bort og sier hei. Jeg har bare lyst til å hilse. Jeg er kund av deg. Eller jeg følger deg. Høre på utleipodden, har det noen som sa. Da blir jeg alltid så hyggelig. Så får jeg høre litt om hva det har betydd for dem, og hva det har betydd for økonomien deres. Det er det jeg lever for, å føle at det jeg gjør bidrar positivt til folks økonomi og folks liv. Det var kjempegøy. Selvfølgelig også i tillegg å treffe grønne kollegaer. Det kan jo være en ensom verden, dette. Men sånne eventer kommer jeg på. Jeg kjenner faktisk veldig mange. Det er alltid noen å hilse på, noen å snakke med, kollegaer fra fjern og nær. Veldig, veldig hyggelig. Så viktig det er til Donna og hennes gjeng som har startet dette. Fy faen, det er så viktig det de gjør. Jeg har vært i næringslivet i 25 år. Dessverre i mange selskaper er det fortsatt sånn at kvinner, selv om de utgjør 30-40 av selskapet,- kan være helt usynlige i selskapet. Jeg har selv vært steder hvor det er tilfelle. Det er ikke sånn overalt, men det er slik noen steder. Det å komme et sted hvor jeg ser kvinner som virkelig får det til å ha satset. Så var jeg i finalen selv som årets tech-gründer. Det å se hun som vant den finalen, var en morsom historie. Hun fortalte at hun er lege. Eller var. Er. Er lege. Var ansatt. Mener å huske at det var Rikshospitalet. Og hadde en idé om en app som kunne bruke AI til å forbedre- diagnostiseringen og samtalen mellom lege og medarbeider. Og ble avspist med at det der er bare en fiksidé. Den er det ikke noe vits i å gå noe videre med. Hun fikk beskjed om at hun måtte tenke mer som en mann. Da valgte hun å starte denne fiksideen sin, som nå har blitt til en app som heter Medbrick. Den er på full fart inn i helsevesenet. Det er så imponerende det hun har fått til. Jeg hørte talen og tenkte bare «wow». Det å faktisk ha vært i finalen med henne, følte jeg var en stor... Og alle de andre finalistene i årets Tekkrinder var rett og slett en stor ære. Men over til dagens tema. For det var også et annet foredrag der som satte meg på denne episoden som jeg har lyst til å snakke om. For det er et spørsmål jeg får veldig ofte av både kundene mine og følgerene mine. Det er ofte kanskje i forbindelse med at folk har utpenger eller bare generelt i hverdagen. Bør jeg betale ned på lån, eller bør jeg bruke pengene til å investere i fond? Jeg selv betaler ikke ned på lån. Jeg har avdragsfrihet. Bortsett fra det jeg må. Det er i Frankrike. De aksepterer ikke det. Da må jeg betale ned. På det lånet må jeg betale avdrag. Men på det jeg har i Norge betaler jeg bare renter, ikke avdrag, og har gjort det veldig lenge. Det eksempelet hun gikk gjennom i går... Nå tenkte jeg bare jeg skulle oppsummere det eksempelet som hun regnet på. Hun tok et regneeksempel. Etterpå skal jeg snakke om hva som er dynamikken som gjør at det blir så stor forskjell. Det hun gjorde var å se på en fiktiv dame, som hun kalte for Sara. som var 35 år. Nå snakker jeg ut fra det jeg husker, så jeg tar alle mulige forbehold om at det er forenkler og at jeg ikke husker helt riktig, men hovedlinjene er i hvert fall Det er Sara, som var 35 år og hadde et eget AS som hun tjente et penger i. Og så hadde hun et privat lån til hus og bolig, som jo er veldig vanlig. Så var spørsmålet hvordan skulle Sara bruke de pengene som hun Fikk opparbeidet seg i overskudd i dette selskapet. Skulle hun bruke pengene på å ta ut utbytte og betale ned på dette private lånet? Eller skulle hun ta avdragsfrihet på det aktuelle lånet og investere pengene i selskapet sitt? Og Sara hadde 18 000 kroner i avdrag hver eneste måned. Så det konkrete beløpet som hun da investerte hvis hun da valgte å ikke betale ned på lånet sitt, og si at hun heller tok avdragsfrihet, og ikke tok ut utbytte på de pengene, og heller da investerte 18 000 i måneden i det selskapet. Dette var sånn mer eller mindre hovedlinjene, men som sagt, jeg tar forbold her. Men det jeg skal snakke om etterpå er de grunnleggende prinsippene og på en måte dynamikken, eller hva heter det, de underliggende kreftene som gjør at det er så mye mer lønnsomt å investere. I hvert fall var det de to ulike Saraene gjorde. Hun ene tok ut penger og betalte ned flyttet på dette lånet. Hun investerte litt også i fond. Mens hun andre tok avdragsfrihet og investerte mye mer i fond i selskapet sitt. Det som var forskjellen etter 30 år, da Sara ble 65 og ønsket å pensjonere seg, var at hun måtte ta ut