E23: Livet utenfor hamsterhjulet

Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Og i dag så skal vi snakke om noe som jeg elsker å snakke om, og det er frihet. Frihet fra hamsterhjulet og frihet til å leve på egne premisser. Og i dag har jeg altså med meg noen som virkelig lever ut den drømmen, Det er Kristina, som er personen bak kontoen Langhelg Hver Helg, som hun har startet sammen med mannen sin, Lars. Velkommen til deg, Kristina. Utrolig hyggelig å ha deg med i podcasten i dag.

Tusen takk. Veldig kjekt å være med.

Jeg startet rett på. Vi har begge hoppet av det såkalt hamstehjulet. Men jeg gjorde det etter å ha vært 25 år i arbeidslivet. Barna var på vei ut. Jeg hadde bygget meg opp en portefølje innen eiendom, så jeg kunne få det jeg eide til å jobbe for meg. Dere gjorde det helt i starten av karrieren. Kan dere fortelle litt om For det første litt om hva den starten var, hva du og mannen din er utdannet som, og hva som gjorde at dere tok det modige valget. Folk sier at jeg er modig, men jeg synes at dere har vært skikkelig modige.

Jeg er utdannet eldkraftingeniør og har master i fornybar energi. Har jobbet i energibransjen i åtte år, med solenergi primært.

Hvilket selskap jobbet du i da?

Først jobbet jeg i NTRO, så jobbet jeg i Haugaland Krafte, og så jobbet jeg i Endra, som driver med storskala solkraft. Det jobbet jeg i tidligere. Og mannen min har fagbrev, så han har gått helt andre veiene enn meg. Han begynte å jobbe tidlig og har jobbet med opptrett av laks på land. Vi tjente noenlunde det samme når vi møttes, men jeg jobbet jo 8-4. Selv om hverdagsjobben var 8-4, så jobbet han i disse laksoppdrettene. De ligger litt på utkanten av byene, så det var en ganske lang pendlevei. I tillegg hadde han vaktordning. En del overtid. Hvis det skjer ting med fisken, så kommer den først. Den kommer først og fremst. Den må holde seg i livet. Den må ha sine gode forhold. Det krever at man plutselig må jobbe overtid. Når du har en nesten en time pendlevei, er den ikke hjemme.

Fisken kom før barna.

Jeg vet ikke om de som jobber med det ville sagt det, men opplevelsen for oss var jo det. Og min jobb var jo egentlig veldig grei, i form av en vanlig hverdag, 8-4. Men på grunn av pendleveien og at han var borte hver 4. uke, så ble det jo veldig mye på meg. Jeg syntes ikke det var gøy å være alene mor til et barn som ikke sov. Jeg ville ha han hjemme. Han hadde lyst til å være med sønnen sin. Det var det som startet det, at vi ønsket mer tid sammen. Hvorfor skulle vi bare få en time og to sammen som familie hver eneste dag? Da fant vi ut at det var hans jobb som tok mest kapasitet for familien totalt. Derfor var det hans jobb som måtte ryke. Han måtte finne en mer familievennlig jobb som fungerte i en familiehverdag. For selv om han elsket den jobben, og sikkert egentlig skulle ønske han jobbet med noe sånt enda, så preste ikke formatet med familielivet. Og da måtte han gjøre noe annet. Fordi selv om jeg i praksis tjente noenlunde det samme, så var jo min jobb stabil på en måte 8-4, mens han tjente jo det meste i overtid og vakttillegg og sånne ting. Det ekstra arbeidet som gjorde at han kjente like mye som jeg, som hadde mastergrad. Han har vært veldig opptatt av investering, aksjer og fond, og synes det er veldig spennende med økonomi. Jeg har reist verden rundt alene, og dermed har blitt glad i budget. Jeg så effekten av budget, for det var det som gjorde at jeg kunne reise. Det er ikke noe billig hobby å reise verden rundt. Så vi møttes på en måte og hoppet rett inn i hamsterhjulet sammen. Vi kjøpte rekkehus etter å ha kjent hverandre i tre måneder. Det gikk veldig kort, og etter fire måneder ble vi gravide. Det gikk veldig, veldig fort, men det var bare full klær, for vi visste hva som skulle bli oss uansett. Så vi hoppet rett inn i hamsterhjulet, og så trivdes vi ikke i det noen av oss, selv om vi kanskje hadde trivdes i det når vi bare var oss, alene. Men da det kom et barn i det bildet, og vi hadde lyst til å være sammen, så trengte vi mer tid, rett og slett. Og for å tåle lønnskuttet fra hans jobb, så måtte vi gjøre store endringer økonomisk. Fordi han hadde et veldig spesifikt fagbrev som gikk på oppdrett. Og da ble han på en måte ufaglert i alt annet, og dermed gikk veldig ned i lønn.

Hva slags jobb var det han gikk over til?

