Lønnsomhet: Slik bør du BRUKE PENGENE dine! (Og les Rich Dad, Poor Dad!)

Hei, Bertle her. Retrosert regnskapsfører og sertifisert bedriftsrådgiver. Sertifisert lønnsomhet tror jeg de var av, klare sertifisering. Anyways, i denne videoen skal vi snakke om et genialt system for både bedriftsøkonomi og privatekonomi som heder Rich Dad Poor Dad systemet, basert på boka Rich Dad Poor Dad. Skal dra deg gjennom fire kategorier av på en måte økonomi, et økonomisk system som du burde vite om. Og hvis du har barn, for alt i hele verden, bare vis dette til de. Please, vis dette til de. Bli med, skal jeg fortelle deg hva jeg mener. Så hva mener jeg da med dette her systemet, Rich Dad, Poor Dad, som jeg kaller det? Jeg leste en bok for en stund siden, den heter Rich Dad, Poor Dad, og den er skrevet av Robert Kiyosaki. Og det er en glimrende bok for å forstå økonomi, både business-messig og privat, på en ny måte. Hvis du er som meg, så har jeg i alle fall hatt det slik, og kanskje du har det slik at det er nesten sånn at uansett hvor mye penger du tjener så forsvinner alt ut igjen på en eller annen magisk måte. En viss mengde penger inn. Alt forsvinner ut. Så tenker man, ok, jeg må tjene mer penger. Og så tjener man mer penger, og så forsvinner jo Pinole fra en del alt ut. Så jeg tenker, hva er det som skjer for noe? Hvorfor er det ikke sånn at når jeg tjener mer, så sitter jeg igjen med mer? Og hvorfor, hvis du drar dette til business, hvorfor er det sånn at når jeg omsetter å få mer, hvorfor sitter jeg ikke igjen med mer? Og det har denne boka en veldig god modell på. Så det jeg skal gå gjennom i denne videoen her nå, det er dette systemet, og hvordan vi kan kategorisere ting i fire kategorier, og hvorfor det er viktig for deg å forstå de kategoriene, og vite hvordan de henger sammen med både din privatøkonomi, og dette henger dypt sammen med din privatøkonomi, og også hvordan du kan tenke på det med ensyn til business. Så, det er på en måte greia her. Men før vi går i gang, hvis du ser på dette, og du kun er interessert i privatøkonomi, hei konge, good for you. Hvis du har en business som du burde ha hvis du er interessert i private økonomi, fordi du kommer ikke uten at for å ha en veldig god private økonomi så må du også tjene så mye penger som mulig, og da vil jeg anbefale deg å ha en side hustle i det minste. En liten side hustle bedrift. Anyways. Hvis du har en bedrift så vil du antageligvis at den skal være lønnsom og at du tjener penger på den. For hvis det ikke, let's face it, what's the point? Ikke sant? Vi jobber alle for å kunne leve. Jeg gjør i alle fall det. Noen lever for å jobbe. Alle kjøpte meg på det, men hvis det er det, fantastisk. Anyways, hvis du vil ha en lønn som bedrift så har jeg en guide til deg under denne videoen, så ligger det en 12 stegs sjekkliste. Det er 12 steg, men jeg gjorde dette for 5 sammen med det. Jeg kommer ikke til å klippe det vekk. 12 steg checklistet til lønnsomhed, den kommer garantert til å hjelpe deg med å skape en mer lønnsom bedrift. Så hvis du jobber hardt nå, og du tenker at jeg jobber hardt i bedriften min, men jeg ser ikke de resultatene jeg ønsker, så er den guiden til deg. Last den ned, ha den med deg, bruk de tipsene, tjen mer penger, ha et bedre liv. There you go. Gratis til deg min venn. Anyways, det jeg skal gjøre nå, jeg skal enkelt ta opp denne modellen. Jeg har teint en forferdelig grusom stygg skisse i kanva, og så kommer jeg til å gjøre den enda verre, mens jeg deler skjerm med det. Så bare kule den litt, så skal vi fikse det. Sånn, nå har vi delt skjerm