
Introduksjon til et minikurs om bankavstemming av Vetle Valsgård. Videoen forklarer hva bankavstemming er, hvorfor det er viktig (og delvis lovpålagt for visse selskapsformer), og lover praktiske eksempler på vanlige problemstillinger og løsninger for å få regnskapets bankkonto (1920) til å matche faktisk bankbeholdning.
Chapters
Hello! Velkommen til minikurset om bankavstemming gjort enkelt. Og det vi skal snakke om i dag er, ikke veldig overraskende, bankavstemming. Og hvis jeg klarer å trykke videre her nå, så går vi gjennom hva vi skal lære i dag. Jeg skal lære deg hva bankavstemming er. Jeg tror jeg også skal fortelle noen morsomme historier. Det tror jeg. Så skal jeg forklare deg hvorfor det er viktig, og hvorfor det for mange er pliktig, men ikke for alle. Og så skal jeg vise deg hvordan det gjøres i praksis. Så det blir ikke noe sånn, det blir ikke 400.000 slides i dag. Det meste i dette kurset kommer til å være hvordan dette gjøres i praksis. For er det en ting som er sikkert, så er det at jeg får veldig mye henvendelser om bankavstemming. Og for meg så virker det som at dette er noe av det vanskeligste som nybegynnere kan på en måte prøve å gjøre. Det å fakturere, det går superbra. Det å brukføre fakturer, det går også på en måte superbra. Mens er det dette med å avstemme bank da, det går ofte ikke er i gang bra. Langtminnere superbra. Så vi skal jobbe med det i dette kurset. Hvis vi ser på neste slide her, så skal jeg vise deg en ting. For det vi må begynne med i det hele tatt, det er å bli enige om hva bankavstemming er. Og det jeg vil at du skal se for deg, er at du skal se for deg en reell bank. Dette er en veldig reell bank. Murebygd og alt sammen. Veldig flott. Og så kan du på høyre side se det vi kaller en saldobalanse, som er den vanligste rapporten i blant annet fiken. Og hvis du ser hernede, så ser du en konto som er 1920, denne her. Det er det vi kaller banken. Og det å avstemme banken, det er å få banken, som er reell, Altså den reelle banken, pengene vi har på banken, til å være det samme beløpet i real life som det vi har i regnskapet. Så jeg skal prøve å forklare det på en enda bedre måte og ombytte litt i grannene. For det er nemlig sånn at banken som vi har i regnskapet, det er den konton som gjelder 1920, og den ser du her. Er veldig vanskelig for noen, eller for mange, altså det er jo bare objektivt sett helt merkelig å si at vi har liksom en bank i regnskapet, ikke sant? Det er sånn her, har du avstemt banken, den setningen der, den gir ikke super duper mye mening med mindre du har suddet tre år på revisjonstudiet, ikke sant? Og det er det ikke alle som har, takk og lov. Det har jeg gjort, og det var bare moderate mengder gøy. Jeg unner det mer. Så, dette er banken vår i regnskapet vårt. Og her kan vi se hva vi hadde på konto på et visst tidspunkt. Her kan vi se hva som har skjedd i et visst intervall. Og her kan vi se hva vi hadde på konto etter at det hadde skjedd. Så for eksempel her, 1. januar, så hadde vi 932.000 og noen penger. Så har vi fått inn 53.000 og noen penger. Og på slutten av året så har vi 985.000 og noen penger. Legg merke til dette da, folkens, at her står det at vi har 985 000 og noen penger på konto, ikke sant? Det er det som står i regnskapet. Det betyr jo ikke at det er sant. Det at det står i regnskapet at vi har disse pengene, det betyr langt ifra at det faktisk stemmer. Det trenger i overhodet ikke være sant. Kanskje dette selskapet har 0 kroner på konto, og det er derfor vi avstemmer banken. Så har det seg slik at vi har i Norge primært to selskapsformer. Vi har flere, men det er to som er de vanligste. Vi har det som heter aksjeselskap, og så har vi det som heter enkeltpersonforetag. Og her har vi forskjellige regler, folkens. Og det er viktig å huske på her, det er at aksjeselskap, de må ha bankkontoene i regnskapet, Altså denne må finnes i regnskapet til alle aksjeselskap. Mens enkeltpersonsforetag kan ha disse i regnskapet, men de må ikke ha