E43: Fem grunner til at Økonomisk FRIHET blir med drømmen

Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Mitt navn er Christine Høst, og i dag skal jeg snakke om fem grunner til at økonomisk frihet forblir med drømmen. Så lytt til dette, og kanskje du får noen skikkelig aha-opplevelser. I dag skal vi snakke om drømmen om økonomisk frihet og grunnen til at folk utsetter den drømmen. Fordi de aller fleste vet jo hva som skal til for å få det til. Og sånn var jeg selv i mange år også, da jeg gikk og utsatte. Jeg visste jo at det handlet om å Begynne å leie ut det som jeg ikke brukte, slik at jeg kunne skape meg selv passiv inntekt. Sørge for at jeg brukte mindre enn jeg tjente. Passet på å reinvestere det overskuddet jeg fikk fra utleie. Jeg visste jo hva som skulle til. Og likevel så var det som om jeg gikk og utsatte og kom bare ikke i gang. Og så har jeg tenkt litt på hva er det egentlig som er grunnen til at vi utsetter og at vi ikke kommer i gang. Og så har jeg fått en skikkelig aha-opplevelse, egentlig, de siste dagene når jeg har sittet og tenkt på dette. Og ikke minst, jeg skriver en bok om økonomisk hvidhet som kommer ut av høsten. Ikke minst gjennom å ha skrevet den boken. Og jeg tror at veldig mye handler om hvordan hjernen vår fungerer og vårt forhold til tid. Det er det jeg har lyst til å snakke om i dag. Det som jeg tror er de fem viktigste grunnene til at vi fortsetter å dytte det foran oss som en drøm, i stedet for å faktisk gjøre noe med det. Første grunn. Det er dette med at hjernen vår ikke helt forstår begrepet tid. Jeg vil starte med en historie før jeg går videre på det. I forrige podcast snakket jeg om dette med å ikke betale ned på gjeld, men heller investere pengene slik at man kan bygge seg opp et fond. Forskjellen på de to. Jeg gjorde et regneeksempel på det. I et møte med kundene mine i går, jeg har et eget medlemskap, hvor det er folk som har mye erfaring med utleie, så snakket vi om denne episoden. Da var det en av damene. i møtet som sa akkurat det rådet, det fikk jeg fra rådgivernen min i banken for ti år siden. Og jeg er så glad for at jeg fulgte det, fordi da begynte jeg med det. Da tok jeg adragsfrihet, og så begynte jeg å investere i fond. Og nå har det gått ti år, og jeg har et solidt fond, og jeg føler egentlig at jeg er økonomisk fri, og jeg har penger til å reise og gjøre de tingene jeg har lyst til. Og de andre i møtet har jo også sett det. Hun er jo mye på reise og lever jo det livet. Og jeg kunne nesten kjenne tankene til de andre rundt bordet. Som var sånn, hvorfor gjorde ikke jeg det? Og noe av det rareste med oss mennesker, det er jo det at når vi ser tilbake i tid, så tenker vi ti år, det føles jo som i går. Altså det går jo så vanvittig fort. Mens når vi ser fremover i tid, så tenker vi ti år, det er vanvittig lenge. Vi er vant til raske resultater, og spesielt i den verden vi lever i nå, så går ting fortere og fortere. Vi har blitt helt avhengig av dopaminkick, raske svar hele tiden, og så blir vi veldig utålmodige når det gjelder ting som tar litt lengre tid, som for eksempel investeringer, bygge en business, Starte med utleie. Ta den første tiden som det tar å lære seg hvordan dette fungerer. Bygge gode nye vaner. Alt det der som handler om penger, helse og økonomisk frihet henger sammen. Det har vi ikke tålmodigheten til fordi vi er så vant til å få de raske resultatene. Mens når vi da hadde denne samtalen med i går om disse investeringene, så tenkte jeg at egentlig ble det bare et veldig fint eksempel på å sitte før du har startet og tenke at dette tar for mye tid, samtidig som vi hadde en fremtidig versjon av den personen i rommet som da hadde startet for ti år siden. Og da prøvde jeg å benytte anledningen til å snu det spørsmålet fra å være hvorfor startet ikke jeg også for ti år siden til å tenke hva ønsker jeg at jeg skal være glad for om ti år? Og hva kan jeg få til om ti år hvis jeg starter i dag? For de årene kommer jo til å gå uansett. Ikke sant? Så du har valget i dag om hvor du ønsker å være om ti år. Men det klarer ikke helt hjernen vår å forstå, fordi vi synes at ti år er alt for lenge. For ikke å snakke om 20 år eller 30 år, hvor du virkelig kan få store resultater. Så det er det ene. Hjernen vår forstår ikke tid. Det andre som også har blitt