Da gjorde vi det veldig enkelt. Han fikk jobb som tilkallingsvikar i et beværningsbyrå. Han fikk en app der han kunne sette røde og grønne dager, hvilke dager han ville jobbe. Og så fikk han tilbud om jobb de dagene, hvis det var jobb til egentlig. Det var veldig gøy. Han fikk prøve litt forskjellig. Han hadde litt som prosjekt å finne ut hva han ville bli når han ble stor. Vi prøvde lagerarbeid, fryselager og jobbet rundt på forskjellige steder. Vi jobbet på sykehus og mye forskjellig. Til slutt endte han opp med å jobbe som portør på sykehus, der han ble ansatt direkte på sykehuset.

Da var det du i en periode som hadde den faste jobben.

Ja, det var jeg som var stabiliteten. Men da hadde vi gjort så store økonomiske endringer at vi trengte bare en lønn. Alt han tjente var egentlig bare pluss.

Fortell om de endringene, for det er jo ganske drastiske valg dere gjorde også. Hvordan klarte dere å kutte budsjettet i to?

Det første var at vi bodde i et rekkehus som ikke i seg selv var så veldig dyrt. Vi bodde underrevnet litt, men det rekkehuset tjente oss ingen penger. Det var fellesutgifter. Det gikk jo bare rett ut. Det var jo mer som betalte for å bo. Også leste jeg med en bok som heter Set for Life. Vet du om du har lest den?

Nei, den har jeg ikke lest. Jeg skriver ned.

Den handler om hvilke grep du kan ta tidlig i livet for å sette deg selv up for life. Det er veldig spennende, og der er eiendommen en del av det. Vi liker jo matte begge to. Han er veldig glad i investering og økonomi, og jeg er jo ingeniør. Jeg liker jo matte. Så vi ble litt nerd, og drev rente på alt. Vi lagde et stort oppsett for å regne på ulike eiendommer.

Det høres ut som denne boken ligner litt på Rich Dad, Poor Dad, som har vært min bibel.

Rich Dad, Poor Dad er kanskje mer som storytelling. Du forteller historie om hvordan du får det til. Men her er det veldig konkrete regnestykker. Dette betaler du hvis du eier og bor der selv. Dette betaler du hvis du har en househack som er utleiebolig. Dette gjør du hvis du har utleiebolig. Så ser du ulike forskjellene. Vi begynte å regne på forskjellene. Vi fant ut at rekkehuset gav oss ikke økonomisk. Det var hyggelig å bo der, men vi hadde ikke bodd der så lenge. Vi var kun knyttet etter stedet på noe vis. Men vi hadde endelig fått det så fint som vi ville ha det. Vi puste opp. Men så tror jeg vi bare var i kapittel 4-5 i denne boken. Vi var sånn, nå tar vi grepet. Vi hoppet før vi... Ja, burde sikkert. Det sto til og med i den boken å ikke ta grep før den var ferdig. Vi kom opp en eiendom som ... Det er en leilighet på 86 kvadrat som har en godkjent kjeller. Han er godkjent for å være i opphold som en del av denne boligen. Det er en innendørstrapp ned til land som vi kan lukke av. Den kostet det samme som rekkehuset vårt. Vi visste jo at vi fikk låne i banken til det. Men da kunne vi få inntekt på vår egen bolig. Det var jo skattefritt. Da regnet vi ut hvor mange timer vi måtte jobbe for å få dette etter skatt. Da kunne jeg gå ned i 80 prosent stilling med en gang.

Pluss at dere klarte det uten lønnen til Lars.

Jo, han hadde jo lønn. Han fikk jo lønn. Han jobbet jo, men det var ikke sikkert at han fikk jobb. De kunne ikke love det. Men vi klarte oss uansett på min 80-prosentlønn, hvis vi ville det. Det var store forskjeller. Jeg tror vi gikk 10 000 kroner i pluss i forhold til det andre boligen. Vi levde ganske billig fra før. Og så kunne vi selge en bil, for da trengte vi bare en. Og det lette jo selvfølgelig også på kostnadene. Og da fikk vi også inn penger for den, for vi hadde ikke loven på den. Så da fikk vi 91 000 på den, tror jeg. Det hjelper jo veldig bra. Og så hadde vi jo pussstopp der borte, og da fikk vi ut, på en måte tilbake det vi hadde pussstopp for, når vi solgte. Så da fikk vi plutselig cash der også. Så da fikk vi investert i pengene. Så startet det et stort spareår, der vi tenkte at nå skal vi klare å spare 650 000 i år på ett år. Men så endte vi opp med å klare en halv million, så det var jo nesten. Nå må man sette seg i høye mål, og så kommer man kanskje ikke helt i mål når man kommer, så man kommer mye lenger.