de i regnskapet. De må ikke. Det er ingen tvang for enkeltpersonsforetag til å ha bankkontoen i regnskapet sitt. Eller til å vise bankkontoen i regnskapet sitt. Enkeltpersonforetag kan derimot velge å ikke ha konto 1920, altså banken, i regnskapet, og så kan de velge å heller bruke en konto som heter 2061. Og akkurat nå så tenker jeg at du sitter og tenker, what in the what er det dette her betyr? Ikke vær stressa på grunnlag av det. Jeg skal vise deg det nøyaktig jeg mener etterpå i de praktiske eksemplene. Og det at et enkeltpersonsforetag kan velge bort 19,20, altså de kan velge bort banken og kjøre det mot 20,61, det blir viktig senere i de praktiske eksemplene. Og hvis du ser her på venstre side, så ser du nok en saldobalanse, samme type som vi så på her. Men hvis du legger merke til kontoene, så ser du at her har vi en konto som gjelder 19,20, og det har vi ikke her. Vi har ingen konto her som er da 1920. Vi har 1249, 1461, 1500. Og vi har ingen konto som er da 1920. Og vi vet at konto 1920 begynner å betale 1. Så hvis jeg hadde hatt den i regnskapet, så skulle denne logge her med eiendelerne, siden den begynner å betale 1. Den ligger jo her. I stedet for så ligger det en konto som er da 2061, som er da uttak i kontanter. Som er den som vi kan bruke i stedet for, men kun i enkeltpersonfodag. Så er det en viktig, viktig regel folkens. At banken skal være avstemt minst hver andre måned. Men så er det sånn, ja jeg hører og du sier at banken skal være avstemt, men hva betyr det? Hva betyr det i praksis? Det spørsmålet der får jeg ofte. Det det betyr i praksis å avstemme banken, det betyr å få tallet som står i regnskapet, nå har vi ikke noe konto her å vise på, å få tallet som står i regnskapet til å matche det som faktisk er på konto i real life på det samme tidspunktet. La meg gi et eksempel. La oss si at du logger inn på nettsbanken din, for eksempel DNB, og så henter du ut en kontoutskrift for en gitt periode. La oss si at det er per 31.12. Så står det på denne kontoutskriften her, så står det klart og tydelig, og alle oss kjenner igjen hvordan en kontoutskrift ser ut. Der står det klart og tydelig at saldoen per 31.12. Det er 100 000 kroner. Og liksom, det kan vi vanskelig krangle på. Fordi det som står på kontoskriften, det er bare sant, ikke sant? Banken har kontroll på at ikke det er noe vas der. Så det som står på kontoskriften, det stemmer. Og det står at vi har 100 000 kroner på konto per 31-12. Men så ser vi i regnskapet vårt, også ser vi at per 31-12 på konto 19-20, som er vår bank, så står det at vi har Akkurat som i eksempelet tidligere, 985.638,75 øre på konto. Så det er litt sånn, det stemmer jo ikke et 100%, ikke sant? Her er det noe som er feil. Banken sier at vi har 100.000 kroner på konto, for det er det som står på kontoskriften vår, som vi henter ut. Mens regnskapet vårt sier at vi har 985.638 kroner, ikke sant? Det er jo mer enn en liten differanse her, ikke sant? Det er ikke en tiår, det er ikke en brus. Så her er det definitivt noe som ikke stemmer, ikke sant? Noe er feil, for det her, i en perfekt verden, så skulle det ha stått i regnskapet at det er 100.000 kroner på konto per 31.12 Fordi per 31.12 så er det faktisk 100.000 kroner på konto, for det står på kontoskriften, og det kan vi lese hele dagen lang hvis vi ønsker det. Så her er det noe feil. Det vi ønsker å få til, det er det at, og nå vil jeg bare bedre ignorere dette bildet, Det er det at banken sier at vi har 100.000 kroner på konto, og at regnskapet sier at vi har 100.000 kroner på konto. Da matcher disse tallene, og da er banken avstemt, som vi pleier å si. Når det vi faktisk har på konto, i real life, matcher det vi har på konto i regnskapet, eller sagt bedre, når det står i regnskapet at vi har på konto det vi faktisk har på konto da er liksom, da er livet, da er livet bra og det vi kan oppleve da det er dette, sånn her, aaaah nirvana ikke sant, avstemt bank bare liksom lyser ned mot deg for det er bare så deilig