Del 3: Lær regnskap på kun én time

This is a segment of a YouTube tutorial by Vetle Valsgård explaining the balance sheet (balanseregnskap). It defines assets versus costs, gives quantitative criteria for what counts as an asset, shows how liabilities and equity are recorded, and demonstrates with simple numeric examples and a Fiken balance report where total assets equal total liabilities plus equity.
Questions this video answers
Expected useful life > 3 years AND cost > 15,000 NOK.
Accounts starting with '1' represent assets; accounts starting with '2' represent liabilities and equity.
Total assets and total liabilities+equity both equal 171,968 (utgående per 21. juli 2020).
Chapters
Balanseregnskap. Det er den ene av de to delene som vi lager gjennom de tre prosessene, og som utgjører det ene regnskapet. Vi skal gå gjennom hva dette balanseregnskapet er, og så går vi gjennom resultatregnskapet etterpå, og så setter vi det i et system. Dette balanseregnskapet er ingenting annet enn en oversikt, fra topp til bunn, over eiendeler og gjeld som vi har. Hvis vi har mer eiendeler enn vi har gjeld, så har vi også noe egenkapital. Og eksempler på sånne eiendeler. Hva er egentlig en eiendel? Hvis jeg går ut og kjøper kopipapir til 80 kroner, er det en eiendel? Hvis jeg går ut og kjøper et kamera til 20 000 kroner, er det en eiendel? Ja, en eiendel er noe vi handler, som vi forventer skal vare mer enn 3 år, og som koster oss mer enn 15 000 kroner. Da er det en eiendel, og vi skal putte det inn i balanseregnskapet, inn i oversikten over eiendeler, gjeld og enkapital. Så for eksempel en Macbook Pro til 25.000 kroner, det er en eiendel. En banksaldo på 75.000 kroner, det er også en eiendel. Vi har ikke kjøpt den banksaldoen, men det er en eiendel. Hjelpebanken på 100.000 kroner. Definitivt en gjeld skal være der inne. Og gjeld til staten, for eksempel på moms på 20 000 kroner, det er også gjeld. Og alt vi eier og vi skylder, det finner vi inn i balanseregnskapet. Og så vidt just så, så består balanseregnskapet kun av kontor som begynner på tallet 1 og 2. Det betyr i praksis at hvis du leter etter eiendeler og gjeld i ditt eget regnskap, så skikker du etter kontor som begynner på 1 og 2. For det er der du finner det. Så hva er kriterier igjen for at vi skal kalle noe en eiendel og ikke en kostnad? For det er alternativet. Det er at det koster over 15.000 kroner og at det har en forventet levetid over 3 år. Varebil eller en dyr Mac eller et kostbart kamera, det er gode eksempler på eiendeler. Hvis det ikke er en eiendel, så er det en kostnad. For eksempel blek til skriver, stol, kontorpult, USB-minnebrikke, mus-tassasjur som jeg har skrevet. Det er sånne typiske småkostnader som vi, om vi forventer at de varer mer enn 3 år, la oss si at den kontorpulten forventer vi varer mer enn 3 år, så koster ikke den kontorpulten mer enn 15 000 kr. Som regel. Og derfor er det en kostnad. Så for å avkomplisere dette, det er bare en oppstilling dette over alt vi eier og alt vi skylder. Hvis du nå hadde satt deg ned og så hadde du laget en oversikt over alt du eier og alt du skylder, sånn rent privatmessig, så hadde det vært ditt privat økonomiske balanseregnskap. Det ville fungert sånn, jo jeg eier en bolig til 4 millioner, og så eier jeg en bil til en halv million, Også har jeg en halv million i cash. Også skylder jeg tre og en halv million på boligen. Og jeg skylder en halv million på bilen. Den skylder vi 100%. Ja, da har du jo en egen kapital som ligger der. Det ville være ditt privat økonomiske balansregnskap. Det hørtes veldig avansert ut dette, og det hørtes veldig rart ut, men balansregnskapet, det er bare en oppstilling over alt vi eier