utrolig tydelig og en skikkelig vekker for meg, etter at jeg gikk ut av næringslivet, eller noen ganger kaller jeg det hamstuele. Det er litt stygt, for i starten må jeg si at Jeg har elsket jobben min i alle år, virkelig elsket den, og utviklet meg, og det har vært helt fantastisk. Så det var først på slutten at det begynte å føles som et hamsterhjul, fordi jeg begynte å få andre drømmer som jeg ønsket å åpne, og da plutselig så følte jeg at jobben stjal tiden min. Så det var egentlig et mindsetskifte. Men uansett da, når jeg nå har bygget meg et liv hvor jeg har tid til å trene, spise sunt, ta vare på helsa samtidig, drive med opppussing, disse prosjektene som jeg synes er så morsomme, skrive bok, gjøre de tingene, bygge min egen business. Når jeg nå ser tilbake, så ser jeg jo hvor fort livet gikk, og jeg ser det også når jeg snakker med veninner som fortsatt er i det livet. Alt går så fort, og det kjenner jeg så godt igjen. Hverdagen handlet om å komme seg opp på morgenen, rask gjøre seg klar for å rekke det første møtet på jobben. Kanskje skal du smøre inn noen matbakker før du går av gårde. Og så er det opplegg. Du skal hente noen med en gang du kommer hjem. Skal du kanskje prøve å presse inn en trening? Men det er du alt for sliten til, og så skal du få middagen på bordet, og så skal du helst prøve å legge deg tidlig fordi du har lyst til å prøve å få en god natt søvn. Og så får man bare ikke tid til å tenke. Det er egentlig det som jeg har tenkt mye på i ettertid, etter at jeg gikk ut av det livet, er at Det var noen ting jeg ikke hadde tid til. Jeg hadde ikke tid til å trene, fordi det ofte ble salderingsposten. Jeg hadde ikke tid til å spise sunt nok, følte jeg også. Og jeg hadde ikke tid til å tenke. Det var sånn at innimellom tenkte jeg, er dette egentlig sånn jeg har lyst til å leve? Men så hadde jeg ikke tid til å fullføre den tanken. Og når jeg hadde tid til det, det var i ferien. I ferien tenkte jeg ofte, hvordan har jeg lyst til å bygge livet mitt? Hvordan skal jeg leve med livet mitt? Jeg merker jo at tiden går. Hvor lenge skal jeg utsette dette? Og så tenkte jeg masse på det i ferien, og så plutselig var hverdagen der igjen, og så hadde det gått fire dager, og jeg var inne i jobben, for det krever jo når du har en sånn jobb at du bare er bang tilbake. Det var litt tøft, veldig tøft de første dagene, men etter fire-fem dager så var ferien glemt, og jeg var inne i det igjen. Og så tenkte jeg ikke på det før neste ferie. Så det er noe med at Hvis vi lever i et sånt liv, hvor vi føler at vi bare løper og løper, så er det en ting at det stjeler tiden vår der og da, men det stjeler også fremtiden vår. Fordi vi ikke nettopp får den roen til å faktisk gjøre endringer. Så det vi trenger er litt ro og litt luft til å klare å ta tak i de mulighetene som kommer. Det var nummer to. Nummer tre er også litt interessant. Det handler også om hjernen vår. Det er at hjernen vår ikke ser kostnaden ved å stå stille. Det er flere begreper for det. Det ene, som er kjent og forsket på, er noe man kaller status quo bias. Altså at vi alltid vil vurdere den situasjonen vi står i som bedre, uansett om den har en høy kostnad, enn risikoen. ved å gjøre noe nytt. Og det er fordi at hjernen vår er programmert for trygghet. Og det føles tryggere å stå i den situasjonen vi er i, enn å gjøre endringer og gjøre noe nytt. Selv om vi vet at vi taper på det. Og derfor kan det bli en veldig høy kostnad. Det er et annet begrep også, som er Nå husker jeg ikke det begrepet. Jo, komfortens felle. Livet er komfortabelt. Du vet at du kanskje burde gjøre noen endringer, og du vet at du egentlig drømmer om noe annet. Men risikoen ved å gjøre noe annet oppleves som større enn Tryggheten du har ved å stå der du er, så det handler egentlig om det samme. Og så er det på en måte komfortabelt nok. Du har en jobb å gå til, du får penger inn på konto hver måned, og det er litt deilig det også. Og du har jo ganske høye regninger, og du skal få betalt i regningene. Og når det gjelder utleie, så er det litt deilig å ha den hytta, at du bare kan bruke den når du ønsker. Og ja, du vet jo at den koster ganske mye. Men, men, men. Så det er liksom komfortabelt nok til at du ikke ønsker å ta risiko ved å gjøre en endring. Og da ser man heller ikke kostnaden ved