E32: Mine beste økonomiske vaner

Christine Høst explains why you must charge money for what you own, even if the marginal cost is zero. She uses a cabin rental case to show how pricing protects both your assets and your self-respect, and why clarity about price prevents resentment and builds better relationships with customers.
Chapters
Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Mitt navn er Christine Høst, og i dag skal vi snakke om det å ta seg betalt, og sammenhengen mellom det å ta seg betalt for noe og selge respekt. Og hvis du lurer på hva den sammenhengen er, så følg med her. I dag hadde vi en diskusjon i denne gruppen som heter Fem stjerner. Det er de som er litt mer erfarne utleiere som har kommet over det første året som er i gang med utleie. Vi møttes ukendelig. Da tar vi opp ulike spørsmål som kommer opp. I dag var det en interessant problemstilling som kom opp. Det var en som skulle leie ut huset sitt til TV2. Det ble snakket om hvor mye hun skulle ta betalt for denne utleien. Det ledet over på en veldig fin diskusjon om dette. Sette en pris på noe du eier og typiske barrierer og misforståelser som er knyttet til det. For fortsatt ser jeg faktisk at det er noe av det vanskeligste folk syns med utleie. Det er å skulle ta seg betalt. Jeg pleier å si at det ligger veldig mye selvutvikling i å starte med utleie. På samme måte som det ligger veldig mye selvutvikling i å starte en egen business. Det vil jeg kalle den ultimate selvutvikling. Utleie er jo også en form for en liten business som man starter. Det jeg synes er aller mest spennende med å hjelpe folk nettopp å få opp den businessen, det er den reisen man går gjennom når det gjelder selvutvikling. Og det å ta betalt for noe. Det er ekstra vanskelig når det er noe du allerede har. Som for eksempel en hytte som står tom, et hus som står tomt, kompetanse som du allerede har, eller tid som vi også har en tendens til å tenke på at det er noe vi har uendelig av. Så det tenkte jeg at jeg skulle snakke litt om i dag. Jeg starter med den problemstillingen der, nemlig at det er noe du allerede har. Fordi som online-gründer så er det noe jeg faktisk har tenkt ganske mye på og gått mange runder med meg selv på, fordi det jeg har er jo Det jeg selger i online-businessen min, det er et digitalt produkt. Så det koster meg jo i prinsippet null å ha på én kunde til. Så kan jeg ikke da bare gi bort kurset mitt til venner og kjente? Det er jo et spørsmål som jeg har vært nødt til å gå noen runder på selv. Og det ligner jo litt på det spørsmålet som vi da hadde i dag, og som gjelder meg selv som hytteeier og kundene mine og dere som hører på når det gjelder en hytte. Fordi den hytta, den står jo bare der, den står jo der tom, så kan man ikke da i prinsippet egentlig bare låne ut gratis. Så jeg skal borre litt mer i det spørsmålet. Litt annen vinkling enn det jeg har snakket om tidligere, men utgangspunkt i den diskusjonen som vi hadde i dag, som ble ganske interessant, og også hvordan jeg selv har reflektert over dette. Så det første jeg hadde tenkt å begynne å snakke om, det er dette med kostnad. Fordi det at noe ikke har noe mer kostnad, det betyr ikke at det ikke har en kostnad. Og bare det å få klarhet på forskjellen på de to tingene, det har hjulpet meg veldig. Så ta for eksempel mitt digitale produkt, de kursene som jeg selger. Det koster null å få på en ekstra kunde, men det betyr jo ikke at det ikke har noe kostnad. Jeg har brukt to og et halvt år på å utvikle produktet, og hvis alternativlønnen min hadde vært den jeg hadde i en siste jobb, så er det klart at det har kostet meg flere millioner å utvikle det produktet. Det samme er det med en hytte. Det at den hytta står der tom nå, og at det ikke koster noe mer enn noen hundre lapper ekstra i strøm for deg å ha noen der, det betyr ikke at ikke hytta har hatt en kostnad, eller har en kostnad. Både det og faktisk alt det du har investert for å spare opp de pengene som du trengte for å investere i hytta, det er en ting. En annen ting er det den hytta koster deg hvert eneste år. Og selv om det er veldig mange som på en måte lukker øynene for hvor mye den koster, det er noe av det første jeg jobber med de jeg hjelper om, er jo å få klarhet i kostnader. så betyr det ikke at den ikke koster. Den kan koste mellom 80 000 og 220 000 i året å eie den hytta. Derfor er det utrolig viktig å skille mellom at selv om ting ikke har en merkostnad, så har det en kostnad. Til siden av sist så tenker jeg at det handler veldig mye om selvrespekt. Respekt for din egen tid, respekt for det du har bygget