E36: Hvordan bli rik - samtale med Marie

Velkommen til Utleiepodden, podcasten for deg som vil få det du eier til å jobbe for deg, i stedet for at du jobber for det du eier. Og i dag så er vi så heldige å ha besøk av Marie Olausen, som er damen bak Instagram-podden. Hvordan blir rik? Og hvem ønsker seg ikke et tips eller to på hvordan man skal bli rik? Jeg gleder meg i hvert fall masse til å snakke med Marie. Så dette må du ikke gå og glippe av. Hei Marie, og velkommen til Utleiepodden.

Hei Christine, og tusen takk for det.

Så utrolig hyggelig å få besøk av deg. Jeg gleder meg masse til å høre hvem denne damen er bak den fine konton du har, som jeg har begynt å følge for ikke så lenge siden.

Velkommen hit til min Instagram.

Jeg har lyst til å starte med et spørsmål siden kontoen heter Hvordan blir rik? Kan ikke du bare begynne å fortelle hva det betyr for deg å være rik?

Det betyr veldig konkret at jeg har råd til å betale alle regningene mine. At jeg har en buffer som kan redde meg fra livet når det skjer. at jeg vet at jeg ikke lever over evne, som jeg har gjort, men som ble veldig stressende for meg. Og så har det å være rik eller å bli rik endret seg for meg i min økonomiske reise. Så nå synes jeg også at en del av det å være rik er At jeg har investeringer, for eksempel, som er helt fjernt for meg. Det er sånn folk driver med, hvis de har stresskoført. Men det er sånn som to barnsmødre i en full jobb. Rotete stue, tom kjøleskap og full kjøleskap. Også driver med.

Det er en form for fravær av økonomisk stress, høres det ut som.

Det var veldig godt sagt.

Kan dere fortelle litt? Du hadde en setning om at du hadde levd over evne. Fortell litt om bakgrunnen og hvordan dette prosjektet startet. Du kan nesten kalle det et prosjekt.

Ja, det startet veldig impulsivt, men ble veldig fort et prosjekt, rett og slett. Jeg er litt prosjektanlagt.

Da har vi noe å felles. Jeg elsker prosjekter.

Jeg har hatt mange prosjekter i løpet av livet mitt, men dette prosjektet som var på en måte Det kom til et punkt i 2019, i januar, der jeg skjønte at jeg har en lønn som ikke strekker til, selv om den er god. Og det er rett og slett fordi at jeg har sluttet å følge med. Den helt konkrete hendelsen var at jeg hadde levert bilen min på EU-kontroll 25. januar, som er lønningsdag der hvor jeg jobber, så visste jeg at jeg ikke kommer til å kunne hente den bilen med det vanlige bankkortet mitt. Her må kreditkortet fram. Første dagen i lønningsmonten så har jeg fortsatt ikke råd til å betale 1400 kr for å få hentet bilen. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke orker dette lenger. Jeg skal bli rik på et år. Det tok ti minutter fra jeg gikk ut fra NAF og hadde levert nøkkel til jeg tenkte at dette gidder jeg ikke mer. Jeg skal bli rik på et år.

Hvordan var situasjonen din da? Du hadde barn, var småbarnsmor.

Situasjonen min da var at jeg var 41 år, hadde en gutt på seks år og en jente på ti. Og jeg hadde jo da full jobb, jeg hadde bil uten lån, og jeg hadde en hytte i Sverige som jeg hadde kjøpt av barnas farmor. Det var vel da året før, eller ja, jeg var jo en ganske nyslått hytteeier da. Men jeg jobber i Tønsbergs Blad som redaktør, og tjente bra. Og likevel, og jeg eide jo også en Jeg kaller det for enebolig, men det var ikke enebolig, for det var jo tre leiligheter i et hus fra 1860. Men vi hadde bare egen inngang, to etasjer, og egen balkong med sol og morran, og utsikt over Oslofjorden. Og egentlig var alt burde ligge til rette da, for at dette skulle gå rundt. Stadig vekk kjøpte jeg noen klær på internett da, eller hadde sluttet å si nei til ungene mine når de lurte på, kan jeg få, kan jeg få? Og jeg synes jo at vi selvfølgelig da, før jul, så skulle vi dra på tur til Liseberg, for der var det jo så julefint, så da gjorde vi det på kredit. Og så hadde jeg egentlig rett og slett bare sluttet å følge med da, på foreplikket.

Var du alene? Hadde du en mann i bildet?