og alt vi kjøper. Og kontoene vi bruker i det, det er konto 1 og konto 2. Konto 1 representerer alle eiendeler, og konto 2 representerer gjeld og eventuelt egenkapital. Eksempler på gjeld. Det kan være for eksempel lån ifra banken, men det kan også være gjeld til det som en eier for utlegg som du har gjort. La oss da si at du har fått en regning på et eller annet som ikke selskapet då råd til, og så tenker du at jeg bare betaler det privat, og så tar jeg de pengene ut. Men da skylder jo selskapet penger til det, og det finner du i regnskapet under gjeld, og med kontonummer Og så kommer dette med egenkapital. Og hva er egenkapital? Den skal vi bruke to minutter på. Fordi i businessmessig sammenheng så er egenkapital en term som ikke er så enkel å forstå. Og en del av årsagen til det, det er at vi er vant til at egenkapital er noe som har med boligkjøp å gjøre, sånn rent privatøkonomisk, og da er det et krav til egenkapital, og den egenkapitalen den må være penger. Og derfor sier det mange med inntrykk av at egenkapital er like penger. Men sånn er det ikke i business sammenheng. Fordi i business sammenheng så er kapital mye mer enn bare penger. Det er alle eiendelerne våre som vi har brukt kapitalet på. Så egenkapital, det vil for eksempel være i et selskap. Et selskap har kamera til 20.000 kroner, og så har de 10.000 kroner på konto. Da har de eiendeler for 30.000 kroner, og så skylder de ingenting. De har ingen gjeld. Da er den andelen av eiendelerne deres, som de ikke har hjelp på, den er jo 100%. De har ingenting hjelp, og så har de eiendeler for 30.000. Da er alle 30.000 deres egen kapital. Hvis de skyldte 15.000 til banken, for eksempel, så ville jo i praksis halvparten av de eiendelerne de hadde vært bankens. Og deres andel av den kapitalen Ville kun vært halvparten. Det er sånn det henger sammen. Så egenkapital, det er den andelen av eiendelerne våre. Igjen, vi går tilbake igjen til hva en eiendel er, og hvor du finner det. Du finner det i balansregnskapet, konto 1. Den andelen av eiendelerne våre, som vi ikke har gjeld på. Det er vår egenkapital. Et veldig kort eksempel her på et praktisk balanseregnskap som viser hvordan dette med egenkapital fungerer. Her ser dere et selskap som har eiendeler for 47.000 kr. I form av en MEC til 20.000 og i form av en banksaldo til 27.000. De skylder 10.000 i moms og de skylder 30.000 i banklån. 10.000 pluss 30.000, det blir 40.000. 40.000 i gjeld på eiendeler til 47.000. Da er det 7000 av de 47.000 som er selskapets egenkapital, som ikke de har noe gjeld på i praksis. Her er det samme eksempelet, det er 47.000 i eiendeler, i de samme eiendelerne også, men de skylder kun 10.000 i MVA til staten. Og hvis de skylder 10 000, så trekker vi de 10 000 fra de 47 000, og da har de en egenkapital på 37 000. For de 37 000 pluss de 10 000 de skylder, det ligger 47 000. Her har vi et praktisk eksempel på en balanserapport fra fiken. Legg merke til at det står eiendeler. under de tre øverste linjene. Og alle linjene over der begynner på 1. Og det er fordi de kontoene der representerer eiendeler, og alle eiendeler skal begynne og begynner på konto nummer 1. På tall 1. Under 1, så ser dere at det ligger masse kontoer nedevor. UDKT, BLT, kreditinstitusjoner, leverandørgjærer og så videre. De ligger nedevor. Og alle de begynner på 2. Helt til vi kommer ned til summeringer, der det står egenkapital og gjeld, helt i bunnen, som summerer opp egenkapital- og gjeldskontoene, som alle begynner på nummer 2. Og hvis dere ser på summen av eiendeler og summen av egenkapital og gjeld, helt til høyre, der det står utgående per 21. juli 2020, Så ser dere at summen er den samme, 171.968 og 171.968.