i tillegg. Ok, så som dere ser på dette her kunstverket som jeg har laget, så er jeg ikke en av de store kunstnere, og det er godt at jeg jobber med økonomi og lønnsomhed og regnskap og ikke kunst. Det kan vi vel alle være enige i. Anyways. Boka Rich Dad Poor Dad presenterer denne modellen. som er briljant. Jeg snakker om fire kategorier, og de fire kategoriene som du må forstå at både private økonomi og bedriftsøkonomi handler om, det er inntekter, kostnader, Og det er ressurser og det er burder eller liabilities. På norsk så mangler vi litt sånne godt ord på dette her, men vi kaller det burder. Så la oss ta et sånt privatøkonomisk eksempel ut ifra dette her da. Og jeg skal bruke privatekonomien i dette eksempelet i denne videoen her, men dette gjelder definitivt, de samme prinsippene gjelder definitivt også i business. Og så skal jeg dra det inn i mitt privatliv og skal fortelle en historie om det. Ok, så vi har inntekter og kostnader, det kjenner vi jo igjen ifra bedriftsøkonomien, men så har vi også ressurser og burder, ikke sant? Og hva er en ressurs som du kan ha da? Jo, du kan for eksempel ha en jobb, og den jobben gjør at du tjener penger, at du får inntekt ifra den. Så la oss si at du har en jobb, og den gir deg inntekter, ikke sant? Da begynner vi med å etablere at vi har en jobb som er en ressurs, og den gir oss inntekter. En burde derimot gir oss kostnader. Så jobben vår gir oss inntekter på for eksempel 20 000 kroner utbetalt i måneden. Og hvis du ikke har noen byrder som skaper deg noen kostnader, så kommer du til å kunne akkumulere deg en god mengde sparepenger på relativt kort tid, ikke sant? Kanskje du vil ta en del av disse pengene derimot og gjøre sånn som jeg gjorde, og så vil du ta de og så skape deg noen byrder. Og hva mener jeg med det? Jo, jeg mener med det at, for eksempel, når du har en jobb som du tjener penger på, så trenger du kanskje, eller så føler du kanskje at du trenger en bil. Og er en bil da en ressurs, eller er det en byrde? Men det spørs på hva du bruker den bilen til. Hvis du bruker den bilen til å tjene penger, så vil det være en ressurs. Hvis du for eksempel kjører taxi, så vil det være en ressurs. Men hvis det er en privat bil, som du har fordi det sparer ned tida du bruker på buss og bla bla bla bla bla, men det koster deg mye penger, så er det en byrde. Så i mitt tilfelle så vil det være en byrde. Og hva gjør en byrde? Jo det gjør at jeg får flere kostnader. Så denne bilen gjør at jeg må betale for eksempel 3000 kroner i måneden i bom og bensin, for eksempel. Så det vi hadde, vi hadde en jobb som ga oss 7000 kroner inn, men så brukte vi noen av de pengene på å skape oss en byrde, ikke sant? Som gjør at vi nå ikke har 20.000 kroner i måneden inne i neven lenger, vi har kun 17.000, for vi hadde 20.000, men nå bruker vi jo 3000 kroner i måneden inn i bom og bensin, ikke sant? Så det er litt sånn at, hmm, nå har vi bare 17. Og så hva gjør vi nå? Neste måned så får vi utbetalt 20.000 og så bruker vi 3.000 i bom og bensin og så sitter vi her med 17.000. Hva gjør vi med de 17.000? Jo, vi bruker kanskje de den måneden eller neste måned på en ny bjørde. Og hva kan den bjørden der være? La meg fortelle deg at min bjørde er veldig glad i å skyte og gå på jakt. Så la oss si at du kjøper deg en riffle som du har hatt lyst på, ikke sant? Det er gøy. Skyting og jakt og skytesport det er super gøy. Så da får vi utbetalt 20, vi bruker 3000 på bom og bensin, vi sitter her med 17000 kroner og de bare brenner i neven, ikke sant? Og hva gjør vi med de? Vi bruker de på ei rifle. Og