Nei, da var jeg skilt, men hadde kjæreste. Med sitt eget hus, sine egne barn og sin egen lønn. Sånn er det fortsatt. Jeg har den samme kjæresten. Ja.

Da er det et ekstra... Når man er alene om økonomien, er det et ekstra ansvar. Litt mer utfordrende, kanskje, enn når man er to og ikke har noen å dele. Byr ut med meg. Når du har gått om, kanskje den andre er litt ekstra.

Mens jeg var gift, hadde vi lønn to ganger i måneden. Vi fikk lønn den 12. og den 25. Da hadde jeg også to utleieenheter i boligen vår. Jeg var jo vant til at om det ikke var overflod, så var det aldri tomt heller. Men nå var det ofte tomt. Da latte jeg på med kreditkortet.

Hvor lenge hadde du holdt på sånn før du bestemte deg?

Jeg trodde jo at det var to-tre måneder. Men når jeg begynte å gå meg selv etter sømmene, så hadde det i hvert fall vært Et år eller halvannet med at man alltid betaler tilbake kreditkortet. Jeg gjorde ikke helt det heller. Men jeg overtalte meg selv til at jeg trodde det var sånn. Full kontroll her. Ikke noe å se. Bare gå videre.

Det er greit med sånne livsløgner. Men fortell litt om strategien din for å bli rik. Hva var strategien? Jeg driver masse med utleie, så jeg blir litt spent på om du leide ut av hyttene og de tingene der, eller om det ble en del av strategien.

Strategien min gikk veldig kjapt i retning av å skaffe mer kunnskap. Jeg tenkte at det er sånn med mat på en måte, eller på økonomi, at det ikke er vanskelig å skjønne. Det er jo lett, men det er ikke enkelt. Jeg visste jo hva jeg måtte gjøre. Jeg måtte bruke mindre penger enn jeg tjente. Da ville dette gå rundt. Likveis var det mange ting som jeg ikke skjønte hvorfor går alle pengene mine rett fra min brukskonto og til Norgesgruppen. Hvor blir den maten av? De ungene mine er så småspiste. Det var veldig kaotisk. Men da jeg skjønte at det ikke holder å bare senke utgiftene, for at jeg skal klare å bygge buffer og betale ferien til neste år, og ikke kjøpe julegaver på kredit, Så i begynnelsen var det sånn, ok, få full oversikt. Så skaffet jeg meg oversikt, så jeg skjønte hva det pengene går til. Da kunne jeg begynne å strupe inn forebruk. Men jeg skjønte også at jeg må ha mer penger inn. Og jeg har fastlønn, så jeg kunne jobbe så mange ekstra helgevakter jeg bare ville, men det ble ikke mer penger av det. Så da begynte vi å selge ting. Vi hadde kjellerne oppe på loftet og sånn. hadde vi jo da den ene bra, altså det var jo en veldig fin tur til Liseberg, men det som var liksom en virkelig, en fin løsning var det at det var for første gang så hadde jeg bodd i Airbnb i Gøteborg. Også lå den tanken liksom og mørna litt i bakgrunnen at, tror du noen har lyst til å leie en hytte i Sverige som ligger i skjeven og har utedo? og ikke vann, så det må du ha med selv. Det er ikke internett, men det er jo strøm og parkering på turene. Så begynte jeg å gjøre litt research på det. Da tok jeg alle de fineste bildene fra hyttaet i fjor, la ut en sånn Facebook-post, og sa at vi vurderer. Er det noen som kan tenke seg en sånn superenkel barbeint ferie i skogen med 17 minutter til pole og fire minutter kjøring til en En badestrand. På den posten dukket det opp to stykker som booka meg en gang. Da skjønte jeg at dette må skje gjennom Airbnb for meg. Jeg trengte den sikkerheten, og at ikke noen skulle betale penger etter meg, og at de skulle bli misfornøyd, og så måtte jeg krange det. Men det var veldig gøy. Jeg gjorde det. så lagde den annonsen, og så tenkte jeg at jeg må være litt sånn, etter at jeg hadde leidt ut en gang da, og da var det noen fra Belgia eller Frankrike eller noen som ikke Ikke var så vant til en enkel bedriftshytte i norske fjellheimen. Da stod det på ... Vi fikk mange stjerner, men det stod det. When she says there is no water, she means there is no water at all. Ikke bare at det ikke var drikkevann. Du må faktisk ... Du får ikke dusje heller. Da tenkte jeg at jeg hadde en markedsføringsutfordring. Da laget jeg en ny titel på hytta. Den heter da «Go back in history».