Beklager. Jeg kjenner deg veldig mye. Jeg tror vi har veldig mye samme tankegang og prinsipper i forhold til å la det du eier jobbe for deg. Det er en forskjell, og det er at dere har tatt den spareperspektivet i mye større grad og klart å Det er noe jeg har brukt i min kommunikasjon. Det å ha god råd er noe av det jeg har tatt mest penger på. Da blir man slepphent med pengene. Men hvis man går mer inn for sparing, så har man et kjempepotensial. Det å klare å spare en halv million i løpet av et år. Når det akkurat har gått ned til halvparten av inntekten, er det jo fantastisk.

Ja, men han sluttet jobben halvveis i det spareåret, så han hadde jo høy inntekt halvåret. Men du snakket om at vi gjorde det tidlig i forhold til deg som gjorde det sent. Det er fordi vi har behovet nå. Det er nå vi har små barn. Det er nå vi har trengt tiden. De vokser opp og trenger oss kanskje ikke like mye. Vi tenker at karriere kan vi bygge når de går på skole. Men det er nå vi har små barn. Det er de få kort årene her. Det er nå vi har små, og det er nå de trenger oss mest. Gjennom hele livet sitt trenger de oss aller mest. Det er ulike ting til ulike tid. Alt trenger ikke skje på en gang. Vi begynte med en fire-tankegang, altså økonomisk uavhengighet. At vi skulle jobbe beinhart i en lengre periode, og så skal vi ha fri resten av livet. Men det fungerte ikke i praksis, fordi det var nå vi trengte fritid.

Pluss at det er kanskje ikke det å ha fri resten av livet man drømmer om heller. Hvorfor skal man ha det?

Nei, det var jo litt sånn at det hjelper oss egentlig ingenting. Og vi trives jo med å jobbe. Vi vil jo jobbe, men vi vil jobbe med ting vi har lyst til å jobbe med. Jeg ønsker å bli forfatter. Det er min største drøm. Det er ikke en karrieremann de fleste blir rike på. Jeg kan ikke si at jeg skal slå ham som en av de få som klarer det. Men jeg har jo lyst til å skrive allikevel. Fordi det gir mening for meg. Og jeg opplever det som stor glede i livet. Derfor har jeg lyst til å kunne gjøre det. Da må vi også ha inntekt for noe annet enn fullødende arbeid.

Det var også en ting jeg tenkte på. Det er cirka 20 år mellom når vi har fått barn. Mine barn er nå 24-17 år, mens din eldste er 4. Så det er akkurat 20 år mellom. Det som jeg tenkte litt på, er om det har blitt tøffere å være småbarnsforeldre nå 20 år etter jeg var det, i forhold til at man er mye mer tilgjengelig hele tiden. Jeg merket at da jeg var i den fasen, var det mye mer sånn at da du kom hjem, hadde du fri. Det husker jeg på slutten da jeg jobbet i konsulentbransjen. hvor på folk var hele tiden, og hvor mange som jobbet på kvelden. Det er blitt nesten en forventning, at du skal være tilgjengelig hele tiden. Du skal jobbe det første skiftet på jobben, så skal du hente i barnehagen, og så skal du jobbe det neste skiftet på kvelden. Jeg vet ikke om dere holder på sånn. Men jeg skjønner at det også er utholdelig på sikt.

Vi trenger litt tid til oss også. Det er et perspektiv at vi har lyst til å forbli kjærester. Vi har lyst til å ha ekteskapet vårt. Vi vil ikke bare bli roommates som bor i lag fordi det er praktisk for ungene. Vi har lyst til å ha et godt forhold. Det krever tid og energi å jobbe med det.

Absolutt.

Det er jo også et perspektiv med at å få mer frihet og fritid gjør at det er mindre sjanse for at vi noen gang skiller oss. Fordi vi faktisk har tid til å snakke sammen og kommunisere. Etter hvert har vi litt mer tid for oss selv, både alene og sammen. Uten å få konsent.

Dere har et konsept som jeg bare synes er helt utrolig bra, og det er det dere kaller for økonomidates. Jeg synes det er veldig gøy at dere har tatt tak i det, fordi det å snakke om penger, det er mange som ikke synes det er så veldig spennende eller sexy. Det er noen som ikke snakker om penger i det hele tatt. De orker ikke engang å gå inn på bankkontoen sin. Veldig mange par som ikke snakker om økonomi. Så jeg synes jo det, apropos å ha et langt og godt ekteskatt, så tror jeg at det er et veldig godt utgangspunkt. Kan dere fortelle litt mer?