opp, det du har lagt inn i ting, og ja, respekt for deg selv, rett og slett. Og hvis du begynner å gi bort det, så er det på en måte også en måte å devaluere. Deg selv. Og det gjør faktisk noe med deg også. Hvis du begynner å devaluere deg selv, de tingene du har skapt, de tingene du har fått til, så gjør det noe med hele deg og hele din selvfølelse. Så det er et veldig, veldig viktig poeng, og det er der vi kommer inn i denne selvutviklingen. Så det var det viktigste jeg skulle si om kost. Forskjellen på om ting har en merkostnad eller at det faktisk har en kostnad. Og så er det en annen vinkling man kan ta, og det er dette med verdi. Fordi hvis du sliter med å tenke på at noe er en kostnad, så tenk på hvilken verdi det har. Og da skal jeg igjen da gi et eksempel for dette kurset mitt. Jeg vet veldig godt hvilken verdi kurset mitt har for kundene mine gjennom hvilke resultater de får. Det er sånn jeg ser verdien av kurset, hvilke resultater kundene mine får. Men jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde gitt bort det kurset gratis, så hadde ikke de fått de samme resultatene. Fordi hvis de ikke hadde vært nødt til å putte inn en investering, så hadde de heller ikke fått den samme verdien for dem å faktisk fullføre, og de ville ikke fått de samme resultatene. Så jeg ville også devaluert kurset i deres øyne. Det samme er det med hvis du skal leie ut hytta eller låne ut hytta. Hvis du ikke tar betalt for det, så gjør du også at de som skal låne heller ikke setter den samme verdien på å låne en hytta som hvis de skulle betalt. Da kan man ende opp som jeg har diskutert tidligere. Dette med at man kan få kanseleringer i siste liten fordi været ikke var bra, for eksempel. Eller man kan få At man på andre måter ikke tar like godt vare på det, fordi at du i utgangspunktet ved å gi det bort gratis også har devaluert verdien i deres øyne. Så det er et veldig viktig poeng med dette med å sette verdi på det. Og så er det selvfølgelig også det å tenke hva som er alternative for de som du da leier ut til. Det er også en måte å tenke verdi på hvis alternative, la oss ta dette eksempelet igjen med hun som skulle leie ut hytta, hvis alternative til dette produksjonsselskapet er å bo på hotell som er langt unna, lang kjørevei frem og tilbake, ingen fellesområder som de kan benytte, mye mer logistikkutfordringer og så videre, så kan man begynne å tenke hva er verdien i forhold til å leie en hytte hvor de får både parkering, fellesområder, logistikken til å gå opp og så videre. Det gjør det litt lettere for deg å ta den verdien når du vet at det faktisk har en verdi for gjestene dine. Så er det et siste poeng. Eller ikke et siste, det er et poeng til, og ennå et etter det. Et nytt poeng er bærekraft. Det handler også om bærekraft. Fordi hvis du begynner å devaluere deg selv og din egen innsats og det du eier, så er det en form for slitage. Selv om du kanskje ikke tenker så mye over det, så er det en form for slittasje som gjør at dette kan ikke være i det uendelige. Det kommer til å sette begrensninger på hvor mye du kan leie ut den hytta, eller for meg helt konkret i en business, så vil det sette begrensninger på om jeg kunne drevet en business eller ikke. Hvis man ikke tar betalt for det, så kan man jo heller ikke være der for de som trenger det. Enten gjestene som ønsker å leie en hytte eller andre. Så det er noe med det å respektere at dette er en business og det skal være verdi for begge parter. Og det synes jeg også er veldig gøy hos kundene mine når de begynner å leie ut. og kommer inn i, når de får etablert denne businessen da, hvor de merker at det har verdi for gjestene, og det har verdi for dem, det har verdi for begge parter, da er det bærekraftig, det er det noe som kan vare, og som begge får glede av, og det er med på å skape noe. Det husker jeg også vi snakket mye om i Da jeg jobbet i næringslivet og snakket om sosialt ansvar, snakket vi mye om forskjellen på veldedighet og business. Forskjellen på å skape en business og å bare drive veldedighet. Veldedighet er ikke varig, mens å skape en business er med på å bygge noe. Så derfor bærekraft, utrolig viktig prinsipp også i forhold til det å faktisk sette en verdi på deg selv, din egen tid og det du eier. Og så er det et siste poeng også. Det er kanskje ikke like relevant for ytterutleie, men dette har jeg tenkt mye på når jeg har gått runde med meg selv i forhold til kurset mitt, og det er respekt for mine egne kunder. Jeg har selv vært med på kurs hvor jeg senere har oppdaget at det har vært andre med som har betalt halvparten av