Genialt!

«Selv de jordbærene du har». «Selv de jordbærene du har». Tanken er at hvis jeg kan underselle, så vil de få en veldig mye bedre opplevelse.

Genialt.

De første punktene i denne annonsen var «go back in history». Her er det ikke internett. Du må høre på fuglene og snakke sammen. Doen er i uthuset. Det er ikke water closet i det hele tatt. «Bring your own water». Det var et kart hvor man kunne fylle på en bensinstasjon. Men også «if you want to be cheeky, du kan gjøre som oss og fylle vann på kirkegården». Det ble en opplevelse. Det funket ganske bra, men det som funket enda bedre, var at jeg tenkte, når jeg er på hytta, Da kan jeg leie ut leiligheten hjemme. Så da ble det to annonser.

Det var den i Tønsberg, som du sa?

Ja, i Holmestrand ligger den. Den var kjempefin. Jeg hadde pussa opp under sju string. Den var veldig lekker. Du kunne gå dit fra togstasjon. Det gøye var at vi som bor i Holmestrand tenker ofte at Det er ikke akkurat noe ferieby da. Det er Oskarstrand og Tønsberg på den siden, og så er det Oslo på den andre siden. Men hvis du ser på Holmestrand på en Globus eller et kart fra Japan, så ser det jo veldig nærme Oslo ut. Så mange folk fra Japan og fra India. Og de ville bo i Holmestrand, for det er jo bare 50 minutter med toget til Oslo. Og det er jo ikke noe distanse hvis du er fra Bombay. Så det ble rett og slett den første sommeren så leide jeg ut hytte og leilighet for 36.000 kroner etterskatt. Det gjorde at jeg fikk tatt et kjempejafs på kredit. Det var utrolig gøy, for jeg følte at det bare rant inn penger. Som hadde vært hele tiden tungt på kontoen. Nå var det bare real shit money her på PayPal. Jeg lærte meg mange triks på hvordan det skulle være vellykka. Og så var det noe vi gikk på snø og var litt for rotete på det ene rom, eller en danske som var sur fordi vi hadde satt en bamsen til datteren min opp på barnesenga som vi hadde reidet opp som skulle være koselig for ungene. Det var ikke koselig. Jeg kan ikke styre hva folk skal synes er koselig. Jeg ringte en russer til meg mens jeg var på båten fra Sandefjord til Strømstad. til hytta. Han bare, it's something fishy here. There are shoes in the entry hall. Og jeg bare, ja, it's our shoes. It's our house, you know. We live there and everything. Og han bare, ja, men there is actually a place for your shoes as well. Så det var noen morsom opplevelser, men året etter kom jo korona, så da Det har huttet litt på den planlagte inntektene på Airbnb. Har du startet igjen? Ja, jeg leide ut hyttene en god del i fjor. Men det er sånn typisk. Før den sesongen begynte i fjor, tenkte jeg at det er noe som ikke er så bra med hverandre på hyttene. Så da dro jeg bort dit og tenkte at det er ikke så vanskelig å lage en ny veranda, vel jeg kan i hvert fall legge et nytt gulv oppå den gamle verandaen. Så jeg i regnjakke og brekkjern, så brakk jeg opp hele gulvet på hverandre, og da raste hele dritten ut av ytta, fordi det var åpenbart den gamle gulveborda som holdt hele greia sammen. Så da, på et tidspunkt, så hang jeg liksom i brekkjernet, på den der overbyggingen over, så ikke det skulle regne inn. Hang jeg i den, og tenkte, herregud, jeg kommer til å slå meg gjern, hvis jeg ramler ned her. Det var ikke så langt ned, og det gikk fint. Jeg fikk ordnet det, men hele verandaen måtte rives og kjøres bort. Jeg måtte kjøpe alle nye materialer og fikk skipet over kjæresten min og sønnen min. Så sønnen min på 12 fikk lært seg å bruke eller drill, og så reiser jeg bort en gang til selv i tre dager og spikrer opp resten. Da er det så fint. Men det jeg er litt redd for nå, er om resten av hytta nå bare står fordi den henger fast i hverandren. Det er litt i overkant

spennende å leie ut. Da var det

da jeg tenkte at i år skal det... faktisk være på den hytta selv mest. I fjor ble det bare jobbing. Da er jeg rik nok til å bruke hytta mi selv. Da er du rik. Da

