8 - Dekningsgrad som nøkkeltall del 1

Det finnes noen nøkkeltall som er svært viktig at vi har kontroll på når vi driver en business på egenhånd. Og hvis du har en dyktig regnskapsfører, så kommer den regnskapsføreren til å hjelpe deg med å forstå disse nøkkeltallene, eller i alle fall opplyse deg om hva de er. Dessverre så er det sånn at de fleste regnskapsførere, de kommer ikke til å gjøre det. Regnskapsførere ser i stor grad ikke på seg selv som rådgivere og veiledere slik de bør. De ser på seg som regnskapsførere, altså de skal føre et regnskap, og om regnskapet viser en million i overskudd eller en million i underskudd, det er samme for de. Så lenge regnskapet er riktig, så har det ikke noe å si om det er et overskudd eller et underskudd. Bortsett fra for deg da. For deg er det jo forskjellen på himmel og helvete om du går en million i overskudd eller en million i underskudd. Et viktig nøkkeltall å forstå, det er dekningsgraden. Dekningsgraden i ditt selskap. Det er superviktig. Men hva er egentlig dekningsgraden, og hva er det det forteller oss? Hvorfor er det viktig, og hvordan finner du det i ditt bedrift? Jo, dekningsgraden, enkelt forklart, det er et prosentmessig tall som forteller deg hvor mye av hver krone du omsetter for som du sidder igjen med til å dekke din lønn og til å dekke driftskostnader, husleie og kanskje også forhåpentligvis et overskudd. Derfor er dekningsgraden veldig viktig å ha kontroll på. Fordi det forteller oss hvor mye spiller om vi har i bedriften vår. Og det tillater oss også å gjøre det jeg kaller for reversbudsjetering. Det skal jeg vise deg i neste video. Men hvis du ser her, skal jeg ta det opp på skjermen, hva Eller hvordan vi finner dekningsgrad. Her står det. Slik regner du ut dekningsgraden. Ved å ta dekningsbidraget delt på salgsintekter og gange med 100 så får du dekningsgraden. Dekningsbidraget får du ved å trekke variabel kostnader fra salgsintektene. Altså det er jo nesten umulig å forstå. Ikke sant? Det er jo bare til og med, jeg sitter og leser sånn, hva gir alle de her åt? Så hvis ikke du forstod et tvekk av det, ikke vær redd, jeg skal vise deg nøyaktig hvordan du gjør dette. Så, la oss begynne med å hoppe inn i fiken. Så har jeg langt klart et eksempel til det, og du kan bare gjøre det nøyaktig dette, enten i trakt med at jeg gjør det, eller så kan du gjøre det etterpå. Og jeg har selvfølgelig lagd et hjelpemiddel til det, som gjør dette enkelt for deg, som gjør det for deg faktisk. Så jeg vil gå til oversikt, og så vil jeg gå ikke til saldobalanse denne gangen, men jeg vil gå til resultatregnskap. Og jeg vil hente noen tall herifra. Jeg vil ta og se på regnskapsåret per i år, og så vil jeg egentlig se på hva vi har av inntekter, som er da dette, og jeg vil se på måten på summen, sumlinja. Jeg er ikke interessert i disse to individuelle linjene. Jeg er interessert i sumlinja. Og så er jeg også veldig interessert i varekostnadslinja, som vi finner her nede. Bare legg merke til at for å få opp dette, der det står sånn salgs- og driftsinntekt og varekostnad, så må du ha oppe klasse 1, gruppe 2 og konto 4, her oppe til høyre på summering. Det kan hende at ikke du ser disse linjerne og tenker, hva i alle dager er det du mener, Vetle? Jeg ser ikke hva du mener. Bare still inn dette til klasse, gruppe og konto i så fall. Så det jeg ser her er at jeg har solgt for 103 750 kroner og dersom jeg selger ting som jeg kjøper inn så vil jeg ha en eller annen form for kostnad til det for enten så har jeg kjøpt inn tingene eller så har jeg brukt av min egen varebeholdning og uansett om jeg har kjøpt inn tingene eller om jeg har brukt av min egen varebeholdning så har jeg da en varekostnad. Ikke sant? Med mindre noen har kommet og bare gitt meg disse varene så har jeg jo for alt i hele verden sendt noen varer et eller annet sted. Ikke sant? Så her kan vi si at jeg har 103 750 kroner i inntekt og jeg har 35 000 kroner i varekostnad. Det jeg gjør når jeg tar opp dette skjemaet som jeg har laget klart til det Så på side 1 regner ut dekningsgraden