Aksjonærregisteroppgave: 2 forkunnskap

Vetle Valsgård walks through the Norwegian shareholder register statement form using KMG AS as an example. The form has two parts: company information covering share capital and changes, and shareholder information covering identity, shares, dividends, and transactions. Upcoming modules will cover the most common scenarios.
Chapters
La oss begynne med en generell introduksjon til hva aksjonærregisteroppgaven faktisk er og hvordan den ser ut. Nå representerer jeg selskapet mitt, KMG AS, og er i Altinn i innboksen til KMG AS. I innspillingstidspunkter er vi tidlig i december, 11. desember 2020. I min innboks finnes det faktisk to aksjonærregisteroppgaver. Men det var egentlig bare en der, jeg har lagt en der selv. Den som ligger her, som det står frist på, den lå her automatisk. Den kommer automatisk i min inbox, akkurat som den kommer automatisk i din inbox. Og en aksjonærregisteroppgave, den består faktisk av to deler. Vi kaller det bare aksjonærregisteroppgaven, men det er to deler i en aksjonærregisteroppgave. Den består av et skjema som heter eller vi kan kalle det selve aksjonærregisteroppgaven. Den består av punkt 1 ned til punkt 18. Alle disse punkterne her på venstre side handler om selskapet. Aksjonærregisteroppgaven er at vi er aksjonær i et selskap. Dette er opplysninger om Selskapet. Vi kan dra raskt gjennom denne. Først på forsida så har vi noe generell informasjon om selskapet. Dette er forhåndsutfylt. Og hvem kan Skatteetaten kommunisere med bedre over denne oppgaven, den skal du fylle ut. Anten det skal ikke stå her rett og slett. Vi kan gå videre til selskapsopplysninger. Her Står det ingenting hvis du har et helt nytt selskap, men når du kommer til modulen som viser hva du gjør hvis du har et helt nytt selskap, så lærer du dette. Her er uansett aksjekapital for hele selskapet, hvor mye en aksje er verd, eller hva er verd når du stifter selskapet, hvor mange aksjer det er, og hvor mye aksjekapitalen er på. Dette er et ganske standardtall, og når du først har fylt inn dette, så blir dette liggende. Da trenger du ikke fylle det inn år etter år etter år. Punkt 8 handler om utbytte, det skal vi også gå gjennom. Punkt 9 handler om utstedelse av aksjer, det skal vi også gå gjennom. Det er veldig relevant hvis du har et nytt selskap. Punkt 10 handler også om utstedelse av aksjer. Punkt 11 og 12 handler om sletting av aksjer. Det er veldig ikke relevant for 99% av dere som ser på. Punkt 13-14 og 15-16 Det handler om endringer i aksjekapitalen. Hvis du stifter et selskap og du har 30 000 i aksjekapital som de fleste har, så kan du på et senere tidspunkt for eksempel øke den aksjekapitalen til en halv million, før du kanskje fem år senere finner ut at du vil senke den til 100 000. Det gjør du blant annet her inne og rapporterer det på aksjonærregisteroppgaven her. Det er også veldig lite relevant for 99 prosent. Det er ganske spesielt å gjøre endringer i Aksjekapitalen. Punkt 17 og 18 handler også om treninger i aksjekapitalen. Hvis vi skal se på å oppsummere selskapsbiten av aksjonærregisteroppgaven, så er det at punkt 1 til 7 er standardopplysninger. Punkt 8 handler om utbytte, og det kan være relevant. Punkt 9 og 10 handler om utstedelse av aksjer, og det kan være relevant. Så det er den øverste biten her som kommer til å være relevant for de aller Hvis vi går videre nå til den delen av aksjonærregisteroppgaven som handler om selve aksjonæren, så ser du at her ligger den allerede, men jeg skulle egentlig kanskje tatt en bank før vi gjorde dette. Den må du legge til manuelt. Du må gå til oversikt, skjema og vedlegg her. Legg til skjema RF1086U. og legge til det skjemaet der. Da kan du få lov til å klikke deg inn på det. Nå skal jeg bare pause denne her, slik at jeg ser at jeg ikke avslør mitt personnummer til hele verden. Jeg avslørte ikke personnummer mitt til hele verden, så det var veldig hyggelig. Nå er jeg gått inn i den delen av aksjonærregisteroppgaven som handler om aksjonærene. En aksjonærregisteroppgave handler om hvem som er aksjonærer i et selskap. Da handler det om personer og selskaper. Nå har vi gått gjennom den delen av oppgaven som handler om selskapet. Selskapsopplysninger, utbytte, utstedelser av aksjer og så videre. Men hva med aksjonærene? Jo, aksjonærens informasjon skal vi legge inn her. Først skal vi legge inn vårt personnummer. Hvis det er et Hvis det er et selskap som eier et annet selskap, så skal du legge inn organisasjonsnummer. Nå er det KMG AS vi representerer, og jeg eier KMG AS, så jeg vil putte inn mitt fødselsnummer her. Under det putter jeg inn mitt navn, min adresse, linskjell, postnummer, Påsted. Du er velkommen på kaffe. Jeg går videre til punkt 22. Her kommer det til å stå hvor mange aksjer jeg eide året før, hvor mange aksjer jeg eier i år. Dette er all informasjon vi skal gå igjennom når vi skal fylle inn disse skjemaene. Akkurat nå vil jeg bare vise at det finnes to deler til et skjema, og det ene regulerer selskapsopplysninger, og det andre regulerer på en måte aksjonæropplysninger. Opplysningene som handler om oss som aksjonærer. Punkt 20-22 handler om antall aksjer, om jeg har fått noe utbytte, om det har blitt noen tilbakebetalinger innen betalt kapital. Det er også veldig lite relevant for de aller fleste av oss. Punkt 23 handler om om det har blitt kjøpt og solgt noen aksjer. Det er veldig relevant. Det skal vi gå igjennom. Punkt 24 Det handler om fondsemisjon, som er veldig lite relevant for de aller fleste av oss. Punkt 25, 26 og 27-30 er også mindre relevant for oss enn det meste for oss. Det som er relevant for oss på denne delen av aksjonæringsoppgaven er selskapsidentifikasjonen, antall aksjer og utbytte og kjøpearv. Altså kjøp salg og arv. Det er det som er mest relevant for oss, og det er det vi kommer til å fokusere på i dette kurset. Det vi gjør nå, nå som vi vet at en aksjonærregisteroppgave består av to deler, hvorav den ene omhandler selskapet, og den andre handler om aksjonæren, så skal vi ta for oss helt konkrete scenarioer. De vanligste, som er 95 prosent av de spørsmålene jeg får, handler om nøyaktig det vi kommer til å gå gjennom i de neste modulene. Så det er neste steg, og da sees vi i neste modell.