er du rik. Det er bra. Men hvilke andre... Det var kutteforbruk, også få oversikt, også få mer penger inn gjennom utleie. Det gjorde at du kom så langt

at du kunne investere. I begynnelsen lagde jeg meg et budsjett, og så viser det seg at jeg ikke er så veldig anlagt for budsjett. I begynnelsen ble jeg veldig ivrig og skrev ned hver kveld alt jeg hadde brukt, og sjekket regnskapene om de gikk opp. Men som alt annet som jeg holder på med, som trening og spisevelsunder og alt det, det ryker ofte etter 8-9 uker. Så det som har blitt min måte å ha kontroll på pengene, det er at jeg har på forhånd regnet ut hva jeg skal bruke på alt. Og så har jeg ganske mange kontoer i nettbanken min. Jeg har en konto til transport, en konto til mat og en konto til regninger. og jeg har en konto til ferie, og jeg har en konto til... Ja, ikke sant? Så det er litt sånn... Og jeg mener ikke at alle må ha det sånn, men det har funket for meg da. At jeg vet at den dagen jeg får lønn, så går de tusenlappene som jeg skal investere, de går bare rett ut. Og det betyr at jeg heller ikke trenger å tenke seg veldig mye mer på sparing. Jeg har satt opp det jeg skal spare på en måte, så det er at det går penger til julegaver og bursdaggaver, og det går penger til ditt og datt. Sånn at når jula kommer, så har jeg Cirka 8000 kroner ekstra, som jeg

kan bruke til jul. Som du har planlagt. Det er jo et kjempebra system. Ja,

det funker veldig fint. Jeg er fornøyd med det. En ting jeg må gjøre hver dag, fordi jeg fortsatt er- Hva heter det for noe? In recovery. Jeg føler at det fortsatt er tidligere kaotisk økonomi. Det kan rakne når som helst, selv om jeg føler det er veldig solidt nå. Hver dag før jeg går hjemmefra, åpner jeg nettbanken på mobilen og ser at ting er som jeg tror det skal være. Det har vært veldig vanskelig. Jeg var begynt å bli veldig redd for å gå i nettbanken. Så det er litt eksponeringsterapi. Jeg tror

det er mange som har det sånn. De slutter å åpne regninger og brev i posten, og slutter å gå inn på nettbanken. Hvis de er redde for at det er ubehagelige ting å se der.

Det var jo ofte det. Det var jo ofte tungt. Men nå har du

holdt på noen år da? Ja, nå

er det sju år siden jeg hadde den der aha-opplevelsen. Jeg synes det har gått veldig fort, men jeg synes også det er veldig lenge siden. Sånn at det har forandret veldig mye. Jeg begynte jo den sommeren. Når jeg hadde kommet til sommeren, hadde jeg lært så mange sparetips. Jeg hadde opplevd Instagram-kontoen, hvordan man blir rik. Når jeg tippet over sommeren, begynte jeg å skrive på et måned. Jeg tenkte, jeg vet hvordan man blir rik på et år. Det er jo en god oppskrift. Det har skjedd mye gøy. Jeg har rivet meg mye i håret også. Jeg har gjort mye rarere økonomiske valg også i dette året. Jeg blir så flink. Man må feile litt. Ja, man må feile litt, faktisk. Da jeg skjønte at dette kan bli til en bok,- Så ble det til en bok, og nå er det blitt tre bøker å holde på og skrive på nye prosjekter. Det at jeg så lyset, kan kanskje inspirere noen flere. Det får jeg mange tilbakemeldinger på. Det er gøy å lese om noe som er litt sjålironi. Det er ikke så farlig, men det er

alvor. Ja, selvfølgelig. Økonomi og helse, det er alvor

i det. Det henger veldig tett sammen, faktisk.

Spennende. Jeg skriver faktisk bok i år. Jeg har først utkastet ferdig. Det er kjempegøy.