din. Så jeg tar i dette eksempelet 103 750 og putter inn her. Og så putter jeg inn 35 000 i varekostnad som er der i boks nummer 2. Og jeg får at jeg har en dekningsgrad på 66%. Er det bra eller dårlig? Her kan du se på tommelfingerreglene. Dekningsgrad under 30% det er vanskelig å gjøre business på. Over 30% er bra, over 50% er veldig bra. Desto høyere dekningsgrad vi har, desto bedre. Så kommer vi inn på å gløndøre på hvordan dette henger sammen. Selv om det er jo enkelt forståelig, altså desto mer penger vi tjener for hver krone vi omsetter for, Det er vanskelig å forstå dette. Men her er tingen. Dette ser veldig enkelt ut, og det er enkelt. Men vi må huske en ting til. Som er det at hvis vi har solgt varer for 103 750 kroner og vår varerkostnad på de er 35 000 kroner. Så er det enkelt å tenke at da er vi i mål. Men se nøyere gjennom regnskapet ditt, og se her, her ser du at det står reklameannonser. Og hvis, dette er et hvis, hvis det er slik at de 35 000 kronene der i reklameannonser er det som sørger for at vi har solgt for 103 750 kroner, ja da er de en del av varekostnaden oss Hvis du har en strategi slik som vi har, som gjør at du har ingenting i reklamannonser fordi alle henvendelsene kommer på grunn av organisk trafikk, og du ikke bruker annonser, så vil ikke dette være et tema, og da vil ikke annonsekostnadene dine eller markedsføringskostnadene dine være en del av varekostnaden. Men hvis du Hvis du selger en varen for 1000 kroner, og den varen koster 100 kroner for deg å... og litt eksempel jeg skal faktisk ta. Hvis du selger for 1000 kroner, og den varen koster deg 100 kroner å kjøpe inn, så ser det ut som en kjømpebutikk. Wow! Det er jo helt fantastisk! Ikke sant? 90%! Her er det bare å mokke på. Men hvis du må bruke 1000 kroner i ads i tillegg, For å klare å selge den tingen som du har kjøpt inn til 100 så er jo ikke dette bra i det hele tatt. For da har du 1000 kroner pluss 100 kroner, eller 1100 kroner. Du taper 10% på hver ting du selger. Og dette er det så mange som har brent seg på. Du aner ikke hvor mange nettbutikker jeg har i Olpe og som har hatt salgsinntekter for eksempel på at de selger noe for 750 kroner. Det er som en kalkyle og du kan gjøre det for hele bedriften din. Si at de selger noen for 750 kroner og så kjøper de dine maskiner og så virker det som et kjømpedeal for de kjøper dine for 45. Herregud da, 94% tekningsgrad. Ja og så forresten jeg må kjøre 710 kroner i ads for å få solgt en av de. Ja ok, pluss Pluss de 45 så blir det 755 og du taper 1 prosent. Plutselig så tjeter du ikke 94, plutselig så taper du 1. Dette er jo helt håpløst. Så dette må vi ha fullstendig, fullstendig kontroll på. Som du ser her. Når du tror det at du tjener så mye penger. Du må bare pøse penger inn i ads. Og så når du legger adsen til varekostnaden så taper du penger. Hvis du har lurt på hvordan nettbutikker kan gå konkurs så er dette årsagen. Så dette finner du altså superduperenkelt med å finne sumdriftsintekter. varekostnad, og så skal du også legge til i varekostnaden dersom du har markedsføringskostnader som direkte årsaken til at du har solgt disse tingene. Du skal ikke legge til hvis du har for eksempel, ja, men jeg måtte ha noe husleie, og hvis jeg ikke hadde et husleie, så hadde jeg ikke fått solgt tingene. Nei! I don't care. Det har ingenting å si. Jeg måtte ha bensin, for jeg måtte fylle på bilen, og hvis jeg ikke har bilen, så får jeg ikke sendt pakkene. Don't care. Betyr ingenting. Det skal være tre ting her, maksimalt. Inntekter, varekostnader, og dersom du har masse reklamannonser som direkte påvirker disse sansinntektene, da spesifikt i form av Facebook ads, for eksempel, der du betaler per klikk og så videre, så skal de være en del av varekostnaden. Putt det inn i skjemaet og se hva du får. Hvis du får et svar her som er under 30% så er det på tide å revurdere prisingen din og uansett hva slags tall du får her så kan du bruke dette til det jeg kaller revers budsjettering og det er det vi skal se på i neste video det er super interessant så følg med.