rifler, er det en byrde eller en ressurs? Det er definitivt en byrde, med mindre du lever av å instruere andre i skyting, og da er du en svært dyktig person. Og den rifla, den gjør jo at vi påløper oss noen kostnader, for den trenger for eksempel ammunition. Så da bruker vi minst 1000 kroner i måneden i ammunition. Boom. Hvor mye penger har vi nå utbetalt hver måned? Vi har utbetalt 20.000 kroner hver måned, men vi bruker 3000 kroner i bom og bensin, og så bruker vi 1000 kroner i ammunition, så nå har vi bare 16.000 kroner. Ok, hva bruker de 16.000 kronene på? Jo, kanskje vi tar og leier oss, gitt at vi bodde på gutterommet kanskje, så leier vi oss i en leielighet. Er det en byrde eller en ressurs? Hvis du kjøper et bygg for å leie deg ut, så vil det være en ressurs som gir deg inntekt. Hvis det er en leilighet du leier for kun å bo i, så er det en byrde som pådrar deg kostnader. Da kan vi ta opp for eksempel 8000 kroner i husleie. Boom. Som vi ser her nå, så har vi på ganske kort tid akkumulert oss 12 000 kroner i måneden i faste kostnader. 3 pluss 1 pluss 8, det er 12. Og inntektene våre de er forneden sparet på 20.000, så nå har vi rett og slett bare 8.000 kroner i måneden som vi på en måte har å rutte med. Og nå kommer vi egentlig til poenget. Hva gjør vi med de 8.000? Jo, hvis vi fortsetter å legge til byrder her. Hvis vi fortsetter å legge til byrder som pådrar oss kostnader, så kommer vi neste måned for eksempel til å ha 6.000. Hvis vi fortsetter å kjøpe byrder som pådrar oss kostnader, så kommer vi til å ha 5.000, og så 4.000, og så til slutt så kommer vi ikke til å ha noen penger, og så kommer vi til å være sånn Åh, jeg må tjene mer, eller jeg tjener ikke nok, og bla bla bla bla bla. Men hvordan hadde ikke det vært hvis du i stedet for å gjøre det på denne måten, at du går tilbake, at i stedet for å akkumulere bølger, så begynner du å akkumulere ressurser. Og hva er gode eksempler på ressurser? Det kan være for eksempel utbytte aksjer, som gir deg inntekter. Nå skal jeg si at de utbytte aksjene da, de betaler det hver måned 500 kroner. Ikke mye, men en begynnelse. Og så neste måned så har du jo 20.500 kroner betalt. Og hva bruker du de på? Jo, du bruker en del av de pengene der på et kurs eller kompetanse. Invester i deg selv. Og det kurset og den kompetansen gjør at du kan begynne å for eksempel selge et online kurs. Eller du kan begynne å selge 1 til 1 coaching for 1000 kroner i timen. 2 timer hver kveld. Og hva gir det? Det gir deg jo ekstra inntekt. La oss si at du i begynnelsen får ekstra inntekt hver måned på bare 5000 kroner i måneden. Det er jo fullstendig oppnåelig. Helt 100%. Hva skjer da? Da har du plutselig 25 500 kroner hver eneste måned i inntekt. Hva bruker du de 25 500 kronene på? De bruker de på å investere i en bolig for utleie. Den boligen der, Koster deg 8000 kroner i rente og avdrag, men du leier den ut for 10000. Så du har 2000 kroner i inntekt ifra den leiligheten. Dette er poenget jeg ønsker å drive hjem. Det er at når du begynner med en viss inntekt, Du sier det med denne cashen i neven, og den bare brenner. Så er det så utrolig viktig å komme i gang med å akkumulere deg ressurser, i stedet for å bare sløse pengene dine på burder. Fordi når du sløser pengene dine på burder, så pådrar du deg kostnader som gjør at du kommer til å ha mindre penger neste måned, ikke mer. Og så er det sånn at, ja Vettle, jeg ser poenget ditt, men jeg må jo faktisk ha en bil, og jeg må jo ha et sted å bo, og jeg må jo ha mange ting, ikke sant, noen ting bare må jeg ha, og det respekterer jeg. Men