Spennende. Handler

det om utleie? Det handler om å bli økonomisk fri. Det er egentlig litt det samme, men historien min er litt annerledes. Jeg var en del av hamsterhjulet. Jeg drømte bare om å eie min egen tid. Det startet med å spørre hva det er å være rik for deg. Jeg kaller det ikke rik, men økonomisk fri. Det er egentlig bare det å være fri til å styre min egen tid. Bestemme selv hva jeg skal gjøre. Det er viktig

for meg. Det skjønner jeg. Da gleder jeg meg veldig til å lese den boka. Det er så inspirerende. Noe annet som jeg opplevde var veldig viktig, var det med å marinere seg i det. Den kunnskapen og den sfæren som andre foran meg har på en måte gått i da. Sånn som du sier at målet er å bli økonomisk fri, at du kan velge selv tid av det. Også det å lese det folk som har fått det til. Bare høre på podcast. Så det jeg gjorde, jeg endret jo hvem jeg fulgte i sosiale medier. For etterpå den private Instagram-kontoen min, så fulgte jeg folk som drev med hjemmetrening. For jeg hadde hele tiden et lønnlig håp om at jeg skulle ta noen knebøy hvis jeg så noen på Instagram gjøre det. Og så skjønte jeg til slutt at jeg kom iuktig i å gjøre det. Så da bytte jeg ut alle de med komikere. Jeg blir sikkert veldig lykkelig av å le på Instagram. Det funker veldig bra. Når jeg tenkte at jeg skulle bli god på penger, begynte jeg å følge folk som holdt på med dette. Det var ikke så mange i Norge. Det var pengesnakkelise. og kjæreste grønnsett for brukerfruer. Det var de to som jeg fant, i tillegg til at det var noen som hadde dine penger og de mer profesjonelle variantene. Så jeg måtte jo til USA for å finne noen gurer der. Jeg har mat og tapesert og spikka og spadd og alt, og hele tiden bare hatt folk som var gode med penger inni ørene mine, og bare tenkte, Jeg må jo bare være i det jeg vil bli. Jeg tenker at det at du skriver en bok om det her, er en utrolig viktig inspirasjon for andre. Vi er så forskjellige, så det du har gjort fungerer for noen. Men for andre er det kanskje for skummelt, eller det passer ikke med hverdagen. Men det at det finnes så mange forskjellige bøker og podcaster, Skal det komme enda en økonomibok til? Ja, det skal det selvfølgelig. Tenk deg hvor mange bøker det finnes om surdeisbaking.

Det er bare endeløst. Helt enig. Og så er det jo litt ulike strategier på hvordan man får det til, som du sier, som passer for noen. Og bedre enn andre. Det

var det. Det er fint å lese både ting du kjenner deg igjen i, men også ting som utfordrer oss. Det tror jeg også kan modne. Det er flere bøker jeg har lest igjen. Da er det helt andre ting jeg henger meg oppi. Da har jeg beveget meg som menneske. Min forståelseshorisont er annerledes. Det er en

veldig modningsprosess. Jeg er jo gründer i tillegg. Man sier at det å være gründer er den ultimate personlige utviklingen. Det er noe jeg er enig i. Det er mye personlig utvikling i å være gründer, men også i å skrive bok. Det er utrolig spennende, den modningsprosessen, når man skriver. Jeg hørte en gang et utsang som var «Jeg skriver for å forstå». Det er utrolig godt sagt, fordi du må forstå for å bli tydelig. Det er en fin prosess.

Ja, det er en fint prosess. Det er veldig gøy å se når du skriver og går tilbake, altså å la ting ligge litt, og så gå tilbake og tenke, ok, her var det veldig mye tekst. Det var ofte for at jeg ikke helt hadde forstått det. Den første boken min var veldig lett å skrive fordi den dreide seg veldig mye om det jeg hadde gjort, og hadde gjort mye av forståelsesjobben allerede. Så på slutten ble boka utsatt på grunn av korona. Det skulle egentlig komme ut ... Den høsten som korona kom 2020. Så ble det heller januar 2021, som også ble korona. Det gjorde at jeg måtte gå tilbake og skrive om litt, så den var litt mer oppdatert. Det var helt sånn at jeg tenkte at jeg hadde blitt så smart siden sist. Tenk så mye jeg kan kutte, for jeg klarer å si det på en mye enklere måte, nå som jeg eier den kunnskapen

selv. Ja, det er morsomt. Og nå har du skrevet tre

bøker? Jeg har skrevet tre bøker,

ja. Hva var det du sa du jobbet som?

Jeg er redaktør, journalist i Tønsbergs Blad. Ja, nettopp. Skriving er lett og gøy. Men samtidig har jeg skrevet om ting jeg ikke kunne. Det er mye å lære.

Men nå har du holdt på noen år, så nå kan du det. Nå kan jeg det. Det er vel så bra. Hvis du skal gi noen tips til de som lytter. Nå er det mange av de som lytter her. Det er jo folk som er inne på utleie. Men jeg er helt sikker på at de har lyst til å høre andre tips også. Hvis du skal gi tre beste tips for hvordan man blir rik på et år?