det jeg har betalt, for eksempel. Det er ikke noe god følelse. Da sitter man litt igjen og føler at man nesten har blitt litt lurt. Jeg synes egentlig at jeg skal respektere meg selv og min egen tid, men jeg skal også respektere kundene mine som investerer i meg, og at de også skal vite at dette er på like vilkår for de som er inne. Det var veldig tett opp mot de rundene som jeg tror alle grunnleggere går med seg selv når de starter en business og som er der veldig mye av selvutviklingen faktisk ligger. Det å ha nok respekt for seg selv til at man ikke spiser av sin egenverdi for å gå på kompromiss med seg selv. En ting er selvfølgelig i starten. Når man er i oppstart, gjør man det man kan for å lære ting. Men nå snakker jeg om når man faktisk har fått noe opp å stå. Og så er det andre myter eller misforståelser knyttet til det å ta betalt. Det er mange som får, det tror jeg veldig mange får, jeg får også den, jeg jobber jo med det, men den følelsen av at hvis jeg tar betalt så virker jeg grådig. Det er jo en sånn, som kanskje kan være grunnen til at man innimellom tenderer til at man orker ikke ta den diskusjonen i det hele tatt. Da må man si til seg at dette ikke handler om grådighet. Det handler om grenser og om selvrespekt. Hvis jeg skal ha det bra med meg selv og drive med det jeg driver med,- -"så er det dette som er mine grenser." Jo tydeligere du er på dine grenser overfor deg selv og andre,- jo lettere blir det også for andre å forholde seg til deg. Det er egentlig helt... Helt motsatt av det man tror. Man tenker at det skal handle om grådighet. Nei, det er min erfaring at det gjør det ikke. Jo tydeligere du er, jo enklere er det for andre. Eller en sånn «jeg bare sier ikke noe om det, så finner vi ut av det». Det er også en annen greie. Men det er ofte med på å skape misforståelser. utydelighet om forventninger, og det er jo ikke noe positivt, fordi hvis man da senere plutselig, etter man har vært der, hvis man trodde at det var gratis, og plutselig så er det noen forventninger som man ikke helt har visst om, så skaper jo det heller ikke noe sånn godt varig forhold. Så ja, man må gjerne være fleksibel og kunne gi ting, men sette rammene I forkant, sånn at forventningen er tydelig, og så kan man heller være fleksibel i etterkant som en gave eller bonus. Også en annen myte, folk blir sure hvis jeg tar betalt. Nei, de blir ikke sure. De blir trygge. De vet hva de har å forholde seg til. Og det å være tydelig, det er noe som bidrar positivt til relasjoner. Det å være utydelig er det som skaper misforståelser og problemer. Og så et par ting. Ja, men det er jo hyggeligere hvis jeg gir det bort gratis. Gratis er jo hyggeligere. Gratis er hyggelig helt til det blir forventet. Sånn tror jeg de aller fleste har det. Det er veldig, veldig hyggelig å gi bort noe. Å gi ting som en gave, men i det du merker at den andre parten tar det for gitt, eller forventer det i forkant, da er det ikke hyggelig i det hele tatt. Det er en læring som jeg tror mange har. Og da var jeg gjennom de viktigste punktene som vi diskuterte i dag. Så oppsummeringen tror jeg vil si at egentlig handler det mindre om penger og mer om selvrespekt. Og det er det som er spennende med å leie ut. Det er det som er spennende med den utviklingen. Jeg ser hos folk at når man først kommer over den barrieren, ser hvor givende det kan være å starte en business der begge parter er fornøyde. Bærekraftig business som kan vare over tid, der man får mer selvtillit. Fordi man får positive tilbakemeldinger og fornøyde gjester og en helt ny respekt for seg selv og for det man gjør. Det er det som er morsomt med å gjøre det jeg gjør. Og det er derfor jeg sier også at det å starte en business, også en utleiebusiness, ligger det utrolig mye selvutvikling i. Så det var en liten hilsen fra meg i dag til alle de som sliter med å ta betalt. Nå har dere fått noen gode, nye gode poenger å tenke på. Og som sagt så handler det jo om hva som sitter i deres hodet. Det er jo de diskusjonene man har selv. Det er det som sliter på. Så bare tenk gjennom disse tingene. Bestem deg i forkant. Dette er Det jeg som minimum skal ta betalt for å leie ut hytta. Og gå inn i denne diskusjonen med selvtillit og med selvrespekt. Så da håper jeg dette hjelper både til hun som delte med oss i dag og tok diskusjonen her, men også for alle andre som synes det er vanskelig å ta betalt for en hytte som står tom. Da ønsker jeg deg bare en kjempefin onsdag. Nei, det er ikke onsdag for deg. Da ønsker jeg deg bare en kjempefin dag videre, og så hører du fra meg neste uke.