et visst beløp hvert eneste år for å kunne leve av det. Hun som da ble kalt for safe Sara, som da hadde betalt ned flyttet på lånet. Hun satt igjen med fem millioner i fond da hun var 65. Fem-seks millioner. Og så begynte hun å ta ut av dette fondet hvert år. Mens hun var pensjonist, for å kunne leve av det. Da hun var rundt 70, var fondene nede i null. Det var 5 millioner i lån. Det er jo bra med penger. Men hva var denne spare-Sara, som hun ble kalt? Hun som hadde investert i fond hele veien. Hun satt igjen med 50 millioner da hun var 65 år i selskapet sitt. Hun måtte ta ut litt mer hvert år, fordi hun måtte i tillegg betale utbyteskatt. Hun måtte ta ut litt mer hvert år. Men likevel, fordi hun hadde så mye penger i selskapet, så vokste fortsatt investeringen hvert eneste år. Da hun var 90, hadde hun 90 millioner i dette fondet, i selskapet sitt. som hun selvfølgelig måtte betale utbytte av når hun skulle ta det ut, men som likevel er enormt mye penger. Og det er jo altid så gøy å se på sånne regneeksempler. Jeg kan oppfordre alle som har lyst til å sitte og leke seg med sånne ting til å gå og se på rentersrente.no. Der kan du se, beklager denne Gå inn på Rentersrente.no så kan du leke deg med ulike beløp. Men nå skal jeg snakke litt om de underliggende dynamikkene som utgjør den store forskjellen her. Og det er for det første, nummer én, Inflasjonen. Når du ser på ting over 20-40 år, så vil inflasjonen jobbe for deg. Så det lånet som du er så opptatt av å betale ned, det blir mindre og mindre og mindre. over denne perioden. Du betaler tilbake med billigere penger når det har gått 10, 20, 30 år enn det du gjør i dag. Det er den ene dynamikken som jobber for deg. Det andre er timingen på skatt. Hvis du tar ut penger nå for å investere, så må du skatte på utbytte, og så investerer du det som er igjen. Men forskjellen er at hvis du investerer et større beløp fra start, Så vil du få avkastning. Renters rente er det som har alt å si for at ting vokser så fort. Hvis du investerer i selskapet før du tar ut, så investerer du et større beløp. Sånn at du får avkastning på. avkastningen på et større beløp og renteeffekten får full effekt. Og så må du selvfølgelig skatte når du tar ut utbytte senere. Men likevel, fordi kaka er så mye større, så er det mye bedre å investere først og så ta ut den utbytte skatten senere. Så det er du investerer rett og slett 100% av pengene i stedet for å bare investere 60 eller 70%. Og så er det den tredje dynamikken som jeg forsåvidt har nevnt, men det er dette med renters rente på et større beløp. Renters rente er en Einstein kalte det for verdens åttende under. Det er en så utrolig sterk kraft. Jo større beløp du har å investere fra start,- jo større beløp kan den effekten virke på. Derfor får du en helt annen avkastning på 30 år, som er dette eksemplet. Det er forskjell på 6 millioner. og 50 millioner etter et år, fordi den har et større beløp å virke på. Så det er også veldig viktig. Og så er det selvfølgelig en En siste dynamikk som også er viktig, er fleksibilitet. Tilgang på kapital og fleksibilitet. Når pengene står i et selskap, kan du lettere reinvestere. Så lenge du flytter pengene internt i selskapet. Hvis du har en holdingstruktur, som mange har, er det lettere å flytte pengene mellom investeringer. Det som koster, er å ta pengene ut av selskapet. Da betaler du utbytteskatt. Det å skyte penger inni selskapet, penger som du allerede har skattet av, så skal du skyte dem inni selskapet. Den fleksibiliteten du beholder ved å beholde pengene i selskapet, er selvfølgelig også veldig viktig. Det er noen forutsetninger for dette regnestykket. Vi kan ta litt om disse forutsetningene. For det første forutsetter du at avkastningen er høyere enn renten på sikt. Og så lenge man har et langsiktig perspektiv, så historisk sett, så det er bare å gå tilbake og se på de siste 10-20 årene, så har avkastningen ligget høyere enn renten. Men det er bare greit å vite at det forutsetter selvfølgelig det. Hvis du betaler høyere rente enn det du får avkastning på pengene, så faller jo regnstykket sammen. Det andre det krever, er at du har nok fleksibilitet personlig til at du klarer å stå i dette. For det første at du tåler risikoen. Man skal aldri investere mer enn det man kan tape. Det er en veldig grei grunnregel å ha med seg. I teorien kan du tape alle pengene. Det er sjelden at det skjer. Hvertfall når du har et