De som snakker om økonomi tror jeg i stor grad snakker om det veldig praktiske. Hvem skal overføre hvert regningskonto og så videre. Men jeg tror jo at parekonomi har en helt annen dimensjon som de færreste kanskje opplever. Men mindre de er veldig bevisst på det. Og det er jo at parøkonomi kan bygge oss opp som et team. Ved at vi får til ting sammen. Liksom få den følelsen av at vi jobber på lag for å skape det livet vi vil ha sammen. Og da er jo økonomi det viktigste verktøyet. Fordi det er jo økonomi som skaper mulighetene i praksis. Det har så mye å si. Og så tror jeg det er mange som lever i den der, men økonomi er ikke så viktig for meg. Bullshit! Økonomi er viktig ikke i form av at det skal økonomien i seg selv er det viktige, men effekten av å bruke økonomien strategisk, det bryr du deg jo om, for du bryr deg jo om livet ditt. Hvis jeg holder foredrag, pleier jeg også å bruke det eksempelet med ... Hvorfor kjøper du en drill? Er det fordi du digger driller? Nei, det er ikke det. De færreste elsker driller. Du kjøper et hål i veggen. Hålet vil henge opp til bildet. Det er derfor du kjøper en drill. Sånn er det med økonomi også. Hål i veggen er livet du ønsker. Drill er bare økonomien, altså verktøyet. Du må ha forhånd til å lage det hål i veggen. Da er det å starte ikke med hva man skal overføre til regningskontoen, men gå tilbake litt i tid først og begynne å snakke sammen om Hvorfor tar jeg de økonomiske valgene jeg gjør? Hvorfor har jeg de her vanene? Hvordan vokste jeg opp med økonomi?

Ja, og da er du over på et nytt tema som jeg også synes er morsomt. For det første er jeg helt enig. Jeg snakker jo mye om penger på min Instagram-konto. Jeg pleier å si at jeg snakker mye om penger, men det handler ikke om pengene. Det handler om friheten pengene gir deg. Det er det jeg egentlig har lyst til å snakke om. Det som jeg også har hørt deg snakke om, er dette med pengehistorier. Det synes jeg er så spennende, for man vokser opp med et forhold til penger. Hvilke pengehistorier er det du har i hodet ditt? Hvis man ikke er bevisst det, kan man fortsette å repetere det i et helt liv. Kan ikke du fortelle litt om dine pengehistorier?

Jo, jeg føler kanskje at min pengehistorie ikke er like interessant som Lars sin, for han har variert. Jeg vokste opp med studentforeldre i starten av 20-årene, som hadde veldig lite penger da jeg var liten. Og så har de bygd sin karriere. Jeg har fått vært med på fra å ha ingenting til å ha nok. Jeg tror jeg var ti år første gang jeg reiste på ferie utenfor Skandinavia. Men i ungdomssiden følte jeg alltid at jeg hadde nok penger. Jeg fikk det jeg trengte, men jeg var ikke bortkjemt. Jeg begynte å jobbe tidlig. Og fikk mine egne penger. Når jeg ble 18, så fikk jeg Mastercard. For det sendte de i posten. Men det tørte jeg nesten ikke bruke da. Men jeg føler kanskje min pengehistorie, den begynte kanskje når jeg fikk min første jobb. Og fikk boliglån, for jeg kjøpte bolig en gang jeg hadde fått arbeidskontrakt. På slutten av mastergraden, før jeg ble ferdig med å studere. Så fikk jeg jobb, og da kjøpte jeg bolig med en gang. For det var på den tidspunktet trengte man ikke egenkapital. Det var en sånn periode.

Hvilket år var det her?

Det må ha vært 2015. Det var rett før det ble veldig strengt. Så jeg kjøpte en 100% finansiert bolig til to millioner i Bergen sentrum. En studioleilighet. Den kjøpte jeg usett, mens jeg var på jobbevent. Så den skal jeg ha. Det gikk veldig bra. Men da fikk jeg litt sjokk av alle regningene som fører med en bolig. Og jeg reiste jo hele sommeren mellom studiene og jobb, og brukte opp mine sparepenger på det. Så når jeg kom dit så hadde jeg en tom ledelighet som måtte ha møbler, og jeg måtte starte jobben ennå, så jeg hadde ikke fått lønn. Men så hadde jeg fått denne store masterkade med 40 000 i kredit fra en bankdama. Så jeg tenkte, ja, men jeg har jo jobb, det går fint å betale det tilbake i løpet av året. Da fikk jeg sjakk når jeg innså at alle pengene mine går til å betale MasterCard. Fordi det vokste jo så sykt fort. Da skjønte jeg for første gang renter. De var jo sikkert 20 %. Da fikk jeg rett og slett panikk. Jeg skal aldri bruke kreditkort igjen. Det er kanskje noe som har suttet støkk i meg. Jeg skal alltid ha penger på konto. Det gjorde at jeg ble litt trygghetstvekkende. Nå skal jeg spare penger og ha penger før jeg bruker dem.

Kjempenyttig læring, da. Så tidlig i livet.

