Lønn eller utbytte - 30 000kr lavere skatt med ett grep (Statsautorisert regnskapsfører tipser)

La oss si at du budgeterer med et overskudd på 2 millioner kroner i din business. Og så lurer du på, hvor mye skal jeg da ta ut i lønn? Og bør jeg ta ut alt i lønn, eller bør jeg ta ut et utbytte og litt lavere lønn? Hvordan henger dette sammen? Det er det vi skal gå gjennom i denne videoen, og jeg skal demonstrere hvordan det, regnest du ikke, påvirkes av hvor du bor i landet, og så skal jeg også vise hvordan det å ta ut så mye som mulig i lønn, kan bety at du får flere hundre tusen kroner mindre i de egen lommet, heller enn hvis du tar ut en litt mer skattemessig smart lønn. Så, følg med! Hei, jeg heter Vettle Valsgaard og er en sertifisert bedriftsrådgiver fra Regnskap Norge. Statsautorisert regnskapsfører og har masse studielån på grunn av det. Så jeg vil ikke bli så imponert på grunn av det. Jeg driver et selskap som heter Kjekk Regnskapet og hvis du er ny til kanalen så bruker vi denne kanalen for å gjøre regnskap og økonomi så enkelt som overhovedet mulig for gründere som deg. Så kan du bruke mest mulig tid på å bygge business. Det er bra for deg, det er bra for samfunnet, det er bra for alle. Også kan du bruke minst mulig tid på å være livredd for skatteetaten og ha ulogisk angst for ting du ikke trenger å være redd for. Så det er det vi gjør, og vi skal hoppe rett inn i et ekstremt gøy emne. Nemlig skatt, skatt på lønn, utbytte, eller basicly hvis vi bare sier det sånn her, hvordan kan jeg sitte igjen med mest mulig av de pengene jeg har jobba så hardt for å tjene i løvet av et år? Hvordan unngår jeg å bare gjøre en eller annen skattmessig tabbe, for eksempel ta ut for mye lønn, eller ta ut for lite lønn, som gjør at jeg taper masse penger på det. For det, it's just the name of the game liksom. Vi er i business for å tjene penger. Det er bare sånn det er. Og det er ikke noe galt i det. Det er en fin ting. Når vi tjener penger, så betaler vi skatte og avgift, og det er super duper bra. Så det jeg har tenkt å vise deg, det vi ser her i baggrunnen, det er et skjema som er laget av Regnskap Norge. Så shoutout til Regnskap Norge. Dere er ganske awesome. Og det dette skjemaet gjør, det er at det demonstrerer veldig grafisk og fint forskjellige skattesatser. Og når jeg bare lærer meg å prate, så skal jeg demonstrere det. for det, hvordan dette henger sammen. Det tar også hensyn litt til pensjon, det er et interessant poeng der. Også er det en kalkulator til venstre her, som tar hensyn til hvor mye penger vi har tjent, og også hvilken zone for arbeidsgiveravgift vi hører til, for det kommer til å påvirke regnestykket stort. That's it. Hvis du vil ha dette skjemaet, så legger jeg en link til det under. Og det er også en link der under til dette kartet som viser forskjellige arbeidsgivariftszoner i Norge. Basically, hvis du bor langs kysten, så blir du flodd. Hvis du bor oppe i nord, så blir du ikke. Så. Her er greia da. La oss bare begynne med å se på denne grafikken her. Den blå linja representerer arbeidsgivaravgift og lønnsskatt. rett over 10%, faktisk 12% cirka, når inntekten er på skarve 70.000, ikke sant? Så hvis du tjener lite, så er skatt og avgiftstrykket lite, ikke sant? Og det er jo en veldig sånn fære modell, ikke sant? De som tjener mest, de skal skatte mest. Og så kan man være rikende uenig i at man skal begynne å betale over 40% i skattenivå totalt sett på inntekter som er 280.000, for jeg mener hallo. Men la oss ikke gå inn i det, for jeg blir gal av å prate om det. Så vi ser her at skattenivået samlet sett på arbeidsgivergift og lønnsskatt øker i takt med disse trinnene, og du ser at trinnene er 70.000, 147.000, 198.000 og 280.000. Så ser du at det flater ut her, og at du kan øke inntektene mye uten at det påvirker samlet arbeidsgivergift og lønnsskatt. Her fram til 642.950, og så går det rett opp. Og hva er det som skjer når vi ser at disse linjene går rett opp? Jo, det er en viss form for skatt som slår inn, den heter trinnskatt. Trinnene går opp, det er som en trappetrinn, og du ser trappa her. Rett opp, rett opp, rett opp, rett opp, rett opp. Den røde linja her, det er selskaps- og utbyteskatt. Hvis vi ser den, den beveger seg ikke. Den går ikke opp og ned. Den er flat. Fordi den er alltid