Vetle Valsgård explains how two financial statements, the balance sheet and income statement, connect through eight account classes. Learn which costs go where: varekostnad for goods, lønnskostnad for wages, andre driftskostnader for other operating expenses.
To deler, ja. Balanseregnskapet og resultatregnskapet. Dette hørtes veldig avansert ut. Ikkevel, jeg husker på skolen da jeg studerte dette, det er blitt en stund siden, så synes jeg dette hørtes helt noldes ut. Dette gir ingen mening. Så hvis jeg skal si det på norsk da. Så vil jeg si det sånn at i balanseregnskapet, der har du eiendelerne dine, du har gjeld og du har egenkapitalen din. Altså alt du eier, alt du skylder. I resultatregnskapet så har du inntekterne og kostnaderne dine. Om tre slides så kommer dette til å bli veldig mye mer logisk, men det er viktig å forstå at det finnes ikke bare ett regnskap, det finnes to delregnskap som tilsammen blir ett. Og de aller fleste har kanskje hørt om sånne disse forskjellige kontoene. Hva med disse her kontoene? 19-20 banker sikkert noensinne, og 77-70 bankgebyr, og 4500d, og 6921d, og 6900d, og 5915 overtidsmat, der man plasserer alle ostepølsene med bacon som man kjøper. Hva med disse her kontoene? Hvordan henger de kontoene sammen med det vi just da snakket om? Jo, det henger sammen ganske pent. Men la oss først gå gjennom en ting til. Vi skal gjennom en slide, og så skal vi gå gjennom dette. Det er nemlig det at det finnes åtte kontoklasser i regnskapet. Åtte. Det finnes hundre pluss kontoer. Men det finnes kun åtte Kontorklasser. Og det er mye enklere å holde kontroll på åtte kontorklasser enn hundrevis av forskjellige kontor. Så hvis en forstår at det finnes åtte, og en vet hva de betyr og hvilken funksjon de har, så blir dette veldig mye enklere. Det finnes åtte kontorklasser. Den første er eiendeler. Det er ting vi handler som er av en viss verdi og som skal vare en viss periode. Kopipapir, det vil ikke være en eiendel, men et dyrt speilreflekskamera, det vil være en eiendel. To, det er gjeld og innkapital. Gjeld er jo ganske greit forståelig, tror jeg. Det er penger man skylder. Det kan være at man har lånt penger av banken for å investere i for eksempel et speilreflekskamera, eller det kan være at du skylder moms. Og så er det dette med egenkapital som står på slutten. Egenkapital det er hvis du har eiendeler for 10.000 kroner og du skylder 5.000 kroner, så er jo din egenkapital 5.000 kroner. Fordi det er din andel av dine eiendeler som du faktisk eier. Men alt dette skal vi komme mye mer tilbake til på en bedre måte, med en egen slide. 3. Det er inntekterne våre, og de fikser som regel de fleste systemene automatisk. Det trenger du ikke tenke på. Når du går inn i fiken og lager en faktura, så vil en automatisk bokføre det imot inntekterne. 4. Det er varekostnad. som har med varer å gjøre, det skal du putte inn her. Og det er himla greit å vide. For hvis det kommer en bilag i form av et faktura, eller hva det nå måtte være, og de har med varer å gjøre, så vet du automatisk at denne skal bokføres imot en konto som skal begynne på 4. For dette har med varer å gjøre. 5. Det er lønnskostnad. Alt som har med lønn å gjøre, det skal inn hit. Det ordnes også i stor grad automatisk, beskjeldt hvis du bruker lønnsmodulen i fiken. Da kjører du ei lønn, og så bokfører fiken den for deg i regnskapet mot de riktige kontene, og du trenger i praksis ikke tenke noe som helst på det. 6. Det er andre driftskostnader. Her plasserer vi egentlig mesteparten av tingene. Dette er skrivere, det er blekte, det er papir, det er pen, det er en ny skjerm til PC'en din, så lenge den ikke er veldig dyr. Det er alt du trenger for å drifte kjappere. Det er andre driftskostnader. 7 er gebyr, reklamekostnader, forsikring og bilkostnader, helt spesifikke ting. Hvis du ser litt på nummer 6 og nummer 7, så ser du at kontoene 6 og 7, der kommer vi til å plassere veldig mye av de kostnader vi har for å holde butikken eller bedriften vår åpen. Den siste kontoklassen er rente og skatt. Den bruker vi veldig lite. Det trenger vi knapt å tenke på. Så hvordan henger dette da sammen med det vi har snakket om til nå? Det henger sammen sånn. Balanseregnskapet, som er den ene delen av et regnskap, det er en oversikt over eiendelerne og gjeldene våre, som vi just var enige om. Og det betyr at balanseregnskapet, der finner du kontor som begynner på 1 og som begynner på 2. Resultatregnskapet, som er oversikt over inntekter og kostnader, der finner du kontoene 3, 4, 5, 6, 7 og 8. Inntekterne på toppen, som er årsagen til at man ofte refererer til inntekter som er i topplinje, og under så finner du alle kostnaderne. Og hvis du har mer i inntekt på toppen enn du har i kostnad under, så vil du ha et overskudd på bunn. Og av det overskuddet skal du betale skatt.
