Del 4: Lær regnskap på kun én time [Inntekter, kostnader, skatt]

Nå har vi vært igjennom hvordan et regnskap henger sammen, og vi har vært igjennom den første av de to delene som et regnskap består av. Vi har vært igjennom balanseregnskapet, og nå skal vi se kjapt på resultatregnskapet og lære litt om det. Og resultatregnskapet, det er inntekterne våre og kostnaderne våre. Vi hadde åtte kontoklasser til å begynne med, ida vi gått igjennom. Og brukte to av de i balansen, og det betyr at vi har seks kontoklasser igjen som vi bruker i resultatregnskapet vårt. Og det er kontoklassene 3 til 8. Og det henger sammen på denne måten. Denne så vi litt på i sted. Resultatregnskapet det består av inntekter minus alle kostnadene. Vi bruker en kostnadskonto, beklager, en kontoklasse på inntekter, den som begynner på 3. Og så bruker vi kontoklasse 4, 5, 6, 7 og 8 for kostnadene våre. Det betyr i praksis at alt som har med inntekt å gjøre i alle regnskapsprogram vil alltid begynne med tallet 3 på kontonummeret. Alt som har med varekostnad vil i alle regnskapsprogram begynne med tallet 4. Og alt som har med lønn vil i alle regnskapsprogram begynne på tallet Og det er sånn det henger sammen. Hvis du sidder med et eller annet bilag, en eller annen ting å føre, og du ikke vet hvor du skal plassere det. Men du ser at dette har noe med varer å gjøre. Det kan for eksempel være forsikringer på en vareforsendelse. Hvor skal du putte det? Jo, det har med varer å gjøre. Så det skal absolutt begynne på tallet 4 i alle fall. Resultatregnskapet, for å avkomplisere det, er ingenting annet enn en oversikt over inntekter og kostnader. Og hva er da en kostnad for en inntekt? Det har vi på en måte kontroll på. En kostnad er noe vi handler som vi ikke forventer skal være mer enn 3 år, og som ikke koster mer enn 15.000 kr. Det er altså det motsatte av en eiendel. Så la oss si at vi har solgt for 100.000 kr, og så har vi brukt 50.000 kr på varer, og så har vi brukt 20.000 kr på driftsmaterialer. 100.000 inn, og 70.000 ut. Da har vi et overskudd på 30.000 kr. Og overskuddet, det er inntekter fra tråkede kostnader, og dette er viktig. Vi betaler skatt av dette overskuddet. Her er et annet eksempel på et resultatregnskap. Du har solgt for 100 000, du har varekjøpt for 30 000, og så har du frakt på 5 000 for å få sant ut i disse varene dine. Da har du brukt 35 000. Resultatet ditt, eller overskuddet, det er 65 000, for du har inntekter på 101, og så må vi fratrekke 35 000 i kostnader. 65 000 kroner har du tjent, og av de 65 000 kronene skal du betale skatt. Her ser vi et resultatregnskap hentet rett ut fra fiken. Vi ser at på toppen står det driftsinntekter, og det er to inntektskontor i dette regnskapet, og begge to begynner på tallet 3. For det gjør det alltid, i alle regnskapsprogram, uansett. Vi ser at selskapet har ingen varekostnader eller lønnskostnader som begynner på tallene 4 og 5. Men de har noen driftskostnader som begynner på tallene 6 og 7. De har brukt 894 kroner på noe ved likehold av programvaren. De har brukt 1547 kroner og 4 øre på telefon. Og på driftsresultatlinja, cirka midt i, så ser du at de har tjent 57.646,96 øre. Det er driftsresultatet. Under driftsresultatet så kommer kontoen 8, som er Finanseintekter og Finanskostnader. Der har de brukt 2.557,96 kr. som gjør at det endelige resultatet, det er 55.089 kroner. Og det er det resultatet der, det er det tallet, det er det du betaler skatter. Og hvis vi husker tilbake igjen til begynnelsen, så er jo årsagen til at vi fører regnskap, til at vi må føre regnskap, det er fordi vi skal betale riktig mengde skatt og avgift til staten. Nå vet vi altså at et regnskap består av to deler. Det ene er et balanseregnskap som viser våre eiendeler og egenkapital, og så har vi et resultatregnskap som viser våre inntekter og kostnader. Inntekter og minuskostnader er like overskuddet som vi betaler skatte.