Et av de beste tipsene må være å bli enig med seg selv om hva som er det viktigste jeg skal bruke pengene på. Hva er det jeg ikke har lyst til å kutte? Veldig ofte når det blir sånn at jeg skal bli flink med pengene mine, eller at jeg skal investere masse eller kutte, Det kan bli VM i å ikke bruke penger, eller NMI i å kutte til beinene. Men da tror jeg det er lett. Det er som å begynne å jogge åtte ganger i uka. Det kommer ikke til å være. For meg i det første året var det sånn at jeg ikke skal ta vekk Prosecco. Det er en linje i budsjettet mitt som heter Prosecco. Det ble sånn for meg at det skal gå an å drikke Prosecco på en tirsdag i mitt liv. Sånt liv vil jeg ha. Og så ble det veldig mye annet som ble borte. Jeg kjøpte ingen klær til meg selv. på et helt år. Jeg ble kjempeflinkere til å kjøpe brukt til ungene mine. Det å bare ha et bevisst forhold til at dette er det jeg tjener, Dette er det pengene går til, og er jeg fornøyd med det? Er det noe mer her i den oversikten i nettbanken, som jeg kan sette et rødt kryss ved siden av, ta ut av forbruket mitt og heller bruke til? Enten det er å betale ned gjelda eller spare til en ferie. Men det er også å gjøre det så konkret som mulig. Sånn som jeg, som hadde det betalen jeg gjelder, lagde jo et flytskjema der vi farglet og ordnet sånn at jeg skulle se at her forsvinner gjeldene, samtidig som vi farglet på et annet, fordi her skal vi kjøpe ferie. Disse pengene skal vi kjøpe ferie med. Folk er jo forskjellige. Noen bare setter det opp i Excel og så gjør det helt automatisert. Mens andre har behov for å visualisere ting eller skrive for hånd. Være ofte inn i nettbanken, for eksempel. Det viktigste er å finne ut hva pengene går til. Bruk penger på det du faktisk vil. Alt du skal spare, automatiserer du den dagen du får lønn. Eller trygd, eller hva man vil, når den dagen det kommer penger inn. Så du ikke trenger å hele tiden drive og tenke at du er en sånn som sparer. Hvis du sparer det helt automatisk den dagen du forlenter, så er du ferdig med sparingen. Da må du bare kontrollere forbruket. Det

er det som er morsomt med det. Den prosessen der man må bestemme seg for hva jeg faktisk vil bruke penger på. Hva er det jeg faktisk unner meg, og hva er det jeg kan kutte? Da kommer man tett på verdiene sine og de tingene der. Det er veldig mye personlig utvikling i det. Da jeg ble gründer, gikk jeg fra en veldig høy lønn til en ikke så høy lønn. Eller til ikke lønn. Første året som gründer. Da kuttet jeg mye. Kuttet masse. Det var veldig lett å kutte mange tusen i starten. Man legger seg jo til et veldig høyt forbruk, når du har høylønn. Men en ting jeg ikke kuttet for meg, var frisør. Jeg må kunne gå til frisøren og føle meg. For meg gjør det. Da føler jeg meg vel. Det var min Prosecco. Det var frisør-timen. Det var en bra

prosekko. Ja.

Men apropos det med visualisering. Det har jeg også sett mye hos kundene mine. Når du leier ut, hjelper folk veldig å ha fokus på... Ikke at vinoptrekkeren havner i feil skuff, men at pengene kommer inn på konto. Det å gjøre det litt mer visuelt, for jeg har jo også delt masse Excel-ark. Mange liker jo Excel, men det er også mange som synes det blir veldig slitsomt. Så jeg har faktisk laget en app som heter Host, hvor du ser pengene i sånne fine søyler komme inn. Hvis du skal leie ut, må du teste den. Jeg er veldig opptatt av det. Man må fokusere på pengene som kommer inn på konto. Ikke på de andre småtingene, som man

rett kan irritere seg over. Det var et godt

tips. Den skal jeg sjekke ut. Bra. Hva er neste prosjekt? Du sier at du er en prosjektdame. Da er det spennende å høre. Hva er neste prosjekt?