når du har klart å avstemme og klart å avstemme banken Det er magisk, og det er det vi skal få til, og jeg skal bruke mesteparten av tiden i dette kurset som sagt på å vise deg praktiske eksempler Kanskje jeg skal ta så vi drar gjennom de akkurat nå. Det vi skal gå gjennom i praksis, det er en klassisk problemstilling, eller faktisk bare klassiske problemstillinger. Det er for eksempel at det er for lite penger på kontoen i regnskapet, så det er for lite penger i regnskapet kontra det som faktisk er reelt. Vi skal fikse det. Det er for mye penger på kontoen 1920 i regnskapet kontra det som er reelt. Det skal vi også fikse. Så skal jeg vise deg hvordan i et enkelt personsfôretag, hva du skal gjøre når du har mistet kontroll og du trenger en frisk start. Der har jeg en sånn metode til det, som kommer til å spare deg vanvittig mye tid. Men du ønsker ikke å bruke den for mange ganger heller. Men når du trenger den, det er en god ting. Så skal vi, etter at vi har gått igjennom disse, som er veldig vanlige problemstillinger, som kommer til å hjelpe deg veldig mye, så skal vi gå igjennom følgende. 1. Jeg har betalt privat, men det står at jeg har betalt med firmakort i regnskapet. Det er en typisk problemstilling. Jeg skal vise deg nøyaktig hvordan du løser den. Jeg har betalt noe i februar, men pengene ble trukket i mars. Det kunne ligge godt og vært at du kjøpte noe i oktober og pengene ble trukket i november. Jeg skal vise deg hva du gjør da. Jeg har 10 kroner i differanse som jeg ikke finner ut av. Jeg skal definitivt lære deg hva vi gjør med det, for det er sånn sykt irriterende problemstilling. Og så til slutt så skal jeg vise deg import fra NetsBank, hvordan det fungerer. Jeg har import fra NetsBank, men jeg forstår det ikke. Jeg skal lære deg hvordan det fungerer, og hvorfor import fra NetsBank av og til virker mer komplisert enn det er. Før vi går videre, så vil jeg bare si at det, jeg går tilbake til denne, så vil jeg bare si at bankavstemming, det er, uten å skryte, veldig god på. Og det er fordi at det finnes knapt et menneske i hele landet som, jeg skal bruke et sterkt ord, hater bankavstemming mer enn meg. Jeg husker så godt når jeg var ny i regnskapsgame og jeg kunne sidde og føre bilag, det var jeg konge, sidde og føre fakturer og sånne ting, sidde og betale og bla bla bla. Bokfører innbetalinger for kunder. Dødsgøy. Helt magisk. Og så på slutten av hver måned så kommer den fordømte sjefen og så sier han ja nå må du avstemme banken. Og det var et fullstendig mareritt. Altså det var bare helt døden. Og jeg brukte så uendelig mye tid. Altså jeg brukte så mye tid at det var helt vemmelig. På å avstemme banken. Og jeg sleid. og jeg sleid skikkelig ved det, for den banken jeg skulle avstemme, den var liksom på skikkelig han var skikkelig lang, han var på sånn 3-4-5 sider den der kontoskriften hver eneste måned, så var jeg jo pin og død, det tok jo skikkelig lang tid og da, siden jeg ikke likte det, så måtte jeg finne på en metodikk for at det skulle gå så fort som overhovedet mulig, sant? når du ikke liker noe, så blir du enten sykt effektiv på å gjøre det eller så bare gidder du ikke gjøre det, og når du er renskapsfører så må du nesten avstemme bank, eller så blir finanshulsynet Jeg er ikke så happy med det. Så bare vit det da folkens at du som sitter og hører på dette nå. Bankavstemming, jeg klarer ikke å selge til deg at det er gøy. Bankavstemming sucks. Ikke sant? Det er gøy. Drit kjedelig. På godt norsk. Jeg liker det antageligvis mindre enn det. Men det jeg skal gå gjennom etterpå nå i de praktiske eksemplene, det er de vanligste tingene som gjør at folk står fast, og som gjør at det tar lang tid. For det trenger ikke å ta lang tid hvis du bare vet hvordan du håndterer problemene når de dukker opp. Og med det så tenker jeg at vi går videre til de praktiske eksemplene. Så, vi hopper rett inn i fiken, og så begynner vi å gjøre pankavstemming i praksis. Vi sees inne i fiken, folkens.










