Vetle Valsgård shows which accounting mistakes don't matter and which ones do. Harmless errors like misclassifying office supplies won't change your taxes. Dangerous ones: booking an asset as an expense to hide profit, or claiming VAT deductions on purchases from private sellers who didn't charge VAT.
Nå er det på tide å snakke om farlige feil og ufarlige feil. For mange bruker mye tid på vurdering og bekymre seg for er dette det ene eller er dette det andre. For eksempel, et helt konkret eksempel. Du sidder med en faktura på 2000 kroner, og du har vært ude hos Norangro, og så har du kjøpt noe papir, du har kjøpt noen penner, du har kanskje kjøpt en whiteboard, og litt sånn forskjellig. Og nå brukte du 2000 kroner. Og veldig mange sider der med det der foran seg, også er det Er dette her kontorekvisiter, eller er det driftsmaterielle? Er det dette, eller er det dette? Er det dette, eller er det dette? Det er helt uvesentlig og uten betydning satt på spissen. For de overskuddet blir likt uansett. Hvis du har solgt for 100.000 kroner, som i eksempelet mitt på siden, og du bruker 60.000 kroner på Norangro, så har det ingenting å si. om du kaller det kontorekvisiter i ditt regnskap eller driftsmateriell, eller noe annet. Men for eksempel de to kontoene der, samme som du velger, satt på spissen, for de resultatet blir jo likt uansett. 100 000 minus 60 000 er lik 40 000, uansett om du kaller det kontorekvisiter eller driftsmateriell. Vi fører regnskap for å betale riktig mengde skatt og avgift. Staten er kun interessert i at vi betaler riktig mengde skatt og avgift. Staten bryr seg ingenting om du har brukt 60.000 kroner på kontorrekvisiter eller drittmateriel. De bryr seg om at du har brukt 60.000 kroner. Det er det de bryr seg om. Men det finnes selvfølgelig farlige feil, og de må vi jo for alt i hele verden unngå. Her er et eksempel på en farlig feil som vi har sett flere ganger. Det er å plassere noe i resultatregnskapet som ikke skal være der, som for eksempel en eiendel. Og hva mener jeg med det? Jo, la oss da si at vi har solgt for 100.000, og så har vi brukt 60.000 kroner på å kjøpe en eiendel. Men vi har ikke plassert den i eiendelsregnskapet vårt, balansregnskapet. Vi har plassert det som en kostnad i resultatregnskapet. Da rapporterer vi, hvis vi lar det stå, at selskapet vårt har 40 000 kroner i overstud, og så betaler vi skatt av de 40 000. Men egentlig så er overskuddet vesentlig høyere, fordi det du har bokført som en kostnad, det er egentlig en eiendel. Og du skulle betalt skatt av et mye høyere beløb enn de 40.000. Og det betyr at du, om du vet det eller ei, om du har ment det eller ei, har undret skattet fra staten. Det vil vi jo ikke gjøre, så vi skal ikke gjøre det. Her er et eksempel nummer to på en farlig feil. For det første eksempelet det hadde med skatt å gjøre, og det andre eksempelet det skal ha med moms å gjøre. La oss nå si, og dette er også et eksempel jeg har sett faktisk flere ganger. Det er kunder og bedrifter som tar moms fra et vag. Der det ikke er mums å ta fradrag, og det er slettes ikke bra. La meg gi et konkret eksempel. Noen har vært ude og kjøpt en pult. Den pulten koster 10.000 kroner, og de har kjøpt det en privatperson. For den privatpersonen kjøpte den pulten for et år siden, og så har han brukt den, og så nå vil han ikke ha lenger. Og det var en dyr pult, og så kjøper bedriften, kjøper den pulten brukt, andre artpersoner. Men de får med kvitteringer på pulten, og på kvitteringer så står det mums og alt sammen, og de har jo kjøpt det, så ja, de betaler 10.000 kroner over vips, og så tar de mumsfordrag på de 10.000 kronene. Det er absolutt ikke OK, for privatpersoner har ikke anledning til å legge mums på noe når de selger det. Og derfor har heller ikke vi anledning til å ta fradrag for en mums som ikke er der. Et annet eksempel som står midt på siden, det er å kjøpe et kamera til 25.000 kroner ifra en privatperson. Så bokfører du dette i fiken som et kjøp til 25.000 kroner, og så tar hukka du av for at det er momsfradrag på det. Da tar du fradrag for 5.000 kroner i moms, og så ender du opp med 100 av 5.000 kroner som staten skal ha. Og det bryter med prinsipp 1. Vi bryter med prinsippet om hvorfor vi fører regnskap i det hele tatt, det er for å betale riktig mengde skatt og avgift. Dette som vi har sett på nå, eksempel 1 og eksempel 2, det er det jeg kaller farlige feil i regnskapet. Det er sånne feil som vi absolutt ikke vil ha, og som du kan få konsekvenser av når de blir avdekket. Feil som går på om du har bokført tusen kroner på kontorekvisiter og kanskje det skulle stått for materiell, det er en ufarlig feil. Og de aller fleste bruker, ironisk nok, veldig mye tid ikke med vilje, på å bekymre seg for de ufarlige feilene, mens de er fullstendig ikke opps på de farlige feilene, de som vi just har gått igjennom. De bekymrer man seg ofte ikke for, fordi man ikke er bevisst på de. Så hva bør du da egentlig tenke på? Jo, du bør tenke på om... Du bør ikke tenke på i alle fall om noe er kontorekvisiter eller materiell, eller om noe er På en måte porto eller frakt. Det er ikke så vanvittig viktig. Staten bryr seg ikke om at du har brukt 10.000 kroner på penner eller blyanter. Det er ikke der det ligger. De bryr seg om at du har brukt 10.000 kroner, og at det var en legitim sak.