jeg snakker ut ifra erfaring her, at hvis du har 20 000 kroner utbetalt, så er det ikke noe verre enn å bruke en gitt andel på akkumulerede ressurser. Ta av seg av 25% av lønna di til å akkumulere deg ressurser i stedet for å sløse alt på drit. For spesielt hvis du er en ung person under 30 som ser dette, så vet jeg at du sløser mye penger på drit. Jeg bare vet det. For det gjorde jeg. 100%. Og jeg vet at selv om du tenker at du har et stramt økonomisk prosjekt, så har du virkelig ikke det. Du kan akkumulere deg ressurser, og du kan bruke pengene på en mer fornuftig måte. Jeg skulle ønske at jeg hadde sett denne modellen når jeg var cirka 20, for da hadde jeg forstått mer av hva jeg drev med. For jeg har brukt sykt mye penger på sykt mye drit. Og noen av de tingene jeg har handlet, de har forneles hjemme hos meg, de klanter i flårebeinet mot hver. Mens mest varten av det er bare penger som har gått i sluke. Og jeg skulle virkelig ønske at jeg, nå er jeg snart 36, jeg skulle ønske når jeg var 20 at jeg hadde begynt å akkumulere meg noen ressurser. Tenk om jeg hadde kjøpt meg noen aksjer i Apple for eksempel, hadde kjøpt meg noen aksjer i Pepsi og Cola, bare noen solide aksjer. Tenk om jeg tidligere hadde begynt å investere i kurs og kompetanse slik at jeg kunne gjøre slik som jeg har gjort nå de siste årene. og selge 1 til 1 coaching for en høy pris for å øke megaintekt. Hvordan hadde det vært hvis jeg tidligere hadde investert i en utleiebolig? Hvis jeg hadde når jeg var 25 investert i en utleiebolig, da hadde jo på en måte bare den boligverdien, bare den boligprisveksten hadde vært helt ekstrem. Jeg burde gjort det mye tidligere enn jeg har gjort. Disse tingene her skulle jeg ønske noen forklarte til meg på det tidspunktet. Og det var det ingen som gjorde, og det var øyeåplanes for meg å lese den boka Rich Dad Poor Dad som presenterer denne modellen. Det var sånn super dupe og viktig for meg å få lest den. Dessverre så var jeg over 30 år, jeg var 32 cirka, når jeg leste den boka. Jeg skulle ønske jeg leste den 12 år tidligere. Kan jeg bare anbefale den boka utrolig, utrolig, utrolig sterkt. Så dette er modellen altså, fire kategorier, inntekter og kostnader, ressurser og børder. Du kommer til å ha penger inn på en eller annen måte, om du så at du går på NAV. Hvordan du bruker de pengene, det er det som avgjør hvordan ditt liv kommer til å være de neste årene. Bruker du de pengene på å akkumulere ressurser som gir deg mer penger, eller bruker du de pengene på å akkumulere deg burder som gir deg mindre penger? Hvis du akkumulerer deg burder, så kommer du til å akkumulere mindre og mindre og mindre penger hver måned. Helt til du ikke har noe økonomisk spillerom. Og her er et super viktig poeng. Når ikke du har noe økonomisk spillerom, så er du stuck. Du er stuck, stuck, stuck, like a duck in a rug. Altså du er bare stuck. Hvis du er stuck, så er du fucked. Da sitter du rett og slett fast, og da kommer du ikke noe vei. Da må du enten forhandle opp en høyere lønn. Men hva er poenget med det, ikke sant? Hvis du har gjort dette her i fem år og bare akkumulert mer og mer byrder, som gjør at kostnadene dine hver eneste måned har gått opp til det punktet der du ikke har mer penger. Hvis du går og forhandler mer lønn, hva kommer du til å gjøre? Nøyaktig det samme! Du kommer til å gjøre akkurat nøyaktig det samme. Du kommer til å bruke lønnsforhøyelsen din på å akkumulere deg mer drit med flere byrder, flere hobbyer hver eneste måte det er, som gjør at du har flere kostnader, som gjør at du har mindre penger. Det er