lik. Fordi selskapsskatt på aksjeselskap er alltid 22%. Og utbytteskatten som kommer på toppen av det, den er 37,68. Så vi ender opp med en skatt som er på 51,52%. Det er helt korrekt. Hvis du hadde tatt alt ut som et utbytte, så hadde du betalt mer enn halvparten i skatt. Helt forferdelig. Sånn er det. Men. Som du ser av denne grafen her, så er det slik at hvis du tjener 642.950 for eksempel, så må du se at skattetrykket der som du tar ut alt i lønn, for den blå linjen representerer lønn, så vil du se at skatten vil her være lavere enn den røde. Du ser det bokstavlig talt. Så det er lavere skattetrykk der enn den røde. Men så kryper det opp her til akkurat 750.000 kr, og da blir det mer skatt på lønn enn på utbytte. Ok, hva forteller det oss? Jo, det forteller oss at akkurat her så skjer det noe. Og at alle pengene vi har tjent fram til dette nivået her, så vil det være økonomisk gunstig for oss da å ta det ut som lønn. Mens alt etterpå har jo et høyere skattetrykk på lønn enn å ta det ut som utbytte. Og hvis du ser dette, det området som jeg nå prøver å skravere, altså mellomrommet her, det er jo faktisk penger. Dette området ser ut som en sånn grått og kjedelig område. Det er jo alt annet enn grått, det er jo helt amazinglig awesome og spennende. For alt dette her representerer cash. Det representerer penger. Hvis du tar ut alt du kan tjene, opp til her, som lønn, så representerer dette grå området pengene du har spart. Altså du har fått mer penger, for ellers måtte du ha blitt beskattet høyere. Og det motsatte på den andre siden av streken. Her, hvis du tar ut som lønn, så betaler du mer skatt. Her burde du ta det ut som utbytte. Og pengene vi kommer til å spare på det, de ligger her, sant? Dette er amazing. Men så ligger det en lilla linje her også. 7,1G. Hva betyr det? Jo, 7,1G er et grunnbeløp, og det setter seg stortinge på begynnelsen av hvert år. I år er det 117 000 eller noe slikt, mener jeg. Det kan du google. Og 7,1G, det er på en måte der du sluttstanser opptjeninga di i folketrygden. Så om du tjener 7,1G som er 842.000 eller om du tjener på måde 10 millioner i lønnen har ingenting å si for din opptjening i folketrygden. Du liksom, you're good, you're capped på 7,1G. Så det har også noe å si for oss som bor i, og nå kommer vi til det interessante, oh my god, dette kommer til å bli en lang video for den er så interessant, men vi må bare kjøre det. Dette skjer i arbeidsgiveravgiftszone 1. Zone 1! For hva skjer hvis jeg endrer zona? Se nå! La oss ta zone 4 og zone 4a, der de har lavere avgiftsgiveravgift. Se hva som skjer. Der. Nå er det annerledes! Nå er jeg ikke eneste slik jeg likte i det hele tatt. Se her. Innslagspunkterne er like. Men nå skal vi faktisk helt opp til 1.500.000. Før det begynner å bli marginalt dyrere, altså marginalt lønnsomt da, å ta ut utbytte heller enn å ta ut lønnen. Her ser du lønnen bygger rett over. selskaps- og utbyttesskatt, mens når vi går tilbake til zone 1 så ligger jo skattetrykket på lønn inkludert avisivergift langt over utbytte. Så det er sånn. Dette er ikke rett fremme regnestykke. Hvis noen gir deg råd om hvor mye penger du skal ta ut i lønn, og de ikke spør hvor bor du, så aner de ikke hva de driver med. Ikke ta råd i fra dem. Og det vi skal gjøre nå, vi skal ta utgangspunkt i bare et case. La oss si at du bor i ABC-avgiftszone 1, og så budgeterer du med et overskudd på 2 millioner kroner. Da putter du inn 2 millioner kroner. Jeg klarer alltid å skrive 200.000 eller 20 millioner. Det slår aldri feil. Der ble det 200.000. Det er helt sinnssykt. Det er helt utrolig. 12 år som regnskaper, og jeg klarer ikke å skrive millioner. Det blir 100.000, eller så blir det 10-tallsmillioner. Det er helt vilt. Anyways. Her skriver vi inn det vi har budgetert i årsresultat. Du kan putte inn hva du vil, og du kan laste ned dette skjemaet i en link under videoen. Skjemaet beregner for oss automatisk hvor mye vi kan ta ut til lønn etter å ha betalt arbeidsgiveravgift. For det arbeidsgiveravgift spiser en del av de 2 millionene. Og i tillegg beregner han hvor mye vi har mulighet for å ta ut til utbytte. Det er jo alle 2 millionene. Og han beregner det på ny etter den lønnen vi ønsker å ta ut. Nå skal vi kjøre to eksempler her. Skal gjøre det veldig enkelt. Jeg skal si at, ok, jeg sier det som en grunndår, og så er det litt sånn at jeg synes det er litt kult å bare ha en lønnslipp som sier at jeg har masse lønn. Så sier jeg, ok, jeg kan ta ut 1.710.000, da gjør jeg det. Putter jeg inn 1.710.000. All right, jeg tar ut det i lønn. Kult, det er gøy, ikke sant? Her kommer kalkulatoren til å beregne, eller her beregner kalkulatoren som det pent heter. All skatten. Så du ser alt du betaler i skatt. 