Det gikk jo fint. Jeg tror jeg brukte et år på å betale det ned, selv om det bare var 40 000. Jeg hadde jo helt normal lønn. Jeg tror jeg hadde 510 000 i året på det tidspunktet. Så det var jo ganske bra til å være helt nyutdannet, egentlig. Og så reiste jeg for alle pengene mine hver sommer, så det jeg har brukt penger til har jo vært Jobbe hele året, spare hele året, og reise hele sommeren i to måneder. Det fikk jeg lov til av arbeidsgiver også. Arbeidsgiveren innså at Kristina hadde sluttet hvis hun ikke fikk reise. Jeg fikk lov til å reise, tross at jeg egentlig hadde fem uker ferie.

Hva med den leiligheten? Hva skjedde med den?

Nei, jeg flytta til Oslo og leide der. Jeg leide ut den en periode, men den gikk nesten i null. Jeg opplevde ikke at utleie av den var noe positivt.

Da du solgte den?

Jeg solgte den igjen. Jeg tror jeg fikk 250 000 i gevinst. Da hadde jeg ikke gjort noe med den. Jeg hadde bare eid den, og plutselig satt jeg igjen med en kapital to-tre år senere. Jeg skapte en kapital med andres penger. Da har jeg hatt en kapital til neste bolig igjen. Så reiste jeg et år veren rundt. Når jeg kom hjem til Haugesund, kjøpte jeg leilighet. Så møtte jeg Lars. Så solgte vi begge våre boliger og kjøpte rekkehus. Der startet det.

Spennende. Så har dere tenkt videre at dere også skal Det var en ting til du sa som jeg også syntes var litt som jeg festet meg ved da du hadde en podcast. Det var at dere hadde sett for dere drømmehuset og skulle spare til det. Da dere forsto hva det innebar, endret drømmehuset seg. Det var i drømmehuset noe som ga dere mer tid med familien. Det synes jeg også var en fin refleksjon.

Ja, det var ganske noe nylig i løpet av våren. Vi har bygd oss opp et par regndommer. Så tenkte vi at nå var vi klare til å kjøpe drømmehuset, fordi vi har nok leiligheter. Du kan jo ha fire leiligheter eller fire enheter, og nå har vi det. Nå var vi klare til å kjøpe drømmehuset. Da så vi på det. Vi leker med en tanke om hva som skjer hvis vi flytter tilbake til den første investeringsboligen, den som har skattefri utleiedel. Da hadde vi fått ganske høy leie i kjelleren her. Samtidig som lånen hadde sunket. Hvis vi bor her, så koster det oss bare noenfor tusen lapper i måneden å bo. Da trenger vi juks med inntekt. Akkurat nå er det viktigste for oss å ha tid med ungerne våre i akkurat denne fasen av livet. Da innser man at drømmeboligen akkurat nå er den som gir oss mest tid.

Nettopp. Jeg synes det var en veldig fin refleksjon. Nå er dere der som dere drømte om å komme til. Det dere eier betaler for livet deres. Sikkert ikke 100%. Nei.

Den andre investeringsboligen vår har fire leiligheter i seg. Men det er bare en av de som er utleid, og den andre er under opppussing. Så den går ikke i pluss før den andre er utleid også. Så det er fortsatt litt sånn limbo. Jeg bruker veldig mye penger på opppussing, og det går ikke nødvendigvis alltid godt. De må ha flyttet hele formuen vår fra aksjon til egendom. Samtidig som jeg ikke har så veldig høy lønn. Det går litt sakte, men det går jo fremover, og vi bygger oss opp til det leivet vi ønsker der. Og så har vi jo en tredje leilighet på toppen der, som må bli godkjent før vi kan lene litt på lang tid, så det kanskje blir en Airbnb-periode. Vi får se. Så er det kjelleren der som også har en leilighet, men den er veldig uferdig. Man må drenere før den kan bli en bra nok leilighet å leie ut.

Det å bygge seg opp innen eiendom, det er jo perioder hvor plusselig går renta opp. Det å pusse opp, det koster alltid dobbelt så mye som det man bør studere med. Og det tar dobbelt så lang tid. Det er min erfaring etter mine opplysninger. Dobbelt så dyrt og dobbelt så lang tid. Når man står midt oppi det... Jeg følger dere på Instagram og ser noen ganger litt av den frustrasjonen, som jeg kjenner igjen veldig godt selv. Jeg har også et stort opphøsningsprosjekt, som jeg orker å tenke på akkurat nå. Det kan jo være litt frustrerende. Det er jo perioder hvor man nesten ikke vet hvordan man skal få betalt regningene. Men samtidig er det utrolig mye fin tvungensparing i det dere driver med nå. Hvis dere hadde hatt to fulle jobber, hadde dere kanskje brukt masse penger på reis og spis på restaurant.