å stå stille. Så jeg kan bruke et veldig konkret eksempel fra meg selv. Det er da jeg skulle begynne å leie ut hytta. Vi brukte hytta masse i starten, da barna var små. Men så merket jeg at den stod mye tom. Vi reiste blant annet fire år til Malaysia, bodde ute. Da stod hytta tom meste parten av tiden. Vi kunne tjent masse på å leie den ut. Men jeg kom ikke i gang, hadde hundrevis av unnskyldninger. Akkurat de unnskyldningene som jeg ser at kundene mine har i dag, Orker ikke at noen skal sove i sengen. Har ikke vaskehjelp. Da kommer det ikke til å gå. Det er jo langt unna. Alle disse unnskyldningene som alle har. Derfor kom jeg ikke i gang. På et eller annet tidspunkt kom jeg i gang og så at her var det jo faktisk ganske mye penger å tjene. Hvertfall hvis man reinvesterte de pengene klokt. Da begynte jeg å regne tilbake. Og igjen, dette med tid. Da så jeg tilbake i tid og sa at så lenge jeg hadde hatt den hytta, så lenge jeg hadde latt den stå tom, hvor mye jeg kunne hatt hvis jeg hadde begynt å leie ut fra start. Plutselig kunne jeg sette opp et regnstykke, gikk inn på rentersjente.no og så at jeg kunne hatt 10 millioner i fond hvis jeg hadde startet i starten. Men det ser du ikke når du står oppe der. Du ser ikke kostnaden ved å ikke ta aksjon. Jeg snakket om det i en av de tidligere episodene også. Cost of inaction. Vi vurderer return on investment, altså hvor mye vi får igjen for investeringen. Det kan vi gjerne regne på, men kostnaden ved å stå stille, klarer vi ikke å se. Og det har også med tid å gjøre, og hvordan hjernen vår fungerer. Og så er det neste som også handler om tid, og det er at mange tror at det er tid de trenger for å bli klare. De tenker at ja, men jeg må bare bli klar først, og for å bli klar så trenger jeg mer tid. Man blir ikke mer klar av å få mer tid. Det er akkurat som jeg sier til barna mine, hvis de skal ta et valg, de lurer på hvilken retning de skal velge, hvilken skole de skal begynne på. Og så tenker man, jeg skal bare ta et år å vente, fordi da får jeg mer tid til å tenke. Men du får ikke mer klarhet av å tenke. Det man får klarhet av, det er aksjon. Altså det å faktisk gjøre den første tingen, få den første erfaringen, det er det som gjør deg mer klar. Og det samme er det med utleie. Du blir ikke klar av å vente. Du blir ikke proff på å leie ut av å vente, eller av å tenke eller gjøre mentale forberedelser. Det du blir klar av, det er å komme i gang. Og på en måte ta det første steget, få den første erfaringen, gjøre den første feilen, Da blir du klar. Så det handler ikke om tid, det handler om å ta action. Det er det som gjør deg klar. Det er også en sånn måte som hjernen vår lurer oss på. Og så den siste, som jeg også synes er veldig... Som jeg kjenner igjen så utrolig godt. fra hvordan vi ser på endringer i samfunnet, for eksempel. Det er at hjernen vår ofte overvurderer hva som skal skje på kort sikt, og undervurderer hva som kan skje på lang sikt. Når jeg skal forklare det, så pleier jeg ofte å tenke på ... Jeg hadde jo akkurat begynt å jobbe da vi hadde den dot.com-bobbelen. Da var det mye snakk om at internett skulle komme. Folk hadde så høye forventninger til hva internett skulle gjøre på kort sikt. At det ble investert masse inn i teknologiselskaper. Etter to år så plutselig så man at det ikke skjedde. I starten var det gøy å ha vært med. I starten snakket alle om internett, og alle skulle ha nettsider. Men de visste ikke hva nettsidene skulle brukes til. Veldig ofte lagde selskapene bare nettsider som var en presentasjon av selskapet. Men de ble ikke brukt til noe. Da kom dot.com-boblen. Da tenkte alle at dette hadde vært en overopphausing. av hva internett skal skape av endringer. Og det er jo ikke det at internett ikke har skatt enorme endringer, men poenget er at de kommer på lenger skikt. De kommer ikke på to år, men tenk hva som skjedde på ti år. Plutselig gikk vi fra å gå i banken til at plutselig gjør man alt, både av banktjenester, kontakt med venner, alt skjer på iPhone. Så det pleier jeg ofte å tenke på når jeg skal tenke på dette begrepet. For dette er det også gjort forskning på. Vi overvurderer hva som skal skje på kort sikt, og undervurderer de endringer som skal skje på lang sikt. Og fordi vi gjør det når vi for eksempel starter opp med utleie. eller