945 000. Det er jo helt gøy. Det er jo døden, ikke sant? Og så ser du totalt hva du betaler i skatteavgifter. 945 000 kroner. Hmm, ok. Alright. La oss se da. La oss se da. Hvis vi hadde tatt ut litt, det kan lavere den. La oss si at vi hadde tatt 900 og ... Nei, la oss ikke ta så mye, da. La oss ta 750.000. Da er det totale skattereavgifteren 945.000. La oss ta 750.000 i lønnen og resten i utbytte. 750.000. All right. Ok, la oss se på regjensikker. 909.000 ble det nå. Så vi går tilbake igjen. 1.710.000. 945? Hmm... 909. Det er enda noen tittusener å spare her, som vi ser, ikke sant? Det er enda noen penger å spare. Så det er ikke nødvendigvis, poenget med dette er her da, og du kan leke med det så mye du vil. Poenget med dette er da at det er jo ikke nødvendigvis en SUP og du er på smart, som du ser i kroner og øre, og bare jasser opp lønnen sin så mye som overhodet mulig. Det er jo svart for hvitt her. Mulig å si det igjen med flere til tusen kroner ekstra, altså en himla greie ferietur for å si det slik. Jeg er galomme hvis du heller enn å bli matet av ditt eget ego, heller konsulterer et sånt skjema som dette, eller en rådgiver, eller whatever, og sier, vet du hva, jeg har to millioner kroner, eller jeg budgeterer to millioner kroner, hva skal jeg gjøre for noe, hva er smart? Og, igjen, dette påvirkes av hvilken zone du er i, ikke sant? Regnestykket blir helt annerledes når vi ser på forskjellige abisiv og giftzoner. Så, og det, når du endrer abisiv og giftzoner her, så ser du veldig klart og tydelig at kalkulatoren endrer seg. Og det interessante innslagspunktet, hvis du skal få med deg en ting fra denne videoen, det er i din avisiv-avgiftszone, hvor er det denne blå linja møter, eller krysser, den rød linja? Hvor er det disse kolliderer? Der ligger det mye informasjon. Som du ser så er det i zone 2, så er det akkurat på 750.000, så ligger det likt helt frem til 926. Det var jo litt artig. Da ville jeg jo tatt ut Hvis den krysser her nå på 750, så vil jeg likevel ta ut 842, for det kan f.eks. tjene opp rettigheter i folkeutrygden. Men så synes jeg bare jeg tar et annet eksempel. Zone 1. Vi kan faktisk ta zone 4 for å være bedre. 204, så kan vi se at for 750.000 der, så er jo skattetrykket høyere på lønn, og da må vi begynne å regne helt spesifikt på om det vil lønne seg for det å ta ut 842.000 med en høyere skatt, bare på grunnlag av den ekstra opptjeningen av de folketrykken. Det blir et separat regnestykke. Men, som du ser, helt klart og tydelig i dette enkle regnestykket, så lønner det seg ikke å ta ut maksimalt i lønn, Da betaler du 945.000 i skatt og avgift totalt sett. Det lønner seg å ta ut noe som er mer skattemessig smart, som for eksempel 750.000. Da betaler du 909.000. Forskjellen, 30.000 kroner, multiplicer det med at du gjør noen smarte skattemessige tilpassninger hvert år i resten av ditt yrkes aktive liv, så kan du selv regne ut hvor mange år det er og hvor mye dette vil bety for det. Så, det var det. Jeg håper dette ga deg noe å tenke på, og at det ga deg en verdi. At det er noe du kan gjøre noe med. Kanskje du skal ta ut mer lønn. Kanskje du skal ta ut mindre lønn. Kanskje du har den perfekte lønnen. Jeg unner deg i alle fall. Å ha massevis av penger, høy lønn, skyhøyt utbytte, dra til Bali, leve livet, liksom. Go crazy. Så, det var det. Hvis du har noe spesielt du ønsker at vi skal lage video om, legg igjen en kommentar under videoen. Og hvis du har noen spørsmål til dette temaet, bare skriv det under videoen der som du ser den på YouTube. Legg igjen en kommentar, så skal vi prøve å komme til det. Og hvis du er drittlei av hele regnskapet, så legger vi en link for å komme i kontakt med oss. Kanskje vi kan hjelpe deg med deler av det. Kanskje vi kan ta over hele regnskapet for det. Vi ser. Det koster ingenting å sjekke. Så, that's it for i dag. Vi sees i neste video.