Hvis man hadde hatt to fulle jobber, hadde man bare hatt fem uker ferie. Nå har vi jo uendelig med ferie. Vi kan velge hva tid vi vil ha. Ferietreng ikke spør noen om lov. Nå har vi fikset at jeg driver min egen bedrift. Det er min egen sjef, og jeg er en veldig hyggelig sjef. Lars jobber i null prosent stilling, så han kan bare si at jeg tar fri. Selv om vi jobber begge to, så jobber vi veldig fleksibelt.

Ja, ikke sant?

Vi har regnet ut at når alle tre fungerende leilighetene er utleid, så går den rundt 10 000 pluss i cashflow til oss. Vi er i gang sammen med et vennepar, så den går rundt 20 000 i cashflow pluss. Riktig nok for skatt, men det er så mye vi liker å holde. Jeg vet ikke hvor mye skatt vi i praksis kommer til å holde der.

Ja, nettopp. Men hva er drømmen på sikt? Nå har du to barn, og dere driver og pusser opp. Snart kan dere leve litt av leieinntekter. Hva er den store drømmen på sikt nå?

For min del er det å bli forfatter på fødselstid. Det er veldig gøy om Instagram og bedriften der, men å være forfatter er det jeg kaller mitt. Det er det jeg vil gjøre. Da må noe annet betale regningene. Det er ikke nødvendigvis en karriere som betaler veldig bra, i hvert fall ikke for de fleste. Lars har veldig lyst til å jobbe fysisk. Han kunne tenkt seg å dreve mer med eiendom. Kanskje starte eiendoms-AS og bygge det opp. Det hadde han likt veldig godt. Han liker det. Ikke bare fordi man skal bygge seg opp, men fordi han syns det er gøy med oppbevisingen- og jobber fysisk og ser nye løsninger. Han koser seg veldig med det.

Jeg synes også eiendom er kjempegøy. Men det er jo fantastisk å ha en partner som er glad i det fysiske og i verlikvalget. Det er jo mye verlikvalg når man har mye eiendom. Hvis du må ringe En håndtapker hver gang, så blir det dyrt.

Han hadde ikke erfaring fra før, men han lærer jo fort. Pappen hans er pensjonær tømrerår, så han får litt råd og litt hjelp. Vi driver sammen med bestekompisen til Lars og hans kone, som jeg er sammen med. Han er også veldig handy. Han er elektriker, og hun er veldig god på maling og ser nye løsninger. Det er en veldig bra team, føler jeg.

Spennende. Hvis du skal oppsummere, hva er de største fordelene? Nå lever dere det livet som dere har drømt om og designet selv. Hva tenker du? Er det noen overraskelser? Er det noen positive overraskelser som du ikke hadde tenkt på?

Jeg vet faktisk ikke, fordi jeg føler at vi er i litt konstant unntakstilstand. Selv om vi har alt vi trenger, så er det barn som ikke sover. Jeg var gravid, og da lå jeg mye på sykehus. Det blir slitsomt, og livet skjer selv om man har frihet. Kanskje litt forgitt den friheten nå, for jeg har hatt den så lenge. Men jeg tror kanskje det jeg er mest glad for er at jeg kan styre tiden min selv. Jeg kan levere seg inn til barnehaget. Jeg kan sitte og kose meg med jobben min på kontoret, og så hente tydelig. Men også det at vi fikk et barn til, og det barnet sov ikke. Og det føler jeg kanskje ødelegger litt.

Sover det fortsatt ikke?

Det er et prosess med helsepersonell å få til å funke. Jeg føler vi lever fortsatt i en unntakstilstand. Jeg føler ikke vi har den friheten vi i teorien har. For å være ærlig. Vi har mye fleksibilitet, og det er stor verdi. Vi kunne gjort hva som helst. Vi kunne reist på mange store reiser. Vi kunne reist billig. Vi kunne opplevd mer. Men så blir det likevel litt sånn at det er best å bare bli her, fordi vi får ikke sove. Da blir det bare stressa likevel.

Og så er det jo ...

Vi får ikke nyte den friheten vi egentlig har. Vi prøver å dele på Insta at livet ikke er så rosenrødt på andre siden alltid. Heller.

Så er det noe med den småbarnsfasen dere er i. Den er hektisk og overfeltende. I hvert fall når noen ikke sover, er man nede på primære behovene, som er søvn og mat.

Ja, det er liksom det. Det jeg gleder meg veldig over, er at jeg får lov til å ha barna meg hjemme. Minste mann skal jeg ha hjemme i to og et halvt, kanskje. Det gir meg veldig mye glede og ro. At jeg skal få så mye tid med dem. Og at jeg kan ha eldste mann mye mer hjemme også. At jeg får tid med dem nå, for jeg føler tiden løper ut. Det går så fort. Det er det jeg skjønner på. at jeg skulle glede meg mer over all friheten med å reise alt jeg vil. Jeg har vært veldig sånn som har elsket å reise, og det gjør jeg jo ennå. Men så kjenner jeg at det jeg egentlig ønsker når alt kommer til alt, er bare tid mongene mine. Og tid til å skrive, og tid til de enkle tingene i livet. Det overrasker meg veldig at det er de tingene jeg setter pris på. Det hadde jeg aldri trodd.