begynner å investere, begynner å spare, begynner å tenke nytt på økonomi, tenker at nå skal jeg starte et nytt og bedre liv, eller helse, trening, altså mange ting, så tenker vi at endringene skal komme så fort. Og så kommer de jo selvfølgelig ikke fra en huk til en annen, ikke nødvendigvis fra en måned til en annen heller, men på ett år, to år, og spesielt på ti år, så har det skjedd enorme endringer. Det er også noe som står om i denne boken som heter Mikrovaner. Akkurat lest. Veldig bra bok. Som snakker om at vaner er den menneskelige siden av renters rente. Renters rente viser hvordan penger vokser på sikt. Vaner er det samme i forhold til personlig utvikling. Fordi små vaner, endringer hver dag, har veldig lite å si på en uke eller på en måned. Men på ti år, tenk på den forskjellen av å trene vs. ikke trene tre dager i uken. Av å spise sunt vs. ikke spise sunt hver dag. Av å Leie ut av en hytte og få passiv inntekt på 2-300.000 i året. Hvert år. De første månedene. Du tjener kanskje 10.000 den første måneden. så tjener du kanskje 5.000 den andre, så tjener du 10.000 den tredje, og så tenker du, men jeg fikk jo bare 25.000, og jeg har jo jobbet ganske mye med å rigge dette. Har det vært verdt det? Men tenk hva det betyr på ti år hvis du systematisk reinvesterer de pengene, for eksempel i fond. Så det er faktisk veldig interessant, og det har tatt meg ganske lang tid å skjønne. Hvordan vi mennesker er bygget opp i forhold til tid. Så disse fem tingene, som egentlig er misforståelser vi har i forhold til tid, skal jeg repetere de. Én, hjernen vår forstår ikke tid. Vi ser veldig annerledes ti år tilbake. Det tenker vi har gått superfort. Mens ti år frem, det tenker vi skal gå supersakte. Men det gjør ikke det. Det er det samme. Ti år er ti år. Det er det ene. Det andre, hamsterhjulet, stjeler tiden vår og det stjeler fremtiden vår fordi det gjør at vi ikke tar aksjon på de tingene som vi vet at vi egentlig burde gjøre. Det tredje, vi ser ikke kostnaden av oss å stille. Vi ser ikke hva det koster oss å ikke ta aksjon, men det koster også. Jeg kan si at hvis du står og lurer på om du skal begynne å leie ut og ikke får gjort det, så koster det deg 300 000 i året. Det er masse penger på ett år, men i hvert fall på ti år. Mange tror de trenger tid for å bli klare. Du trenger ikke tid for å bli klar. Du trenger å ta aksjon. Og nummer fem. Vi overvurderer hvor stor enden skal bli på kort sikt. Og så undervurderer vi hva som skal skje på lang sikt. Og det er grunnen til at vi ikke fortsetter lenge nok. Hvis vi først klarer å komme i gang, så klarer vi ikke å fortsette lenge nok. Så det er de fem tingene jeg hadde lyst til å si. Og det er de fem tingene som jeg tror er det som er grunnen til at økonomisk frihet forblir en drøm for mange. Veldig mange drømmer om det, veldig få får det til, nettopp på grunn av disse tingene. Så jeg tror at det handler om å få nok ro til å ta de rette valgene, til å skape seg det livet man ønsker, Bruk tid nok. Forstå at det ikke skjer om natten. Fordi hvis du har lyst til å være hundkunden min som sa, jeg er så glad for at jeg gjorde dette for ti år siden. Fordi det betyr at jeg har et helt annet liv i dag enn det jeg ville hatt hvis jeg ikke hadde gjort det. Hvis du har lyst til å være henne om ti år, da er du nødt til å ta det valget i dag. Så jeg håper at dette også var en aha-opplevelse og en vekker for deg. Vi har hatt en kjempemorsom challenge denne uken, hvor det har vært 60 stykker påmeldt, og vi har snakket masse om hvordan bygge dette livet. Jeg har gitt konkret oppskrift på hvordan det skal gjøres, og jeg vet at veldig mange nå står og vurderer Skal jeg på en måte komme i gang eller ikke? Skal jeg enten om jeg skal gjøre det selv eller om jeg skal ta imot den hjelpen som sikrer at jeg faktisk kommer i gang? Og hvis du klarer det selv, gjør det selv. Hvis du ikke klarer det selv, sørg for at du får hjelp til å komme i gang. Fordi om ti år så skal du være den dama. Da skal du være den dama som sier jeg er så glad for at jeg tok det valget for ti år siden. Så, det var dagens podcast. Ukens, unnskyld, ukens podcast. Jeg håper at det ble inspirasjon, og så gleder jeg meg til neste uke. Vet ikke hva jeg skal snakke om enda, men jeg er tilbake neste uke. Ønsker deg en hyggelig dag og uke.