Nå er det neste veldig konkrete prosjekt. Det er at jeg og kjæresten min skal se om vi klarer å bytte kledning og vinduer på hytta selv. Oi, ja. Det er gøy. Da lurer jeg på om det er etter speed of cash, eller om det på et eller annet vis lønner seg å ta opp et lån. Så det skal jeg regne litt på, for å få gjort det kjapt da. Fordi det som er at den hytta er en ekte sommerhytte. Men jeg er veldig glad i å være i hagen min hjemme, fordi jeg har nemlig et annet prosjekt. Jeg holder på å bygge og styre og så og ordne veldig i den hagen. Så jeg har veldig lyst til å være på den hytta i høst og vinter og vår også. Da må den ikke ha vinduer fra 1967, som er enkle. Da har vi tatt vekk to nederste bord på den ene veggen, og sett at det ikke er helt usannsynlig at den hytta henger fast i hverandre. Jeg har faktisk i dag sendt bilde av ganske pilerotten nederste omfaret til en snekker som jeg har skjønt bor oppe i gata fra den hytta. Han sa sånn, kjære grabben, hva tror du dette koster? Hilsen, husen du aldri har møtt som bor her hyttene i veien. Så jeg har ikke fått noe svar enn det, men det er et prosjekt som er av en litt sånn Det er litt større.

Men samtidig er det så gøy hvis dere er klare. For det første sparer dere på det å gjøre det selv. Hvis du finner noen brukte vinduer... Hvis du har en kjæreste som er litt hendig for en ressurs, så hjelper det mye. Ja, det er

egentlig han som har en kjæreste som er litt hendig. Han er veldig heldig som er en så heldig kjæreste som meg. Neida, han er også veldig

heldig. Ja, ja, men da er du

enda mer heldig. Og det som er veldig bra er at vi til og med kan sette sammen IKEA-møbler uten å krangle. Ja, det er genialt. Ja, det er veldig, veldig hyggelig. Jeg husker jeg fikk nesten raserianfall på 30-årsdagen min, så fikk jeg av min daværende ektemann kapp og gjærsag med benk og overlys i 30-årsgavet. Og jeg hadde ønsket meg rød kjole med hvite prikker. Men jeg har altså sagd så sykt mye med den saga. Ja,

ja, han anerkjente jo. Jeg synes ikke det var så verst gave, egentlig. Nei, det

var jo veldig bra, men da hadde vi et sånt... Vi kjøpte et hus for én krone for mange år siden. Vi var jo i et byggeprosjekt i åtte år. Da var det lurt å ha en kapp jeg sagde. Det var kanskje det prosjektet som trengte den, enn huset som ble 30 år. Nå er jeg 48 år, og jeg sager fortsatt med den samme saga. Det var en kjempegave, egentlig. Det hørtes ut

som et morsomt prosjekt, å kjøpe et hus for én krone. Det er noe du kan skrive en bok om. Ja,

det er egentlig et eget prosjekt. Bare

gi en kort historie. Hva skjedde med

huset? Det var det gamle fattighuset i Holmestrand. Det var et hus på 360 kvadrater. over to etasjer fra 1762. Og i det huset var det tolv, nei, åtte hybler som delte på ett toalett. Og der bodde de aller svakeste i vår kommune, de med store rusproblemer og psykiatri. Og så var det så elendig, så kommunen måtte rett og slett bygge nye boliger til dem for at det skulle være en viss verdighet. Og så ble det huset freda av Riksantikvaren. Og da kunne man jo ikke gjøre så veldig mye med, kunne ikke slå ut vegger og lage fire store leiligheter. Så man da måtte forholde seg til den arkitekturen som var da et fattig hus. Og på 1700-tallet så var det da en stor midtgang og åtte rom. inn fra den. Fyre rom på hver side. I andre etasje, som ble bygd på 1800-tallet, var det samme. Åtte rom og en lang gang. Alt var helt pilerottent. Men det var fredag, så det måtte gjøres akkurat etter de retningslinjene som lå i fredningsvedtaket. Det gjorde dere? Ja, det gjorde vi. Det var en lang jobb, og det ble et utrolig fint hus. Norges vakreste hjem. Heldigvis ble vi skilt og måtte selge, som det går når du pusser opp for mye. Jeg tror

det kan være tøft forhold. Jeg har hørt om det før. Det er tøft forhold å leve oppi. Bodde dere

der også? Ja, vi bodde der. Vi pusset opp. Vi kan jo ikke si pusset opp, for det var jo renovering. Så det tok tre år før vi kunne flytte inn. Men det ble utrolig fint. Og jeg går forbi der og ser på den hagen som jeg lagde der, og tenker, hertelighet, dette eventyret lever videre for noen andre. Og det er veldig fint. Ja, det