langsiktig perspektiv. Men hvis man begynner å ha et kortsiktig perspektiv, kan man være uheldig med de svingningene som er opp og ned. Derfor, ha et langsiktig perspektiv. Ha robusthet nok i økonomien til at du slipper å selge deg ut når det er ugunstig å selge seg ut. Det er det ofte folk brenner seg på. Hvis de blir tvunget til å selge, for de har ikke nok likviditet, så blir de tvunget til å selge til dårlige priser. Da kan du få store tap. Så det krever at du har en viss robusthet i økonomien. og at du har en viss likviditet. Og så er det jo selvfølgelig at man faktisk investerer, at du faktisk investerer pengene slik at du får avkastning på dem, at de ikke bare står på en konto til en lav rente. Så de tingene må være på plass, hvis ikke så faller hele strategien. Men det er Det er bare veldig gøy å sette seg inn i disse regneeksemplene. Veldig mange er oppvokst med at vi skal bli gjeldfri, og har mål om at man skal bli gjeldfri. For noen er det rett og slett fordi man ikke klarer å sove om natten hvis man ikke er det. Det krever bare å- Snu litt på denne innstillingen. Så lenge du har den likviditeten og robustheten i økonomien, trenger du ikke betale ned lånet. Du kan bruke pengene til å investere og få langt mer igjen for deg på lang sikt. Det var skikkelig inspirerende, som alltid. Jeg gikk ut og tenkte at nå skal jeg investere enda mer. Det er gøy å se. For det første er det gøy å følge med. Jeg anbefaler barna mine å investere. For det er så gøy å tenke at de har så langsiktig perspektiv, så det er kjempegøy at de kan være med å investere. Men det gjør en annen ting også, og det er at de følger med litt mer. Når du følger med på porteføljen din og ser hvorfor ting har gått ned nå, og at det er fordi Trump har innført en tall eller gjort det og det, så begynner man å forstå ting. Man begynner å følge med på nyhetsbildet. Man begynner å lære ganske mye makroekonomi bare ved å investere og se hvilken effekt ting har. Plussig ser man at man setter opp renta, og da skjer det. Eller oljeprisen. Man lærer utrolig mye av det. Det er også veldig gøy, spesielt i forhold til barna, å få dem til å følge med litt mer. Så ja, det var egentlig det jeg hadde lyst til å dele. Det var rett og slett en skikkelig inspirerende dag. Jeg gikk ut og tenkte både at jeg skal investere mer, Men også dette med investorer. Jeg fikk lyst til å begynne å tenke investorer på sikt i selskapet mitt. Det var gøy. Ikke minst fikk jeg to nye bekjentskaper som mulige gjester her i. i podcasten, så det blir også kjempegøy. Hun ene er en fra Søderberg Partners, som faktisk presenterte dette. Jeg hadde litt lyst til å få henne inn. I tillegg traf jeg også Berit Nordstrand. Jeg har fulgt Berit Nordstrand lenge, tatt kursene hennes, selv fått en mye bedre helse av å følge hennes råd. Jeg synes den er kjempedyktig. Jeg merket forskjell selv på kroppen. Det er noen år siden nå, men jeg tok On Start 30. Det gjorde at jeg kuttet ut sukker, alkohol og vetemeld i 30 dager. Det hadde en enorm effekt på vekten, men også at jeg sov så mye bedre om natten. Så at kosthold har mye å si, er jeg ikke i tvil om. Men det som også er gøy, er at helse og økonomi henger veldig tett sammen. Derfor har jeg lyst til å ha Berit som gjest i denne podcasten, og som hun også sa ja til. Det ble jeg superglad for, og jeg gleder meg til det. Det er mye god helse i å ha god økonomi. Jeg hørte senest i går at det var en undersøkelse- som viste hvordan økonomi påvirker helse. Hvis du har dårlig økonomi, så sover du dårligere om natten. Det gjør noe med relasjonene dine. Det gjør noe med angst. Det er mange ting som påvirker seg det. God økonomi gjør at du får en bedre helse, men også hvordan god helse påvirker økonomien. God helse gjør også at du får en bedre økonomi. En ting er å leve lenger, selvfølgelig. Jeg har mye å si for deg. Men også det å stå i jobb lenger, det du klarer å bidra med, energien din, alt. Alt henger sammen med alt, men økonomi og helse, Det henger veldig nøye sammen. Jeg gleder meg masse til både å få Berit til å være gjest i podcasten, og også til å få en gjest fra Søderberg Partners for å snakke mer om investeringer og gjeld og disse spennende tingene. Så det var oppsummeringen fra min uke. Det var veldig, veldig gøy. Også håper jeg at du har en fantastisk dag og uke også. Også gleder jeg meg masse til å komme tilbake her om en uke til en ny episode. Ønsker deg en nydelig dag.