poenget. Dette er en super dupe og bra modell. Vær så snill å ha den i bakhodet, og please, hvis du har et barn, hvis du har et barn, og det barnet ikke forstår verdien av penger, vis dem denne modellen, eller ta den informasjonen som er nå gitt deg, pakk dem inn på en bedre måte, en mer pedagogisk måte, kanskje ikke si at det er føkt, det er jo litt skummelt, og lære dem at de må akkumulere seg ressurser, og lære dem verdien av penger, ikke sant? Og at det er å sløse penger på byrder, som bare gjør at de får flere kostnader, Det er ikke veien å gå. Det er en super duper super god modell, jeg håper du hadde nytta av den. Det var en øyeåpner for meg når jeg så den. Så, en av de ressursene som du har på en måte her, det er dette jeg snakker om med kurs og kompetanse, og hvis du investerer i kurs og kompetanse, for uansett du som ser på noe, hvis du ikke har en business, så vil jeg bare si til deg, skaff det en. Sånn sånn, jeg er ikke god på noe. Lær deg noe. Lær deg hva som helst. Du kan lære hva som helst på YouTube for alt i hele verden. Gå til udmi.com. Ta et kurs i Google Ads. Ta et kurs i Facebook-annonsering. Ta et kurs i hva som helst. Starte en side hustle business. Også tjen 3-4000 kroner ekstra i måneden på den. Det er jo brilliant. Det er jo magisk. Tider er nå for å tjene penger på å si. Du kan lære deg hva som helst på internett. Du kan lære hva som helst. Og så kan du pina deg og selge det til noen som ikke er like gode som deg, og som har et behov. Det er magisk. Og du kan gjøre alt det gratis. Du kan lære det gratis på YouTube, eller så kan du betale noen forhjulene kroner, og så kan du lære det på Udemy. Få et settlikat. Alt hammer, og alt er magisk. Tida er nå for å starte en sidehustle og få tjene penger på si. Og hvis du har en sidehustle, og hvis du har en bedrift, så bør du laste ned guiden som jeg har listeret opp under. Der ligger den. Sjekklister for å skape en lønnsom bedrift. For det er ikke noe poeng i å ha en sidehustle hvis ikke du tjener penger på den. Så, det var dagens lille tips slash rant i fremme. Så vil jeg gi deg en oppfordring, hvis du likte denne videoen, gi oss en like, abonner på kanalen, og hvis du vil gjøre meg en stor stor tjeneste nå i 2022, det beste du kan gjøre, for seg krenskapet, for meg, jeg heter Vettle og er veldig glad i det, det er å trykke på denne del-knappen som ligger under denne videoen på YouTube, og så del den hvor enn det er du henger, om det er på Instagram, om det er på Facebook, om det er på LinkedIn, om det er på Pornhub, hvor enn, bare del den, og så skriv anbefaler denne. Whatever, det trenger ikke være noe avancert, men det hjelper oss ekstremt mye i forhold til å få oppmerksomhet på YouTube fra å dele på oss med hensyn til algoritmen. Og det gjør at vi kan bruke mer tid på dette enn det vi kan bruke i dag. Desto mer du hjelper oss, desto mer kan vi hjelpe deg med å lage gratis innhold som vi har lagd nå. Det vil jeg gjerne fokusere på. Og måten du kan hjelpe oss med det på, det er jo med å like, abonnere og dele denne videoen der du henger. That's it. Så et siste spørsmål, det er hva var det du likte best med denne videoen? Og hva er det du ønsker å se mer fra oss om? I denne videoen snakker vi jo litt om privat økonomi blant annet. Vil du se mer av det? Eller vil du se mer innenfor business økonomi? Åpen for input der. Håper å se deg igjen snart. Det gjør vi uansett. Og så ønsker jeg deg en god dag og et godt nyttår. Det er i dag, 3. januar 2022. Gleder meg til å gjøre 2022 et awesome år. Jeg håper du er positiv for 2022 også. Vi snakkes.