Nei, men det er bra du tenker på nå at det går fort. Jeg husker da jeg var småbarn. Jeg elsket å være småbarnsmor, men jeg hadde den følelsen av at dette kom med til å være et evig tid. Det var sånn når folk sa at det går så fort, så var jeg sånn at jeg hører hva de sier. Men det bare føltes som om Livet som småbarnsmor var så evigvarende. Kanskje fordi det var så intenst. Plutselig nå sitter jeg hvor treet har flyttet ut, og jeg har en igjen. Nå tenker jeg bare at det gikk så fort. Hvorfor kunne jeg ikke roe litt mer ned i de årene? Det er veldig bra at du kjenner på det allerede nå. At tiden går fort, og at du prøver å roe ned allerede nå.

Vi prøver å balansere å få nok inntekt fra bolig og jobb til at vi kan ha nok til å ha et fint liv. Men det er ikke nå i denne fasen av livet vi satser på å tjene masse penger. For jeg kunne jo jobbe mye mer og tjene veldig mye mer penger i bedriften min. Men jeg velger heller å kanskje jobbe fire timer til dagen. Og så heller å hente tidlig i barnehagen og levere sent. Og ha det minste barnet hjemme. Det er liksom en prioritering akkurat nå.

Ja, for du er jo gründer. Jeg er også det nå, og i en annen fase. Hvordan balanserer du det med å være småbarnsmor? Det er alt oppslukende å være gründer. Det er kanskje de to mest alt oppslukende tingene jeg har gjort i mitt liv. Det ene er å være småbarnsmor, og det andre er å være gründer. Du gjør begge to på en gang.

Ja, men jeg føler at det var den riktige tiden å bli gründer. Da fikk jeg fleksibiliteten. Gründer krever mye, og det er slitsomt. Men vi er i en fase i livet der alt er slitsomt uansett. Det er nå jeg trenger fleksibiliteten. Men jeg er kanskje en person som ... Jeg liker ikke at dagen er like. Jeg liker ikke den stabiliteten i form av at jeg må være et sted på et spesifikt tidspunkt. Det gir meg ingenting. Det gir meg bare stress. Å måtte fysisk være på jobb et sted. Det gir meg ro og frihet. Og har fleksibiliteten til å ta dagen som det kommer. OK, men jeg sover ikke så godt i natt. Da tar jeg en lure nå. Det har jeg faktisk muligheten til. Så jobber jeg heller mer effektivt etterpå. Det hadde jeg aldri kunne gjort i en vanlig jobb. Og det er akkurat nå, i småvannfasen, jeg tenker at det er deilig å være grunder. Så lenge vi får det til å gå rundt, da. Og det gjør vi jo. Akkurat nå har det blitt litt mer oppbevisingskostnader enn vi hadde tenkt. Så akkurat nå er det low budget i et par måneder. Men egentlig tjener vi dobbelt så mye som livholdskostet. Sånn at selv om vi har lav lønn, så har vi faktisk et stort stort overskudd hver eneste måned til vanlig. Når ikke så stor oppsideskostnad det kommer penger. Så egentlig har man det veldig fint økonomisk. Man har egentlig det.

Spørsmålet er om du klarer å gi slipp av den friheten senere.

Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg tror jeg kommer til å ville være grunder. Men hvis jeg blir forfatter, så kanskje jeg blir foretragsholder. Og det kan man jo tjene penger på. Det er veldig gøy å holde digitale kurs på Instagram. Det koser vi veldig med. Det gjør vi sikkert, så lenge det er gøy.

Kan du ikke fortelle litt om businessen din? Det er langhelg hver helg. Det er navnet på Instagram-kontoen din.

Ja, vi driver langhelg hver helg med Instagram-kontoen. Bedriften bak heter bekomm.as.

Det

stod for Bull Energy Consulting, eller noe sånt. Det var det vi startet bedriftet innen solenergi. Det var tilfeldig at vi endte opp med Instagram. Jeg hadde blitt grunder uansett om det var Instagram eller ikke. Da hadde jeg drevet mot B2B, til bedrifter, i stedet for. Da hadde sikkert LinkedIn vært kanalen i stedet for. Men så skjedde det at Instagram vokste, og det var veldig mer givende. Så koste jeg meg veldig med det. Det føles sykt bra å kunne bidra til at folk får bedre økonomi, at folk ser nye muligheter. Jeg kjenner at det gir meg så mye glede å drive med det. Jeg har mer pleie til å si at økonomi er som et Og det er urettferdig hvem som har fått hvilke brikker. Noen fikk talent for noe som genererte stor inntekt, andre fikk talent for noe som ikke ga så mye inntekt. Man har blitt født med ulike kort på en måte, og så har man bygd opp ulike kort underveis. Men den harde fakta er at alle må spille uansett, for alle har private økonomi. Og da, hva gjør du når det er et spill? Jo, du må lære deg spillreglene. Du må faktisk forstå spillreglene, og jeg tror de aller fleste kan kalle spillreglene. Det er dermed å komme inn med å dele spillreglene, slik at du faktisk har sjanse å spille strategisk. Det er ikke nødvendigvis de som starter med de beste kortene som kommer lengst. Det er de som faktisk blir bevisst på hvilke kort de har, og så finner de den beste strategien for å komme i mål, og faktisk jobbe med det og lære. Det er de som måtte komme i mål. Alle andre går bare i sitt lille hjul og får det til å gå rundt i driftsfasen. Nettopp. Det er så inspirerende,