der burde du skrevet et

bok om. Ja, det står litt om det, kanskje i bok to. Det er egentlig et eget bokprosjekt. Jeg

har et hus som jeg har betalt litt mer enn én kroner. Det er ingenting igjen, bortsett fra veggene. Det er et tre ved siden av som er fredet, som har røtter. Det er et litt hodebry prosjekt. Mannen min er Han er veldig handy til å hjelpe med utleie og hytte. Jeg filmer ham hver gang det er noe han gjør. Alle som følger meg på Instagram er så ... Han hjelper til. Ja, han hjelper til. Han gjør jo det. Men det er utrolig god på å filme ham

hver eneste gang. Akkurat når han gjør det.

Men akkurat det huset der ... Det er han ikke så interessert i. Det var derfor jeg sa forskjellen på å være én og to. Det merker jeg så utrolig godt. Alle andre prosjekter går så lett, fordi vi er to. Akkurat det huset der går ikke så lett. Nei, det skjønner jeg. Men det er veldig spennende. Det er kjempegøy. Sigrid Unnseth har bodd i det. Det kommer til å bli kjempefint. Jeg har også drømmer om hva det skal bli. Men det koster også mye, fordi jeg ikke kan gjøre det selv. Derfor må jeg søke om støtt. Det er et tiårsprosjekt, på en måte. Det er spennende. Det er morsomt. Vi har mange... Fellesinteresser, Maria. Det var veldig gøy å snakke med deg. Det blir veldig spennende å følge deg videre, det må jeg si.

Jeg gleder meg til. Takk i like måte. Jeg har lett meg til å kose meg veldig. Jeg håper ikke. Ja, så flott. Ja,

så fint. Takk for besøket. Har du noen avslutnende tips? Jeg vet ikke om du har noe du har lyst til å si. Jeg

brenner for at folk skal leve det livet de egentlig har råd til. Det er på mange forskjellige nivåer. Alle lever forskjellige ting, men alle tar forskjellige valg. Men når du sier at du er ute etter å være økonomisk fri, så vil jeg tenke at det er så god tanke at alle bare må tenke hva er det som er når det blir jeg lykkeligst. For noen er det bare å klare det å bare få det til å gå rundt. Men at vi skal tørre å snakke litt mer om penger og økonomi, og at vi som har penger kan være litt opps på at ikke alle rundt oss har det. Så det å ta et initiativ til sosiale sammenhenger som ikke nødvendigvis utløser en kostnad hele tiden. Jeg har jo unger nå som er tenåringer. De sier sånn, ja, men kan dere ikke bare møtes hjemme hos oss? Så kan dere se en film, og så kan jeg lage noe. For det er ikke sikkert alle gutter har råd til det. Så det var det jeg håpet å oppnå med den siste bokaen min, som heter Hjelp, jeg flytter hjemmefra, som er skrevet for ungdom. Jeg har veldig lyst til at ungdom skal lære så mye om økonomi at de kan gå inn i voksenlivet og vite at de får det til. Og ikke gå i bare.

Det var en veldig bra avslutning. Jeg har fire barn selv. De har flyttet hjem fra akkurat nå. Jeg skal be dem å lese boken din. De er akkurat i den fasen hvor de skjønner hvor mye ting koster. Vi hjelper dem ikke. Vi hjelper dem selvfølgelig når de trenger det. Men de skal klare seg selv. Det er rett og slett fordi jeg har så tro på at det å få kompetanse på privatøkonomi, det gjør du bare ved at du lærer deg å bruke mindre du tjener. Du nytter ikke bare å høre det. Du må erfare det og stå litt i det. Ja, og det er ikke lett nå om dagen med de priserne og husleiene som er. Studielånene rekker ikke til like mye som de gjør for oss. Nei, det

er helt sant. Det er veldig mange ungdommer som må jobbe ved siden av. Bare det å klare å finne en jobb som passer. og som passer enten i studiehverdagen eller ved siden av en lærlingjobb. Ja, det er viktig. Veldig spennende.

Den boken fikk jeg også lyst til å lese. Jeg skal i hvert fall gi den til barna mine. Så bra.

Veldig godt tips. Da skal jeg holde kontakten, så jeg kan følge med når boken kommer ut. Da kjente jeg meg skikkelig kura på å lese. Så hyggelig.

Tusen takk for hyggelig samtale. Også holder vi kontakten videre. Takk

for meg. Ha det hyggelig. Ha det.