Vetle Valsgård walks through completing the Norwegian shareholder register statement (RF1086U) for a company that is not newly formed but has changes in ownership. He explains that changes in owners usually reflect share sales between people and do not affect company-level fields (posts 1–18). Instead you must update the per-shareholder sections (posts 20–26), enter transactions (post 23 for purchases, post 25 for sales) with date and consideration, and reconcile beginning- and year-end holdings so the form's validation does not report mismatches. Example transactions given: buying 150 shares on 1 Nov for NOK 100,000; selling 150 shares on 1 Nov for NOK 300,000.
Chapters
Ok folkens, det vi skal gå gjennom nå er aksjonærregisteroppgaven for et selskap som ikke er nystiftet. Det har eksistert noen år. Men det er endringer på eiersida. Vi har noen nye eiere i selskapet. Så jeg går inn på aksjonærregisteroppgaven min. Og jeg kommer automatisk til hovedskjemaet som regulerer Den selskapsmessige biten. Punkt 1 til punkt 18. Her er det veldig enkelt for oss å logisk begynne å resonere at det er mye eiere i selskapet, så da må vi endre noe på opplysningene her. Vi skal endre noe her, eller vi skal endre noe på utstedelse av aksjer. Vi har nye eiere, kanskje det er nye aksjer? Nei, det er ikke det. Faktisk så er det slik at når det kommer inn nye eiere i et selskap, så er det i praksis et salg av aksjer fra en person til en annen. La oss si at jeg eide dette selskapet 100% og så solgte jeg 50% av dette videre til noen andre. Det påvirker ikke aksjekapitalen i selskapet, det påvirker ikke antall aksjer selskapet har utstedt, Det påvirker ikke noen ting i selskapet. Det er kun på person- eller aksjonærnivå at dette er relevant informasjon. Så vi skal faktisk ikke endre noen ting her. Det vi skal gjøre er å gå til den delen av aksjonæregistoppgaven som handler om aksjonæren, og så skal vi gå til Først punkt 23. Punkt 23. Som handler om kjøp. La oss nå si at jeg eide kun halvparten av dette selskapet, og at jeg kjøpte 150 aksjer til. Det er 300 aksjer i dette selskapet. Jeg eide 150 av dem, og jeg skal nå kjøpe 150 til. Putte inn antall aksjer i tilgang. 150 aksjer har jeg kjøpt. Transaksjonstypen er kjøpt. Jeg har kjøpt aksjer. Og når kjøpte jeg disse aksjerne? Jeg kjøpte de kanskje 1. november. Og jeg kjøpte de for 100 000 kroner. Nå har vi puttet inn at jeg har kjøpt 150 aksjer. Jeg har kjøpt disse. Det er den som er transaksjonstypen. Det er flere forskjellige. Vi velger å kjøpe. Det er den vanlige. Jeg har kjøpt disse 1. november, og jeg har kjøpt de for 100 000 kr. Nå skal vi gå tilbake til punkt 20 og 22. Sånn. På begynnelsen av året eier jeg 150 aksjer. På slutten av året eier jeg 300 aksjer. Det er veldig viktig informasjon. Denne informasjonen henger vi tilbake fra utbytte som vi delte ut, og denne kan jeg i praksis bare ta vekk. Du kommer til å kjenne igjen denne informasjonen fra modulen som handler om utbytte. Årsagen til at vi må passe på denne Det er at hvis vi prøver å levere denne aksjonærregisteroppgaven, og vi sier at vi eider 150 aksjer på begynnelsen av året, og så gjør vi ikke noen endringer her, så står det vil jeg automatisk ha utfylt at du eier 150 aksjer på slutten av året. Men vi har jo just sagt i punkt 23 at vi har kjøpt 150 aksjer. Hvis jeg kontrollerer skjemaet nå, så vil jeg få en feilmelding. Det er oppgitt avvik mellom endring i aksjonærens beholdning i år 2020, det er der vi var, og nettoeffekten av dette i post 23, 24 og 25, 26. Og da får vi en feil melding som ser sånn ut. Så vi har sagt at vi kjøper 150, og det som må skje da, det er i praksis at vi må gå ifra å ha 150 aksjer til 300, altså vi må få med økninger her. Hvis jeg nå kontrollerer dette skjemaet, så kommer det til å gå gjennom. With flying colors, som det heter på godt og vel. Sånn var det hvis vi kjøpte aksjer i et selskap der vi ikke eide hele selskapet til å begynne med. Nå skal vi ta vekk denne informasjonen her, og så skal vi gjøre eksempelet på ny. Men vi skal gjøre det med at jeg selger halvparten av selskapet. Og det var vel egentlig det eksempelet vi skulle begynne med, men jeg snudde det på hodet. Sånn er det bare. Men hva med når vi selger et selskap da? Da skal vi gå ned her til punkt 25. Og så skal vi putte inn hvor mange aksjer vi har solgt. Nå har jeg eid 300 aksjer i dette selskapet, og så skal jeg selge halvparten av selskapet, så da skal jeg selge 150 av aksjene. Transaksjonstypen er et normalt salg, og vi putter inn datoren det skjedde på. For eksempel 1. november. Hvor mye solgte disse aksjene for? Jeg solgte de for 300.000 kroner, for eksempel. Hvis jeg nå kontrollerer skjemaet, så vil jeg få en feilmelding. Jeg vil få en feilmelding fordi jeg har sagt i post 25 at jeg har solgt 250 aksjer, men i post 20-22 så har jeg ikke rapportert noen endring i min beholdning av aksjer. Jeg sier at jeg eier like mye på begynnelsen av året og på slutten av året, men jeg har jo sagt også at jeg har solgt masse aksjer. Så hvordan henger det sammen? Da får jeg feilmelding. Så det må vi fikse. Hvis jeg ser her på venstre side at der får du feilmelding av de. Hvis jeg nå endrer dette, til at jeg har solgt 150 aksjer, og at jeg da har solgt halvparten. Så jeg har gått fra 300 aksjer, jeg har solgt 150, og nå sidder jeg igjen med kun 150 aksjer. Hvis jeg nå kontrollerer skjemaet, så kommer det til å gå gjennom med flying colors det også. Og dette er sånn du ordner en aksjonærregisteroppgave i et aksjeselskap, hvor du har endringer i eiersituasjonen. Det skal vi ikke rapportere på hovedskjemaet hvor vi apporterer informasjon som skjer i selskapet. Dette er informasjonen som vi skal putte inn på den delen av oppgaven som omhandler aksjonærene. For det er jo det som skjer her. Vi har en endring i hvem som er aksjonærer i selskapet. Og det putter vi inn i skjemaet RF1086U på disse påstandene som vi just har gått igjennom. Så det er sånn du fikser det. Ikke egentlig så vanskelig. Når du vet hvordan du gjør det.