Christina. Jeg synes du er så god på bilder. Jeg liker å skrive selv. Jeg tror du kommer til å bli en ordentlig god forfatter, fordi du er skikkelig god på bilder. Så det er veldig spennende. Bra. Det eneste jeg ikke har fått spurt om, er hva de største utfordringene er. Det er kanskje litt dumt å avslutte med det. Hva er de største utfordringene med livet som dere

har lagt opp nå? Det er kanskje at hvis man hadde gått den vanlige veien, så er den veien veldig lagt for deg. Det neste steget er veldig tydelig. Det er det neste karrierehoppet, det neste boligen, det neste bilen, det neste ferien. Det er veldig tydelig hva som er det neste steg. Men når man hopper av, det største overraskelsen er kanskje at det ikke er en vei. Du aner ikke hvilken vei du skal gå, og du må finne den helt opp selv. Det er en stor utfordring, for det er plutselig ingen som forteller hva du skal gjøre. Da må du finne det ut av selv. Det er en veldig stor selvutviklingsprosess å lære å se de nye mulighetene. Man klatrer opp et fjell oppover bakket, og plutselig kommer du på en fjell der oppe og ser et nytt landskap du kan utforske. Så går du ned i det, og så er du nede i Hjelm en gang, og så kommer du opp igjen på en ny fjelltopp, og så ser du et nytt landskap du ikke kunne sett hvis du ikke hadde kommet på den toppen. Så fortsetter det litt i det uendelige. Du kommer opp på en ny topp for å få en ny perspektiv. For å se nettopp. Du må finne veien oppover alle fjelltroppene selv. Det er veldig utfordrende når ingen forteller deg hvordan veien er. For det er mye bumps in the road. Nei, veldig... Veldig spennende.

Christina, hvis du skal gi et råd til andre par som står i starten av livet,- Hva vil ditt råd være? Hvis de er

i starten av livet, og de er unge, så vil jeg definitivt begynne å investere nå. Enten i eiendom eller foran aksjer. Investere i noe. Rent-og-rent-effekten er sinnssyk, og jeg skulle ønske jeg visste om den for 15 år siden. Men jeg tror kanskje det er det at- å snakke sammen om hva man faktisk vil, og bryte ut av den der ... Man tror man vil det samme som alle andre, men det er ikke sikkert man vil. Det er så lett å tro at man vil ha det neste i boligen, fordi det er det samfunnet sier, det er det legerne sier, det er det foreldrene dine sier, det er det vennene dine sier, det er det alle snakker om, det er det neste i bilen, det er det du snakker om i lunsjen. Da tror du at det er det du vil. Og så er det kanskje egentlig ikke det. Og da må du først bli bevisst. Fordi du kan ikke endre noe før du har blitt bevisst på det. Og det er en prosess å bli bevisst. Men jeg tror at det å snakke mer om hva man faktisk vil, er det som på en måte utgjør ganske stor forskjell. Men så selvfølgelig hjelper det ikke bare å snakke. Du må jo faktisk ta et grep. Og da gjelder det egentlig å håpe før du er klar. For det er ingen som noen gang

blir klar. Det har i hvert fall dere vært skikkelig

gode på, Christina. Kanskje litt for gode av og til. Og litt før vi burde, kanskje.

Det er veldig inspirerende å høre på deg. Jeg ønsker dere begge to masse lykke til videre. Jeg er helt sikker på at det kommer til å være mange overraskelser videre også, så det er spennende å følge med på dere. Så jeg må bare oppfordre alle til å følge dere på Lange Helg Hver Helg på Instagram. Og så kommer jeg tilbake til dere om noen år, og da er det spennende å høre hvor dere har kommet da. Ja, det gleder jeg meg til. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme og besøke oss her i dag, Kristina. Veldig inspirerende å høre deres historie. Tusen takk for at jeg fikk komme. Og til alle lyttere, jeg håper at dere også ble inspirert av den spennende historien til Kristina og Lars. Og så hører dere fra meg neste uke. Ha det. Ha det.